Spørsmål: Hvis kjærlighet for vennene betyr å foretrekke deres ønsker mer enn mine egne, hvilke ønsker er det vi snakker om?

Svar: Som Baal HaSulam skriver i sin artikkel “The Last Generation” (Siste generasjon), må vi sørge for at hvert menneske i verden har det de trenger av nødvendige goder for å møte et normalt fysisk eksistensnivå. Hvis også vennen vil forholde seg slik til det, vil han ikke ha noen ekstrabehov.

Alt resterende må rettes mot å støtte vennen på den spirituelle veien. Så hva vil det si at jeg elsker vennen? Hvordan kan jeg imøtekomme ønskene hans? Hvis jeg sørget for mat og alt annet han trenger for sin eksistens, støtter jeg ham spirituelt: jeg viser ham min våkenhet og overfører skaperens storhet til ham og viktigheten av den spirituelle veien som vekker meg og fyller meg med kraft. Jeg oppfører meg mot ham som jeg gjør mot barnet mitt, som jeg ønsker å tiltrekke mot noe som gagner ham. Derfor viser jeg ham interesse, ønsket, at jeg setter pris på ham. På samme måte må jeg være et eksempel for vennen. Det vil si at jeg gir ham spirituell næring i tillegg til fysisk næring. Det vil si at jeg elsker ham.

Det er akkurat denne holdningen vi må utvikle i gruppen vår. Å gi vennen følelsen av målets storhet og mitt personlige eksempel av lojalitet mot den; dette kalles å elske vennen. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg tar hensyn til hva han trenger, de nødvendige fysiske behovene – og alt det resterende er mot hans spirituelle utvikling. Alt dette må jeg sørge for at han får.

Jeg må ha omsorg for at han har orden på livet sitt, hjelpe ham å finne jobb, osv. Og fra et spirituelt aspekt må jeg oppmuntre ham med målets storhet. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg har omsorg for hans utvikling og ikke min egen. Det beste for min egen utvikling er å ha omsorg for en venn. Men alt dette gjør jeg for å nå kjærlighet for Gud.

Man er nødt til å koble seg til èn enhet: Israel, Oraita og Kadosh Baruch Hu (Israel, Torah og skaperen). Ellers er det det samme som å elske vennen på en naturlig, egoistisk måte, slik jeg elsker barnet mitt.

Akkurat denne typen arbeid kalles “Guds arbeid”. Hvis jeg forholder meg til en venn på denne måten, retter jeg meg mot skaperen gjennom ham. Kjærlighet for andre er nødvendig kun for å nå kjærlighet for Gud. Gjennom det avdekker mennesket skjulet som ble dannet av skaperen, så vi vil praktisere kjærlighet for andre og nå kjærligheten til Gud.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Kjærlighet - Inga kommentarer →

Hvis jeg ønsker å fokusere på skaperen, må jeg føle varme mot vennene – som en varm “kromosfære”, en holdning der jeg vil la forholdet til vennen fortsette til et forhold med skaperen. Jeg elsker jo vennen fordi skaperen er i ham.

Skaperen viser meg hvem jeg er gjennom skapningene i denne verden, på måten han er skjult i dem. Hvis jeg kan føle kjærlighet mot denne verden, betyr det at jeg vil føle kjærlighet mot skaperen – mot den ENE som skapte denne verden og er skjult i den.

Spørsmålet er: “Hvorfor er skaperen skjult i verden og ikke i Torah?” Det er fordi denne verden er hans skjul og dersom jeg bruker lyset fra Torah, åpner jeg først opp for hva skaperen skjuler i verden og deretter oppdager jeg ham.

De etappene vi avanserer mot vennen, er etappene vi avanserer mot skaperen – og det finnes ikke noe annet enn det. Alt dette kalles kjærlighetens vei, i henhold til det endelige målet og i henhold til hva vi oppnår langs veien. Selv på laveste nivå oppdager vi hat – og deretter kjærlighet, i kontrast til det. Og slik fortsetter det, om og omigjen, på hvert nivå – hat og kjærlighet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor i henhold til hele den historiske prosessen, kommer redningen som et resultat av stort press, på det mest vanskelige øyeblikk, etter en langt tid der vi var forhindret fra å høre om dette? Hva er formålene med alle disse vanskelighetene.

Hvorfor er det nødvendig å avsløre skaperen, forbindelsen mellom oss gjennom slike plager og spenninger, så vi finner oss selv på et blindspor, og bare i det siste øyeblikket blir svaret avslørt?  Hvorfor skulle ikke vi alle begynne å okkupere oss i integrert utdanning, i kabbalah, å gå komfortabelt mot målet ved å ha en slik løsning for hånden?

Svar: Du vet selv at vårt ego fungerer som en “hjelp mot oss.” Og bare under enormt press blir vi enige i å skille oss fra det. Også dette skjer ikke umiddelbart, men først etter mange slag – de ti plagene i Egypt, i mørket, under forferdelig spenning og i all hast blir vi endelig villige til å flykte fra det. Uten dette vil vi ikke.

Dette er ikke fordi vi er svake, men egoet er veldig sterkt. Dette egoet hjelper oss senere til å avsløre hele den interne spirituelle verden. Så fort vi kobler til vil vi umiddelbart begynne å avsløre og å føle det. Akkurat her i dette livet avslører vi den øvre verden, og om dette er det sagt: ”Din verden vil du se i ditt liv.” Jeg håper vi vil nå dette.

Hvis vi nå vil oppfatte alt dette presset som en kraft som er gitt til oss nettopp som hjelp, så vil vi se at det fungerer på vår side. Man trengr bare å motta det i forståelse, og vi vil lykkes

Fra Weekly Torah Portion 12/4/12, The Zohar

Kategori: Egoisme, Lidelse, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Korreksjoner skjer på grunn av Lyset som kommer fra læreren. Korrupsjoner kommer fra miljøet, fra gruppen. Men bare om en person prøver å bli innlemmet i miljøet, å ta del i sitt liv og arbeid, studere og være dedikert til saken, blir han sendt korrupte begjær.

Disse spesielle korrupsjoner er ikke bare tåpelig stolthet eller andre primitive lyster, men korrupsjon som kan trekke korreksjonens Lys på dem. Dette betyr at en person må ha defekter som er total motsatt fra den korrigerte form. Han mottar alle disse ønskene fra miljøet.

Vi snakker om en person som prøver å gjøre alt han kan for å avansere spirituelt. Da mottar han rødt Lys (rødhet) fra gruppen, som fra en mors liv. Gruppen er som en mor for han. Han mottar det ”hvite Lyset” (hvithet) fra faren, fra læreren, og denne hvitheten er hans sefirot, hans egenskaper.

Nå har en person allerede to linjer og han må jobbe på ”linjen i midten.” Det er ikke sånn at han kan motta den automatisk uten å gjøre noe. En person må gjøre en innsats for å bli innlemmet i denne type arbeid. Så til den grad han annulerer seg selv før gruppen, læreren, studiene og Skaperen, vil alle disse faktorene begynne å operere på ham, og han oppnår et nytt nivå.

Fra den første delen av Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Baal HaSulam 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er en regel: “Elsk din neste som deg selv”, det vil si at kjærlighet for en selv ikke blir avbrutt av kjærlighet til sin neste. Er det mulig å elske sin neste uten å elske seg selv?

Svar: Kjærlighet for ens nabo er umulig uten selv-kjærlighet. Derfor blir ikke egoet ødelagt. Jeg  må alltid sjekke i forhold til meg selv: Jeg elsker meg selv, og naboen – litt mer.

Hvorfor mer? Nå elsker du deg selv mer enn du elsker andre, så basert på regelen ”elsk som deg selv,” må du elske andre litt mer enn deg selv. Videre må du hele tiden se, sammenligne og ta et eksempel fra hvordan du elsker deg selv. Dermed begynner du å kjenne deg selv.

 
Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Kategori: Indre arbeid, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Gruppens ansvar er å hele tiden ta vare på Skaperens storhet og viktigheten av målet. Praktisk sett ser vi at når vi opplever en generell stigning, feks under forberedelse til en kongress, da er dette arbeidet utført med entusiasme, alle er klare, og enige og alt er bra. Men så fort egoet vokser, er alle lesset med unnskyldninger, viktigere ting, bare ikke å engasjere seg i det.  Hvordan kan vi overvinne dette?

Svar: Hver leksjon bør være det neste trinn. Hvis jeg ikke hadde følt dette, ville jeg ikke hatt styrke til å komme til leksjonen hver dag.

Hver dag må jeg se fornyede mennesker, det vil si de samme ansiktene, men ulike i innhold, de kan befinne seg i oppstigning eller nedstigning, men annerledes.

Dette er ikke bare ansikter, men en stor masse av mennesker. Jeg husker tross alt ikke noens ansikter. Jeg husker ikke navnene, fordi jeg bare føler deres kvalitative endringer. Jeg føler de som er på skjermen og ikke på skjermen, de som er  til stede og sammen med oss under leksjonen. Det er hundre- tusenvis av mennesker.

Nylig gjennomførte vi en undersøkelse i Israel av hvem som ser på vår TV-kanal. Vi fikk utrolige tall. Det viste seg å være hundre-tusenvis av mennesker som ser oss. Jeg føler all denne massen. Men det må endres og det bringer meg til en tilstand av beredskap.

Fra  Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Filed under: Conventions, Egoism, Group Work | Add Comment →

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si noen har begått urett mot meg. Jeg snur meg mot Skaperen og ber om kjærlighet, og gjennom kjærlighetens prisme, prøver jeg å se på overgriperen: Han er stor, og dette er en manifestajon av mine ukorrigerte egenskaper. Bør jeg snakke om dette med gjerningsmannen?

Svar: Gjerningsmannen har ingenting å gjøre med dette. Her er det Skaperen som manifisterer seg selv på denne måten. Men dette handler ikke om tilgivelse.

Hvis du valgte å svare på denne handlingen til Skaperen, basert på det faktum at du ønsker å forene deg med Han, kan du beskytte deg selv å slå tilbake på angriperen. Men først av alt prøv å se kontakten med Skaperen, se en manifestasjon av Skaperen i overgriperen, andre objekter eller situasjoner. Men dette betyr ikke at du må tilgi han. Nei! Til slutt må du bygge det samme forholdet til ham som han har mot deg mot egoet ditt og mot han.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Egoisme, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi deltar i morgen- leksjoner og workshops skal vi appelere til Skaperen gjennom gruppen?

Svar. Bare gjennom gruppen! Det kan ikke være noen personlig appell til Skaperen. Alle Shamati artiklene ble skrevet for en person som er engasjert i spirituellt arbeid innenfor en gruppe. Forresten nevnes det ikke i disse artiklene at man må henvise seg til Skaperen gjennom gruppen da det er en naturlig og åpenbar ting.

Hvis jeg sier at jeg ser på Skaperen, betyr det at det er en gruppe foran meg. Ellers ser jeg ikke Ham.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi trenger hele tiden å fokuserer på det faktum at “Det finnes ingen andre foruten Ham – og kun på dette emnet, som om det ikke fantes noe annet enn det. Alle de andre emnene er til for å støtte dette, og å identifisere ulike individuelle tilstander.

Videre dykker jeg inn i dette emnet fordi Skaperen produserer alle mine følelser i meg. Nå snakker Han til meg gjennom min lærer, som er Hans kanal, og ikke noe mer. Alt rundt meg er en manifestajon av Skaperen i meg; Jeg meg selv er Hans avspring og må reagere på hva som skjer i henhold til dette.

Jo mer en person forstår og vet det unike i dette, og ikke kobler fra venner, fra verden eller fra noe, jo mer vil han prøve å føle det i virkeligheten.

Dette er den eneste kraften i naturen som blir åpenbart til oss på den måten. Hver dag avslører vi dens økende integralitet, indre kobling. Naturen er integrert,og vi skal ikke forstyrre den. Vi må tvert imot tilpasse oss den. Det er derfor kabbala sier at vi må handle i den eksterne verden: å gi alle et normalt og fornuftig forbruk, og generelt bry oss om dette. Alt annet er bare å søke enhet, og gjennom enhet til den Ene.

Eventuelle endringer du ønsker å se kan bare komme gjennom dette emnet av Skaperens unikum. Det bestemmer alt: hvorfor bør vi forenes. Hvorfor bør vi reagere på noe på denne måten og ikke ellers, etc.. Du vil alltid komme frem til det riktige svaret gjennom dette.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Læren om kabbalah er en spesiell metode som faktisk forklarer alt.  Men man er nødt til å oppnå det. Det oppfattes ikke av intellektet og ønskene vi har medfødt i oss, ikke gjennom vår natur.

Vi ble født på det “dyriske nivået” og er nødt til å utvikle egenskapene til neste nivå i oss, det “menneskelige” (Adam) nivået, som betyr å ligne (Domeh – på hebraisk) den øvre kraften.

I vår fysiske realitet mottar vi også ulike signaler fra verden rundt oss, ifølge vår likhet med den. Jeg oppfatter verden rundt meg ifølge følsomheten min til frekvenskjedene og ifølge følsomheten til sanseorganene mine, som syn, hørsel osv; men i tillegg eksisterer mange flere frekvenser som jeg ikke oppfatter. Jeg oppfatter kun verden i rekkevidden av frekvenser som sansene mine er innstilt på, eller gjennom instrumentene jeg kan lage for å utvide rekkevidden på disse frekvensene – og ikke noe mer. Vi skaper ikke noe vi ikke er i besittelse av; vi utvider kun det vi har.

For å avdekke den øvre kraften, er vi derimot nødt til å skape en fullstendig ny ekstra sans inni oss. Kvalitativt er den ny; siden alle sansene våre er låst i å motta, i den egoistiske intensjonen om egenvinning, oppfatter vi verden rundt oss kun i henhold til det som angår oss: hvilke goder vi kan få utav det og hvilke dårlige ting vi vil unngå.

Først oppfatter jeg verden gjennom filteret til de fem sanseorganene mine, i frekvensen jeg er innstilt på. Bortsett fra det, har jeg egoet mitt, som filtrerer alt i henhold til prinsippet “Er dette bra, eller ille for meg?” Hvis der ikke er noen respons i vårt enorme ønske om noe, i estimeringen av potensiell gagn eller harme, vil jeg hverken oppfatte eller se det. Vi oppfatter kun det ønsket vårt vil ha, hva som er positivt eller negativt for det, eller hva som kan skade meg eller fornøye meg – da ser jeg det.

Med en slik innstilling vil det ikke hjelpe sansene våre om vi skaper ulike instrumenter som teleskop, mikroskop osv. Ingenting vil hjelpe, siden egoet vårt – som står bak dem – fortsatt vil klassifisere alt ifølge samme skala.

Det finnes mye forskning på disse temaene i psykologien og fysikken. I moderne fysikk finnes konseptet “observatøren”. Først hevdet Newtons fysikk at universet er slik vi ser det. Bildet vi fikk beskrevet var forholdsvis enkelt, selv om Newton studerte både kabbalah og hebraisk for å kunne lese kildenes originalversjon.

Deretter kom Albert Einstein og Hugh Everett som kom fram til en annerledes formulering av konseptet: Verden rundt oss er slik vi oppfatter den; faktisk er den helt annerledes, men når vi oppfatter den, endrer vi den – ettersom vi snur og vender på den og deler den opp med vår tilskrivelse. Hvilken som helst fysisk begivenhet vi observerer, vil vi ødelegge bare ved å iakkta dem – og som resultat vil de aldri være slik de var, uten oss.

Så det er ikke nok at vi oppfatter alt gjennom filteret til egoet vårt, men selv ved bare å se på noe, ved vår deltagelse, forstyrrer vi bildet av virkeligheten. Se på en stjerne – og den er allerede annerledes, bare ved at du ser på den; dette er hva fysikerne sier.

I dag innser vi at det finnes en annen oppfattelse av virkeligheten, ikke bare den formelle oppfattelsen som baserer seg på våre dyriske tilskrivelser. Læren om kabbalah formulerer det enkelt. Den sier: Istedet for den vanlige oppfattelsen din, istedet for egoet – der du mottar kun for egen vinning – stabiliser en annen oppfattelse, gjør den totalt annerledes; la den være for å gi. Hvis du åpner opp egenskapen til denne nye oppfattelsen og fokuserer den utenfor deg selv, vil du avgjøre hvordan verden faktisk ser ut. Du vil se at den er helt annerledes; du vil se at den er virkelig. I tillegg til det, vil du forandre deg. Den nye sansen, eller oppfattelsen som dukker opp i deg, kalles en “sjel”.

Det spiller faktisk ingen rolle hva du kaller den for. På den ene eller andre måten vil du, med denne nye sansen, se hele den eksterne virkeligheten som “er urørt” for hva den er – kreftene, forbindelsene og dens mål. Du vil bli så tilpasset den og så sammenkoblet med den, at alt som finnes i egoet ditt, den dyriske tilstanden og det dyriske legemet, simpelthen vil “dø”. Det vil si at du ikke kommer til å føle den – den nåværende følelsen av livet vil synes så mikroskopisk for deg, sammenlignet med det du vil føle når du oppdager virkeligheten rundt deg og begynner å eksistere i den.

Det er dette læren om kabbalah fører oss mot.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 7/12/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →