Spørsmål: Det generelle egoet vokser under kabbala studiet. Det viser seg at vi ser ut til å akselerere veksten av egoet. Og så lenge vi utsetter forbindelsen mellom oss, blir menneskeheten mer og mer egoistisk.

Svar: Egoet blir ikke overført fra oss til menneskeheten. Det utvikler seg veldig betydelig, men det befinner seg i oss. I den grad du streber og lengter etter kjærligheten til venner, vil du føle at du hater og blir avvist av dem. De som ikke lengter etter spiritualitet føler heller ingenting. De har de ordinære kroppslige, dyriske og egoistiske lystene, og ikke noe mer enn det..

Hvis jeg sterver fremover til “pluss” med venner og oppnår la oss si ”pluss en,” vil jeg med en gang føle ”minus en.” Men hvis jeg er på nivå null, det første kroppslige nivå, er jeg bare et dyr. Dette betyr at det er et vanlig kroppslige ego.

Åndelig ego er en helt annen sak, det vises bare for å presse meg til en enda sterkere tilknytning til venner i gruppen. Først så alt helt greit ut, ”La oss koble folkens!” Vi leier et sted, alle brenner, alle jobber. Plutselig føler vi at vi ikke engang kan se på hverandre. Dette betyr at et negativt åndelig nivå har startet, og det er en god ting.

Nå er det på tide å heve seg over det, for å stige til neste nivå “pluss to.” Så vil igjen ”minus to” vises. Og slik går det om og om igjen. Uten sikksakk ville vi ikke utviklet oss.

Kan du forestille deg hva slags ego mennesker som stiger har, som feks Rabbi Shimons studenter som skrev de var klar til å brenne hverandre?

Når du når et slikt nivå vises disse attributtene i deg. Da må vi etablere et miljø. Du vil ikke være i stand til å oppnå dette nivået uten en sterk gruppe til å støtte og veilede deg.  Det ”rister” deg når det er nødvendig, slik at du våkner opp og ser hvor du er, det forplikter deg og de andre til å utføre dine oppgaver i konsernet, trekker deg til formidling, vekker deg opp om natten osv.. Det er umulig å avansere uten.

Først vises et lite ego i gruppen. Men hvis venner ikke legger merke til det, hvis det ikke er noen som kan hjelpe dem, faller gruppen fra hverandre. Det finnes mange slike grupper, jeg hører om det av og til.

Så vi bør faktisk være glad for at alvorlige tegn for åndelig utvikling vises. Dette er allerede åndelig egoisme.

Fra Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Ifølge kabbalah blir alt avdekket i en person. Så hvor er de åndelige verdener vi studerer under leksjonen?

Svar: De befinner seg i vår relasjon til venner. En gang var vi hel, og ikke biter av en hel ”kake”. Så kom det et ønske og lyset bosatte seg der. Deretter kom ønsket om å motta mellom oss, intensjonen om ”å motta,” og vi smuldret.

I dag ønsker hver kakesmule kun å nyte og sammenligne seg selv med andre, på bekostning av andre. Dette er hva vi føler og det avgjør alt. Følgelig, hvis vi blir kvitt dette, hvis vi endrer den hensikten  ”for å kunne motta” til hensikten ”for å kunne skjenke” som er rettet mot givergleden, vil vi selv samle bitene i den smuldrene kaken. Det øvre lys vil tjene som lim der det fyller alle hulrommene mellom oss.

Nå er vi så i motsetning til hverandre at det finnes et tomrom i alles følelser, et vakum mellom en person og de andre. Hva værre er, alle ønsker å utvide dette tomrommet for ikke å ha noen sammenheng med de rundt seg.

Så når jeg går ut av meg selv og roper på andre i et ønske om å føle dem til tross for mellomrommet mellom oss, klarer jeg ikke å annulere dette tomrommet. Så jeg ønsker å stige for å bygge det nødvendige nettverket over, nettverket av verdener av ABYA.

Så blir dette tomrommet fyllt av det øvre lys. Først var det veldig lite og holdt oss som kakesmuler. Men nå når vi må fylle tomrommet mellom oss med kraften fra kjærlighet og giverglede på toppen av avskyen som gjenstår, vil vi oppdage mellom oss en forbindelse som er 620 ganger sterkere. Det er som om kaken vår har blitt fyllt med sjokoladekrem, og det er nok rom til å fylle den med alt som er godt.

Fra den 4dje delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/20/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i sør- Israel.

I dag mangler det jødiske folket enhet i det menneskelige stadiet av utviklingen. Dette er det ”Egypstiske eksilet” når en person lider under sin egen egoisme. I begynnelsen virker han som en god ”konge”, men etterhvert blir det klart at han suger all saften ut av planeten og seg selv.

Med Pharaos vilje har vi forurenset nesten alt som er mulig. Naturen, så vel som forholdene mellom oss. Dette er krisen som kalles “de syv magre år,”  når vi innser at vårt ego bokstavelig talt dreper oss. Vi ønsker å bruke hverandre istedenfor å være en garantist for hverandre.

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi vurdere tilstanden gruppen befinner seg i, og er det verdt å gjøre det?

Svar: Når en person er trist, sint eller opplever sterke følelser, sier vi til ham: ”slapp av, hev deg over dette”, og så videre. Som betyr at vi alltid ber ham om å heve seg over sine følelser.

Vårt arbeid i gruppen må hele tiden baseres på at vi stiger over egoet vårt. Vi forstår og setter pris på det, fordi det er nettopp dette som skyver oss fremover og gjør alt som er mulig for oss, slik at vi hever oss over det. Derfor blir egoet kallt ”hjelpen mot”. Som betyr alle tanker, ønsker og intensjoner som dukker opp i oss hvert øyeblikk, alt vi har på innsiden, alt som flyter i oss i en uendelig strøm, er der kun så vi kan heve oss over og”svømme” over det.

Når en person har fått tak i og forstår dette og begynner og jobbe med det, oppnår han målet svært raskt. Dette gjelder i gruppen og også personlig for hver og en av oss. Som betyr at vi i gruppen må behandle hverandre på denne måten, også mot den generelle tilstanden i gruppen, som omfatter alle mulige former for dømmekraft.

Hva slags dømmekraft kan finnes i en gruppe hvis vi ikke hever oss over oss selv? Er vi som skandaløse naboer i en bygning som begynner å snoke rundt i forholdet, eller slurvete sjåfører som argumentere seg imellom?!

Vi må heve oss over, få kontakt og etterpå avklare hva problemet er. Det kan tenkes det ikke er noe problem i det hele tatt, men faktisk en spesiell assistanse som hjalp oss med å oppnå kontakt. Uten forbindelse finnes det ikke noen gruppe eller kabbalistisk dømmekraft, men kun en krangel, en vanlig daglidags tilstand.

Derfor må vi først og fremst skape en forbindlese og koble oss til hverandre.  For at dette skal skje kan en tredje person være til hjelp, eller en form for ytterligere betingelse. Men uten forbindlese vil vi aldri avklare noe, det vil alltid finnes noen som har rett og noen som har feil.

Jeg snakker om vår gruppes relasjoner, og ikke formidlingsarbeid. Som i enhver bedrift er det de som forstår mer, ledere og ansatte som er underordnet dem. I en gruppe kan vi løse alle problemer kun utfra synspunktet av tilkobling og samhold.

Når vi kobler oss sammen i det punktet av enhet og holder på det (da dette er det viktigste for oss og Skaperen forsettelig ordnet alt for oss slik st vi vil oppnå denne tilkoblingen og holde på den), vil vi se hva som er dårlig, hva problemet er og ikke glatte over det, men prøve å forstå dets essens.

Dette er nødvendig bare for å innse at tilkoblingen løser alle problemene, ”kjærlighet vil dekke over alle synder.” Som betyr at i prinsippet er ingenting nødt til å fikses, fordi alle krangler og motsetninger finnes bare slik at vi kan heve oss over dem og koble oss sammen. De finnes ikke for noen annen grunn. Du trenger ikke å vende deg  til dem, du vil uansett ikke finne noen sannhet der.

Det er forresten på samme måte i en familie. Hev dere over alle problemene og koble til!  Hva vil skje med det som var før? Det var ingenting, i alle fall ville du ikke vært i stand til å hjelpe. Hver og en av oss er i motsetning til hverandre og viktigst av alt, alltid forkjelllige.

Hva er poenget med å starte en krangel om noe? Skaperen arrangerte bevisst for deg slike motstridende egenskaper som ikke engang kan forestilles. Alle våre liv er sammensatt av dem. Alt som vi ser rundt oss er som en film hvor alle våre uforenligheter blir vist til oss, som dette bildet av verden er sammensatt. Når du begynner å heve deg over, vil du ”svømme” på et helt annet plan, i enhet.
Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon  2

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I disse dager svirrer ryktene på internett om prognoser for noen ubehagelige begivenheter som kommer til å skje i desember 2012. Hva sier kabbalah om dette? Vær så snill og berolige verden!

Svar: Hvordan kan jeg berolige deg?

Jeg tror at alt avhenger av oss, deg inkludert. Jeg har ikke tenkt å berolige deg, men heller tvert imot. Vi eksisterer virkelig i en sylskarp fri vilje og desember – og hele neste år avhenger av oss. De tilstandene vi må gjennomgå, bestemmes bare av vår globale gruppe og ingen andre.

Derfor kommer jeg ikke til å berolige noen av dere. Dere er, tvert imot, nødt til å føle veldig tydelig at hele verden avhenger av dere. Dette må dere bevisst innse, det vil si at dere må ta oppgaven alvorlig og ha en konstant gjensidig motivasjon i hjertene deres.

Føler dere hvordan hjertene våre samles mer og mer til èn ball? Bare dette vil redde situasjonen og gjøre den vidunderlig. Den blir vidunderlig fordi vi vil huske at vi er nødt til å komme nærmere hverandre og forène oss mer, til vi klarer å samle hele hjertet vårt til ett. Da trenger vi ikke å frykte noen kalender.

Fra kongressen i Georgia, 6/11/12, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si at noen sitter og iakttar seg selv: “Jeg vil ha litt vann, etterpå vil jeg ha noe annet og jeg vet ikke hva det andre jeg ønsker meg er.” Kan et enkelt forsøk hjelpe ham til å innse at selve essensen til ønsket hans er nytelse?

Svar: Det vil han se hver gang nye ønsker opptrer hos ham. Han vet ikke hvor de kom fra; først vil han èn ting, plutselig vil han noe annet og deretter enda noe annet. 

På den ene siden, kan han programmere seg selv, som vil si å fokusere seg om visse ønsker og huske noe som pleide å glede ham. I det tilfellet utvikler han et så stort ønske om den nytelsen, at han begynner å lengte etter det igjen. “Hva er det jeg vil ha? Å, jeg hadde glemt at der er mer iskrem igjen i fryseren.” Han tar ut iskremen, eller han husker det var et interessant sted han ønsket å besøke, eller å treffe noen interessante mennesker, eller å lese en interessant bok, eller å se en film han ønsket og se… og så videre.

Det vil si at vi fremkaller ønskene våre, når vi ikke føler nytelse. Vi føler ikke nytelsen når vi fyller oss selv. Jeg er mett, som tilsynelatende vil si at alt er bra – men livet mitt er meningsløst. Selv når vi tilsynelatende har alt, mangler vi den ekstra oppstemtheten. Vi finner nye kilder for nytelse og stimuli, men det dreier seg faktisk om det samme egoet.

Fra KabTV`s “Samtaler med Michael Laitman”, 3/11/12

Kategori: Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I vår virkelighet har vi lover vi må rette oss etter. Hvordan kan jeg kontrollere intensjonen min i praksis, for å se om den er egoistisk eller riktig?

Svar: Hvordan kan jeg sjekke intensjonen min i praksis og avansere? Du har rett, intensjonen er det aller viktigste. Men du er ikke istand til å avansere alene. Jeg kjenner ikke til noen som var istand til å studere læren om kabbalah på egenhånd. Du er nødt til å tilknytte deg oss. Uten en gruppe, en lærer, venner og assistanse, kommer du bare til å sløse bort masse tid. Til å begynne med kan du lese materiet for nybegynnere. Men hvis du virkelig er interessert og det som er viktig for deg er å endre intensjonen, er det et høyt nivå og allerede ganske seriøst.

Det er simpelthen sløsing av tid og du forvirrer deg selv med det. Du kommer til å bruke mye mer tid på å komme deg bort fra all forvirringen. Du bør koble deg sammen med oss. Vi er forberedt for alle situasjoner, på hvilket som helst språk; engelsk, georgisk, russisk, hebraisk… hvilket språk du skulle ønske. Vi har bøker utgitt på 27 språk.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan en vilken som helst person, inkludert meg selv, stige opp til det øverste nivå, som appelerer til Hans natur? Kan jeg bevisst stige til det nivået eller er det bare basert på mine følelser? Hvis vi snakker om bevissthet, skiller Kabbalah mellom fornuft og sinn?

Svar: Kabbalah sier at menneskets vesen består av tanker og begjær. Ønsket er det viktigste fordi det er det reelle innholdet i verden. Ønsket spinner elektroner og molekyler, forårsaker tilkobling og frakobling av elementer, ønsket er alt.

Men på de livløse, vegetative og animale nivåer, er et ønske utført instinktivt, tvangsmessig- impulsivt. Alt fungere som dette, inkludert mennesker som tilhører det animale nivået.

En persom som begynner å studere Kabbalah forsøker å stige til det neste nivå av begjær, det vil si å forandre seg fra egenskapen mottak til egenskapen av giverglede… Så begynner han å bruke fornuften, men ikke den som eksisterer ved siden av vår egoisme for å motta mer i hver bevegelse, i hvert tilfelle. Dyr har også en slik resonnering, i likhet med hver plante og stein, som hele tiden forsøker å innta den beste posisjonen i forhold til tyngdekraften, eller for å bevare sin struktur. Vi snakker her om det frie sinn.

Fri vilje oppstår kun når en person har to motstridende krefter- å motta og å gi. Og en ny reell resonnering oppstår mellom dem. Det er ikke den som er knyttet til et ønske og hjelper en å motta mer, ved å beregne sine handlinger. Men den resonneringen som oppstår på motliggenheten mellom de to ønskene og forårsaker skapelsen av en struktur midt i mellom, som består av begge kreftene, mottak og giverglede, den såkalte midtlinjen. En person som har begge disse kreftene og bygger seg selv ut av dem, er faktisk fri og fornuftig.

Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Fri vilje, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I artikkelen “The Most Important Thing is to Want Only to Bestow” (Det aller viktigste er å bare ønske å gi) i boken Shamati, står det: “Troens kraft er tilstrekkelig for at en skal kunne arbeide i giverglede.” Hva er tro?

Svar: Vi vet ikke hva tro er. Det er en energi som ikke eksisterer i vår virkelighet. Her, i alle naturvitenskapene, i fysikk, kjemi, biologi og andre vitenskaper, oppdager vi kreftene til den uorganiske, organiske og levende naturen som fungerer som tiltreknings- og avvisningskrefter.

I den spirituelle virkeligheten oppdager vi plutselig krefter som fungerer motsatt disse kreftene. La oss si at det finnes en naturlig avvisningskraft som vi ser i denne virkeligheten. Men i den spirituelle virkeligheten er det motsatt, kraften av gjensidig tiltrekning formes mellom disse to objektene; “Kjærlighet skal dekke over alle overtredelser”, som man sier.

Vi begynner, til en viss grad, å se dette i kvantumfysikken: Plasserer vi elementære partikler med lik ladning (for eksempel elektroner) på samme sted, vil de begynne å avvise hverandre, ikke bare fordi de har samme ladning, men også på grunn av kvantum (den anti-symmetriske kraften); ingen av dem vil være der de andre er.

Så hva er giverglede? Det er en energi som realiseres over vår natur, i motsatt form; “Jeg har sett den motsatte virkeligheten”, som det sies. Vi kan bare si at den spirituelle virkeligheten fungerer i overensstemmelse med intensjoner og ikke handlinger. Det finnes ikke handlinger der; kun det som foregår innenfor intensjonene blir tatt hensyn til, siden kroppene våre ikke eksisterer i den spirituelle virkeligheten, bare ønskene og intensjonene.

Forestill deg at ønskene dine blir virkeliggjort. Forferdelige ting ville skje i verden! Verdens eksistens ville oppheves i et brøkdel av et sekund. Folk ville brent hverandre opp.

Så for ikke å finne oss selv i en slik verden, lever vi alle i en innbillt verden der vi kan utføre fysiske handlinger så mye vi vil. I den grad man kan bruke sine ønsker til andres beste, hever man seg over kroppen sin og inn i det spirituelle herredømmet der man handler ifølge sine ønsker og intensjoner.

Hvordan ville det ellers være mulig å føre noen inn i en realitet som er totalt dominert av ens ønske?! En har jo ingen kontroll over sine egne ønsker og intensjoner.

Så bare i den grad man styrer ønskene og er istand til å arbeide riktig med ens ønsker og intensjoner, får man adgang til den spirituelle virkeligheten og går inn i den. Det kalles “å gå inn i kongens slott, etter å ha klatret opp fjellet”. Og der begynner man å korrigere virkeligheten, i den grad man kan kontrollere seg selv.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/11/12, Shamati #30

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På hvilken måte er egoet noe positivt og hvordan kan vi ha god nytte av det?

Svar: Egoet er bra, fordi det er den eneste energien som eksisterer i oss. Det er egoet som presser oss fremover og får oss til å avansere. Gjennom hele evolusjonen er det egoet som konstant har hevet oss fra dyrisk nivå til nåværende nivå.

Og i dag har vi nådd møtepunktet, der vi faktisk endres. Vi begynner å innse at den tidligere typen ego vi anvendte, er oppbrukt. Vi er ikke lengre istand til å bearbeide det, derfor viser det oss den aktuelle krisen.

Dette er krisen som etterfølger det tidligere egoet. Da vi brukte det syntes alt å være såre vel for oss, alt var normalt og slik kunne vi ha fortsatt helt til veis ende. Men plutselig viste det seg at det var stengt. Det omsluttet oss inn i ett eneste system, av total gjensidig avhengighet.

Og når vi er helt avhengige av hverandre, hvordan kan vi da bruke egoet? Vi blir gradvis til en familie, der vi alle er avhengige av hverandre og jeg må bruke egoet mitt for å beregne hvor avhengig jeg er av andre. Det vil si at jeg nå må bruke det annerledes, på integrert vis, i overensstemmelse med andres ego.

Vi må begynne å bruke det felles egoet som vi alle deler; å koble det sammen og å heve oss over det, så vårt samhold, vår forbindelse og vår støtte, blir større enn vårt personlige ego – slik at egoet vårt blir gjensidig, sosialt og felles.

Det betyr at gruppen vår må ha et felles mål og vi behøver å tilegne oss dette gjensidige målet, ved at hver og èn presser forover mot det med sitt personlige ego. Da blir alle rede for et gjensidig mål, en gjensidig kontakt og vi vil til sist begynne å ta mål av vår suksess ifølge omfanget av vår kontakt. Det er veldig viktig. Da annulleres ikke egoet, men blir brukt på den samme måten som det opptrer i menneskeheten, på integrert vis.

Fra en virtuell leksjon, 21/10/12

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →