Spørsmål: Bør vi prøve å lete etter samhørigheten mellom oss gjennom sinnet eller følelsene når vi leser i boken Zohar?

Svar: Vi må prøve å lete etter den gjennom våre følelser. Om vi ikke klarer å finne den, må sinnet hjelpe oss. Først og fremst må vi prøve å finne en følelsesmessig samhørighet.

Boken Zohar beskriver samhørigheten som allerede eksisterer oss i mellom. Denne samhørigheten vil avdekke seg som Malchut i den uendelige virkeligheten, full av det uendelige lyset, tilstedeværelsen og avdekkingen av skaperen. Det er dette vi må strebe mot.

Når vi leser i Zohar må vi derfor prøve å se for oss den riktige samhørigheten oss imellom. I dag blir nødvendigheten for denne type samhørighet mellom alle delene i menneskeheten mer og mer tydelig. Det er derfor læren om kabbala blir avdekket for alle. Den krever fra de av oss som har tatt imot en vekkelse, og som har begynt å studere litt før de andre, at vi må spre læren rundt i hele verden slik at alle kan forstå at vi befinner oss i en krise, at vår nåværende samhørighet ikke fungerer lenger og at vi må avdekke en ny tilknytning oss imellom.

Denne nye samhørigheten kan ikke forstås på den vanlige, egoistiske måten slik det ble gjort tidligere. Det er fordi den allerede finnes i det globale, helhetlige systemet som er basert på gjensidig garanti, og dette systemet må på en eller annen måte blir avdekket for hele verden. Derfor oppstår det et problem: en forbedret versjon av samhørighet viser seg for oss, men vi forholder oss fremdeles til den på en egoistisk måte. Krisen er avstanden mellom den ønskede tilstanden som blir avdekket i verden og den faktiske tilstanden vi befinner oss i. Dette er en krise.

Lesingen av boken Zohar, kabbalastudiene i sin helhet og alle våre anstrengelser må lede oss til en tilstand der vi oppnår likhet med samhørigheten i nettverket som blir avdekket mellom oss. Vi avdekker tross alt at den er mye mer korrigert enn det vi er, siden vi befinner oss i vår knuste tilstand. Når vi analyserer situasjonen, sier vi at verden har knyttet seg sammen, men at vi ikke har gjort det.

Fra del to av Den daglige kabbalaleksjonen 5/9/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det finnes to krefter i verden: giverkraften og kraften som ligger i ønsket om å motta, skapt som eksistens gjennom fravær (ikke-eksistens). Hva er mitt «jeg», min intensjon? Hvor kommer den fra?

Svar: Vi har ingen følelse av skaperen, fordi vi kun har ett ønske: ønsket om nytelse. Til og med når vi ønsker å gi, er det bare «på gøy». I virkeligheten er jeg forvirret i intensjon og handling. Min handling kan enten være mottakelse eller skjenking, og den kan være ledsaget av intensjonen om å motta for min egen skyld, eller det å gi til andre. Det finnes ingenting annet – og slik er hele vårt liv.

I vår virkelighet finnes handlingen som består av å motta og handlingen som består av å gi til andre, i tillegg til intensjonen om å motta for sin egen skyld. Men intensjonen om å gi til andre finnes ikke der. Det er dette jeg ikke er i stand til. Jeg kan gi noe til noen, eller motta noe fra noen – men intensjonen er utelukkende rettet mot mottakelse for min egen skyld. Intensjonen om å gi til andre, tilhører derimot den spirituelle virkeligheten – men jeg klarer ikke å oppnå den. Det er ikke min feil: jeg er skapt slik.

Det finnes overhodet ingen tvil her: Hele min rutine er rettet mot selvtilfredsstillelse.

Det jeg trenger er en intensjon – og det er det aller viktigste for meg (!) – uansett om jeg handler som giver eller mottaker. Jeg gir til mitt barn, til de jeg elsker, til venner, ja til og med til arbeidsgiveren min – fordi jeg får en naturlig belønning, eller penger, respekt, makt osv tilbake.

Nøkkelen her er intensjonen som jeg handler i henhold til. Hvordan kan jeg oppnå intensjonen om å ta imot for giverkraftens skyld slik at jeg kan gi til et medmenneske? Og hva vil jeg selv få ut av det?

Her er problemets kjerne. Dersom hele virkeligheten eksisterer utenfor meg, er det jeg for tiden mottar inni meg bare en liten del som kalles «vår verden». Den er fryktelig liten, trang, begrenset av tid, sted og alt annet. Men ved å krysse over til den andre siden, vil jeg kvitte meg med alle begrensninger.

Dette er forskjellen på intensjonene. Dersom intensjonen rettes mot meg selv, vil jeg aldri kunne føle noe mektigere enn det jeg gjør nå. Dersom intensjonen rettes mot samhørighet med den andre, å være i ham, redder jeg meg fra dette forferdelige livet med sin fatale slutt – og løftes til livets neste nivå; jeg lever utenfor kroppen. Hele forskjellen ligger i intensjonen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen 26/8/11, “One Commandment”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan har det seg at intensjonen og ønsket ikke smelter sammen som en helhet selv i den spirituelle virkeligheten, men forblir to atskilte deler?

Mitt svar: Vi må alltid ha oppmerksomheten rettet mot intensjonen. Ønsket vil avdekkes i etterkant av intensjonen. Ønsket avdekkes i samsvar med filteret og det reflekterende lyset.

Mitt ønske er virkelig stort – det er Malchut i den uendelige virkeligheten. Mine filter kan likevel være annerledes: fra helt små til helt store. Størrelsen på filteret er delt opp i 125 «porsjoner», og om jeg avdekker ønsket sammen med dem, vil jeg alltid opprettholde balansen gjennom en intensjon.

Hver og en av oss inneholder Malchut i den uendelige virkeligheten, som ikke er bundet av alle sine Reshimot. Bare en restriksjon er plassert på den og nå avdekker den seg selv for oss, men kun i henhold til størrelsen på filteret eller intensjonen.

Våre handlinger må være likeens: Hele vårt arbeid blir gjort gjennom intensjonene som bestemmer avdekkingen av våre ønsker. Om ønskene blir avdekket før intensjonene, vil vi lide. Om vi i stedet passer på å utvikle intensjonene først, vil vi bevege oss langs den gode veien. Om jeg dyrker intensjonen, vil jeg med andre ord gå Toraens vei. Om ønsket blir avdekket før intensjonen, vil jeg utvikle meg langs lidelsens vei.

Vår skjebne ligger mellom disse to mulighetene.

Fra del to av Den daglige kabbalaleksjonen 26/08/2011, «One Commandment»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vår oppgave er å løfte opp alle gnistene som er igjen etter knusingen. Nå ser de fremmede ut for oss, som om de ikke tilhører oss. Men vi må velge dem, samle dem alle sammen og heve samlingen av alle sjelene, eller gnistene, til Malchut i Atziluts virkelighet. Vi forener dem alle med oss selv, siden «hvert menneske er en liten verden».

Grunnet en slik samhørighet mellom venner, verden og alle strømninger og hendelser, forenes vi alle og løfter Adam HaRishon, det første mennesket, til en eneste giverkraft for skaperens skyld, slik det var før syndefallet. Da blir en mektig MAN, bønn, dannet, som er slutthandlingen i «Zivug Rav Palim UMikabtziel» (universell oppnåelse) som fører til den endelige korreksjonen.

Vi må bare samle alle våre handlinger og tanker, og granske oss selv med den hensikt å vende oss mot ham med en bønn. Hele denne prosedyren skjer inni oss, selv om vi verken føler eller forstår det nå. Dette er vårt nivå til vi trer inn i den spirituelle virkeligheten og begynner å løfte MAN bevisst, med innsikt, og føler disse spirituelle handlingene og gjør kalkulasjoner.

I den spirituelle virkeligheten anvender man allerede et filter og er engasjert i praktisk kabbala, der man arbeider aktivt med ønsket om å ta imot, filteret og gnistene. Man vet akkurat hva det er man belyser, til hvilket nivå man ønsker å heve seg, hvilke typer lys som påvirker en og hvilken form av ønsket man setter i kraft. Talmud Eser Sefirot blir en reell referansebok for ham.

Vi tror kanskje at vårt nåværende nivå er fullstendig uvesentlig sammenlignet med dette nivået. Det er imidlertid langt fra sannheten! Faktisk er de forberedelsesnivåene som passerer ubevisst de aller viktigste. Det er som et barn som vokser hurtigst i de tidligste stadiene i livet. Hos spedbarn foregår det visse endringer hver eneste dag. Deretter begynner man å forandre seg fra måned til måned, senere år for år, til han helt slutter å vokse.

Dette gjelder i stor grad oss også, for mens vi arbeider ubevisst, går vi gjennom de største tilstandene av forandring: vi er bare ikke i stand til å gjenkjenne dem. Derfor må vi på tross av alt ha fokus på viktigheten av vår tilstand og innse den enorme nytten som finnes i hver tanke, handling og ord som er rettet mot målet – og spesielt de som utføres for studiets, foreningens og dissemineringens skyld. Følgelig vil vi oppnå en bevisst bønn.

En bønn, forespørsel, eller et ønske er vår eneste handling. Alt annet blir gjort av lyset. Og om vi ønsker å oppnå giverkraften slik at «gjesten» kan gi til «verten» – trenger vi bare å ønske det! Hvor vidt vi er dyktige eller ei har ingenting å si; det viktigste er at våre handlinger utrettes på en skikkelig måte.

Derfor står det skrevet at et menneske ikke har annet arbeid enn bønn. All styrke og oppfyllelse kommer ovenfra, mens alle krav og forespørsler kommer nedenfra.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 24/8/11,  “Shamati“

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Intensjon - Inga kommentarer →

Mennesket begynner med samhold av våre tanker og ønsker inni den minste beholderen som finnes. Deretter fortsetter det å vokse seg større som et resultat av at det stadig legges til nyere og nyere deler. På denne måten blir han et menneske, Adam, som er strukket til endene av universet. Hans samhørighet, hans hjerte og hans sinn blir bygget opp av alle de knuste bitene som finnes inni oss fordi hver eneste del inneholder hjertet og sinnet inni seg.

Samhørigheten mellom disse kreftene tilsvarer prosessen som materie formes gjennom i vår verden, gjennom hele utviklingen av de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene. Materiene begynte å knytte seg sammen i den samme formen. Når vi begynner å knytte sammen våre deler, går vi også gjennom de samme nivåene: det uorganiske, det organiske og det bevegelige i samholdet mellom mennesker. Disse kalles spirituelle tilstander: foster – ammeperiode – modning (Ibur – Yenika – Mochin).

Det er derfor alt vårt arbeid er avhengig av årsaken for hvorfor vi knytter oss sammen – for å oppnå den givende egenskapen i oss for at den skal styre oss, for skaperens skyld, for å glede han eller for oss selv for at vi skal gjøre det bedre for oss selv når vi bare tenker på våre egne forhold i denne verden og på våre kropper. Det vil si at vi er bekymret for vår fysiske eksistens og ikke for å samle bildet av mennesket ved hjelp av våre individuelle deler.

Det er derfor «bønnen med de 18 velsignelsene» beskriver den spirituelle veien så bra, retningen, intensjonen, lengselen etter det neste steget som verden, det menneskelige samfunnet, må løfte seg til nå. Det er derfor behovet for samhold blir avdekket. Det eneste spørsmålet som gjenstår er: Hvorfor skjer dette?

Her deler menneskeheten seg i to. De som forstår at samhold er nødvendig for å oppnå det menneskelige nivået, bildet av mennesket, bygger aktivt dette bildet. Resten er knyttet opp mot ønsket og samhold for å få et godt liv i denne verden.

Det fordeler seg slik: Filteret kalles Israel og ønsket kalles alle menneskene som bare trenger å knytte seg til de som vil gjøre arbeidet som er tildelt Israel.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/08/211, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er «praktisk kabbala»?

Svar: «Praktisk kabbala» er når du handler praktisk og ikke bare inni deg selv. Internt arbeid kalles imidlertid også praktisk kabbala, når du skaper en intensjon, en oppnåelse (Zivug) og mottakelse av lyset for å kunne gi. Det er når du ikke leser om det i en bok, men når du oppnår giverkraften, som kalles et «filter», og kan anvende det for å utføre praktiske handlinger.

Du har en materie som du må arbeide med, og dette arbeidet er bare mulig med hjelp av et filter. Du mottar filteret ved hjelp av lyset som endrer. Alt dette kalles praktisk kabbala. Det finnes ingen andre praktiske handlinger foruten å la materien få giverform. Ønsket om nytelse må tilegne seg intensjonen om å nyte for giverkraftens skyld. Dette er den eneste operative handlingen i verden.

Foruten læren om kabbala er det ingen ting annet som kan frembringe det – for denne læren taler om hvordan det generelle systemet virker og hvordan vi må handle innenfor det. Om jeg tar hele denne læren og begynner å realisere den, kalles det «praktisk kabbala».

Det kan sammenlignes med teoretisk fysikk og fysikk i praksis. I teorien kan du tenke på noe og enten forstå det eller ikke – men så kommer du til den praktiske delen, der du utfører eksperimenter, studerer og måler ting og undersøker om de fungerer slik eller slik. Det er akkurat som barn som leker for å vokse. Og når de er blitt voksne, utfører de disse handlingene riktig i det virkelige livet. Dette er hva det vitenskapelige eksperimentet er ment for.

Den faktiske praksisen er realiseringen av de vitenskapelige prestasjonene i det daglige liv. Det samme skjer med læren om kabbala. Dersom du studerer for å kunne realisere det i praksis, betyr det at du allerede står på terskelen til praktisk kabbala, selv om det kan ta deg lang tid å tilegne deg et filter for å begynne å utføre disse handlingene. Allikevel; ifølge retningen og målet ditt, anses du som en som arbeider med praktisk kabbala.

Den eneste praktiske handlingen som eksisterer i virkeligheten er å oppnå lyset (Zivug de Hakaa), graden av likhet i form som vi oppnår.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/8/11, “The Nation”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

For at studiet skal bli en «ungdomskilde» i stedet for «dødelig gift», må det begynne med intensjonen om å tiltrekke seg lyset som endrer. Vi må kun studere og åpne boken for å oppnå korrigering.

Kabbala og alle de andre hellige bøkene, uansett på hvilket språk de er skrevet (for eksempel; Talmud og Mishna anvender et språk med hint og ligninger), er forklaringer på vår tilknytning til lyset, våre spirituelle nivåer. Alle disse bøkene, skrevet av vismenn, kabbalister, gjennom hele vår historie, taler om den spirituelle verden, våre høyere nivåer.

Når man studerer og har som mål å oppnå de nivåene og spirituelle gradene som kabbalistene forteller oss om, som et barn som ønsker å bli voksen, kommer man først til avdekkingen av sin egen ondskap. Det står skrevet: «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og i tillegg Toraen – middelet for dens korrigering.»

Så lenge vi var «på flukt», var alt dette skjult. Men nå begynner den siste flukten å ta slutt. Og akkurat som under utgangen fra Egypt, står vi atter foran mottakelsen av Toraen, dersom vi ønsker å bli som «en mann med ett hjerte», å oppnå gjensidig garanti akkurat som ved Sinaifjellet.

Et fjell av hat avdekkes foran oss (Sinaifjellet kommer fra ordet Sinnah – hat). Men på tross av det, knytter vi oss sammen ved hjelp av punktene i hjertene, den øvre kraften, Moses i oss som trekker oss oppover og leder oss gjennom ørkenen, gjennom «forberedelsesperioden» for å tre inn i «Israels land», som er ønsket om å gi.

Slik står hele menneskeheten foran hatets fjell i dag. Det avdekkes for oss, alle som en, og kalles den globale krisen. Vi er alle på samme nivå, men ikke alle innser det fullt ut ennå, akkurat slik folkemengden den gang inneholdt ulike mennesker – menn, kvinner, eldre og barn som knapt forstod hva som skjedde.

Dog begynner alle allerede å føle dette nivået. Det er bare at noen allerede innser at årsaken til alt dette er vår egoisme og hatet som skiller oss, mens andre ennå erfarer det som en dårlig økonomisk situasjon. Hvert menneske føler en form for mangel, avhengig av sine egenskaper, sine omgivelser og sine behov: en mangler bolig, en mangler ost, en tredje noe annet – og slik er det med hele menneskeheten, hver og en.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/8/1, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Krise, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Når vi leser boken Zohar, må vi forsøke å tenke på at alle korreksjonene vil lede til samhold oss imellom. Vi må prøve å se for oss at alt som skjer i verden i dag er en avdekking av separasjonen oss imellom. Til slutt vil hatet, uroen og alle problemene som vekkes bli avdekket slik at vi, og deretter hele verden, vil føle at vi må reparere båndene oss imellom.

I den grad vi jobber med å spre læren om kabbala og snakker om samholdet mellom alle, over separasjonen og motsetningene mellom alle delene av nasjonen og hele verden, i den grad forbereder og krever vi samhold i løpet av studiene.

Derfor er det slik at jo mer vi anstrenger oss for å påvirke og spre denne læren, jo mer vi snakker om samhold og prøver å lede nasjonen mot samhold, jo mer vil vi kreve det gjennom studiene også, og da vil vi fortjene at lyset kommer til oss, og fra oss til hele nasjonen og verden.

Fra del to av den daglige kabbalalaksjonen 10/08/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Krise, Lidelse, Samhold, Verden, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken setning kan jeg skrive ned med store bokstaver og ha foran meg, slik at jeg hver gang jeg blir distrahert og lar tankene vandre kan finne tilbake til den og fokusere på nytt igjen?

Svar: Tenk deg en tilstand som det er verdt å strebe etter hele tiden, og beskriv dette slik at denne setningen øyeblikkelig vil minne deg om at du ser på virkeligheten som oppdelt og knust i ulike deler kun fordi du befinner deg inni egoismen.

Så snart du ser bort i fra denne synsvinkelen gjennom egoet ditt, blir alt én eneste helhet. Det er som om du ser på virkeligheten gjennom et slør som har mange små hull i seg og det du ser er tilsynelatende bygget opp av enkeltdeler. Deretter fjerner du dette sløret fra øynene dine og hele virkeligheten viser seg å være en.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/07/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi mottok et brev fra en venn i teltbyen i Tel Aviv, der de tar del i kampanjen for å få ned husprisene. Han skriver: » Jeg studerer ikke kabbala, men vi skjønner at vi har forsøkt alt og innser at vi må stå samlet og styrke vår sak.» De sitter der nå og skriver en erklæring, men vet ikke hvordan de kan gjøre den slik at den blir akseptert av alle. De har hørt at kabbala har praktiske løsninger. Hva kan vi tilby dem?

Svar: Det finnes et begrep kjent som «de manges bønn». De må be om dette på vegne av alle, seg selv inkludert. På den måten vil de lykkes. Det er den riktige formen for inkludering. Gjør de ikke det, kommer ingenting til å nytte. Den inkluderende kraften hersker allerede i verden og blir mer og mer åpenbar hele tiden, og alle systemer vender seg mot dette nye arbeidsregimet.

I tillegg ville jeg foreslå at de leser noen av våre bøker på fritiden. Vi kan ikke dele ut våre materialer, for da mistenkes vi for å gjøre det med egoistiske hensikter. Men om de skulle ønske det, gir vi dem det de måtte ønske og ved å lese det skjønner de hva vi mener og hvordan de bør handle. Dette vil gi dem hjelp fra den øvre kraften, og de vil med egne øyne se at de blir mer styrket og lykkes i sitt arbeid.

Dette vil skje i virkeligheten. La oss prøve det!

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 27/7/11, «The Peace

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →