Under seminaret må hver gruppe, hver sirkel, komme fram til et spørsmål som de ønsker å stille. Diskuter det, kom til den tilstanden der dette virkelig er et viktig spørsmål for dere, det mest viktige, som alle er hjertens enige om at de ønsker å klarlegge og at dette er akkurat det spørsmålet dere ønsker å stille.

Ikke overgi dere til vennene, slik vi vanligvis gjør og sier: «De er fantastiske, de er store, de vet bedre, jeg bøyer meg for det jeg hører fra dem.» Her gjelder det motsatte: «Nei, jeg føler at min mening er viktigere.» Jeg ønsker å fengsle dem i min mening, heller enn i vårt felles arbeid. Så her finnes overhodet ingen kapitulasjon, men heller det motsatte, realiseringen av den mest innlysende bønnen, dens høydepunkt: det vi virkelig må be om! Og den må innbefatte følelse og intellekt. Den må være en kombinasjon av alt vi virkelig trenger.

«Tygg» på det. Analyser hva det er dere ønsker å be om. Gjør som i eventyret: Dere har fått ett ønske; det virkeliggjøres med èn gang dere sier det!

Etterpå vil vi prøve å lytte til og muligens å forène disse ønskene. Vi skriver dem ned, samler dem, forsøker å finne ut hva de har til felles og dette blir allerede en samlet bønn.

Det viktigste er å uttrykke seg kortfattet, konsistent og klart, slik at det bare er hjerteskjærende!

Først av alt må vi bare varme opp hjertene, slik at de blir ømme, smelter og forèner seg til ett. Da er det mulig å komme fram til en felles plattform om hva det er som er det viktigste for oss.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

 

 

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

1. Skjenk oss styrke til et fullendt ønske om samhold og giveregenskap. Gi oss ønsket om samhold og giveregenskap.

2. La oss forène oss, iallefall til ett svar på spørsmålet.

3. La oss se roten bak ordene. La oss se at vi alle faktisk har det samme ønsket.

4. La oss komme til det samme ønsket, til èn forespørsel.

5. Skjenk oss den rette bønnen og styrke til å løfte den.

6. Skaper, skjenk oss styrke til å komme til den bønnen som kan hjelpe deg til å avdekkes for hele menneskeheten.

7. Vi ber om et samstemt ønske i hjertet for å avdekke skaperen.

8. Vi ønsker å ankomme bønnen som er forut for bønnen og fornemme punktet der vi må gjøre en innsats.

9. Vær så vennlig å hjelpe oss til å forstå hva samhold er.

10. Vær så vennlig å hjelpe oss til å føle en forènt, felles bønn, et samlet ønske, et samlet behov.

11. Vær så vennlig å hjelpe oss til å avdekke det sanne ønsket.

12. Vi krever at skaperen skjenker oss ønske om å be for andre for å løfte MAN for å  nå korreksjonens avslutning.

13. Vi krever å slå på lyset!

14. Skaper, gjør oss verdige til å be om en samstemt bønn.

15. Skaper, skjenk oss et ekte ønske og styrke til atter å bli til èn sjel for å tilfredsstille deg og føre verden mot korreksjon.

16. Skaper, vær så vennlig å skjenke vennene de manges bønn.

17. Skaper, lær oss å be riktig, for å kunne se deg i de andre.

18. Hvordan kan vi ankomme bønnen som er forut for bønnen, uten forutgående slag, på den gode måten?

19. Hvordan kan vi lære å nå denne tilstanden, denne bønnen, som fører til hengivenhet overfor skaperen?

20. Lær oss å alltid be.

21. Vi ber om å forènes.

22. Samle alle våre bønner til èn, slik at den høres unisont.

23. Vi ber skaperen om å skjenke oss muligheten til å forène våre ønsker og til å styrke kraften bak dem slik at mennene fornemmer det og forèner seg.

24. Vi krever å nå en samlet bønn.

25. Vi ber i henhold til vår tilstand, om at vår intensjon konstant må fokusere på skaperen, at skaperen konstant befinner seg over alt og står bak alt.

26. Vær så vennlig å hjelpe oss til å komme sammen nå til den riktige bønnen.

27. Skjenk alle lyset for å erfare ett ønske som kan hjelpe oss å bli lik skaperen.

28. Vår himmelske skaper, Kongen over alle konger, vis deg for oss.

29. Skaper, la oss alle, hele verdens Kliet, korrigere èn samlet bønn og hjelp oss til å avdekke deg.

30. Skaper, vi ber deg, gi oss et storslått nytt Kli med giveregenskap! Skjenk oss korreksjonens lys! Jeg takker deg, skaper, fordi du hørte min bønn!

31. Åpne portene for himmelens bønn.

32. Skaper, skjenk oss ønsket om å forène oss og nå en samlet bønn.

33. Vi ber om det riktige ønsket, for ønsket avgjør alt.

34. Skaper, gi oss styrke til å føle kjærlighet og giveregenskap for vennene, som for en selv, 24 timer daglig.

35. Skaper, skjenk oss et så sterkt ønske om samhold og av en slik egenskap at det blir til ett for alle.

36. Vi ber skaperen om å gi vennene styrke til å forène seg og til å påvirke og bli som ham.

37. Vi ønsker at det riktige ønsket må tilerve seg spiritualitet og ber skaperen om tidlig oppnåelse av målet.

38. Skaper, vi ber om å forène våre punkt for å kunne heve oss og lær oss den riktige bønn.

39. Vi krever avdekkelse av skaperen mellom oss og ber ham om å lede oss til å velge den mest optimale måten. Skjenk oss styrke og tro til å stole på den øvre ledelsen og til å godta alle tilstander vi må gjennomgå langs veien.

40. Vi ber om å føle frykt for mangel på ønske om å forène oss for å kunne fornemme deg!

41. Skaper, skjenk oss ønske om å forène oss!

42. Hva nøyaktig er det aller første ønsket for å begynne å bevege seg i retning av spiritualitet?

43. Vi ber om ønsket om å forène alle for å avdekke skaperens lys.

44. Skjenk oss ønsket om å ønske å forène oss.

45. Skaper, la oss føle din kjærlighet og lær oss å elske. Og om dette ennå ikke lar seg gjøre, skjenk oss styrke til å handle som om vi allerede elsker. Gi oss styrke til å leke kjærlighet.

46. La oss føle et samlet ønske.

47. Som et hjelpemiddel for en ekte bønn, ber vi deg om å gi oss følelse av betydningen av vår nåværende tilstand og verdens tilstand.

48. Skaper, ta oss og før oss til giveregenskap.

49. Vi ber om samhold for å avdekke det sanne ønsket.

50. Herre, la oss alle kjenne deg og bli lik deg.

51. Skaper, vi krever at du skjenker styrke til mennene i verdens Kliet, slik at de forèner seg for å kunne løfte seg opp.

52. Vi ønsker at alle får oppnå partnerskap med skaperen i å avdekke lyset for denne virkeligheten, for å tilfredsstille skaperen.

53. Vi ber skaperen om å korrigere forbindelsen mellom oss og for at vi må føle verdens behov for vårt samhold.

54. Skaper, la oss glede deg.

55. Vi forespør, vi ber, til sist krever vi at skaperen skjenker styrke til dere, våre elskede menn, til å forènes, slik at de endelig leder oss til hans lys og kjærlighet. Dette ber vi om!

56. Skjenk oss det ønsket der vi avdekker din kjærlighet!

57. Skaper, vi ber deg om å forène oss til èn ènhet, slik at ditt lys, gjennom vårt samhold, kan føre hele menneskeheten til samhold.

58. Våre ti mennesker krever at skaperen avdekker det øvre lyset, i likhet med de ti kabbalistene som skrev Zohar, slik at våre ønsker om å avdekke skaperen står i resonnanse med det øvre lyset og avdekker det, uten å vente på 6000 år, men akkurat nå. Og dette er mulig!

59. Herre og skaper! Vi roper og krever, her og nå, skjenk oss et kraftig ønske om å avdekke deg mellom oss og om å forène oss i èn bønn om korreksjon!

60. Vi ber skaperen om at hele verden må bli fyllt av ham!

61. Skaper, vår himmelske far, skjenk oss styrke til å ønske ditt ønske!

62. Ta imot mine venners bønn og skjenk styrke til å be for dem!

63. Skaper, hjelp oss til å bli verdige din avdekkelse!

64. Gi oss styrke til å avdekke mangelen på ønske om å forène oss for deg, slik at dette blir vår største sorg.

65. Vi ber deg om å skjenke oss alle styrke og tro til å leke leken som åpner en ny virkelighet, der vi alle er forènet.

66. Skaper, skjenk oss ett samlet ønske om deg!

67. Vi ser foran oss, her og nå, en vakker brud som venter på sin brudgom. Og vi ber ham om å komme.

68. Verset: «Mor, far, jeg ønsker å bli som dere». Skaper, la oss fornemme alt det du fornemmer.

69. Vi løfter bønnen, som en eneste kvinnes ønske for mennene til å tiltrekke seg lyset, som vi vil kunne overføre til hele menneskeheten.

70. Skaper, skjenk oss styrke og giveregenskap, slik at vi kan gi korreksjonens lys til hele menneskeheten!

71. Vi krever korreksjon for mennenes samholds skyld.

72. Hva mangler vi i de manges bønn? Hvordan vinner vi skaperen, som kaster oss fra denne bønnen, som legger hindringer for oss i dette arbeidet? Nå og i dag!

73. Skaper, gi oss et sterkt ønske om å forène oss og lær oss å glede deg!

74. Vi ber om den rette bønn.

75. Skaper, led hele menneskeheten til deg med glede.

76. Alle fedres far, skjenk oss en reell mulighet til å be for vennene. Alt annet er vi istand til å gjøre.

77. Skjenk oss styrke til å være ærlige.

78. Skaper, la meg se hvem jeg er, slik at livet mitt blir til en forbindelse med deg.

79. Skaper, vi ber deg om å forène alle de som er istand til å forène seg nå og til å lede resten. Skjenk oss styrke til å vekke ønsket om å motta giveregenskapen.

80. Vi krever avdekkelse av giveregenskapen!

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kjærlighet over egoet?

Svar: Den første innsatsen en person gjør i gruppen, i studiene, i å bruke alle alternativene, bør han verdsette egenskapen giverglede veldig høyt. En person går igjennom mange stadier av giverglede som han ikke er klar over i det hele tatt, da han føler seg selv som «død.» Han kan befinne seg i motstående tilstander, der han bare ønsker å ta imot, eller føle misnøye med veien eller det motsatte, som betyr å være i godt humør, Men et menneske må heve seg over alle disse motsatte polarnivåene. Det er selve nivået – og jeg hever med over det. Disse nivåene ble sendt fra Skaperen som slik ønsker å sjekke hvordan vi reagerer og hever oss over hvert nivå.

En person føler vanligvis likegyldighet og mangel på respekt. Men hvis han sier at han ikke lenger vil tro på hva han ser og begynner å gjøre noe med å gjenvinne sin inspirasjon, følsomhet, følelsen av vitalitet i givergleden, hans speielle holdning mot sin korreksjon, over likegyldigheten og den manglende respekten, da vil han gradvis trekke til seg lyset som endrer.

Jeg begynner å verdsette verdien i giverglede, avanseringen mot skaperen, mot hans åpenbaring, de nivåer som befinner seg over denne verden. Hvis jeg allerede verdsetter dette og aspirerer mot giverglede, har jeg en beholder. Jeg ønsker å føle at jeg er tapt inni egenskapen av giverglede, at jeg verdsetter den mer enn noe annet. Hvorfor skjedde dette plutselig? Dette er slik det øvre lyset gir til meg og nå ønsker jeg å ha denne egenskapen også.

Spørsmålet er også hvorfor jeg ønsker det? Jeg kan muligens føle at jeg vil føle meg bedre med det, at den vil sette meg fri fra alle problemer og bekymringer. Er det ille å føle at man ikke hører til i denne verden? Mange mennesker ønsker å løsrive seg fra den.

Så jeg må sjekke årsaken til at jeg gjør dette. Det øvre lyset stimulerer meg og setter verdsettelsen av giverglede inn i meg, men hva slags giverglede, kanskje en egoistisk giverglede? Jeg sjekker meg ved hjelp av gruppen og venner for å se om jeg kan, med hjelp fra min tilsynelatende aspirasjon for egenskapen av giverglede, oppnå og føle den.

Så jeg burde sjekke grunnen til at jeg gjør dette. Det øvre lyset stimulerer meg til å verdsette givergleden i meg, men hva slags giverglede, kan den være egoistisk? Jeg sjekker meg selv med hjelp fra gruppen og venner, for å se om jeg kan, med hjelp fra min tilsynelatende aspirasjon til egenskapen av giverglede, oppnå og føle det. Vil jeg gi for å gi til andre, eller gjør jeg dette for å motta noe, respekt eller forståelse? Jeg sjekker alt dette i gruppen.

Hvorfor gjør jeg det? For å  føle meg bra? Nei! For at andre skal føle seg bra? Ja! Men vet jeg at det er slik og at jeg på innsiden ikke håper å få noe i gjengjeld? Jeg sjekker dette ved å spørre om jeg ønsker å bringe skaperen glede gjennom vennene. Her må mitt sanne fjerne mål bli avdekket. Jeg oppdager plutselig at jeg ønsker at alle mine giverglede-handlinger går mot skaperen.

Men også her må jeg fortsatt avklare ting, siden det å gi til skaperen utvilsomt lønner seg. Han vil tross alt forstå, oppdage og gjengjelde meg for min lojalitet, hvis jeg når dette vil hele mitt liv bli fyllt med ulike prioriteringer. Men nei! Jeg vil gi sånn at skaperen ikke vet noe om det og bare for å være i egenskapen av giverglede.

Jeg undersøker mine handlinger i henhold til hvor stor grad jeg kan heve meg over mine egoistiske ønsker. Hvis jeg ikke konstant undersøker meg selv, hvordan jeg kan heve givergleden over mottak, vil jeg ikke være stand til å holde på givergleden under noen omstendigheter. Jeg må konstant sjekke hva jeg har oppnådd og hva jeg har tapt og om jeg kan overse mine tap. Dette betyr om jeg kan motta en fylling og holde meg over den.

Jeg foretar konstante beregninger i mitt ønske om å motta i henhold til hvilken grad jeg forblir i ekte giverglede. Den ene er basert på den andre. Det finnes tross alt ingen måte å vurdere hvorvidt du gjør dette for deg selv, i beholderen for giverglede, i aspirasjon til å gi, men bare om under alt dette det er et ønske om å motta som jeg begrenser ved å bygge en Masach (skjerm) og det Endrende Lys, som betyr mine handlinger for giverglede.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kjærlighet, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan forbindelsen vår bli grunnlaget for å avdekke de spirituelle nivåene?

Svar: Hvert eneste nivå er en virkelighet du fornemmer. En virkelighet sammenvevd av forbindelsen mellom alle sjeler. Den første forbindelsen, som kom fra virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), ble gradvis reduseret, til den knustes og frakoblet seg fullstendig fra vår verden. Fra dette punket begynner oppstigningen i de samme kontaktnivåene – og det er det eneste vi behøver å avdekke.

Sjelenes «masse» er ønsket om å motta og forbindelsen mellom dem er systemet vi lærer om. De ti Sefirot, de spirituelle Partzufim, er alle essensen av ulike metoder av samspill mellom sjelene.

I sin helhet, dannes sådan et fullstendig legeme idèt vi stiger til Malchut i Ein Sof og alle forbindelsene er 100% påvirkning i giveregenskap, uten noen hindringer og mangler. Da forsvinner all motstand i overgangen mellom oss og kontakten oppnås øyeblikkelig med uendelig hastighet. Dette er tilstanden av Ein Sof.

Hengivenheten indikerer kun èn ting: at det jeg har i et visst øyeblikk, har du også – og motsatt. Overførselen er ubegrenset. Den begrenses ikke av tid, eller egoets motstand. «Motstanderen» blant oss forsvinner og ønskene våre samarbeider fritt i hele sin utstrekning.

Spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke dette på seminarene?

Svar: Hengivenheten vår på seminarene er en anstrengelse. Vi har et så sterkt ønske om å knytte oss sammen, så mye som vi kan forestille oss, til hver og èn mister følelsen av selvet – og vi vil føle ett ønske, èn tanke, èn helhet. Med disse innsatsene, fra samholdspunktet, prøver vi å finne løsningen på spørsmålet læreren stillte oss. Løsningen finnes innenfor forbindelsen.

Under seminaret higer vi etter å finne svaret gjennom samholdet. Hver gang vi leter etter en løsning, ønsker vi å tilegne oss den gjennom samholdet – uten å bruke logikk. Vi har ingen planer om å utforske kabbalistenes tekster rasjonelt.

Har vi ikke forbindelse, er det ingen vits i å sitte i en sirkel. Hva behøver vi det for? For en intellektuell samtale, eller en vitenskapelig debatt? Nei, oppdraget er kun gitt for å skape en ny egenskap. Ved å fornemme den samlede egenskapen, finner dere løsningen.

Hensikten med seminaret er å skape en samlet beholder som tilhører en høyere egenskap. Vi prøver med all vår makt å nå det, men finnes ingen løsning, betyr det at vi ikke har lykkes.

Det er ingen vits i å referere til forbindelsen mens vi ennå befinner oss midt i prosedyren. Det er nødt til å være målet fra begynnelsen av. Er vi istand til å komme på seminar for å forbinde oss – og finne det neste nivået, eller i det minste å finne løsningen på spørmålet som leder oss dit, i denne forbindelsen?

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/7/12, Writings of Baal HaSulam

 

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to the Book of Zohar», Artikkel 32: Og når en belønnes med å befinne seg fullstendig i giverønsket og overhode ikke for sin egen skyld, vil en belønnes med å oppnå likhet i form med sin øvre NRNHY, som forlenges fra ens opphav i Ein Sof i den første tilstanden, gjennom den rene ABYA og straks vil forlenges og kle en gradvis.

Vi har et enormt mottakerønske som vokser ettersom vi klatrer oppover korrigeringsnivåene. Denne prosessen starter i samme øyeblikk vi begynner å lenges etter kontakt.

Ønsket avdekkes gradvis. Først korrigerer vi det på nivået av «å påvirke for å kunne påvirke», som i kabbalistisk term kalles Hafetz Hesed, Binas nivå, Hassadim. Deretter korrigerer vi ønsket på nivået av «å motta for å kunne påvirke (å gi)», som allerede er på Hochmas nivå.

På Binas nivå synes det som om all vår onde tilbøyelighet blir korrigert, siden det iallefall ikke har intensjon av «for å motta». Da blir feiltagelsene til bragder og ondskapen blir til feiltagelser. Vi tilegner oss en form for nøytralitet og mottakerønsket vårt er ikke lengre ondt.

Da fortsetter vi arbeidet til all den onde tilbøyeligheten blir god, det vil si at den mottar for å kunne gi. Det er grunnen til at enkelte kabbalister deler prosessen i to, ønskets korrigering og dets endelige endring til giveregenskap.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/7/12, «Introduction to the Book of Zohar»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det som skjedde under den siste kongressen i nord, var at gruppen ble delt i to. Den første, bestående av 10 mennesker, isolerte seg fra verden i byggets første etasje og imiterte fullt ut vennenes situasjon på kongressen i Israel. Den andre, bestående av 20-30 mennesker som av ulike grunner ikke kunne delta hele tiden, oppholdt seg i et annet rom.

Jeg var blant de 10 isolerte og klarte ikke å konsentrere meg. Jeg hadde kun èn tanke: «Hvordan kunne det skje at vi ble delt i to?» Men jeg hadde ikke mot nok til å ta det opp med de ni andre. Dette spørsmålet jager meg. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg ta det opp til diskusjon, eller vil det stride mot samholdet i gruppen, selv i denne avgjørelsen om å dele gruppen i to under kongressen? Jeg føler bare at den spirituelle komitèen burde insistere at gruppen holder sammen, uansett under hvilke betingelser.

Svar: Kontraster vil finnes over alt til den endelige korreksjonen – og spesielt innen kabbala. Men i det spirituelle forènes motsatte objekter i en felles intensjon; de eksisterer side om side, selv om de er delt ifølge loven om likhet i form. Så vi må bli vant til det fakta at vi kan være ulike. Vi bør ikke strebe etter å plassere alt og alle på samme plan. Jevnbyrdig er ikke det samme som identisk, men jevnbyrdig i intensjon og på ulike plan.

Vi er alle forskjellige og ingen tvinger oss til å bli identiske, men bare å strebe etter det samme målet. I tillegg streber alle etter målet på ulike måter. Vi er forskjellige, som cellene i èn kropp; i vår intensjon til den felles skaperen, forèner skaperen oss.

Sørg for å være et eksempel å etterfølge. Og de som av ulike grunner ikke kan gjøre det, er ikke verre enn dere. Men de vil befinne seg i en undergruppe på kongressen, på samme måte som kroppen har organer med ulik betydning, men de tilhører alle den samme kroppen.

Vennenes likeverd er ikke det samme som likhet.

Still spørsmål – og vi vil finne ut av det.

 

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På alle kongresser sier du at vårt problem ligger i at vi ikke kan knytte sammen alle våre intensjoner enda: Jeg, som må korrigeres, vennene, skaperen og verden. Hva er hindringene på veien til en samlet intensjon som kombinerer alle elementene?

Svar: Vi må konstant avklare internt hva vi må tenke på og dermed tikalle lyset som endrer. Det står skrevet «det er bedre å sitte å gjøre ingenting,» for om du ikke vet hva du må gjøre, kan du forårsake mer skade. Det er som om å gi makt til et lite barn, eller til en som ikke forstår hva det er han gjør; han kan bare forårsake skade.

Så på den ene siden er det skjult fra oss slik at vi ikke skader oss selv, men hvordan kan vi på den andre siden nærme oss en riktig handling?  Det viser seg at vi må konstant ha den riktige intensjonen i tankene  og kun i en slik utstrekning vil vi være i stand til å komme nærmere lyset. Der er Masaschim (skjermer) som skjuler lyset for oss bare fordi våre ønsker er feil. I det øyeblikket våre ønsker kommer i nærheten av det riktige nivået, vil disse Masachim forsvinne.

Så hver og en må konstant sjekke seg selv og bestemme seg for hvordan han egentelig skulle sette kreftene inn. Livet hjelper oss, den generelle fortvilelsen, målløsheten, forvirringen og den tilstanden verden er i nå, hjelper oss alle. Det er ikke det at vi ikke blir latterliggjort lengre, som de pleide å gjøre for et tiår eller to siden. I hver generasjon i de siste tider har vi nådd et punkt der det ikke finnes noe valg. Så vi må vise alle, ikke bare oss selv, men hele verden hva vi burde lengte etter, hva vi burde oppnå, hvilken intensjon vi må ha når vi leser Zohar.

Fra den andre delen av den daglige Kabbalah Leksjonen, 8/7/12, The  Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal vi dirigere vår «Bønn for de mange» foran kongressen i nord, slik at den personlig kan påvirke hver og èn av oss til å føle betydningen av gruppen og for hele verden?

Svar: Kongresser av denne typen er veldig fordelaktige. Det så jeg også ifølge gruppene jeg besøkte den senere tiden. Vi må sørge for å opprettholde intensjonen om påvirkning for alle våre venner over hele verden. Det har stor innflytelse og hjelper dem markant til å avansere.

Hver gang gleder det meg å finne ut at avstanden mellom gruppene blir mindre og mindre. Spesielt nå, når gruppene har åpnet seg for å møte allmennheten, når vi støtter samholdet rundt kongressene – og spesielt rundt seminarene, føler gruppene en enorm forandring. Avstanden mellom oss forsvinner, gradvis blir alle til èn gruppe – og det er veldig gledelig.

Kongressen i nord starter torsdag i neste uke. Jeg har store forhåpninger om at våre venner kan ta seg fri fra jobb og andre engasjementer. Det er ikke like enkelt lengre, siden det kan forårsake ubehageligheter for arbeidstakerne. Jeg advarer dere: dere må ikke sette stillingen deres på arbeidsplassen på spill – og ikke dra hvis det ikke er mulig å ordne med fridager.

Vi skal forsøke å ha sammenhengende live sendinger.

Når det gjelder forberedelsen, er forbindelsen det viktigste. Det vil si en virkelig dyp, intern forbindelse mellom alle, mellom alle gruppene og alle vennene – så ingen av oss blir glemt. Vi må tilberede mer forènte og tette aktiviteter. Fra søndag neste uke kommer vi til å vie spesielle leksjoner for dette. Vær med oss – og alt vil ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, «Introduction to The Book Of Zohar»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mer kan gjøres, siden jeg utfører alle mulige handlinger som å studere, integrere meg i gruppen, delta i formidling osv… Men allikevel ser jeg at jeg er fortsatt fanget av min stolthet og har ikke tatt noen andre hensyn, jeg har rett og slett blokkert meg selv.

Svar: Du må be dine venner om hjelp til å støtte deg, be for deg. «Bønn for flere» er en bønn for andre.

En person kan ikke be for seg selv da det vil bli en egoistisk forespørsel. Selv om du overbeviser deg selv om at du ønsker giverglede- egenskapen, vil det uansett bli egoistisk fordi du ønsker den for deg selv.

Når jeg er i gruppen ønsker jeg kun èn ting: å garantere for alle. Jeg er deres garantist så de vil oppnå alle sine ønsker! På denne måten er vi alle gjensidige garantister for hverandre.

Hvis ikke vil vi ikke matche egenskapen til det øvre feltet. Vi befinner oss der som ladde partikler i et magnetisk felt som separerer oss istedenfor å trekke oss nærmere hverandre. Fordi vi ønsker å dra nytte av dette for oss selv, blir vi frastøtt.

Hvordan kan vi oppnå likhet med det? For dette trenger vi en forbindelse med venner, først da vil jeg ha likheter med dette feltet. Det er her de eksakte fysiske lover fungerer, som beskrevet i studiet av de ti Sefirot, det finnes ikke noe mystikk her.

 

Fra den første delen av Den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

For at vi skal forstå hva bønn er, må vi stole på våre tidligere erfaringer og forestille oss en tilstand motsatt hellighet, der vi føler det som om vi er døde. Det vil si at vi føler misunnelse, ambisjoner, ønske om å ha kontroll og egoets vanlige begjær for mat, sex og familie. Vi føler at dette begjæret har gjort oss til slaver og gjennom det viser det øvre forsynet seg.

Samtidig er vi klar over at denne tilstanden er motsatt giveregenskap, der omsorg for andre og skaperen kommer før bekymringer og kalkulasjoner vi har for oss selv, vår familie og alt som ikke har noe med det spirituelle å gjøre.

Skapelsens mål er avdekkelse av skaperen overfor skapningen. En som velger å arbeide for dette målet, som skrevet står: «som en okse til byrden og som et esel til lasten», for å kunne bli et ledd som formidler og forbinder, for å bli det minste mellomleddet som ikke får noe til gjengjeld – i det tilfellet vil det si at en vender seg til skaperen med den rette bønnen. Han vet ikke en gang at det er han som står bak avdekkelsen. Han ønsker ingen belønning og er tilfreds med å ha fått muligheten til å arbeide uten belønning.

Denne holdningen avdekkes hos oss takket være lysets påvirkning i ulike tilstander og gjennom det begynner vi å respektere og å sette større pris på mørket. Jo mer kontroversielle tilstander som avdekkes hos oss, jo skarpere blir klargjøringene, tankene og følelsene. Og fra dem kan vi forme vår bønn til skaperen om redning.

Hver bønn stammer fra fortvilelse, fra å ha fallt under kontroll av egoistiske tanker om oss selv, istedet for tanker om avdekkelse av skaperen overfor skapningen, om «den gode og velgjørende». Sikter vi oss riktig inn, oppnår vi en tilstand der alle våre ønsker kun arbeider for avdekkelse av skaperen i skapningens beholdere, av Malchut, Shechina (guddommelighet).

Dette kalles bønnen med atten velsignelser: ni nivåer av direkte lys og ni nivåer av tilbakevendende lys. Slik når man en ekte bønn.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →