Spørsmål: Rhonda Byrne beskriver metodologien i den populære boken The Secret (Hemmeligheten): Universet er glede og lykksalighet og for å være akseptable i det, må vi være glade og fornøyde. Vi må be universet om å gi oss alt vi ønsker oss og oppføre oss “som om” vi allerede har fått det og er veldig glade for det.

Svar: Det er et godt og oppmuntrende råd. Kozma Prutkov pleide å si: “Hvis du ønsker å være glad – vær glad.” Forresten er det veldig sant.

Som barn forestiller vi for oss selv neste utviklingsnivå ved at vi leker det; hvis vi gjør det, blir vi trukket oppover til det. Spørsmålet er hvordan vi ser for oss vår neste fase? Er det et trinn med giverglede, kjærlighet og sammenkobling med resten av verden? Handler det om samarbeid med alle som er en del av èn udelbar integrert helhet? Eller er det en tilstand fyllt av generell energi, universal kjærlighet og gjensidig forståelse? Hvis vi visualiserer vårt neste trinn for å forene oss og gi til andre, er det å forestille oss den tilstanden veldig fordelaktig for oss.

Kommentar: Forfatteren bak Hemmeligheten og lignende bøker forklarer ikke dette. De vet ingenting om det. Så folk som prøver å leve etter råd fra boken, klager over at de hele tiden glemmer at de er glade og irriterer seg ofte over uvesentlige ting.

Svar: Det skjer fordi de ikke har noen metodologi og ikke deltar i gruppetrening.

Hvis de hadde hatt riktig gruppetrening, ville de helt naturlig ha beveget seg i riktig retning, ikke på grunn av den detaljerte veiledningen i boken – men på grunn av riktig trening. Å forestille oss selv som lykkelige gjennom giverglede og kjærlighet, ved å bygge et system av gjensidig forbindelse blant alle – er faktisk korreksjon av egoisme.

Selv om bokens forfattere ville laget grupper som jeg nettop beskrev, ville de ikke være istand til å sørge for relevant veiledning for dem – siden de aldri har erfart fornemmelsen av det øvre rommet, neste dimensjon, nivået som kalles “Menneske”. De er simpelthen ikke istand til å veilede slike grupper; de vet ikke hvordan man arbeider med dem. Alt de kan er å sørge for å gi dem psykologisk praksis og ingenting mer.

Kommentar: De prøver å omtale absolutt, uselvisk kjærlighet uten å ane hva det er.

Svar: De kan kopiere oss så mye de vil. De hjelper oss faktisk ved gradvis å forberede folk og å lage ulike former for analyser som til sist vil lette folks forståelse for vår metodologi.

Jeg ønsker dem lykke til. Hvorfor ikke? På en måte “vekker” de mennesker til å lete etter en utgang fra sin animalistiske tilstand; i det minste fører det et sted hen. Jeg tror ikke at noe som skjer i verden er galt. Alt som eksisterer er et nødvendig skritt på veien til noe annet…

Fra KabTVs “Samtaler med Michael Laitman”, 3/11/12

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er vi i vår nåværende tilstand klare for ekte integrerthet, slik den ideelt sett burde være?

Svar: Nei. Ekte integrerthet er noe vi kan studere fra analoge systemer, fra ideelle eller lukkede tilstander der hver del er avhengig av alle de andre komponentene. De er alle gjensidig sammenkoblet gjennom et uendelig antall koblinger på ulike nivå. Hver del definerer alle de andre. Det er en spesiell type holografisk, analog omkrets, der både inntrykk og uttrykk og alle andre tilstander skjer samtidig og derfor er det umulig å si hvem som er først, hvem som er sist og hvem følger hvem.

Det er et system der alle fornemmer absolutt alle andre som seg selv. Det er en innbefattelse av alle i alle i en så fullstendig og absolutt form at selvinteressen til hver enkelt del overhode ikke tas hensyn til og kun arbeidet for hele systemet tas hensyn til – systemet blir det viktigste. Underfordelinger innenfor det, skjer i henhold til hva som er mer eller mindre viktig for det. Hver del arbeider for hele systemet og ser kun på seg selv i kapasitet av en giver til det. Det kalles “integrert inkludering”.

Vår egoistiske natur  befinner seg helt motsatt denne tilstanden. Vi klarer ikke å inkludere oss i hverandre. Vi kan bare innta, fornemme og ha kontakt med hverandre i den utstrekning vi er interesserte; ved å sympatisere osv.

Vårt vesen er absolutt egoisme. Vi legger ikke merke til ting som ikke appelerer til vårt ego: Sanseorganene våre opptar og videreformidler til oss kun det som er nyttig eller skadelig for dem. Derfor synes ikke altruisme som en mulig eksistensform for oss. Vi erstatter den vanligvis med en form for partisk allianse eller ved å komme nærmere hverandre, men ingenting av dette er altruistiske egenskaper som beskrevet i det integrerte systemet – men er samme egoisme som arbeider under visse forhold med andre, for sameksistens og kun det. Vi har, med andre ord, ingenting til felles med det ekte integrerte systemet.

Fra KabTVs “Integral World”, 27/11/12

Kategori: Egoisme, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kabbalister snakker mye om “horden”, om de blandede kreftene som etterlot Egypt sammen med Israel. Det er faktisk hovedproblemet som hindrer oss; bruken av Torah og læren om kabbalah uten å ha korreksjonen som mål. Horde refererer også til de som “frykter Gud og tilber Farao.” På den ene siden frykter de skaperen, men på den andre siden ønsker de å fylle sine egoistiske mottakerbeholdere.

Spørsmål: Hva er denne “horden” i følelsene mine, inni meg?

Svar: Den viser seg når du bruker det du oppnår ved å studere kabbalah for din egen fornøyelse og ikke for skaperens. Her kan du si: “Men i det tilfellet er horden alt jeg er, jeg er den onde tilbøyeligheten.” Så hva kan jeg gjøre, hvis denne statusen ennå ikke er klarlagt?

Faktisk gjelder dette høye nivåer. Når lyset avdekker ønskene mine, oppdager jeg disse delene av meg. Et menneske er en liten verden, så alle delene eksisterer i oss alle. Vårt arbeid er å finne ut hva de er, å definere dem og sørge for plass til dem, å dekke dem med en Masach (skjerm) og forstå hvordan de skal brukes riktig. På samme måte en baby lærer å få kontroll over kroppen sin, må vi lære å kontrollere ønskene våre; noen dekker vi, andre avdekker vi – og enda viktigere; vi må gjøre det i riktig tid. Et menneske oppfører seg forskjellig på ulike steder og i ulike situasjoner. Slik er det også innenfor det spirituelle.

Men i samme øyeblikk jeg aktiverer meg selv, lærer jeg om det høyere ønsket og mitt ønske; jeg lærer å ta i bruk ulike hjelpemidler for å ligne skaperen; jeg skjønner hvilke “organer” i meg jeg må aktivere, eller ikke, for å kunne kalles “menneske”, Adam (en som ligner skaperen), under ulike betingelser, fra forskjellige synsvinkler og i enhver situasjon. Jeg styrer “marionetten” min til å ligne ham og da blir jeg faktisk ham internt. “Marionetten” forblir en marionette og siden, når jeg tilegner meg alle tankene hans, vil jeg ikke lengre ha bruk for den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi trenger å bli ledet av det vi ser: vi må bruke våre sanser, vår kunnskap og vår fornuft. Og på den annen side finner vi prinsippet ”over fornuften,” og gjennom det utvider kabbalah søken etter hvordan man må passere på en riktig måte fra sin egen forståelse til å heve seg over fornuften.

Svar: Hele den øvre verden eksisterer over vår nåværende kunnskap, som betyr over egoet. På denne måten symboliserer ”over fornuften,” ikke for egoet.

Med dette dekker vi gapet mellom nivåene. Ved å avsløre nettverket av sammenhengen mellom alt, ser vi det som er grunnlaget for alle naturlovene. Det er som om naturen ”ligger” på dette nettverket, og vi begynner å observere dens deler i feltet, i mekanismer som aktiverer mennesker. Vi trenger igjennom slike lag, som i forhold til dem synes selv et atom som en grov ting. Intensjonen blir avdekket foran oss. Kreftene som inntreffer før materiet, som aktiverer atomene, bølgene og lysbølger.

I vår oppfattelse passerer vi nærmere begynnelsen og vi ser alt med en ny intensjon, i Ohr Hozer, i Ohr Hassadim, over vår nåværende kunnskap.

Fra den 4^de delen av Daily Kabbalah Lesson 12/14/12, “The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva gjør vi hvis viktigheten av målet mangler. Det skjer hele tiden. Folk kommer til klassen og sover. Hva slags metoder kan gruppen bruke til å heve storheten av Skaperen og viktigheten av målet?

Svar: Det spiller inge rolle om noe faller i søvn. Det skjer noen ganger! Han kom til klasse med sin siste styrke og sovnet. Hva så? Hva kan du gjøre med det? Hvordan kan du vekke ham hvis han er “død”?

I dette øyeblikket er han ikke et menneske, men snarere en ”plante.” Du kan ikke inspirere ham på dette tidspunktet. Folk har behov for søvn, ernæring og andre naturlige nødvendigheter. Du kan ikke gjøre noe med dette annent å ta det med i betraktning. Du kan ikke kreve noe av dine venner med mindre de sover minst 5-6 timer og spiser et par ganger om dagen.

Spørsmål: Dette er klart. Selv om det ikke er klart for meg hvordan gruppen skal ta vare på å øke betydningen av målet.

Svar: Gruppen burde ta seg av dette problemet på regelmessig basis, men ikke ved å fremme kjedelige slagord som folk er lei av å høre. Vi trenger å se at folket ”føler det i beinmargen.”

Hvordan gjøre det? Bare prøv! Tenk på det hele tiden. Hvis du tenker på det, vil det gjøre en forskjell.

Dette er arbeidet vårt og vi kan ikke flykte fra det. Vi drives av egoisme. Her er vi motsatt Skaperen.

Når vi avanserer til neste nivå, vil vi håndtere helt forskjellige og svært alvorlige forhold av åndelig arbeid: hat, vansker og nedturer.

De kommer alle fra Skaperen. Vi må være enig med dem, med mindre noen ”borer et hull i båten”, som kan skade vårt åndelige arbeid. I dette tilfellet har vi rett til å ta denne personen ut av båten og utvise han fra gruppen.

Men hvis han sovner, bør du legge en pute under hodet hans som du ville gjort for din lille sønn.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

Fra 3^rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: En av vennene våre fra den virtuelle gruppen skulle komme til kongressen, men returnerte billetten i siste liten. Hvordan kan vi støtte venner i disse gruppene?

Svar: Dette behandles ganske enkelt: Skaperen vil vise ham om han velger den rette veien, eller ikke. La ham sjekke.

Dere må behandle ham som en venn: Det finnes både oppturer og nedturer – og de kommer begge fra skaperen. Dere må være hjelpsomme og gi støtte til vennen. Resten er opp til ham.

Det sies at man skal løfte noen to ganger. Hvis du ser vennen din med “eselet” sitt (egoismen) og dette “eselet” er nedtynget av byrden sin, som vil si vennens egoistiske ønske som ikke klarte byrden og falt – da må du hjelpe “eselet” å frigjøre seg fra byrden, løfte ham opp og laste ham igjen. Hvis “eselet” igjen faller, må du repetere denne handlingen. Men om han faller igjen tredje gang, kan du la ham være.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor i henhold til hele den historiske prosessen, kommer redningen som et resultat av stort press, på det mest vanskelige øyeblikk, etter en langt tid der vi var forhindret fra å høre om dette? Hva er formålene med alle disse vanskelighetene.

Hvorfor er det nødvendig å avsløre skaperen, forbindelsen mellom oss gjennom slike plager og spenninger, så vi finner oss selv på et blindspor, og bare i det siste øyeblikket blir svaret avslørt?  Hvorfor skulle ikke vi alle begynne å okkupere oss i integrert utdanning, i kabbalah, å gå komfortabelt mot målet ved å ha en slik løsning for hånden?

Svar: Du vet selv at vårt ego fungerer som en “hjelp mot oss.” Og bare under enormt press blir vi enige i å skille oss fra det. Også dette skjer ikke umiddelbart, men først etter mange slag – de ti plagene i Egypt, i mørket, under forferdelig spenning og i all hast blir vi endelig villige til å flykte fra det. Uten dette vil vi ikke.

Dette er ikke fordi vi er svake, men egoet er veldig sterkt. Dette egoet hjelper oss senere til å avsløre hele den interne spirituelle verden. Så fort vi kobler til vil vi umiddelbart begynne å avsløre og å føle det. Akkurat her i dette livet avslører vi den øvre verden, og om dette er det sagt: ”Din verden vil du se i ditt liv.” Jeg håper vi vil nå dette.

Hvis vi nå vil oppfatte alt dette presset som en kraft som er gitt til oss nettopp som hjelp, så vil vi se at det fungerer på vår side. Man trengr bare å motta det i forståelse, og vi vil lykkes

Fra Weekly Torah Portion 12/4/12, The Zohar

Kategori: Egoisme, Lidelse, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Gruppens ansvar er å hele tiden ta vare på Skaperens storhet og viktigheten av målet. Praktisk sett ser vi at når vi opplever en generell stigning, feks under forberedelse til en kongress, da er dette arbeidet utført med entusiasme, alle er klare, og enige og alt er bra. Men så fort egoet vokser, er alle lesset med unnskyldninger, viktigere ting, bare ikke å engasjere seg i det.  Hvordan kan vi overvinne dette?

Svar: Hver leksjon bør være det neste trinn. Hvis jeg ikke hadde følt dette, ville jeg ikke hatt styrke til å komme til leksjonen hver dag.

Hver dag må jeg se fornyede mennesker, det vil si de samme ansiktene, men ulike i innhold, de kan befinne seg i oppstigning eller nedstigning, men annerledes.

Dette er ikke bare ansikter, men en stor masse av mennesker. Jeg husker tross alt ikke noens ansikter. Jeg husker ikke navnene, fordi jeg bare føler deres kvalitative endringer. Jeg føler de som er på skjermen og ikke på skjermen, de som er  til stede og sammen med oss under leksjonen. Det er hundre- tusenvis av mennesker.

Nylig gjennomførte vi en undersøkelse i Israel av hvem som ser på vår TV-kanal. Vi fikk utrolige tall. Det viste seg å være hundre-tusenvis av mennesker som ser oss. Jeg føler all denne massen. Men det må endres og det bringer meg til en tilstand av beredskap.

Fra  Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Filed under: Conventions, Egoism, Group Work | Add Comment →

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si noen har begått urett mot meg. Jeg snur meg mot Skaperen og ber om kjærlighet, og gjennom kjærlighetens prisme, prøver jeg å se på overgriperen: Han er stor, og dette er en manifestajon av mine ukorrigerte egenskaper. Bør jeg snakke om dette med gjerningsmannen?

Svar: Gjerningsmannen har ingenting å gjøre med dette. Her er det Skaperen som manifisterer seg selv på denne måten. Men dette handler ikke om tilgivelse.

Hvis du valgte å svare på denne handlingen til Skaperen, basert på det faktum at du ønsker å forene deg med Han, kan du beskytte deg selv å slå tilbake på angriperen. Men først av alt prøv å se kontakten med Skaperen, se en manifestasjon av Skaperen i overgriperen, andre objekter eller situasjoner. Men dette betyr ikke at du må tilgi han. Nei! Til slutt må du bygge det samme forholdet til ham som han har mot deg mot egoet ditt og mot han.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Egoisme, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →