Spørsmål: Hva er Hassadims lys innenfor gruppen?
Svar: Hassadims lys innenfor gruppen er når alle er innlemmet i de andre og ikke ber om annet for sin egen del enn å være innlemmet i dem; å glemme seg selv, å trè ut fra seg selv og å synke inn i dem.
Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13
De festlige dagene av Purim er veldig gode og fordelaktige. Disse dagene finnes det gode krefter i verden, samholdskrefter, som kan hjelpe oss til å forbinde oss og løse problemer.
Vi har kun ett problem: å finne nettverket av krefter mellom oss, en slik forbindelse der skaperen kan avdekkes. Noe annet trenger vi ikke! Det viktigste for oss er å avdekke skaperen. Det er vår hovedoppgave, som kun kan løses av forbindelsen mellom oss.
Med èn gang vi har etablert et nettverk av forbindelse med hverandre, selv av minimal kvalitet, vil vi øyeblikkelig fornemme skaperen.
Derfor er det bra at vi samles under disse dagene. Prøv å gjøre alt dette! Dere aner ikke hvor mye vi trenger det! Så snart den kollektive kraften begynner å manifesteres mellom oss, vil vi ha et mektig våpen i hendene, et mektig verktøy for å korrigere verden og da vil vi begynne arbeidet med det.
Uten det vet vi ikke hvilken retning å ta, hva vi må kontrollere og hvor vi må presse. Manifesteringen av skaperen åpner øynene våre, frigjør hendene våre og viser oss veien.
Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13
Spørsmål: Jeg har studert kabbalah i to år. Hvordan kan jeg få mannen min til å bli med i kabbalahstudiet, når han ikke viser noen interesse for det?
Svar: Du kan bare hjelpe ham på èn måte: Ved ikke å inkludere ham og ved ikke å påvirke ham. La ham føle at du er takknemlig for at han lar deg studere. Ellers vil det eskalere.
Du kan ikke tvinge noen ved å presse dem. Hvis han ikke vil studere, så behøver han det ikke. Det eneste som kreves av ham er at han ikke forhindrer deg i å studere. Det er nok for at han gradevis selv skal nærme seg. Hvis du ikke presser ham, vil du se at han gradvis blir interessert i det du studerer. Gi ham en bok som ikke handler om kabbalah, men omtaler verdens problemer, så han forstår at det ikke dreier seg om mystikk eller lignende.
Opptre litt i det skjulte, som Dronning Esther. Det er ingen tilfeldighet at hun symboliserer et særegent kvinnelig trekk, en spesiell tilnærming mot mannen som er uimotståelig.
Menn er mer direkte, men en kvinne kan i all stillhet få ham til å helle i retning av det hun ønsker.
Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13
Alt vårt arbeid kommer ned for å åpenbare en mangel i oss. Selv før vi begynner å gjøre noe, har skaperen allerede forberedt alt og befinner seg i en tilstand av absolutt hvile. Fra Hans side er det alltid beredskap. Han venter bare på enhver mulighet en person gir Han, som betyr når personen avslører en ekstra mangel som oppnås gjennom egne krefter, og ikke i det skaperen har fremkalt i ham.
Derfor må det være noe i tillegg til vår egen innsats. Men fra hvor kan denne innsatsen komme hvis vi eksisterer i dette hellige systemet som skaperen har arrangert for oss? Hvor kan jeg legge til noe av mitt eget? Hvordan?
Den eneste måten jeg kan legge til noe av mitt eget er å anstrenge meg på mitt nivå, og ikke på nivået over meg, ved å koble oss sammen og på en eller annen måte inspirere hverandre. Bare på grunn av det faktum at jeg vekker de andre med fysiske handlinger, og de vekker meg, kan vi skape en ekstra oppvåkning mot det øvre fra vår side. Ved dette korrigerer vi faktisk det knuste, korrigere gapet mellom oss, ved å påvirke det spirituelle nivå fra det korporelle nivå.
På det spirituelle nivå utfører skaperen korreksjonene, mens alt vi trenger å gjøre, er å starte arbeidet med tilkoblingen mellom oss, og deretter fullfører skaperen resten. I den korrigerte og tilkoblede beholderen vil vi begynne å oppdage Han.
Dermed begynner vi å stige, og hver gang kreves det en sterkere forbindelse under forhold som blir mer og mer spesielle, mer vanskelige og mot en høyere følelse av enhet. Det er derfor det blir sagt at all vår frie vilje ligger i å velge det riktige miljøet. Ved slike handlinger blir en person vekket og vekker innvendig flere kvalitative lidenskaper og begjær mot givergledens egenskap. Han oppdager hver gang trompeten ovenfra som kommer fra at skaperen kaller på ham og ber ham om å tilkoble seg og å stige. Ved å bygge en kollektiv beholder vil en person bli belønnet med åpenbaringen av givergledens egenskap i denne beholderen, som kalles åpenbaringen av skaperen som er kledd og åpenbart i det skapte vesen.
Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/13, Writings of Baal HaSulam
Spørsmål: Folk er utstyrt med forskjellig følsomhet. Finnes det en mulighet for at noen ikke klarer å forene seg i samholdet som viser seg under seminarene?
Svar: Det er omtrent umulig, siden folk som sitter sammen i en sirkel smittes av hverandre. Derfor vil den mest ufølsomme få mildhet og følsomhet fra de andre og den mest følsomme vil balanseres av andre. Alt når en felles-nevner.
De har ingenting personlig, siden alt forvandles til kollektivt. Du sier at noen av dem føler det slik, mens andre føler det annerledes. Det finnes ikke lengre “noen” – hver og èn av dem inkluderer alle de andre i seg selv.
Fra KabTV`s “Professional Secrets“, 8/2/13
Baal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar” (Innledning til Zohar), Punkt 2: For å rydde opp i alt dette, må vi foreta noen innledende undersøkelser. Og ikke, Gud forby, der det er ulovlig, i skaperens vesen, som vi overhode ikke har noen tanker eller oppfattelse av og derfor ikke har tanker eller uttrykksformer for ham, men der undersøkelsen er en Mitzva (lov/god gjerning), undersøkelsen av hans gjerninger. Det er Torah som pålegger oss: “Du skal kjenne din fars Gud og tjene ham” og som det blir sagt i verset om forening: “Fra dine handlinger kjenner vi deg.”
I begynnelsen av “The Introduction to The Book of Zohar” nevner Baal HaSulam fem viktige spørsmål et menneske møter på veien mot spiritualitet. Deretter tilføyer han innledende undersøkelser til dem som er ment for å “rydde ting opp”. Det er fordi spørsmålene våre ledsages av forvirring og er omkranset av søppel og “ugress” som forhindrer forståelse, klarlegging og anretning av alt på rett sted og muligheten til å skjelne ting.
Det er som om jeg leter på et skittent og rotete sted. Det første jeg må gjøre er derfor å rydde, for å finne ut akkurat hva det er jeg leter etter, nøyaktig hvor, hvorfor og ifølge hvilke regler. Det betyr at det finnes mange tilleggsbetingelser som jeg må oppdage for å kunne klarlegge spørsmålene og for å finne svar og oppfyllelse på dem.
Først kvitter vi oss med det overflødige; vi bare kvitter oss med det og har ingen kontakt med skaperen mens vi leter. Giveren vedblir der oppe, utenfor rekkevidde, fordi han ikke er ikledd materiet av ønsket vårt så vi kan ikke studere ham. Fra “The Preface to the Book Of Zohar” kjenner vi til at vi kun kan studere og utforske materie og form ikledd materie; dersom vi kan ikle materiet vårt formen av giveregenskap, kan vi utfra det – som vil si fra skaperens handlinger “fra dine handlinger kjenner vi deg” – studere ham.
Det dreier seg om handlingene han utfører på meg ved å ha skapt meg. Fra det øyeblikk av begynner jeg å bearbeide de indre endringene, der jeg har forbindelse med ham, til jeg oppnår hele prosessen, til fullførelsen av min korreksjon. Slik får jeg en større forståelse av ham og han bearbeider meg mer og mer. Ved fullførelsen av korreksjonen min, når jeg nøyaktig den samme formen som han har og den øvre er fullstendig ikledd meg.
Jeg kjenner ikke ham, men forestillingen av ham som er ikledd meg ved hans handlinger, “fra dine handlinger kjenner vi deg.” Det er opprinnelsen av ordet “Bore – skaper”, som betyr “Bo-Reh – Kom og se.”
På den måten løser vi mange problemer: vi slutter med en gang å “sveve i skyene” i et forsøk på å studere den øvre og “kommer ned på bakken”, der grunnlaget for alt er. Hovedsaken for oss er at vi oppdager skaperen.
Alle de andre handlingene våre tilrettelegges rundt dette, hele livet, hele vår virkelighet. Alt dette er kun for at skapningen skal kunne oppdage skaperen.
Vi må huske på at vi har en medfødt begrensning ved selve formen vår. Det er kun fra skaperens handlinger vi kan kjenne ham, som det sies: “fra dine handlinger kjenner vi deg.” Denne tilnærmingen løser flere filosofiske problemstillinger og plasserer meg dessuten i riktig retning og viser meg at det er jeg som må forandre meg og ikke skaperen. Det er jeg som må handle for å kunne oppdage hans handlinger; alle begynnelser er hos meg. Det er jeg som er elementet i endring innenfor dette systemet. Det er det viktigste.
Vi snakker ikke om Atzmuto, om Ein Sof (uendelighet), om evighet, om helhet, om det absolutte. Det er bare jeg som oppdager skaperen ifølge forandringen hos meg; det klarlegger forvirringen og det vanlige søppelet og fører oss nærmere den rette implementeringen.
Spørsmål: Hvorfor oppnår vi skaperen ved handlingene hans, som man sier; “Vi kjenner deg fra handlingene dine?”
Svar: Hvis jeg ber deg om å fortelle meg om moren din, vil jeg sannsynligvis høre for en god kokk hun er og hvor godt hun steller med deg. Du forteller meg om handlingene hennes og ikke akkurat om henne! Prøv å fjerne handlingene fra fortellingen. Du vil finne ut at det er umulig.
Spørsmål: Så hva er skaperens handlinger?
Svar: Du er hans handling. Det er hans gjerning; slik er vi laget, ute av stand til å oppnå noe bortsett fra handlingene hans. Det er kun handlingene hans og ikke vesenet deres vi ser og det er kun handlingene hans vi snakker om.
Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/13, “Introduction to The Book of Zohar”