Fra boken Zohar, kapittel “Mishpatim [Forordninger]”, avsnitt 511: Skaperen sa: ”Og dere skal være hellige mennesker for meg”. Det er derfor Israel ble belønnet med navnet ”Skaperens brødre”, som det står skrevet: ”For mine brødre og venners skyld.”

Mens vi leser i Zohar prøver vi å tolke alt som skjer inni et menneske som streber etter samhold med omgivelsene, og etter å finne den givende egenskapen i sin tilknytning til den. Bare på betingelse av at han gjennom omgivelsene ønsker å avdekke den givende egenskapen, rettet fra han mot andre, vil dette finne sted, og dette kalles bildet av Skaperen som mennesket avdekker.

Deretter blir dette mennesket kalt ”Israel”, og den avslørte, givende egenskapen som kommer fra han og gis til andre kalles ”Skaperen”, bildet som er bygget mellom han og et medmenneske (”Skaperen,” Bo-Reh, som betyr ”kom og se.”)

Fra den andre delen av Morgenleksjonen 16/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Zohar - Inga kommentarer →

Selv i den materielle verden har vi ikke mulighet til å bli en nasjon som lever i vårt eget land, på vårt eget landområde, om vi ikke først korrigerer oss selv spirituelt. Bare kreftene som kommer ned til oss fra oven bygger de materielle forholdene vi har her.

Generelt sett må vi så godt vi kan prøve å forstå hva den materielle virkeligheten er. Den er ikke målet, men det minste, mest eksterne verktøyet vi har for å begynne å løfte oss. I denne materielle virkeligheten som ligger på det laveste nivået, en verden som er ekstremt full av feil, må vi begynne å utføre arbeid mot samhold for å kunne tre inn i den spirituelle virkeligheten.

Etterpå vil vi snu oss mot alle de andre nasjonene og vise dem hva dette arbeidet består av, slik at de også kan knytte seg sammen med hverandre. Som et resultat av dette, vil vi alle, hele verden, bli én helhet, én familie, og deretter løfte oss til vårt spirituelle nivå. Det er den eneste måten vi kan sette vår forutbestemmelse ut i live på, selve meningen med livene våre.

Vi må gi alt den oppmerksomheten det fortjener: vår virkelighet sammenlignet med den spirituelle virkeligheten, den materielle nasjonen Israel sammenlignet med sin spirituelle make, den materielle tilstanden til Israel sammenlignet med det spirituelle landet Israel. Alt må ha sin egen plass i henhold til det endelige målet. Det er nettopp dette som bestemmer et objekts viktighet, og verktøyene for å bruke det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/05/2011, “Inheritance of the Land”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Israel, Samhold, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Til minne om den nasjonale minnedagen for soldater som har falt i krig, og for offer for terrorisme.

Vi fikk dette landet når vi kom ut av Babylon. Vår spirituelle rot i forhold til den materielle verden ligger kun her. Baal HaSulam sier at vi må gå foran som et eksempel for hele menneskeheten når det gjelder betydningen av å være en nasjon som er korrigert i henhold til den øvre kraften, med naturen. Alle nasjonene og hele verden må følge denne naturloven for å kunne fortsette å eksistere, ellers vil masseødeleggelser begynne å bre om seg.

Vi må gjøre en innsats slik at alle krigene til staten Israel ikke har vært forgjeves. Vi må være trofaste voktere av det vi har oppnådd takket være de som falt i krigen. En bølge av endeløse kriger er ikke måten å utvikle landet på. For å ære de som har gitt alt for oss, må vi i stedet forstå hvordan vi kan leve videre og hvordan vi kan få slutt på kriger og drap.

Det er oss det står på. I stedet for å snakke, la oss utføre den oppgaven som er betrodd oss. Vår plikt er ikke bare å forberede oss på en mulig krig, men å utvikle oss mot en ekte gjenforening, mot fred. Kun sammen med hverandre vil vi kunne gi freden oss imellom videre til alle andre.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/5/2011, ”The Nation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan jødeutryddelsen anses som et bestemt fenomen?

Svar: Dette var ikke en ren historisk hendelse, men heller et naturfenomen. Den har sin rot i naturen selv. Utryddelsen av andre nasjoner under andre verdenskrig kan spesielt knyttes til Tysklands planer om å ”rydde opp” i visse territorier, og meningen var å løse problemene når det gjaldt tilgang til jordbruksprodukter. Alt dette var gjennomgått og  vurdert på forhånd.

Roten til ”jødeproblemet” er derimot noe som man kjenner instinktivt. Det begynte allerede under antikken og gjelder fremdeles den dag i dag. Den israelske nasjonen er et spesielt folk, for det er de som bærer med seg metoden for å kunne korrigere verden. Når en annen nasjon så vil påtvinge sitt system (for eksempel nazisme) og etablerer sin egen verdensorden, kjenner denne nasjonen instinktivt at det også finnes noen andre i verden som sitter på en annen metode som er direkte motsatt av deres.

”Jeg hevder at samhold bare er mulig om det tyske folk forenes, og underlegger resten av verden vår ordre og makt. Hele jorden må tilhøre oss. Det finnes likevel en annen nasjon som påstår at de eier metoden. Den har verken reell makt, et eget land eller en militærmakt, de har ikke annet enn en idé. Denne ideen har eksistert i jødene gjennom årtusener; den står skrevet i naturen og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Enn så lenge er min nåværende løsning helt motsatt av deres.”

Dette har med konkurrerende ideologier å gjøre: ”Jeg må ikke bare undertrykke jødene, men jeg må også utrydde dem fra jordens overflate. Bare deres totale utryddelse kan bevise at jeg har rett, og dette kommer naturen selv, den øvre kraften, skaperen, til å støtte. Om jeg lar dem leve, vil jeg ikke kunne bevise at min løsning på problemet når det gjelder nasjonalt og globalt samhold er det eneste rette, ikke for meg selv engang.»

Tyskerene ønsket å forene sin nasjon, og tvang gjennom en korrekt (fra deres synsvinkel) ordre. I dette tilfellet hadde de ingen fiende som de hatet mer enn jødene, de som hadde en annen metode for å forene verden. Ideologer ser at dette er helt naturlig. Dette har sin rot i verdens kollektive ønske.

En anmerkning i denne sammenheng: Julius Streicher, en raseideolog som ble henrettet etter Nürnbergprosessen på grunn av forbrytelser mot menneskeheten gjennom sin anti-semittiske propaganda og ordre om jødeutryddelse, skrek under sin henrettelse fra bunnen av stillaset: «Purimfest 1946!» (Under den jødiske høytiden Purim feirer man seire over fiender av jødene).

Fra del fire av Morgenleksjonen 2/5/2011, i anledning Minnedagen for jødeutryddelsene

Kategori: Antisemittisme, Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Du kan ikke snu massene ved hjelp av spirituelle budskap. De er absolutt ikke ment for dem. Det er heller motsatt, for de trenger ikke å ha et forhold til dem siden du da allerede vil fremstå som ”korrupt” etter deres mening. Ditt mål er motsatt av massenes mål. Det står skrevet om dette: ”Meningen i Toraen er motsatt av meningen til lekmenn”.

Fram til nå har vi gjort nok for å spre vitenskapen om kabbala til de som har et punkt i hjertet over hele verden og på ulike språk. De som har et punkt i hjertet vil alltid klare å finne oss.

Nå er problemet vårt å utdanne menneskeheten som helhet, og dette er begynnelsen på den generelle korreksjonen. Fram til nå har vi spredt informasjon om kabbala til mennesker som kalles ”Israel” for å kunne samle alle i hele verden. Nå er tiden kommet for å gjøre det som Baal HaSulam skriver i artikkelen ”Messiahs Horn”: å spre vitenskapen om kabbala til nasjonene. Det første steget vil være å gjøre dette uten å nevne ordet kabbala.

Vi må lede menneskene til en ny forståelse og følelse som vil gjøre dem i stand til, på det neste nivået, å si seg enig i det vitenskapen om kabbala sier om dette. La dem bli litt klokere. Rambam sier at meningen må avdekkes gradvis til ”kvinnene, barna og slavene”. Vi handler i henhold til det de mektige kabbalistene skrev.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/4/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå trygghet på det materielle nivået, det vil si både innenfor det økonomiske, medisinske og sosiale nivået?

Svar: Disse problemene kan kun løses gjennom giverkraften, med hjelp av lyset. Om du ønsker å være frisk og om du ønsker å oppnå immunitet fra de forestående truslene, må du leve i et samfunn som har den gjensidige garantiens kraft.

Det kan være du tenker: Hva er så spesielt med disse vennene? Hva er det de har? Bankkontoer i Sveits? Egne selskaper? Suksessrike forretninger? Er alle leger, advokater, bankmenn eller viktige eksperter generelt? Faktum er at det ikke er slik i det hele tatt. Om de har det riktige og gode samholdet, vil du aldri kunne slå dem. De føler seg helt trygge. De tar imot et slik ”ansvar” ovenfra slik at ingen kan bruke dem for egen vinnings skyld eller lykkes mer enn dem. Det er fordi de har oppnådd tilfredsstillelse, slik ingen andre har. Trygghet uttrykkes kun innenfor samhold.

Vi ser dette til og med i vår virkelighet: Hva er ett eneste menneske egentlig i stand til å utføre på egenhånd? Selv om du tar med deg Schwarzenegger eller to, tre eller til og med tusen mennesker og du utstyrer dem med våpen, vil du føle deg trygg da? I dag føler vi oss ikke trygge på noe, ei heller på kreftene. Hvor mange våpen skal vi fortsette å produsere? Hvor mange verktøy skal vi ha for å beskytte oss selv? Uansett hvor mange våpen vi utstyrer oss med, vil ikke dette gi oss trygghet uansett. Kun innbyggerne vil føle seg roligere.

I Israel blir det for eksempel i perioder delt ut gassmasker. Jeg hørte nylig at flere mennesker ikke en gang vil ta imot dem lenger. Alle er lei av alt dette allerede. Menneskene ønsker en annen type trygghet.

Hva er nytten med å ha milliarder av kroner i banken? I dag betyr dette fremdeles noe, men framtidens samfunn vil måtte ta vare på seg selv på andre grunnlag, gjennom loven om giverkraften. Fullstendig giverkraft mellom alle medlemmene vil snu materiell bekymring for morgendagen om til kallet fra de spirituelle lovene siden menneskene ikke vil ha noen reelle behov for dette på innsiden. Bekymring for livsnødvendigheter vil være obligatorisk for mennesket og dette er pålagt han ovenfra, som ”å observere en ordre”.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/3/2011, om trygghet

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Helse, Israel, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor holdt kabbalistene læren om kabbala hemmelig så lenge om det er slik at de som ikke er klar for den likevel ikke kan bruke den?

Svar: Vitenskapen om kabbala var tilgjengelig for alle som ønsket å studere den helt til tempelets fall. Tempelets fall var fallet av den spirituelle følelsen i menneskene fra Israel.

På samme måte som det er farlig å avdekke vanlig vitenskap til egoister som mangler det riktige synet på virkeligheten og dens mening, siden det å avsløre kunnskapen til dem vil gi dem våpen som kan skade både dem selv og andre, ble også mennesker som falt fra nivået til det spirituelle nivået med broderlig kjærlighet og ned i det ubegrunnede hatet nektet å studere vitenskapen kabbala. De kunne tross alt ha brukt den på feil måte og blitt forvirret.

De hadde ikke mulighet for å bruke den når de først hadde falt ned til det egoistiske ønsket som begynte å spire. De måtte først bli viklet inn i ønskene i denne virkeligheten, og stupe ned i mørket for å blande seg med ønskene til alle menneskene. Dette var faktisk meningen med at nasjonen Israel gikk i eksil.

Å avsløre læren om kabbala på den tiden ville ha vært imot dens hensikt. Menneskene falt fra det spirituelle nivået og mistet denne kunnskapen nettopp for å kunne leve på det samme nivået som alle de andre nasjonene. Helt til middelalderen tok slutt levde menneskene fra Israel og alle andre nasjoner et veldig enkelt og primitivt liv. Det var en tid der gjensidig inkludering rådet.

Til tross for at menneskene fra Israel mistet sitt spirituelle nivå, ble den høye, indre ånden værende i dem, og det var mange vismenn (kabbalister) og mennesker som forstod meningen med skapelsen. Det var ikke en tilstand med total glemsel der menneskene ikke forsto meningen med livet, slik vi ser i dag.

Dette fallet skjedde i løpet av de siste 100 til 150 årene, men før det var det ikke et eneste menneske blant menneskene fra Israel som ikke visste hva han levde for. Dette gjorde at de holdt ut alle årene i eksil, og ikke mistet seg selv til tross for alle forfølgelsene, granskingene og utryddelsene. Det er tross alt ikke en blind tro: De følte og visste at det fantes en mening.

Læren om kabbala måtte holdes hemmelig for menneskene fra Israel nettopp fordi de måtte blande seg med ønskene til andre nasjoner og fullføre eksilperioden. Det var derfor kabbalistene skjulte den, distanserte menneskene fra den og skremte dem slik at den ikke forvirret dem og ga dem tid til korrigere det som trengte å bli korrigert.

Det var på denne måten de utførte korreksjonen på den tiden. Vi kan ikke se den indre utviklingen som foregikk inni dem. I milliarder av år har materien utviklet seg på en ubevisst måte, men vi kan ikke forstå prosessen i sin helhet med våre begrensede hjerner. Om vi opprettholder dette synet på virkeligheten, kan vi ikke rettferdiggjøre noe innenfor det. Dersom vi ønsker å forstå noe som helst, må vi først avdekke hele bildet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 16/02/2011, “Introduction to the Book, Panim Meirot uMasbirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke ønsker må vi ta imot fra verden? Hva betyr det ”å ta opp i seg ønskene til andre”?

Svar: Det er det samme som å knytte seg sammen til en gruppe. Jeg har en gnist av kjærlighet for andre som kalles ”punktet i hjertet”. Dette er kun en gnist som ikke vil ta fyr av seg selv. Jeg må knytte meg til gnistene til vennene mine. Om våre gnister oppnår samhold, vil de gi oss en større styrke til å utføre korreksjoner. Da vil vi også motta lyset.

Det samme gjelder vårt arbeid med verden. Mennesket utvikler ikke noe ønske om å korrigere sin sjel uten at han knytter seg til ”nasjonene i verden”. Det er fordi en del av hans sjel (GE) eksisterer i han og hans venner, mens den andre delen (AHP) i ”nasjonene i verden”. Vår oppgave er å knytte sammen disse delene for å kunne skape hele Kliet (beholderen).

Fra første del av Morgenleksjonen 13/02/2011, Writings of Rabash                   

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle problemene i verden har sin bakgrunn i at Israel, eller de som lengter etter skaperen, ikke utfører den oppgaven som de har blitt betrodd. Det er dette kabbalistene skriver om. Vi gir ikke korreksjonsmetoden videre, og vi forteller ikke verden om den heller.

I hovedsak forventes det ikke at verden skal gjøre noen ting, den skal bare godta denne metoden fra oss, og det er vi som skal sette den ut i live. Derfor er det meningen at alt dette arbeidet skal gjøres av oss. Vi må begynne og avslutte dette arbeidet.

Verden vil gi deg ønskene (Kelim) om du finner en måte å tiltrekke deg dem på og å ta imot dem på fra andre. Verden i seg selv utfører ingen handlinger. Alle handlingene vil med andre ord utvikle seg fra naturen selv. Det står skrevet at ”nasjonene i verden vil bære Israel på sine skuldre”. De vil gjøre det når korreksjonen finner sted.

Kun de som har oppnådd fri vilje har to krefter: den kvinnelige og den mannlige (ønsket om å få nytelse og ønsket om å gi til det). Det er de som blir sett på som ”Israel”, som betyr ”direkte til skaperen” (Yashar El). På midtlinjen kan de tiltrekke seg lyset som endrer på vegne av hele verden.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi ønsker å korrigere oss selv til fordel for menneskeheten, betyr dette at vi ønsker å gi?

Svar: Ja og nei. Tenk deg at det har oppstått et personlig problem, og at jeg er nødt til å korrigere det. Jeg må ringe en doktor, en tekniker eller noe helt annet. Hvem gjør jeg dette for: for de som lider eller for meg selv?

Alt er avhengig av sirkelen der vi bestemmer våre grenser. Et lite menneske er avgrenset av seg selv. En som er mer utviklet tar hensyn til sin egen familie. En som er enda mer utviklet utvider sin sirkel til å gjelde naboene, byen, landet, verden og til slutt, hele virkeligheten.

Om jeg forstår at korreksjonen av verden må skje gjennom Israel, som eksisterer kun for dette, da vil alt jeg gjør eksternt være det samme som at jeg gjør det for meg selv. Om jeg lever for å kunne korrigere verden og dette er hele mitt oppdrag, vil jeg først måtte korrigere ønskene (Kelim) i hele verden, og da vil jeg ta imot et svar gjennom dem.

Det jeg ”sådde” betyr derfor at jeg snur meg mot verden, gir til den, blir gjennomboret av dens ønsker og leder dem til korreksjon. Da kan jeg håpe på å ta imot et svar fra skaperen til disse ønskene. Når dette skjer, får jeg svaret først siden verden kun kan klare å ta imot det gjennom meg.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →