Spørsmål: Hva er den riktige spirituelle frykten?

Svar: Den riktige frykten må dukke opp hos oss hvert eneste øyeblikk og vi bør vite hvordan vi korrigerer den, det vil si å be om enda mer frykt.

La oss si at jeg ikke er så sammenkoblet med og hengiven til vennene og at jeg ønsker at dette virkelig må skremme meg. Jeg ønsker å føle forferdelig angst og frykt for det, siden jeg – når jeg ikke er sterkt nok sammenkoblet og hengiven til dem, ikke kommer til å oppnå noe!!

Jeg vet at jeg må innlemmes i dem og tape meg selv, men jeg klarer ikke å gjøre det. Hvor er frykten og angsten min for dette? Hvor er bekymringen for det – der jeg konstant tenker på at jeg mangler det, at det skader og truer selve eksistensen min? Denne permanente indre bekymringen må hele tiden okkupere meg. Jeg må frykte at jeg ikke har noen frykt.

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/12, “Introduction to the study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

La oss aller først klarlegge forholdet mellom læren om kabbalah og filosofi.

I sin helhet studerer filosofi hva livet er, dets mening, dets formål og menneskets holdning til livet og naturen.

Med ett enkelt ord, synes filosofien å omfatte alt. Samtidig kalles det ikke en vitenskap, fordi det studerer mennesket og det menneskelige virkelighetsnivået. Det studerer med andre ord de sfærene vi ikke kan måle. Det finnes ingen klare og nøyaktige synspunkter her som kan aksepteres som fakta.

I vitenskapelige metoder studerer vi den uorganiske, organiske og levende naturen, som er lavere nivåer som mennesket ser ned på fra høyden til det neste evolusjonære nivået. Vi kan gå ned til dem, oppfatte dem, etterforske og forstå dem. Det gjelder også kroppen vår, som tilhører naturens levende nivå.

Vi kan, derimot, ikke studere “mennesket” i oss nøyaktig. Vi prøver å klassifisere ulike fenomen, reaksjoner, oppfattelser, tanker og indre ønsker vitenskapelig, men vi lykkes ikke. Hvorfor? Fordi dette er vårt eget nivå, det samme nivået – og vi kan bare studere det som er lavere enn oss.

Her ligger hele problemet. Dette er allmenn kunnskap, selv om vitenskapen faktisk startet med menneskets innstilling til seg selv og til livet. Det er ingen tilfeldighet at grader innenfor alle felt kalles “Doctor of Philosophy” (PhD), selv om de ikke har noe med filosofi å gjøre i det hele tatt. Den generelle innstillingen til deg selv og virkeligheten, blir ganske enkelt kalt “filosofi”.

Denne betegnelsen er faktisk avledet fra læren om kabbalah. Dette er hva den tyske humanetikeren og lingvisten fra det 16. århundre, Johann Reuchlin, en av de største ekspertene i antikke språk, Keiser Maxmillian den førstes  personlige rådgiver, som vedlikeholdt forbindelse med Det Platoniske Akademiet sier:

“Min lærer Phytagoras, filosofiens far, mottok sannsynligvis sin kunnskap fra jødene og ikke fra grekerne. Han er den første som oversatte ordet “kabbalah”, som ikke var kjent blant folk i hans tid, til det greske ordet “filosofi”. Phytagoras` filosofi stammet fra kabbalahs uendelige hav… læren om kabbalah lar oss ikke leve våre liv i støvet, men hever vårt sinn til kunnskapens topp.”

Filosofer ønsker å vise at deres felt omfatter alle livets aspekter. Inntil nylig, for å kunne studere kabbalah ved et universietet, måtte man opptas av det filosofiske fakultetet. Folk tror fortsatt at kabbalah er en del av filosofien, selv om de ekte filosofene vedgår at den ikke er det.

Det er uansett en annen sak. Den moderne verden ringeakter filosofi med rett, siden mange i dag studerer filosofi kun for å få en universitetsgrad. Men når vi snakker om filosofi, refererer vi til et syn på verden, til en oppfattelse av livet, til en slags paradigme. Inni oss er vi alle filosofer. Derfor må vi forstå hva som er viktig med disse innsynsvinklene og hva som ikke er det.

Et menneskes perspektiv, hans holdning til livet og til seg selv, endres konstant. Til sist stiger læren om kabbalah over denne sfæren, filosofiens åpning, akkurat som den ble oppdaget fra andre religioner, etter å ha vært skjult i årevis. Denne kunnskapen ventet på menneskehetens modning og utvikling. I historiens begynnelse genererte den vitenskaper og filosofi. Nå, i den globale krisetiden, avdekkes den igjen, etter religionene og filosofien, som den eneste innsynsvinkelen mennesket har til livet. Læren om kabbalah inkluderer alle innsikter og erstatter dem.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/12, “Kabbalah og Filosofi”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Historie, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det øvre lyset er av en uendelig og permanent natur.  Resten er en konsekvens av lyset og dets skapelse. Alt som ikke er selve lyset, representerer derfor et plagg som legges over et annet plagg og dekker lyset som er inni dem.

Hvert dekke, fra det første til det siste, kalles “mottakerønsket” – bortsett fra det interne lyset, som er et ønske om å gi – skaperen.

Derfor snakker vi om tallrike faser, virkeligheter, Partzufim, Sefirot osv, selv om de alle bare er lysets plagg. Hvert dekke er som en skjerm som simpelthen mottar en viss type inntrykk fra lyset og i det er det mulig å skjelne mellom ting som kommer direkte fra lysets egenskaper og ting som kommer fra det som dekket det. Samme ting kan forklares på vegne av ønsker og beholdere og fra lysets synspunkt, det vil si, fra handling – eller fra intensjonens synsvinkel.

Lyset er “null”-fasen (Shoresh de Shoresh). Det bestemte seg for å skape noe motsatt seg selv, noe som ville ønske å motta fra det, nyte det og bruke det. Dette kalles “skapelsen”, fødselsøyeblikket.

Alt som utvikler seg i denne verden kommer fra den autentiske impulsen, som er lysets ønske i korrelasjon med mottakerønsket, som er ønsket om å skape noe som vil benytte seg av lyset og ha glede av det. Skaperen har innebygd et slikt ønske i selve roten på skapelsen, om å skape for å gi godhet.

Dette instinktet finnes i dypet av våre ønsker. Uten det, ville vi ikke ha vært istand til å få barn og ha omsorg for dem. Men til slutt forvrenges det av våre selvopptatte ønsker og tar en helt annerledes, egoistisk form. De såkalte fire fasene av direkte lys er på de øvre plaggene. Det utvikler seg mer og mer, fra null-fasen, der alt var lov – og til fjerde fase, som forbød all egoistisk nytelse.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Utro.ru): ”EU reagerer på rekordhøy arbeidsledighet, budsjettunderskudd og offentlig gjeld med rekordmange topper og minister- møter (flere ganger i måneden).

”Men resultatene av disse aktivitetene er sørgelig beskjedne: verken budsjett eller bank union har blitt opprettet. Union budsjett (for dette og neste år, såvel langsigtig) ble ikke godkjent etc.. Toppmøtet om Eus 2014 – 2020 budsjett som begynte i Brussel, ble avbrutt etter et par timer. Mens alle disse debattene foregår, går også tiden.”

Min kommentar: Fallet fortsetter og slutten er ikke i sikte. Det eneste spørsmålet er; når vil EUs- tjenestemenn begynne å bli redd for å miste sine plasser og oppsparte midler, så de vil bli tvunget til å lytte til behovet for sosial endring? Så lenge de har mulighet til å bosette i stillhet, i noen deler av verden, vil de fortsette dette spillet…

Kategori: Krise, Nyheter, Økonomi - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva får en person når han oppnår åndelighet?

Svar: Han får kvalitativ ny kunnskap fordi hans åpenbaring er nå en del av ham. I vår verden oppdager jeg forskjellige ytre fenomener. Feks hvis jeg er en kjemiker, observerer, undersøker og beskriver jeg en kjemisk prosess.

Med kabbalah avlører jeg den øvre verden og er meg selv i bildet som åpnes for meg. Jeg er identisk med mine funn, og har de samme kvaliteter som er i virkeligheten,  og som jeg oppdager. Selvfølgelig på samme tid ser jeg alle stadiene jeg har passert, både de åndelige og materielle. De forblir inni meg, og jeg kan stige til enhver av dem for å etablere kontakt med andre.

Generelt er åndelig utvikling en presis oppnåelse. Jeg kan ikke bare få vite eller forstå noe. Kjenne og oppnå er ikke det samme. Oppnåelse betyr at jeg blir til det nivået jeg har nådd, ikke bare blir kjennt med et nytt nivå, men blir til det.

Fra den 4 delen av Daily Kabbalah Lesson 12/4/12, “Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Self Love and Love of the Creator” (Egenkjærlighet og kjærlighet for skaperen): Der er egenkjærlighet og der er kjærlighet for skaperen. Og der er overgangsfasen, som er kjærlighet for andre – og ved kjærligheten for andre, kommer man til kjærlighet for skaperen. Derfor sa Rabbi Akiva: “Elsk din venn som deg selv; dette er den store regelen i Torah.” Og som Hillel sa til konvertitten som spurte ham, “Lær meg hele Torah mens jeg står på èn fot.” Og han svarte ham, “Gjør ikke mot din venn det du selv finner avskyelig. Det resterende er kommentarer.” For ved kjærlighet for andre kommer man til kjærlighet for skaperen – og da er hele Torah og all kunnskapen i ens hjerte.

Det er veldig vanskelig for et menneske å si seg enig internt i at veien til skaperen går gjennom kjærlighet for andre og at det virkelig er den samme kjærligheten, men i to ulike beholdere.

De andre eksisterer ikke. Det bare synes slik for oss, slik at vi skal få sjansen til å utføre handlinger for å utvide vår beholder. Senere vil det avdekkes at det finnes ikke noe annet enn et menneske og skaperen.

Han korrigerte, repararerte og koblet sammen med seg selv de ønskene han tidligere trodde var de andre, hele den enorme verden som omslutter ham. Først fant han flere og flere sammenkoblinger i denne virkeligheten. Han har sett at han er stadig mer forbundet. Til sist forstår han at alt dette er hans beholder og slik forbinder han seg med skaperen.

Derfor er “Fra kjærlighet til andre, kommer man til kjærlighet for skaperen”, ikke bare et fint slagord, men oppfyllelsen av ønsket, som er det eneste stedet et menneske kan realisere sin øvre virkelighet.

Denne veien er et resultat av “knusingen av beholderne” som skjedde spesielt for å la oss kunne utvide vår følelse og på samme tid være uavhengige av skaperen og lojale mot ham for all tid.

“Elsk din venn som deg selv”, er den store regelen i Torah, som innbefatter hele det generelle ønsket som alt lys avdekkes i. Vi kan studere det “på en fot” (kortfattet), som vil si at vi ved kun èn handling kan tilegne oss hele oppnåelsen. Vi oppdager at bakenfor det som synes for oss som de andre, der er hele virkeligheten.

Det eneste problemet er å oppfatte det internt. Det er hele vårt arbeid. Og her trenger vi gjensidig garanti, siden vi kan høre om det i årevis før vi i det hele tatt begynner å nærme oss det. Og deretter trenger vi enda noen år for å bestemme oss for å iverksette det. Slik går årene – og bare gjensidig garanti, gjensidig ansvar, press, misunnelse, begjær og ved å ta i bruk alle hjelpemidler et menneske er i besittelse av, kan hjelpe en til å forplikte seg til og internalisere dette prinsippet så dypt som mulig i hjertet sitt.

Vi må måle hvor dypt det trenger inn i oss og fører oss til intern enighet – og ved det valuere vår framgang.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/12/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr gjensidig garanti? Hva innebærer gjensidighet i gruppen?

Svar: Gjensidig garanti er når vi gir hver venn en helt komplett følelse av trygghet og tillit i en slik grad at vi dekker hele hans egoisme og han ikke trenger noe.  Det vil si vi gir ham vår respekt, kjærlighet og behandler ham på en måte som gjør at han ikke lenger trenger å tenke på seg selv og automatisk får frihet til å arbeide for alle.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Workshop 2

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa nylig at når du studerte med Rabash, ville du høre på leksjonen du hadde spillt inn tre ganger om dagen. Anbefaler du dine elever det samme, hvis mulig?

Svar: Minst en gang.

Spørsmål: For de som deltar i gruppearbeid, er det verdt å gå tilbake til denne gruppehandlingen og  lytte til opptak fra fokusgruppen hvis tiden tillater det?

Svar: Nei

Spørsmål: Kjære Mr Laitman,

Etter å ha tatt flere BB kurs og lest din blogg i over to år, har jeg dette spørsmålet:

Hvorfor sier du alltid: ”Jeg tror ikke det…, Jeg tror ikke det vil skje…, Jeg tror ikke dette er den riktig måten…, Jeg tor ikke skaperen vil akseptere dette…, Blant så mange tanker inni deg, er det rom igjen for å vite?

Svar: Alt kommer fra kunnskapen om naturen, skaperen – og dette er sann kunnskap.

Spørsmål: Professor, jeg har tvil. Du er en vitenskapmann, ikke sant?! Du følger en empirisk bane. Er denne spesielle måten å spre kabbalah på din vitenskapelige udersøkelse? Selve spørsmålet er bredere, men dette er dens avhandlinger. Jeg vil akseptere en svar-avhandling.

Svar: Hva stemmer ikke med det som blir sagt i våre kilder?

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →