Det finnes en stor kvalitetsdel som kalles «Israel» (ISR-EL) i det generelle ønsket om å motta. Denne delen ble grunnlagt av de som forlot gamle Babylon sammen med Abraham, som lengtet etter en sammenkobling med den øvre kraften, i motsetning til de andre babylonerne. Hovedsaken er at de trenger denne forbindelsen for å være ledere av Lyset til verdens nasjoner (WORLD).

Da ble det sagt som en slags fabel at skaperen vendte seg til verdens nasjoner og tilbød dem metoden for korreksjon, men de var ikke i stand til å akseptere dens prinsipper: ikke å drepe, ikke å stjele etc…

Våre egoistiske ønsker kan ikke oppfylle hensikten med giverglede av seg selv, så de trenger et «hode» som vil gi de riktige intensjonene.

Så de to komponentene som tilhører det generelle ønsket må være sammen. De kan ikke eksistere hver for seg. Først bør delen Israel bli korrigert, som betyr å ha den riktige intensjonen, så de vil være klare for å jobbe med ønsket.  Da vil det være mulig å vende seg mot selve ønsket, ved å korrigere dem med intensjonen om å gi.

Det er viktig å forstå et par finesser her: Vi vet allerede at et korrekt ønske er forkjellig fra et ukorrekt i sine intensjoner. Intensjonen avhenger av Israel. Så det finnes ingenting vi kan kreve fra verdens nasjoner, korreksjonen er helt opp til Israel og dets forbindelse med verden. Etter ødeleggelsen av Tempelet og at det knuste, sank Israel ned i den egoistiske intensjonen, så det er pga dette hun må korrigere seg selv. Først da vil de tiltrekke og legge ønskene til verdens nasjoner til de riktige intensjonene, og først da er korreksjonen garantert.

Vi må fokusere på å forberede oss på dette øyeblikket. Vi arbeider bevisst og vi er klar over hva vi gjør. Plikten til korreksjonen er vår og vi burde ikke vente på at verdens nasjoner skal å gjøre noe. Ellers vil de ikke forstå sin avhengighet av Israel og vil vende sine krav og sitt sinne mot oss. Dette vil helt klart føre til katastrofer, siden de enda ikke er korrigert og ikke kan presse oss på noen annen måte.

Det er Israels spirituelle og fysiske plikt å fremskynde korreksjonen så mye vi kan. Vi kan ikke være avhengige av verdens nasjoner på noen måte, hvis vi ikke påvirker dem riktig ved å ikke bringe  intensjonen nærmere deres intensjoner.

I det hele er det et veldig enkelt skjema, selv om det fører til mange resultater. Israel betyr «Jeg har et hode – Li –Rosh.» Alt evhenger av hodet til partzuf. Den tredje og siste fasen er forkjellig fra den første, innledende fasen da menneskeheten erverver et «hode», mens de andre ønsker forblir de samme.

Så det viser seg at korreksjonen avhenger av Israel. Verdens nasjoner, som er kroppen til Partzuf, venter tilsynelatende på  Israel til å bli klar til å gi dem deres intensjon, tilføye hodets  intesjon til resten av kroppen. Kroppen er i seg selv passiv og kan kun bevege seg i en retning. Den kan være mye smartere enn Israel, med all verdens kunnskap, men i seg selv vil den ikke komme fram til tanken om giverglede, så den kan ikke utføre korreksjonen.

Derfor har ingen en løsning på den pågående krisen. Menneskeheten vil finne seg selv totalt hjelpesløse og ting kan forringes til opptøyer, mord og krig. Til slutt vil dette legge så mye press på Israel, at de vil danne intensjonen riktig og vil presentere rednings metoden til alle: «La oss koble oss sammen og forenes. Bli med oss» Dette bør gjøres så raskt som mulig.

Fra del 4 av den daglige Kabbalah Leksjon 09/06/12, «Messias Shofar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Exile and Redemption» (Eksil og befrielse): Og på grunn av at de gjorde det, smuldret nasjonens krefter: noen fulgte kongene og de selvopptatte offiserene – og noen fulgte profetene. Og denne atskillelsen fortsatte til ødeleggelsen.

De dannet korrupte samfunn av dette slaget og ble til en stor sekt som kalltes «Tsdokim». Det var de velstående og offiserene, som fulgte sine egoistiske ønsker, i motsetning til metoden av Torah. Og de nedkjempet Prushim og brakte det romerske keiserdømmets styre over Israel. Det var de som ikke ville ha fred med de myndige, slik våre lærde foreslo fra Torah, til bygningen var ødelagt og Israels ære var i eksil.

En kabbalist studerer ikke historie på et universitet. Hans rekkevidde innbefatter hele systemet ved å heve seg over begrensningen av tid. For ham er «tid» en sekvens av hendelser. Han ser forfallets spirituelle årsaker og resultatet av dem i grenene til denne virkeligheten; han ser sakens gang.

Slik vi fornemmer det, er historie en samling av antakelser og teorier basert på ulike kilder og arkeologiske funn. Kabbalistene snakker om Israels nasjon som ble dannet av Abrahams disipler som forlot det gamle Babel og tilegnet seg den kabbalistiske metoden, mens en filosof kan påstå: «Absolutt ikke! Læren om kabbala stammer fra middelalderen». Hva kan man gjøre? Alle begrenses av dybden på det virkelighetsperspektivet de har.

Vi har til gode å ikke kjenne til den spirituelle nedstigningen, lang og smertefull som den var. Folk prøvde å stå imot den; der var store problemer. Der var kriger – og hver krig var for å holde fast ved den altruistiske intensjonen. Folk forstod hva det var som stod i fare: Enten er du nær skaperen, som vil si at du er et menneske – eller så er du bare et dyr, som eksisterer et visst antall år, som eselet som bærer deg.

Forfallet var vanskelig for alle, inkludert de velstående og de høye offiserene som forlot kabbala. De forstod hva det var som skjedde, men klarte ikke å beseire egoet sitt; de greide ikke å motstå det. Et menneske ble trukket nedover, akkurat som en kanin som hypnotiseres av slangens øyne og spaserer rett inn i gapet på den.

Når en slik nedtur finner sted, ser du hvordan egoet ditt fungerer på deg. Du innser at du er svak og maktløs, du ser hvordan du faller sammen – og du kan ikke gjøre noe med det. Bare omgivelsen kan hjelpe deg. Bare lyset som kommer gjennom den.

Så tiden for nasjonens spirituelle forfall var ikke enkel. Det som skjer her er ikke en fullendt ondskap, der de ikke vil gjøre noe for å anstrenge seg. Det var et generelt forfall, som innbefattet kabbalistene som også fallt ned – men fortsatte å holde fast ved giverintensjonen.

Forløpets mål var å kunne definere for oss selv nøyaktig hva den altruistiske intensjonen av Lishma betyr – og virkelig å holde fast ved den. Hele poenget er å studere for sin egen korreksjon – og ikke for noe annet.  Følgelig er «budene» en korreksjon av ønsket mitt, som er sammensatt av 613 deler. Torah er prinsippielt lyset som kommer og virkeliggjør disse korreksjonene. Jeg bare forbereder meg for dem – og skaperen fullfører dem for meg. Gjennom de korrigerte ønskene mine oppdager jeg så skaperen, den ene, unike kraften.

Holdningen min til studiet, min riktige intensjon, er hovedsaken. Det var dette krigen mellom de to partene handlet om.

I dag trenger vi å reise oss fra sammenbruddet. Hele oppturen fullføres kun gjennom klarleggingen, ved å finne ut hva Lishma betyr, hva menneskets rolle er, målet for livet, dets mening. Her ligger hele forskjellen: Enten studerer jeg for å vite mer og for å bestå eksamen – eller så anstrenger jeg meg for å tiltrekke meg lyset som endrer.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/8/12, «Exile and Redemption»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

Fra leksjonen i New Jersey

Baal HaSulam, Shamati, Artikkel #69, «Først kommer verdens korrigering»: «Han sa at først kommer verdens korrigering, deretter kommer hele forløsningen… at først vil de interne virkelighetene korrigeres og deretter de eksterne virkelighetene… og Israels rot kommer fra den interne virkeligheten.»

«Israel» er de som føler tiltrekning «Yashar – El» (direkte til, El er Gud på hebraisk), de med «punktet i hjertet«. For lenge siden, i det gamle Babylon, oppstod denne lengselen hos en gruppe mennesker. De løsrev seg fra de andre og oppkalte seg etter målet på retningen. Denne gruppen ble til en nasjon som har overlevd flere årtusener.

Og nå repeterer historien seg. En gruppe oppstår på ny. Den organiserer seg ifølge det samme prinsippet og kalles også «Israel», etter utviklingsretningen sin. De tilhører den interne delen, for ønskene deres er fra Galgalta ve Eynaim, Kilim deHashpa`a (beholdere for påvirkning og giveregenskap).

«Det er en hemmelighet, «for dere er de minste blant nasjonene». Men ved korrigeringen av det interne, vil også det eksterne korrigeres – men det skjer stykkevis. Og det eksterne vil korrigeres, del for del, til hele det eksterne er korrigert.»

Slik er korrigeringen til den ene prosenten tilstrekkelig for at hele verden korrigeres, den ene etter den andre, del etter del.

Det betyr at vi må finne mennesker som skjønner betydningen av skapelsens mål, den interne utviklingen. Vi må sørge for fobindelse mellom dem, slik at de fornemmer og forstår retningen av vår evolusjon. Ved å forene seg og korrigere seg selv, viderefører de korrigeringen til den eksterne delen og påvirker hele verden.

Derfor organisere vi nå kongress i Amerika. Den er ikke ment for ekstern disseminasjon, men for folk som higer etter å avdekke den øvre kraften. Vi må sørge for at de får de rette betingelsene for å kunne forene seg, så de kan fullføre korrigeringen. Da vil den strømme videre utover, fra dem.

De må lære å kjenne sitt ansvar for dette, for den eksterne delen har ingen mulighet til å handle selvstendig. Vanlige folk, enten de er fra ledersjiktet, eller tilhører kategorien «mannen i gata», er ikke istand til å korrigere seg selv. Det kan bare de som har «punktet i hjertet». Vi henvender oss til dem og forteller dem hva korrigeringen avhenger av og hva de må gjøre for å hjelpe verden.»

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

Kategori: Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å forstå samholdshandlingen i seg selv?

Svar: Det er vanskelig for oss å utføre disse handlingene, fordi vi i utgangspunktet forholder oss til dem og tilnærmer oss dem i egoistisk form. Jeg klarer ikke å viske intellektet ut fra hvordan jeg ser på virkeligheten, gruppen, eller meg selv og begynne å granske situasjonen fra det eksterne, kalde intellektet.

For det første er det viktig å forstå hva som ligger bak handlingen min, hva som kreves av meg. Skaperen ønsker at det jeg gjør vil føre til korreksjon i verden. «Verden» er hele virkeligheten, slik den viser seg for meg. Ifølge det må jeg derfor forholde meg til den og innlemmes i fellesskapet, med folket – som også på sitt nivå befinner seg i Egypts eksil. Selv om de ikke er ankommet de siste stadiene, så begynner folk å føle at det ikke finnes noen vei ut. De føler allerede at det nærmer seg slutten på verden slik de kjenner den. De har allerede støtt på økologiske problemer, krig, hungersnød, selvmord, bunnløs fortvilelse . Det kalles «Egyptens eksil». Eksil fra alt det gode som fantes før, hjelpeløshet.

Tidligere kunne man gå fra det ene til det andre og få ro i sjelen av det. Nå vet man ikke hvor man skal henvende seg  og man finner ikke ro noen plass. Hjemme føler man seg utilfreds og kan ikke slappe av; barna ser ikke ut til å ha forventninger om noe godt. På jobben er man ikke lengre istand til å nøye seg med det lille som finnes, sammen med alle andre, i mangel på noe bedre. Drømmen om en avslappet pensjonistilværelse synes å falme bort, vi er ikke lengre sikre på om vi kommer til å ha tak over hodet i alderdommen. Folk lever i uvisshet. Hele livet har de sørget for å betale til pensjonistkassen. Spørsmålet er om de kommer til å nyte godt av det. Og det er bare en liten del av problemene.

Så når vi begynner å tilnærme oss skaperen, tar vi hans ønsker med i betraktningene – eller bare våre egne? Skaperen ønsker å korrigere verden. Er det slik vi henvender oss til folk? Tar vi imot ønskene deres og tar oss av dem? Jeg er ikke så sikker på det. Er vi nok imøtekommende mot folket som faktisk føler eksilet mye sterkere enn oss? Tar vi deres eksil inn i oss, i dens legemlige form? Transformerer vi den til en spirituell problemstilling på vårt nivå?

For om det øvre lyset får påvirke, gjennom oss, vil folk få det godt. Og akkurat det er rollen til den delen av verden som kalles «Israel»; å være «menneskehetens lys» – for alle de som ikke har noen kontakt med det. Jeg er «adapteren» for dem, budbringeren. Er dette utgangspunktet mitt?

Skaperen ønsker å gi dem lys og framgang. Jeg er bare forbindelsesleddet. Jeg må ta mangelen deres og omgjøre den til behov for samhold på mitt nivå, til behov for lyset som endrer – og denne forespørselen er det jeg videreformidler oppover – og ikke mine personlige ønsker. Det kalles å arbeide med giveregenskap.

Er det slik vi oppfører oss? Legger vi nok vekt på disseminasjon til at vi opptar folks ønsker i oss? Kalkuleringen begynner på det første trinnet – ikke fra midt på. Den virkelige mangelen skjuler seg i verden, mens vi fikk vår mangel fra skaperen og alt vi må gjøre er å bli en del av helheten.

Ved å oppta folks mangel i deg, må du forbinde deg med vennene. Hvorfor har du ellers denne forbindelsen? Hvem er den framtidige giveregenskapen din tiltenkt for? Uten verden har du ikke noe grunnlag for å komme dit. Skaperen trenger ikke giveregenskapen din. Han har ikke behov for tjenester. Du tilfredsstiller ham ved å overføre lyset nedover, om du klarer å overbevise folk om behov for forandring. Da tar du den lille endringen de utfører, forsterker den og viderefører den oppover til skaperen. Slik forsterker du kontakten ovenfra og nedover. Da vokser du fra Katnut til dens øverste trinn og finn din plass i midten. Uten denne forbindelsen mellom begge ytterlighetene, har du ikke noe grunnlag, da baserer du deg kun på egoet.

Spørsmål: Så hva er det vi gjør galt? Vi prøver jo å spre budskapet vårt rundt omkring.

Svar: Vi tar sannsynligvis ikke verdens ønske alvorlig nok til å handle utfra dem. Vi sitter igjen med et fiktivt og formelt inntrykk av arbeidet som ble gjort. Alt snus opp-ned: vi ønsker framgang, derfor bruker vi folk som hjelpemiddel – istedet for å være hjelpemiddelet for deres framgang og gi dem det skaperen ønsker å overføre til dem. Vi snur alt på hodet; istedet for å være tjenere – blir vi til situasjonens mestere. Skaperen er avhengig av oss. Folkeslagene er avhengige av oss. Og vi ser utover dem fra vår plass i midten.

Det som er viktig her er ikke handlingene, men den indre holdningen vår. Skaperens mangel og verdens mangel må stå for oss som det viktige. Akkurat utfra disse mangelene må vi danne vår egen mangel, for å få riktig resultat. For «Israel» tilhører Binas nivå og eier ingenting i seg selv. Hennes øvre del er Keter (kronen) – og den nedre er Malchut. Og i midten finnes bare en revne. Så hvordan forbinder man mellom dem? Det er vi som må bli til den forbindelsen. Det er dette som er vår oppgave.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 5/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forholder du deg til rakettangrepene i Sør-Israel?

Svar: Under operasjonen «Peace for the Galilee» var min lærer Rabash veldig bekymret over situasjonen. Han lyttet til nyhetene hver time – og da han ble spurt om hvorfor han gjorde det, svarte han at han bekymret seg over sine barn.

Dette er et eksempel for oss – vi må også bekymre oss på en slik måte. Vi må føle at alle mennesker i verden er uadskillelige deler av oss. Da vil vi bekymre oss over dem som vi bekymrer oss over oss selv, over at vi er i skjul og ikke føler ènhet med verden inni oss.

Vi må ikke nære ønske om noens død, selv ikke for våre værste fiender. Vi ønsker at de må bli korrigert – og generelt sett ønsker vi bare det gode for alle – og spesielt for innbyggerne som befinner seg midt i skuddlinjen. Selvfølgelig kan vi ikke tillate at noen tar våre liv. Derfor har Torah en regel: I selvforsvar er det bedre å drepe, før man selv blir drept. Men det er bare når dette virkelig er nødvendig og du ikke har noe annet valg. I en slik situasjon kommer døden som en korrigering. Er du imidlertid istand til å korrigere mennesket under denne reinkarnasjonen, da gjør du det.

I tillegg må vi huske på våre venner i Sør-Israel. Sammen med dem gjennomgår vi prosessen av vår egen og verdens korrigering. Vi må være med dem i tanke og sjel.

Før leksjonen ser jeg på nyhetene, for å vite hva som har skjedd i timene før. Alle må vi være oppdatert om dette. Vårt håp er at alt dette må inkluderes i korreksjonens rammeverk. Hvis vi anstrenger oss for å jobbe raskere, vil tilstandene som kommer til oss på lidelsens vei ombyttes til torahs vei. Da vil alt ordne seg på best mulig måte og vi vil oppleve liv uten grenser i hele verden. Vi er istand til å innlede det – og det finnes ingen tvil om at lyset kan utføre det.

Det er godt at vennene våre deltar i leksjonen fra bomberommene. Rabash og jeg gjorde det samme under Golfkrigen.

Generelt sett støtter vi våpenhvile. Vi støtter å avslutte alle konflikter i verden. Vi støtter all våpennedrustning og menneskets korrigering. Dette er gjensidig garanti. Siden vi mot vår vilje er blitt garantister for hverandre i et system som knytter oss sammen, er det på tide å åpne øynene og gjøre ord om til handling. Det finnes ikke noe annet valg: Vi må føle at vi er hverandres garantister.

Når den gjensidige, indre forbindelsen viser seg for oss, inntrer vi imidlertid en sjokktilstand. Det viser seg at alt er meg: mine foreldre, mine barn, mine venner, fullstendig fremmede og de jeg avskyr. Det er en så enorm variasjon av så mange forbindelser – og de er alle sammen meg – ett Partzuf, de 10 Sefirot.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/3/12, «Introduction to TES»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Israel, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg leser boken The Kabbalist, som blant annet beskriver hvordan Baal HaSulam forsøkte å nå ut til folk i verden. Han fortalte dem alt, men de ville ikke høre. Så hvorfor skal folk høre på oss nå?

Svar: Baal HaSulam levde i begynnelsen av den nåværende tidsepoken og næret et stort ønske om å påskynde tiden. Før andre verdenskrig prøvde han å arrangere at 300 familier fra Polen skulle komme til Israel (som da var under britisk mandat). Han ønsket å grunnlegge en spesiell gruppe i Jerusalem, der medlemmene skulle arbeide i en liten fabrikk for sitt levebrød og være sammen i kontinuerlig samhold. Han ønsket å knytte folket sammen med sin tidsskrift, «The Nation». Da polske arbeidere startet opprør, dro han tilbake dit i håp om å lede dem til samhold…

Baal HaSulam så at neste nivå, det neste stadiet, er globalt samhold. Det finnes ikke noe mellomstadium. Vi må heve oss herfra direkte til samhold. Men de riktige betingelsene for dette fantes ikke i hans tid. Folk hånte Sovjetunionen, der et nytt samfunn ble dannet basert på undertrykkelse. Verden i sin helhet rykket framover på amerikansk vis, mot oppnåelsen av «den amerikanske drømmen» – og det var umulig å snakke om korrigering i henhold til kabbalametoden.

Nå, derimot, er det annerledes. Jeg vil understreke at det ikke er snakk om våre ferdigheter. Vi er, tvert i mot små, sammenliknet med alle gruppene før oss. Men når vi tar verdens tilstand i betraktning, er vi nødt til å lykkes. Verden er nå hjelpeløs overfor alle problemene som dukker opp. Den har aldri tidligere vært i en liknende situasjon. Det synes som om det ikke finnes noen utvei. Det er nå klart at vi synker ned i en økonomisk krise og ikke kan gjøre noe med det. Det finnes ikke håp og heller ingen utvei.

Derfor blir korreksjonsmetoden nå avdekket. Den vender seg til verden, ikke for at den skal begynne å påvirke skaperen – men med et budskap om gjensidig ansvar som avdekkes soleklart av naturen i seg selv. Alle kan se det. Men de skjønner ikke hvordan man oppnår forenlighet med skaperen; de vet ikke at det er ved å oppnå likhet i form med ham at vi kan oppnå overflod av alt i det fysiske livet.

På vårt nivå arbeider vi sammen og har som mål at den høyere kraften må avdekkes i samholdspunktet mellom oss. For oss er gjensidig ansvar forening på det høyere nivået av Galgalta ve Eynaim (GE), der takket være vi (Israel), vil øse det øvre lyset over verden. Hele menneskeheten er faktisk ett system. Derfor, hvis lyset vil finnes i oss, vil det også flyte utover til andre.

 Nettop dette er målet for kongressen: Vi tiltrekker lyset fra kilden, slik at det avdekkes blant oss. Etter kongressen vil vi se store endringer i verden. Mennesker fornemmer en spesiell kraft: «Kanskje vi allikevel kan knytte oss sammen?» Plutselig viser det seg at dette er løsningen for dem. Det er ingen grunn til å flykte. Ingen grunn til å oppløse felles handelsunioner og internasjonale forbindelser. Tvert i mot, må vi med hjelp av alle instanser som er til vår rådighet, endre vår innstilling og bare satse på samhold.

Tidligere mekanismer ødelegges og vi må sørge for en rimelig minimal levestandard og trygghetsfølelse for alle. Alle må få dekket sine grunnleggende behov. Denne innstillingen burde godtas der hjelpeløsheten nå råder. Høyt utviklede land er i en forfatning av økonomisk, industriell og finansiell nedgang.

I dag har vi, i følge kabbalistiske tekster, takket være vår satsing på verdens behov, en stor mulighet til å lykkes i å avdekke den øvre kraften for å korrigere oss. Vi må bare bruke intensjonen med all vår makt.

Vi er, helt klart, alle egoister. Hver og èn av oss har bare tanke for sitt eget velvære. Selv i gruppen søker alle etter egen vinning og ikke etter å påvirke skaperen. Er vi heldige, husker vi på ham nå og da. Det har ingen ting å si. All vår innsats er ledsaget av et egoistisk ønske «Lo Lishma» (ikke for hennes skyld) – og akkurat som småbarn, kreves ikke mer fra oss. Vi forsøker. Vi gjør virkelig en stor innsats – derfor kan kongressen virkelig knytte oss sammen.

Da vil vi kunne avdekke den øvre kraften for aller første gang, for å korrigere oss selv og videreføre korreksjonen til hele verden. Alle tegn og kabbalistiske skrifter indikerer at det er mulig – vi må ikke betvile det.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/12/11, «The Essence of Religion and Its Purpose»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev nr. 13: Dere må tro at det finnes rikelig med gnister av giveregenskap (påvirkning) hos hver eneste venn, og om vi samler dem alle på et sted, i broderlig forèning, kjærlighet og vennskap, vil det selvfølgelig være tilstrekkelig til å nå et betydningsfullt spirituelt nivå nå og for livet.

Alt som ble skapt i virkeligheten, var èn sjel. Delene, gnistene, til denne ene sjelen våkner opp fra generasjon til generasjon og oppnår korreksjon. Alle generasjonene som har fullført sin korreksjon forenes i den siste generasjonen, som begynner med oss.

Vår generasjon er spesiell. Innenfor den skal alle tidligere generasjoner forbindes: fra Adam HaRishon, gjennom Abraham og Rabbi Shimon, Ari og Baal HaSulam som utførte mektige korreksjoner i èn sjel og har forberedt dens betydningsfulle, spesielle og enkleste deler for oss. Men bortsett fra det, må vi knytte til oss alle fremtidige beholdere, eller ønsker (Kilim), som fullfører korreksjonen.

Inni oss selv forbinder vi de som er bak oss, våre forfedre, og de som er foran oss, våre sønner – alle sammen. Vi har nådd situasjonen der verden begynner å kreve korreksjon; sjeler begynner å våkne. Og selv om folk ikke forstår det, er det heller ikke nødvendig. De tilhører en del av den felles sjelen som oppnår korreksjon ubevisst, takket være forbindelsen med oss.

Vår plikt og vår oppgave er å forene oss og knytte til oss alle de hellige påvirkningsgnistene som korrigerte dette systemet før oss – og fullføre korreksjonen.

Dette er en usedvanlig tid; vi fornemmer at det er en spesiell tilstand. Og vi ser hvordan skaperen hjelper oss; at han gjør det mulig for oss å forene oss og rense oss selv, slik at det vi ønsker så høyt blir virkeliggjort.

Fra leksjon 1, Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi står på terskelen til en veldig betydningsfull begivenhet: Vi kommer til å rykke framover med stormskritt. Vi har alle vilkårene for det.

Det er virkelig et unikt stadie vi har mottat ovenfra. Det er ikke en begivenhet som er planlagt, organisert og nøye gjennomtenkt over lang tid – og så plutselig kommer den. Heller er det en «vekkelse nedenfra» (Itaruta de-Letata) og en «vekkelse ovenfra» (Itaruta de-Leila), der en mulighet kommer ovenfra og hovedsaken er å  «kjenne sin besøkelsestid»!

Derfor skjedde alt spontant og det er godt at våre venner rundt om i verden forstår det. Jeg føler virkelig at det er nåde som viser seg for oss fra oven, slik at vi både på kongressen i desember og i ettertid skal være forberedt til å oppfylle oppgaven som er pålagt oss for å korrigere verden. Derfor åpnes slike muligheter for oss.

Vi er veldig opprømte. Dere spurte hvordan vi kan oppeholde entusiasmen. Den kommer fra alle vennene som slutter seg til oss her; vi blir alle fulle av entusiasme. Og når dere begynner å oppfange alle dråpene av nåde som drypper ovenfra, kommer opprømtheten til å vokse.

Fra dette stadiet er vi nødt til å få stor styrke, slik at vi blir rede til verdens korrigering. Det kommende året er et ytterst avgjørende og skjebnesvangert år. La oss håpe at vi sammen kan lede verden bort fra egoets dype avgrunn som den befinner seg i og heve den til Binas nivå. Da vil vi også fortjene å rykke framover.

Blant oss er det venner som har vært sammen med oss i mange år. De oppeholder det samme håpet. Det er fordi de venter på den allmenne oppvåkningen, den felles virkeliggjørelsen. Det er som et barnløst par som hele tiden oppeholder håpet om å få barn. Nå er vi i en situasjon som vi endelig er i stand til å fullføre!

Jeg er trygg på at denne kongressen blir vellykket og at vi kommer til å føle stor entusiasme. Det viktigste er å bære det videre til den store kongressen i desember og oppnå en sterk samholdsånd der. Samholdet avhenger av oss – og det som samholdet fylles med avhenger av skaperen.

La oss håpe at vi vil nå en så stor styrke, et så stort press av samhold mellom oss, at lyset virkelig vil avdekkes for oss, iallefall i sin første grad. Da blir vi i stand til å opplyse hele verden, det som kalles «å være et lys for nasjonene», til alle de som ennå ikke forstår og fornemmer mye av det. De kommer da nærmere og føler tiltrekning til det. Samtidig utfører vi skaperens befaling og knytter oss sammen med ham. Til livet (Lechaim)!

Fra talen under måltidet før kongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det arrangeres en kongress i Arava-ørkenen denne helgen, og deltagerne vil være flere hundre menn fra Israel som ønsker å oppnå samhold, forsterke den indre kraften som finnes i den gjensidig garantien mellom oss, og bli kjernen for samhold under kongressen i desember. Hvordan kan vi klare dette?

Svar: Det er viktig at det finnes en intern indre kjerne der alle punktene smelter sammen som én. Dette punktet er omsluttet av en mer passiv del – kvinnene fra Bnei Baruch og den mest omfattende sirkelen er den eksterne verden.

Alle våre venner fra hele verden smelter sammen inni seg. Hvorfor menn? Fordi naturen er skapt slik: Det er de som må korrigeres for å oppnå kjærlighet og samhold, mens kvinnene oppnår dette på en annen måte. Når vi da oppnår den ønskede tilstanden, vil vi være i stand til å gi den videre til andre.

Spørsmål: Hvordan skal kvinnene støtte mennene under denne kongressen?

Svar: De må tenke seg at vi lykkes. Vi trenger denne støtten, for uten den vil det bli veldig vanskelig for oss. Det er akkurat som når «Israels sønner kom ut av Egypt takket være de rettferdige kvinnene».

Kvinnene er en veldig sterk del av det felles systemet, og deres støtte er rett og slett uunnværlig. Når en kvinne bekymrer seg for en mann, gir dette han en enorm kraft, en sterk drivkraft for å kunne realisere hennes lengsler. Uten kvinnenes støtte vil vi ikke lykkes.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I dagens komplekse situasjon både i Israel og ellers i verden, synes det klart hvorfor Baal HaSulam insisterer på at vi først av alt må sette oss på skolebenken for å studere. Det er dette vi må gjøre, ellers kan vi ikke forholde oss til det som skjer på riktig måte.

Det betyr ikke at jeg må elske mine fiender, siden «alle må stå til ansvar for sine handlinger». Jeg har imidlertid heller ingen grunn til å hate dem. Det er bare én ting må jeg være klar over: hvordan jeg kan forberede meg selv på samhold – og på hvilke måter. Bare dette kan stanse hatet – kun gjennom denne kontakten som den øvre kraften avdekkes gjennom.

Dersom den avdekkes, helbreder vi alle disse onde kreftene. Vi har ikke noe valg. Skaperen legger et stort press på oss, siden vi ellers aldri vil komme til det punktet der den spirituelle kraften, helligheten, får herske blant oss. Uten den kan vi ikke reddes. Jeg håper at vi, sammen med presset utenfra – ovenfra – klarer å formidle dette til nasjonen. Da kommer vi til å oppnå samhold.

Dette kalles for Gog og Magogs krig. Gjennom alle nasjonene og ved å ta alle eksempler og muligheter i bruk, legger skaperen press på oss og vi må knytte oss sammen. Det er som under flukten fra Egypt: presset bare vokser og vokser, helt til vi ikke har andre muligheter – og vi flykter. Hvis ikke ønsker vi ikke å forlate egoismens slaveri, men er villige til å bli og leve med den for evig og alltid.

Derfor finnes det ingen annen utvei: Vi må gå gjennom alle «landeplagene» og presset. Jo bedre vi forstår dem, jo mindre får disse slagene materialisere seg. De blir mer interne – med innsikt, bevissthet, søken og gransking. De skjer raskere på det andre nivået. Når et slag skjer i materien, oppleves det mye tøffere og lengre.

Forskjellen mellom nivåene er slik at hele det uorganiske nivået er likestillt med én plante! Prøv å beregne forholdet: På den ene vektskålen ligger hele universets uorganiske materie – og på den andre ligger et gresstrå. Kan du forestille deg den enorme forskjellen det utgjør om vi bare hever oss ett nivå i vår gransking og korreksjon – for ikke å snakke om å rykke opp fra det animalske (bevegelige) til kommunikative nivået! Dette kan vi gjøre i stedet for å ta imot slagene som venter på oss på det uorganiske nivået.

Tenk deg hvor mange slag og hvor mye smerte vi blir nødt til å gå gjennom på det uorganiske nivået… Derfor består alt vårt arbeid nå bare av å løfte oss – og løfte oss raskere. For å klare det, må vi sette oss på skolebenken og studere, for å forstå litt av hva det er som skjer med oss og med verden – og hvorfor. Vi må forklare dette for oss selv og for hele verden. Vi har ingen andre våpen enn forklaringer, og situasjonen forplikter oss til å gjøre dette.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 5/9/11, “The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →