Spørsmål: Hvor kommer våre ønsker fra?

Svar: Våre ønsker ligger som informasjon i våre gener, det kalles Reshimo, og det blir utviklet i hver og en av oss. Denne samlingen av informasjon kom til oss fra en liten gnist som hele universet fødtes ut av for femten milliarder år siden.

Spørsmål: Hvorfor har alle mennesker forskjellige ønsker?

Svar: Fordi det aller første ønske som begynte å utvikle seg fra en lys gnist genererte et ønske rundt seg selv på stadiet av ubesjelet natur. Dette er hele vårt univers. Så fulgte den vegetative og den besjelede verden og mennesket. Dette ønsket fortsetter å utvikle seg i oss og i resten av naturen. Universet forandrer seg litt, plantene og dyreverdenen mye mer, men mennesket forandrer seg mest.

Med andre ord, fortsetter ønsket som kom ut fra gnisten som fødte universet å leve og forandre seg i oss. Det går gjennom ubesjelet, vegetativ, besjelet natur og menneskenaturen og trekker alle med seg som en stråle av lys til neste dimensjon, tilbake til sin rot.

Det vil si at denne gnisten kom ovenifra, fra roten, skapte vårt univers og bærer oss tilbake dit.

Det eneste vi kan gjøre er å streve bevisst mot samme mål. Da vil vi begynne å forstå hvorfor, hvordan og hva, vi vil begynne å delta bevisst i denne prosessen og nå målet på nivå med Skaperen.

Når vi blir ett med skapelsens fremdrift, med gnisten som satte evolusjonen i gang, vil vi realisere denne prosessen fortere enn om den skulle gjøre det av seg selv. Dette er vi i stand til.

Om vi involverer oss i denne prosessen og med hjelp av bestemte omgivelser, bøker og lærere vil vi gå fort fremover. Da kommer vi foran denne utviklingsprosessen. Vi vil utvikle oss uavhengig og hensiktsfullt og vil tilegne oss kunnskap, styrke og alt vi trenger.

Vil vil altså forstå hele skapelsesprosessen, hele kunnskapen om Skaperen og alle hans kvaliteter og bli som Ham. Dette er eksistensens hensikt. Gå derfor fremover! Vi kommer frem til dette uansett.

Fra KabTV’s “Close-Up. Does the Creator exist?” 5/9/11

Kategori: Kabbalastudier - Inga kommentarer →

Spørsmål: Finnes straff bare i den fysiske verden eller finnes den også i den spirituelle verden?

Svar: Egentlig finnes det ikke to verdener. Bare vår persepsjon deler alt vi observerer inn i to deler.

Spørsmål: Persepsjonen i de egoistiske sanses organene regner med straff.  Finnes straff også i altruistiske sanseorganer?

Svar: Ja. En mor lider for eksempel om hun ønsker å gi noe til babyen sin, men han kan ikke ta imot det fordi det gjør vondt i magen.

Spørsmål: Betyr det at straff og lidelse i den spirituelle verden ikke er for meg selv, men for andre?

Svar: Ja, og det er større enn om det var bare for meg selv.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 5/31/22

Kategori: Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Min nye artikkel på Linkedin “An Orchestra Conducted ‘through Innovative Collaboration’

Siden tidlig i min barndom ville foreldrene mine at jeg skulle bli musiker. De sendte meg til musikkskole der jeg lærte å spille piano, og de tok meg med på kino for å se filmer om store komponister og musikere. Jeg likte det ikke, men jeg lærte å like musikk, særlig opera. Jeg lærte også å sette pris på det innviklede og det komplekse ved å spille i et orkester. Da jeg fikk høre om et orkester i New York som spiller uten dirigent, ble jeg derfor fascinert. Ikke nok med det, jeg hørte også at det ikke er et kortvarig eksperiment. I år feirer dette orkesteret, som heter Orpheus, sin 50 årsdag, og mottoet deres er «Ekstraordinære musikkopplevelser gjennom nyskapende samarbeid.»

Orpheus setter sin stolthet i sin «unike evne til å skape sammen,» og de har spilt regelmessig i Carnegie Hall. Til dagens dato har de spilt inn mer enn 70 album i regi av Deutsche Grammophon, Nonesuch og andre. I følge netsiden til Orpheus «er klangen i Orpheus definert av relasjonene i orkesteret.»

Som musikkelsker vet jeg hvor utfordrende det må være for et orkester på 30 musikere å skape god og bevegende musikk. «Det er litt av en prosess for de fire stykerne i en strykekvartett å gi seg inn i gruppeklangen og reagere spontant,» innrømmer okresterets egen hjemmeside, «men med 20 til 30 musikere sammen blir kompleksiteten og resultatene tilsvarende mangedoblet.»

Jeg tror det er nesten unaturlig. Dirigenten er sjelen bak notene som alle musikere spiller. Uten en dirigent som kanaliserer hver musikers ego til ensemlets beste er det et under at en sånn gruppe kan føle hverandre og spille harmonisk sammen.

Når disse musikerne imidlertid blir enige om å dirigere sine egne ego, det gjør tydeligvis musikerne i Orpheus, kan de virkelig lytte til hverandre og skape harmoni på et nytt stadium. Et tilsvarende stadium kan man ikke nå gjennom en dirigent av kjøtt og blod som overstyrer dem som spiller med sin vilje. Det kan de bare om de som spiller «velger» å lytte til orkesteret i stedet for til seg selv. Da kan de nå opp til et nytt stadium av det å være musiker.

Et stort indre arbeid trengs for å få dette i stand. I dette orkesteret må ikke bare strykerne, treblåserne og messing instrumenter være samstemte, men aller viktigst er at alle hjertene som banker i musikerne som spiller på dem er samstemte.

Kategori: Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kabbalister som har tilegnet seg den Skapende Kraft beskriver dette i sine bøker. Kan vi lære av disse tekstene?

Svar: Selvsagt, Kabbalister forteller deg hva du bør gjøre med dine ønsker og drifter, hvordan du kan rette dem inn mot å føle denne Skaperkraften.

Spørsmål: Vil alle ha personlige følelser?

Svar: Enhver har personlige følelser, men du vil bli i stand til å tilpasse deg omgivelsene, som musikere i et orkester.

Kommentar: La oss tenke oss at du og jeg bakte hver sin kake etter samme oppskrift. Da ville vi føle smaken på den på samme måte.

Mitt svar: Hvordan vet du at kakene ville bli like? Hvordan kan du finne det ut?

Kommentar: Du vil si at kaken er søt, og det vil jeg også si. Vi har samme oppfatning av om noe er søtt, selv om vi føler det søte på forskjellige måter. I det minste kommer vi frem til samme konklusjon, nemlig at kaken er søt.

Mitt svar: Kanskje er grunnen til at vi kommer frem til noe felles at vi begge er enige i denne definisjonen. Ikke desto mindre forblir spørsmålet om å tilegne seg Den Skapende Kraft uten svar.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 6/7/22

Kategori: Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er der to slags egoister i vår natur: Egoister som sådanne og altruistiske egoister?

Svar: De er ikke altruister. De føler på en måte at de setter seg inn i situasjonen som den lidende, og de innrømmer at dette også kan skje med dem. Man ser alt gjennom seg selv, man kan ikke føle på noen annen måte.

Så finnes det mennesker som føler at lidelsen er langt borte fra dem, og de er glade for at andre har det vondt. Det finnes også mennesker som føler at dette også kan hende med dem, og de sympatiserer med andre, fordi også de kan føle seg elendige.

Spørsmål: Hvorfor er vi så forskjellige av natur?

Svar: Fordi alt dette er egoisme, og egoisme er vår natur. Det finnes ikke et eneste menneske som ikke i det hele tatt ville bry seg om det som skjer et annet sted. Likevel finnes det mennesker som føler dette nær seg selv, og det finnes mennesker som føler at det er fjernt fra dem selv.

Vi må prøve å bekjempe begge disse to måtene å oppleve andres lidelse på. Verden er tross alt global, mens vi selv befinner oss langt der ifra. Vi setter oss opp mot naturen.

Fremdeles har vi ingen anelse om i hvilken utstrekning naturen kan forandre seg og plutselig manifestere seg i helt andre former. Om naturen har behov for å ramme noen, da vil en person oppleve motgang uansett hvor godt han gjemmer seg og hvor han befinner seg.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er glede en slags spirituell substans?

Svar: Glede er å fylles av høy energi.

Til og med i vår verden kommer den til oss fra et sted over oss. Livet som beveger atomer, inneholder molekyler og alle kjemiske prosesser som fyller oss og gjør oss levende – alt dette kalles lys i Kabbalah.

Spørsmål: Lyset som Kabbalah snakker om og Ari skriver om helt i begynnelsen av sin bok «Livets tre», og lyset som Einstein snakker om, som en slags substans i sin relativitets-teori – er de sammenlignbare konsepter?

Svar: Også i vår verden er lys grunnlaget for alt liv. Dette er imidlertid en konsekvens av det spirituelle lyset i den materielle verden, fordi vår verden er blitt til som et avtrykk av den øvre verden.

Lys er den høyeste spirituelle energi hvor en gnist sprang ut og inn i vår verden, inn i vårt tomme univers og gav liv til alt som eksisterer i den i dag – alt vi vet om og det vi ikke ennå kjenner til.

Fra KabTV’s “Close-Up. Does God Exist?”

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Michael Laitman, i The Times of Israel: “What Can Make Us Caring”   

Hendelsene i de siste månedene, og faktisk i de siste årene, lærer oss en svært viktig lekse. Om vi vil overleve, må vi lære hvordan vi skal gjøre det av naturen. Følger vi våre idèer, fortsetter vi på vår marsj mot dårskap til vi ødelegger den menneskelige sivilisasjon og vår planet. Ser vi på naturen, ser vi en lov der alle deler passer inn i en perfekt helhet av balanse og samarbeid. Den loven er nøyaktig det som vi mennesker ikke holder oss til i vårt eget samfunn. I stedet for balanse strever vi etter å være best på andres bekostning, og bytte ut samarbeid med utnyttelse. Om vi fortsetter på denne måten, vil vi utrydde oss selv.

Jeg sier ikke at vi må elske hverandre eller ta oss av hverandre med en gang, men vi må kjenne til naturens lover og hva som skjer når vi bryter dem. Siden vi nå handler mot loven om balanse og samarbeid, må vi også vite om konsekvensene, straffen om du vil, for å bryte denne loven.

Vi føler allerede noen av konsekvensene for vår ignoranse og forfengelighet. Det bli stadig mer matmangel rundt om i verden, sult er blitt en reell fare på steder der det ikke har vært noe problem i flere århundrer. Mangel på gass hemmer også produksjonen og fører til usikker tilgang på energi i vestlige, ledende OECD land. Den alt overveiende følelsen er at harde tider nærmer seg.

Dette er i virkeligheten bare begynnelsen. I følge dem som forstår seg på dette, går vi mot år preget av tap og knapphet.

Det er ingen tydelig grunn til dette. Ingen naturkatastrofe har til nå hindret menneskene i å produsere nok mat, rikelig med gass og olje. Det er vi mennesker som frembringer disse manglene i den hensikt å knuse hverandre. Ingenting annet enn et ødeleggende, og i siste instans selvødeleggende hat styrer våre handlinger.

Fordi alt vi gjør kommer fra en motivasjon om å bekjempe og beseier hverandre, lykkes ingen ting av det vi gjør. Når et forsøk slår feil prøver vi et annet, men også dette mislykkes av samme grunn, nemlig våre stygge itnensjoner mot andre.

Hvordan kan vi da forandre vår natur? For å få det til, må vi først anerkjenne sannheten om vår egen natur. Deretter kan vi begynne å dyrke frem en ny natur inne i oss. Det som alle andre skapninger gjør instinktivt – de følger loven om balanse og samarbeid – det kan vi bare få til når vi velger det bevisst. Måten å gjøre dette på er ved å realisere oss at vi er totalt motsatt innstilt til denne loven. Så kan vi nøye undersøke hvert aspekt av våre liv og justere dem slik at de virker i samsvar med denne loven.

Det kan virke urettferdig at bare menneskene må lære denne loven på den tunge måten, men det er en sror belønning i den andre enden av prosessen. Siden menneskene er de eneste som må gå gjennom denne læringsprosessen, er vi også de eneste som vil høste belønningen.

Når vi lærer om den menneskelige natur og om resten av naturen, begynner vi å sammenligne disse. Som resultat lærer vi gradvis å sette pris på loven om balanse og samarbeid. Vi forstår mye dypere enn andre skapninger, siden vi har noe å sammenligne med, et negativt bilde av loven og de håndgripelige konsekvensene den fører med seg. Når vi begynner å handle i samsvar med loven om balanse og samarbeid, er det fordi vi har tatt et bevisst valg om å gjøre det, etter å ha lært om vår egen natur. Vi velger da å holde oss fra den og ta til oss en ny, mer inkluderende og samarbeids-rettet natur.

Slik blir det å lære å ta vare på andre ikke noen istinktiv prosess, men en dyp prosess der vi utdyper vår bevissthet. Vi velger omsorg og samhold fremfor fremmedgjøring og utnyttelse for hvert skritt vi tar på veien. Dette er den egentlige fordelen menneskene har fremfor dyrene, bevissthetens gave. Vi får den bare når vi først velger balanse i stedet for overlegenhet og samarbeid i stedet for utnyttelse.

Den smertefulle prosessen som menneskeheten gjennomgår vil til slutt føre til at vi gjør dette valget. Bevisstheten om dette kan i midlertid korte ned prosessen og gjøre den mye lettere og raskere. Jo før vi forstår at alle våre problemer kommer fra vår ondskap og grusomhet mot hverandre, jo fortere vil vi åpne vår øyne  og se at det finnes en annen mulighet. Jo snarere vi da velger muligheten for balanse og samarbeid, jo snarere ender våre lidelser og fred begynner.

Kategori: Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: De fleste mennesker mener at lykke er noe som skjer tilfeldig av en ukjent grunn. Omtrent syv prosent anser lykke som noe som er utenfor vår egen kontroll. Tror du at lykke er avhengig av den enkelte person?

Svar: Ja, lykke er avhengig av personen i den grad den er i hans makt. Egentlig kan man prosjektere lykke for fremtiden og tenke på en måte som gjør at lykken følger en.

Spørsmål: Noen psykologer sier at om man vil lykkes, bør man følge fire prinsipper: Være i stand til å legge merke til potensielle muligheter i omgivelsene, lytte til din egen intuisjon, innstille deg positivt og være filosofisk overfor livets vanskeligheter. Hva er lykke for deg?

Svar: For meg er lykke det samme som for alle andre: Å oppnå det i livet som jeg har satt meg som mål.

Spørsmål: Er det noen bestemte prinsipper i Kabbalah som kan hjelpe en hver til å oppnå lykke?

Svar: Ja, vi befinner oss faktisk i et område som kontrolleres av den kraften som kalles Skaperen. I følge Kabbalah kan vi virke inn på denne kraften så den blir til et positivt og  lovende område som styrer oss og er på nivå med våre mål. Derfor anser Kabbalah lykke som oppfyllelse av betingelser som man har satt riktig opp for seg.

Disse omfatter mitt ønske om å komme nærmere andre mennesker, å komme nærmere Skaperen gjennom dem og å oppnå en tilstand der jeg personlig ikke trenger noe annet enn å komme nærmere mine medmennesker, ha gode tanker i forhold til andre og dermed også til Skaperen. Om jeg er i denne tilstanden, mangler jeg ingenting. Slik fortsetter jeg, lever og utvikler jeg meg.

From KabTV’s “Spiritual States” 5/24/22

Kategori: Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Medium publiserte min nye artikkel «Globalisation Needs Urgent Fixing«

I et interview for CBS NEWS 8.Mars 2009, under finanskrisen, den som er kjent som «The Great Recession», sa økonomen Mark Vitner (Wachovia Corp.) at å løsrive verdens sammenfiltrede økonomier er «som å røre tilbake eggene i en eggerøre. Det er temmelig umulig, egentlig helt umulig.» Siden da er vi blitt enda tettere sammensveiset. Samtidig har den kommende matkrisen som følge av krigen mellom Russland og Ukraina, sammen med transport-forsinkelser og andre problemer som følge av pandemien, samt økte internasjonale spenninger, bragt tilbake spørsmålet om de-globalisering.

På møtet 2022 i World Economic Forum (WEF) som ble avsluttet forrige uke var de-globalisering igjen et hoved-emne. The Financial Times rapporterte i en artikkel at «risikoen i perioden på tre tiår med globalisering begynner å gå feil vei i følge foretaksledere og investorer,» og i en annen artikkel ble det fremført argumentert med at «Teknologisk fremgang viser at å vende seg bort fra globalisering kan føre til både fordeler og utfordringer.»

Jeg er enig i Vitners observasjon om at det er umulig å de-globalisere verdens økonomi. Det er umulig, nå, en annen gang og i fremtiden vil den være enda mer sammenfiltret enn i dag.

Dett er imidlertid grunnen til at økonomer leker med idèen om å bryte båndene mellom verdens økonomier. Globaliseringen gjør verdens problemer bare mer alvorlige fordi den er basert på negative relasjoner. Vi burde stoppe den og ikke fortsette før vi kan organisere dette på en positiv basis for alle involverte.

Nå relaterer vi til økonomiske relasjoner på samme måte som vi gjør det i alle våre relasjoner, nemlig utifra en tilnærmelse basert på utnyttelse. Vi realiserer oss ikke at økonomien danner grunnlaget for våre mest grunnleggende behov. Derfor skulle den ikke bli brukt til å misbruke og tråkke på andre folk. Verdens økonomi vil fortsette å gå nedover, mangel på mat og gass vil bare øke.

Lammelsen vil føre til sult i mange land og alvorlig mangel på basisvarer i mange andre. Som resultat vil konflikter bli voldsomme, kriger vil bryte ut og livet vil gå tilbake til forhold vi hadde i det 19. århundre. Vi har ikke råd til å behandle hverandre dårlig når det gjelder økonomiske forhold.

Enda mer frustrerende er det at manglene ikke er reelle. De er resultatet av  nasjonenes uvilje mot å forsyne hverandre med nødvendige produkter. Om vi endrer holdningen vi har til hverandre, vil vi oppdage at alle har overflod av alt og det vil ikke være noen mangel av noe slag.

Takket være globaliseringen kan små land som Singapor, Israel, noen arabiske stater i Persia golfen, europeiske land med små befolkninger og små øyer blomstre på tross av sin størrelse. De importerer det de trenger, det er nesten alt, og eksporterer unike produkter eller teknologier, eller de lever av turisme. Så lenge omfattende konstruktive bånd mangler, kan ikke slike land klare seg og de vil helt enkelt forsvinne.

Om vi ikke setter oss opp mot dette, vil vi ikke kunne komme ut av avhengigheten av hverandre. Vi kan tro at vi kan det, og derfor er de-globalisering et emne for diskusjon i WEF. Det klarer vi ikke. På en eller annen måte vil vi måtte slutte med å bagatellisere hverandre og se ned på hverandre. Vi vil oppdage at  bare forsøk på dette, og det skjer nå, er årsak til enorm skade for alle, oss selv inkludert.

Det finnes ingen annen vei gjennom dette skiftet enn noen grad av smerte. Lidelse er bare drivkraften til forandring. Jeg håper likevel at vi vil være smarte nok til å reagere raskt på det, så ikke lidelsen vi må tåle vil føre oss til en tredje atom verdenskrig.

Menneskehetens naturlige evolusjon har forenet oss, og naturen går ikke i revers. Derfor er det eneste vi kan gjøre å bevege oss fremover, ikke med smerte, men med glede.

Om vi gjør anstrengelser for å lære oss om hvor avhengige vi er av hverandre og nødvendigheten av å samarbeide positivt, kan vi reversere denne negative utviklingen og trusselen om krig. I stedet vil vi utvikle oss mot en fredelig globalisering på en måte som er til alles fordel, og virkelig sørge for det vi trenger.

Kategori: Krise, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →