Spørsmål: Hvorfor holdt kabbalistene læren om kabbala skjult for menneskene fra Israel i tusener av år, mens de avslørte hemmelighetene for de greske filosofene?

Svar: Dette skjedde for lenge siden, flere hundre år før det andre tempelet falt. På den tid pleide mange forskere og filosofer over hele verden (ikke bare grekerne) å komme for å studere sammen med kabbalistene. De studerte menneskene fra Israel, og forsøkte å forstå dem.

Aleksander den store, som hadde som mål å utvide sivilisasjonen over hele verden, brukte for eksempel å omgi seg med forskere og filosofer som studerte livet til folket fra Israel på den tiden. Det er derfor han behandlet dem så velvillig.

Forskere strebet mot å forstå læren som ble praktisert mellom de gamle i Israel, som levde i henhold til spirituelle lover. Denne læren var synlig for alle, og baserte seg på hvordan styresmaktene og samfunnet var organisert. Det var tydelig at disse menneskenes liv var grunnlagt på enestående tradisjoner.

Det var en enorm forskjell mellom hvordan folket i Israel levde sammenlignet med andre nasjoner, spesielt om man tar i betraktning at dette var barbariske tider. I Israel var systemet for sosiale forhold perfekt slik at menneskene var helt trygge, en trygghet som var bedre enn dagens helseforsikringer og arbeidsledighetstrygder.

Talmud beskriver disse tidene på følgende måte: Det fantes ikke et barn som ikke kunne lese eller skrive, eller som ikke visste hvordan virkeligheten fungerte. Utdanningssystemet (Levittene) omfattet samtlige innbyggere. Dette ble først iverksatt av Moses da de befant seg i ørkenen etter flukten fra Egypt.

Det fantes ingen lovbrytere siden det står skrevet: ”Alle som kjøper en hebraisk slave, kjøper seg på et vis en mester for seg selv”. Det var ingen skiller mellom øvre og lavere klasser i samfunnet. Menneskene ble aldri anerkjent for sin rikdom, slik som i andre nasjoner. Det var heller slik at det var vismennene som ble respektert.

Mennesker som kom på besøk andre steder i fra, var overrasket og kunne ikke forstå hvordan dette ble gjort. Det ville kanskje fungert om slike regler ble innført i et lite samfunn, men at slike lover skulle kunne styre en hel nasjon? Det var tross alt ikke mindre enn tre millioner mennesker som flyktet fra Egypt, og befolkningen vokste etter hvert. I de tider var dette en stor nasjon.

Det var bånd mellom menneskene, et lovsystem, spesielle arrangementer og helligdager, og en nøyaktig kalender som menneskene fulgte. Slik ble alt organisert som i en fin klokkemekanisme der alt er synkronisert med hovedklokken. Denne klokken styrte hele det offentlige livet siden dette var et helt perfekt system, helt likt det spirituelle systemet.

Alle visste hva de skulle gjøre, og de visste det internt! Det fantes ikke noe behov for et styre som skulle tvinge gjennom lov og orden gjennom militærstyrker, og heller ikke politi som måtte kontrollere og straffe. Hvert eneste menneske hadde medfødte følelser som gjorde at de visste når de skulle handle, og dette var et samfunn med en helhetlig likhet.

Kongen skulle tjene folket, heller enn å misbruke sin makt. Dette var en helt motsatt pyramide. Den som hadde en høyere posisjon, følte seg mer ansvarlig for alle andre.

Dette var radikalt annerledes enn slik andre mennesker levde, og det var derfor deres vismenn kom for å studere dem. Dette var en tid der mange profeter ble oppsøkt av forskere fra andre nasjoner som ønsket å oppnå deres kunnskap. Akkurat på samme måte som Abraham ønsket å endre det gamle Babylon, avviste naturligvis aldri profetene de som ønsket å lære om lovene i universet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Tempoet på vår utvikling er ikke bare avhengig av oss, men også av hele verden. Mennesker med et oppvåknende punkt i hjertet er villige til å knytte seg sammen; de prøver desperat å få dette til, men klarer det ikke siden resten av verden ikke føler behovet for det ennå.

Vi blir ikke tatt hensyn til siden vi fra begynnelsen av er en fremmed kropp i denne verden. Spirituelle gnister overstrødd med egoisme eksisterer kun for å endre denne egoismen. De er kanalene til Toraen, det spesielle krydderet som ved hjelp av hele menneskeheten, ”hovedretten”, må oppnå den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Om denne retten ikke har kokt lenge nok, vil man ikke ha i krydderet for å kunne gjøre retten ferdig.

Fra leksjonen Weekly Torah Portion 23/12/10

Kategori: Indre arbeid, Israel, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi vet at én komponent på det ”kommuniserende” nivået i naturen er lik summen av alle komponentene på det bevegelige nivået til sammen. Om det er slik at kun én eneste levende kabbalist i vår generasjon er nødvendig, hvorfor må vi alle da presse oss selv?

Svar: For at én slik person skal dukke opp, må alle andre gjøre en innsats. Verken Moshe (Moses), Abraham eller noen andre klarte å oppnå full korreksjon på verdensbasis fordi hele menneskeheten ikke hadde gått gjennom prosessen med gjensidig samhørighet.

Tårnet i Babel har ikke falt ennå, knusningen av det første og andre tempelet har ikke skjedd og sammensmeltingen mellom sjelene fra Israel og nasjonene har ikke funnet sted. Det står skrevet ”Israels mennesker kom i eksil kun for å smelte sjelene til nasjonene sammen med seg selv.”

Israels sjeler må knytte seg til sjelene til nasjonene, og smelte sammen med dem på en slik måte at det på det indre nivået ikke vil være noen forskjell mellom dem. Vi kan ikke se det, men fra i dag av har dette skjedd.

Bare se hvor mange mennesker fra nasjonene i verden som våkner opp til korreksjon. Hvorfor skjer dette? Dette skjer på grunn av den gjensidige inkluderingen av sjelene. For å oppnå dette var det nødvendig å gå gjennom alle eksilnivåene, og spesielt det siste.

Det er derfor punktene i hjertet dukker opp i dag. Kun nå, etter at vi har fullført hele prosessen med gjensidig inkludering, vil vi være i stand til å utføre korrigeringer. Om vi alle gjør en innsats sammen, vil vi garantert bli én sjel.

Når du hører at korrigeringene vil bli utført av noen, betyr dette at vi vil bli som én og at vi vil presse han til å inkludere seg selv i alt. Én er med andre ord det samme som alle, og det er dette gjensidig inkludering handler om.

Fra Kabbalah for Beginners, ”The Integration” 27/10/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

I det siste har vi hørt mye om ulike problemer og naturkatastrofer, som for eksempel oversvømmelser og snøstormer i Europa, branner i Russland, stormer i USA og nå nylig skogbrannen i Israel. Eksperter på området spår at det er vanskelige tider i vente for hele verden på grunn av global oppvarming og klimaendringer som har begynt å gjøre sin virkning, og som vil føre med seg store problemer.

Hvorfor er det slik? Det er fordi vi eksisterer i naturen, og Gematria (tallenes betydning) i ordene ”natur” og ”skaperen” er like.

Baal HaSulam forklarer i artikkelen ”The Peace” at vi må se på skaperen som en naturlov. Vi må ikke tenke at han kan endre seg bare vi ber han om det. De vise kabbalistene ønsket å få slutt på denne illusjonen, slik at vi skulle slutte å tro at det er mulig å endre skaperen.

Han er grunnleggende god, og gjør alt godt. Han er uforanderlig, og dette gjelder også hans holdning til oss. Godt lys kommer ned til oss fra han, og det blir svakere og svakere jo lenger ned i virkelighetene og den skjulte materien den kommer. Det er slik vi opplever det gjennom våre sanser.

Når vi mottar dette lyset, passerer det gjennom våre egenskaper som er omvendte av det, og som fullt og helt er rettet mot det å få. Alt det gode som kommer til oss vil derfor bli ondt i henhold til hvor omvendte våre kvaliteter er i forhold til lyset. Det er fordi lyset er givende og kjærlig, mens jeg er mottakende og hatefull. På grunn av denne forskjellen ser jeg på lysets gode innflytelse som ond i alle sine ulike fremstillingsformer.

Alle ønskene mine er så egoistiske av natur at jeg er villig til å misbruke hele verden for å kunne tilfredsstille dem. Fordi jeg bruker dem kun for selvtilfredsstillelse, vil jeg lide mer og mer fra den ene generasjonen til den andre, fra det ene året til det neste etter hvert som jeg blir mer sensitiv, utviklet og avhengig.

I dette århundret har menneskeheten nådd en tilstand der den ikke vet hvor den skal fortsette, eller hvordan den skal komme seg ut av det blindsporet den har kjørt seg fast i. Siden vi lever i en global verden er vi avhengige av hverandre på alle mulige måter, samtidig som egoet vårt holder oss atskilte og fengsler oss.

Når overfloden av godhet kommer ovenfra og ned til oss, er det ikke ment for en spesiell person, men for et felles, helhetlig ego. Derfor styrer vi selv mot veldig store katastrofer.

Selv om vi prøver å unngå det, slik Baal HaSulam skriver, så er det ikke til å unngå at naturen og skaperen til slutt vil vinne og tvinge oss til å akseptere og ta i bruk loven om balanse med dem.

Vitenskapen om kabbala forklarer denne loven på en enkel måte. Den sier at skaperen påvirker oss, og at det er et system av virkeligheter eller filtre mellom han og oss som har til hensikt å slippe skaperens lys igjennom på visse betingelser.

Loven som styrer dette systemet fra skaperen til oss og fra oss til han, kalles loven om likhet i form eller loven om balanse. Det er slik at i den grad vi tar imot påvirkning fra skaperen, må vi svare han og gi tilbake til han med samme kraft for å oppnå balanse.

Siden skaperen hele tiden øker sin påvirkning på oss, må vi også korrigere oss mer og mer. Det er derfor egoet vårt fortsetter å vokse i henhold til en spesifikk formel, og det er i henhold til den samme formelen at innflytelsen fra skaperens side blir effektuert.

Om vi derimot endrer vårt ego til det å gi, vil vi oppnå balanse med han, og balansen vil være synlig. Samme hvor mye han enn påvirker oss, vil vi oppfatte det på riktig måte. Han gir til meg, og jeg gir tilbake til han.

Vi kan si det slik at vi ved å endre vår natur, våre egoistiske ønsker, til det å gi, kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet mot andre mennesker, vil løse hele problemet. Det er slik vi kan oppnå felles balanse: Naturen vil roe seg ned, og menneskeheten vil begynne å føle seg annerledes.

I tillegg vil vi oppdage den øvre dimensjonen, den øvre virkeligheten, og oppdage at hele dette systemet med filtre og virkeligheter eksisterer utenfor oss, mens vi eksisterer i balanse med skaperen, gjennom likhet i form og ved å knytte oss til han.

Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am Hall” 07/12/10

Kategori: Israel, Krise, Lidelse, Nyheter, Verden - Inga kommentarer →