Vi må finne plass i vårt hjerte og sinn for oppriktig bekymring. Alle andre bekymringer må bli obligatoriske for meg. Jeg lever i denne verden og tar meg av saker som berører den av nødvendighet, men min sanne og opphøyde bekymring handler om det som virkelig er viktig. Jeg er tross alt et menneske og ønsker å oppnå noe. Jeg har noe som er dyrebart her i livet, i tillegg til penger og daglige problemer. Dette «noe» må vi tilegne mye større viktighet enn livets andre utfordringer.

Jeg kan arbeide, shoppe og delta i fornøyelige eller ubehagelige begivenheter. Hva jeg gjør er ikke relevant, så lenge jeg har et sted i hjertet og sinnet som jeg ønsker å nå. Dersom et slikt sted finnes, må jeg knytte vennene mine til denne bekymringen som vi ikke kan unnslippe. En gruppe er et sted der vi viser omtanke og støtter hverandre. Alle bekymrer seg slik at alle har samme tanker, samme omsorg. Jeg vil at de skal bry seg om det viktigste, for da kommer jeg også til å gjøre det.

Vårt gjensidige omsorg består av å lage en spirituell beholder, det rette ønsket, å fremme en bønn om korreksjon. Når bønnens intensitet samlet sett er kvantitativ og kvalitativ nok, kommer vi til å avdekke den øvre virkeligheten slik vi ønsker. Dette vil skje gjennom nettverket som finnes mellom oss – og slik vil vi oppnå styrke, helse, trygghet og framgang.

Den jødiske nasjonen i dag stoler mer på at et under skal skje, i stedet for å bygge opp et solid fundament. Samtidig har vi en spesiell beholder, og med dens hjelp kan vi drive bort all motgang, alle problemer og alle de som hater oss. Vi, og bare vi, har nøkkelen til framgang og et godt liv for alle. Det er nettopp på grunn av dette at hele verden og våre naboer ikke lar oss være i fred.

Vi har fått en mulighet, og bare om vi oppnår gjensidig garanti kommer vår samhørighet til å bli et globalt sentrum for godhet. Så la oss sammen sørge for at det skjer, ved å ha omsorg for hverandre med glede.

Fra første leksjon, kongressen i Acziv, 1/9/11

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kongresser - Inga kommentarer →

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Israel - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan du kort forklare konseptet gjensidig garanti?

Svar: Gjensidig garanti er når hvert enkelt menneske forstår at hans eget beste er avhengig av hvor godt de andre har det. Det kan ikke være bra for meg, dersom det ikke er bra for dem. Jeg kan ikke nære meg selv; det er heller slik at jeg nærer deg og du nærer meg. Dette er den eneste måten å leve på, ellers dør vi. Velg selv: det finnes ingen andre alternativ.

I denne utstrekningen bør vi føle vår gjensidighet. Mat er det aller viktigste for mennesket, men ingen kan sørge for selv det mest nødvendige for seg selv uten å innse denne betingelsen om gjensidig garanti. Alle vil sørge for andre og ikke for seg selv. Naturen kommer til å tvinge oss til å knytte oss sammen med hverandre på denne måten – og bare slik.

Alt annet kommer fra denne følelsen. Som i en sammensveiset familie, tar vi sammen vare på våre barn og hjelper våre foreldre. Ville vi forlatt en syk bestefar med problemer? Selvfølgelig ikke. Betingelsen om gjensidig garanti krever at vi gjør dette – og det er unødvendig å introdusere spesielle lover. Hovedsaken er en passende atmosfære i samfunnet, skapt av media og omgivelsene, som enten fordømmer eller respekterer visse forhold mellom menneskene.

Når det israelske samfunnet i dag ennå ikke har tilpasset seg prinsippet om gjensidig garanti, må vi derimot først hjelpe alle de som ikke klarer seg selv. La oss diskutere hvordan vi kan løfte folk over fattigdomsgrensen. Dette er vårt hovedansvar, for ingen i familien burde falle under det laveste nivået.

La oss slukke brannen – og samtidig satse på offentlig undervisning, slik at nasjonen kan begynne å bevege seg i retningen mot gjensidig garanti – slik selve naturen krever av oss i dag. Det kommer til å gå seks måneder, eller kanskje et år, før folk begynner å forstå og ta innover seg hva som skjer. Allerede i dag kreves det imidlertid gjensidig enighet for å bistå de som er i nød og som ikke har penger til å klare seg til neste lønningsdag. La oss sørge for det de trenger nå, og ta resten av diskusjonen etterpå.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 22/8/11, “Arvut“

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For hver eneste dag som går synker verden enda dypere ned i et større mørke, hjelpeløshet og fortvilelse. Menneskene mister alt håp om framtiden og kan ikke forstå hva som kan gjøres med den.

Vi fortsetter å snakke og forvirre hverandre, og trekker millioner av mennesker til gatene for å knuse vinduer og brenne ting. Hva er det neste? Det finnes ingen svar! Selv politiet og styresmaktene er ikke sterke nok til å ta opp kampen mot demonstrantene. Så langt ned har alt falt, og vi har sunket ned i fortvilelsen.

Styresmaktene fokuserer kun på interne forhold og sloss om velgerne – de bryr seg ikke om menneskene. De har fullstendig mistet kontakten med menneskene. Dette er ikke et problem i ett bestemt land, men gjelder i hele verden. Det er denne tilstanden vi er kommet til. Det finnes ikke sterke individer lenger som tiltrekker seg mennesker. Dette er ansiktet til vår generasjon, som profetene har skrevet: «Ansiktet til generasjonen vil være som ansiktet til en hund».

De klarer ikke å gjøre noe med det fordi styresmaktene ikke har styrke eller penger til å løse problemet. Den eneste løsningen er å finne et enkelt og tilgjengelig språk, en ærlig tilnærmingsmåte for å forklare menneskene hva som skjer med verden. Dette vil hjelpe dem til å forstå at det kun finnes én løsning, men de oppfatter den ikke som akseptabel ennå fordi den ligger på globaliseringens og helhetens side, på den andre siden av krisen.

Vi lever uansett inni krisen! Vi må løfte oss over den og se oss rundt. Ennå er det ikke klart hvordan vi vil lykkes og hvor mye vil vi klare å bidra med, men det er vårt ansvar. La oss håpe at vi lykkes.

Jeg ønsker sterkt at hele verden skal utvikle seg langs den gode veien, og det er derfor jeg blir rasende på de som støtter uro og som egger massene. Dette vil ikke hjelpe på noen ting – det kan likestilles med å kaste rundt på fyrstikker for å tenne ild. Vi ser ingen som appellerer til hjertet og sinnet, mennesker som forbereder seg på dialog eller forhandlinger, bare et ønske om å ødelegge alt.

Om en kraft kun er rettet mot ødeleggelser uten en plan om å bygge opp noe nytt, er det destruktivt og må først av alt slås ned på. Løsningen må settes foran alt. Å skrike uten grunn, uten virkemidler eller planer er rett og slett barnslig. Da står du igjen med rene studentopprør.

Om du leter etter en seriøs løsning, må du invitere til dialog der man samles ved et rundt bord for å diskutere problemene med økonomer og andre som ser hvor alvorlig situasjonen er. Om du ønsker å påvirke dette, må du involvere deg i politikk og de systemene som finnes. Du kan ikke begynne å bygge opp alt som menneskeheten har skapt i løpet av tusenvis av år på nytt. Er du virkelig smartere enn alle andre?

Vi må forstå at dette skjer fordi menneskene holder på å miste følelsen av framtiden, ikke på bakgrunn av deres intellekt. For første gang i historien har det kommet en generasjon som ikke har en følelse av morgendagen. Den har ingen planer.

Dette har aldri skjedd tidligere! Det har alltid oppstått revolusjoner av ulike slag, men gjennom dem søkte menneskene å oppnå spesifikke mål og trodde dette var en måte å oppnå det på. Nå gjør menneskene opprør uten en klar, materiell årsak. Vi har bare mørke i vente, og det er her hele problemet ligger. De har ingen ønsker om å gifte seg, få barn eller oppnå noe som helst i livet. De ser at dette ikke gir noen form for tilfredsstillelse.

Alt de har igjen er derfor opprør og narkotika. Det er fullt forståelig fordi de går til dette skrittet på grunn av fortvilelse. Så lenge menneskene ikke får tilbud om en løsning, vil det samme skje over hele verden. Uansett forhold begynner menneskene endelig å forstå at kabbalister vet hva de snakker om.

Fra del 2 av Den daglige kabbalaleksjonen 12/08/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den nye trenden får det til å se ut som om alle verdens nasjoner må gå fullstendig i oppløsning fra innsiden for så å bli bygget opp på nytt…

Svar: Hele verden må bli ødelagt, men ødeleggelsene kan enten skje på et fysisk nivå eller på et nivå av forståelse og realisering. Enten må vi i fysisk forstand ødelegge oss selv fullstendig for å forstå at vi også må ødelegge vår egoistiske ånd, eller vi kan forhindre fysisk kollaps og umiddelbart begynne å jobbe med dens spirituelle oppfyllelse for å forbedre situasjonen.

På en eller annen måte må du nå brytningspunktet, indre ødeleggelse. Det kan være at du for å nå dette punktet også trenger å oppleve eksternt kollaps.

I dag prøver vi for eksempel å knytte vårt budskap opp til bølgen av sosiale protester i Israel, om behovet for samhold og for å bygge opp et helhetlig samfunn. Spørsmålet er: Hvor effektiv er vår innsats? Kanskje en viss mengde lidelse også vil være nødvendig her for at folk skal kunne forstå at dette er det eneste som mangler i virkeligheten, og at dette er den eneste måten å oppnå rettferdig fordeling av ressurser på.

Folket ønsker virkelig sosial rettferdighet, men hvordan vil vi kunne oppnå dette? Det kan ikke gjøres ved å tvinge gjennom det du selv liker, men som andre ikke liker. Sosial rettferdighet må omslutte alle, hele samfunnet. Men er det virkelig mulig å realisere dette uten først å oppnå gjensidig garanti?

Det hadde vært bra om folk innså dette, ellers vil det være nødvendig å gjennomgå vanskeligheter. Det finnes ingen andre alternativer; enten tar man den gode veien eller lidelsens vei. Hvis vi ikke lykkes langs den gode veien, vil den andre veien, lidelsens vei, overta. Det er dette som vil skje innenfor alle områdene i våre liv.

Jo mer vi kan påvirke miljøet, jo flere muligheter er det for at vi slipper å gå igjennom flere kriger, noe som fort kan skje om det kommer en bølge med negative hendelser, slik Baal HaSulam skrev.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 18/08/2011, ”The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Skjenkingen av Toraen, korreksjonsmetoden, er ikke mulig uten en gjensidig garanti som representerer en modell: det å ta i bruk denne metoden. Du avdekker Toraen, jobber med den og oppnår kun forståelse for denne læren gjennom gjensidig garanti.

Når vi i dag leser Baal HaSulams artikkel ”The Mutual Garantee” prøver vi å finne flere og flere måter å avdekke skapelsesmålet på. Vi befinner oss i det egoistiske ønsket og må gjøre det om til den givende formen. I stedet for å forbli i egoismen som tar formen til det stadig økende ønsket om å ta imot, må vi avdekke ondskapen i denne formen.

Avdekkingen av ondskapen kan komme gjennom problemer eller gjennom sinnet. En kombinert variasjon er også mulig. Dette er avhengig av hvor mye vi klarer å engasjere sinnet vårt for å øke bevisstheten om ondskapen, uten å vente på problemer. Problemer gjør bare at det tar lengre tid, og gir oss kriger og opprør gjennom lidelsens vei, gjennom virkelige tragiske omstendigheter.

På en eller annen måte må vi forstå hvor ille ondskapen virkelig er, det vil si å bli bevisst på at vi befinner oss i egoismen, i ønsket om å få, og at alle bare søker sine egne fordeler til skade for sine medborgere. Om vi ikke forstår dette nå, kan du bare tenke deg hvor mye mer vi vil måtte jobbe bare for å få avdekket ondskapen.

Hvor mange flere slag må jeg gjennomgå for å se og forstå at mine ønsker er egoistiske? De er egoistiske i den grad jeg ikke tar hensyn til andre, inkludert mine slektninger, de som står meg nær, mine barn.

Dette er en forferdelig tilstand. Det står skrevet i Skriftene: ”Hendene til en medfølende kvinne har kokt sine egne barn”. Det er dette anerkjennelsen av ondskapen dreier seg om. Vi vet ikke hva det er.

For å unngå ekstremiteter, for å spare tid og unødvendige lidelser, kan vi benytte oss av læren om kabbala, lyset som endrer og arbeidet i gruppen. Det er derfor vi har fått tildelt dette verktøyet. Kombinert med lidelser og lyset som endrer, vil vi avdekke ondskapen tidligere.

Vi trenger ikke noe annet enn denne bevisstheten. Baal HaSulam skriver om dette i sin artikkel ”The Essence of Kabbalah and Its Purpose””. Hvorfor fikk vi den? Vi fikk den for å øke hastigheten på vår avdekking av ondskapen. Om jeg bruker denne kraften på riktig måte ved enhver anledning, vil jeg være i stand til å utføre denne analysen og trekke konklusjoner, selv om jeg må gå gjennom lidelser for å utvikle meg til denne analysetilstanden.

Baal HaSulam skriver at vi lever i Messias tid og at vi derfor må begynne å ta hensyn til de muligheten vi blir gitt, utvikle oss videre og begynne å handle. Alt er avhengig av oss i den grad vi tiltrekker oss lyset som endrer.

Først må det lede oss til avdekkingen av ondskap. Det å bli kjent med vårt eget ego er ubehagelig. Vi trenger støtten fra omgivelsene og studeringen; vi må bli sterkere internt for å klare å bære dette egoet som blir avdekket for oss og gjennom dette vil jeg utvilsomt bevege meg mot målet. Om jeg avviser avdekkingen av egoet fordi det er ubehagelig for meg, vil det komme tilbake til meg ”gjennom bakdøren”, og utsette meg for virkelig tragiske omstendigheter.

Menneskeheten kan utvikle seg langs en vakker vei, og oppleve lite ondskap. Fra en dråpe gift, fra en bitteliten del av ondskapen, vil jeg bygge opp en enorm analysestruktur. Jeg ser hvordan denne ondskapen hinder meg i å knytte meg til vennene i gruppen. Om jeg virkelig bruker en liten del av denne ondskapen, trenger jeg ingenting annet. Et lite svart punkt er nok, og jeg forstår allerede hva det betyr.

Vi oppnår dette kun gjennom kraften til den gjensidige garantien, når vi ønsker å bygge et system av gjensidig giverkraft sammen, å knytte oss til hverandre som én mann med ett hjerte og slik hjelpe hverandre. Slik vil vi avdekke ondskapen.

Ser for deg at verden avdekker en liten bit av ondskap i dag. Se på utviklingen: Revolusjoner, demonstrasjoner og opprør. Dag for dag blir situasjonen verre, og vi kommer nærmere Israel. Ingen andre er under slikt press. Det interne presset vil snart bli tydelig også.

Derfor må vi forstå at den gjensidige garantien, samhold og analysen som leder til avdekkingen av ondskapen handler om liv eller død for oss. Vi trenger ikke noe annet enn å avdekke ondskapen fordi i den grad vi er bevisst på det, vil du ønske å kvitte deg med den og ikke lenger glemme lyset som endrer. Du er som et menneske som er svært sykt, som tenker på en kur som vil kunne redde han. Denne avdekkingen av ondskapen hindrer deg i å bruke den og presser deg til å finne den riktige måten å bruke det på.

Om land og alle slags organisasjoner avdekker ondskapen i dag, vil de gjøre verden om til Edens hage med det samme. Hvorfor vil de skape slike dumme ting som de gjør i dag? Den nåværende verdens handlinger gjør det klart for oss at vi nærmer oss kritiske tilstander.

Fra del fem av Morgenleksjonen 13/07/2011, ”The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av de siste dagene har israelske par startet en protest mot boligkrisen i landet. De har satt opp telt på offentlige plasser for å protestere mot de skyhøye boligprisene. Vil dette føre til korreksjon?

Svar: Dette er bra, men hva kan våre stakkars politikere gjøre for dem? Vi har stor tiltro til dem, og tenker: ”De vil bestemme noe i dag og iverksette det i morgen.” Det er dessverre ikke slik det fungerer. Visste ikke styresmaktene om disse problemene allerede? Ønsker ikke ministrene bare å gjennomføre en konferanse og foreta beslutninger, slik at man fra i morgen av kan begynne å bygge billige hus?

Dette kan ikke skje fordi vi har med store og komplekse sosiale problemer å gjøre, og de henger alle sammen med hverandre. Boligprisene er bare ett av dem. Vi kan ikke korrigere noen av problemene om vi ikke også korrigerer samholdet mellom menneskene i landet. Ingen vil kunne hjelpe: ikke statsministeren eller regjeringen, ikke de folkevalgte og ikke menneskene som sitter i telt i gatene.

Det er bra at de sitter der, og det er bra at statsministeren er bekymret. Det er bra at han er redd og at de krever noe av han. Dette vil kanskje endelig presse dem til å komme til den riktige konklusjonen: at korrigeringen ikke vil komme fra statsministeren. Selv penger vil ikke kunne løse noen ting. Det er et større problem som ligger bak her. Selv om det vil finnes nok penger i landet, vil ikke styresmaktene være i stand til å foreta noen brukbare beslutninger.

Vi må forstå at det i våre dager ikke finnes noe atskilte, problematiske situasjoner. Nå som naturen har stengt oss inne i et helhetlig nett, er alt kun avhengig av samholdet mellom menneskene. Det er ikke ett sosialt problem, ikke en gang de minste av dem, som kan løses uten sosial samhørighet, uten et samhold innenfor nasjonen og verden. Uten å finne ut hva dette betyr, vil du heller ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Oppgaven kan synes mindre betydningsfull eller rent teknisk: ”Hva er det som er så vanskelig med dette, egentlig? Bare gi en ordre, sett av et område for utbygging og la arbeidet begynne.” De kan likevel ikke gjøre dette fordi de da vil berøre uhåndterlige hinder fra innsiden. Det vil være det samme som å be om ren giverkraft fra et menneske når han ganske enkelt ikke er i stand til å gjøre dette. Han klarer det bare ikke.

Vit derfor dette: I dag finnes det bare én løsning på et hvilket som helst problem: gjensidig garanti. Om det ikke finnes gjensidig garanti, finnes det heller ingen løsning. Det er nettopp dette vi må få folk til å forstå. Vi kan være sikre på å oppnå suksess og vi vil overkomme alle problemene kun ved hjelp av kraften fra gjensidig garanti.

Fra del fem av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala for nasjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”Matan Torah (Overleveringen av Toraen)”, Avsnitt 5: Vi må først forstå hvorfor Toraen spesielt ble overlevert til den israelske nasjonen og ikke til alle menneskene over hele verden på samme tid. Er det, måtte Gud forby, nasjonalisme involvert i dette?

Etter det vi kjenner til gir Toraen selv et negativ svar på dette spørsmålet. Den forklarer at Abraham, opphavet til menneskene fra Israel, var en prest av høy rang i det gamle Babylon, og han befant seg blant mennesker som var langt fra å kjenne til virkeligheten om skaperen. Han avdekket den kabbalistiske metoden på en tilsynelatende tilfeldig måte, selv om han tydeligvis allerede var godt utviklet internt.

Det kom ti generasjoner til fra Adam, som var det første mennesket som avdekket den spirituelle virkeligheten, før Noa og deretter ti nye generasjoner før Abraham dukket opp. Faktum er at vi snakker om en indre utvikling av punktene i hjertet, og den første av disse var Adam. Det er mulig å se for seg denne prosessen som konsentriske sirkler som stråler ut fra senteret og utover. Den tyvende sirkelen i utviklingen av ønsket er representert av Abraham.

Abraham hadde allerede en bakgrunn med seg, den interne forberedelsesfasen, som opprinnelig ble skapt på nivået til Adam. Abrahams nivå var veldig høyt. Mens Adam avdekket skaperen med et lite ønske om å få, avdekket Abraham han over det store egoistiske ønsket som utviklet seg i Babylon. På den ene siden hadde han det nødvendige grunnlaget, og på den andre siden tyngden i hjertet. Som vanlig samsvarer det ene med det andre.

Som et resultat av dette var Abraham i stand til å forstå og utvikle den kabbalistiske metoden, mens Adam, med en liten beholder og et lite lys som ikke hadde utviklet seg ennå, ikke kunne utvikle, avdekke, forklare og videreformidle dette til menneskene.

Baal HaSulam forklarer rekkefølgen i den globale utviklingen som er delt opp i tre faser, og hver av disse gikk over en periode på 2000 år: HBD (Hochma, Bina, Daat), HGT (Hesed, Gevura, Tifferet) og NHY (Netzah, Hod, Yesod). Selv om de rene beholderne til de første kabbalistene var nær lyset, er det umulig å avdekke metoden uten et stort og kraftfullt ønske som stadig krever mer lys slik at de kan avdekke rikdommen som ligger i detaljene.

I hovedsak står det klart for oss at for å avdekke metoden i dybden, trenger man store ønsker, et stort ego, mot det store lyset som er avdekket. Først da vil vi ha muligheten til å presentere nye ting slik at de kan forstås.

Det er derfor Abraham ble grunnleggeren av korreksjonsmetoden. Den kunne ikke beskrives på en skikkelig måte tidligere fordi det ikke var noe å korrigere før hans tid. Vilkårene i Babylon ble grunnlaget. Punktet i hjertet ble vekket i Abraham og i tusenvis av andre av hans studenter, og de reiste til landet Kanaan, til ønsket som var ment for korreksjon, og slik at det ble til landet Israel i framtiden.

Babylon er et korrupt ønske som avdekker den delen som kan bli korrigert. Når man jobber med denne delen, skaper man landet Kanaan. Over tid dukker det egoistiske ønsket opp her, og det endrer seg til Egypt, deretter til en ørken og til slutt til landet Israel.

Fra del fem av Morgenleksjonen 21/06/2011,  “Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det vi feirer under høytiden Shavuot?

Svar: Under Shavuot feirer vi at Toraen ble gitt til oss. Det er dagen der alle som regnes som ”Israel” (”Isra-El” som betyr ”direkte til Skaperen”) ble gitt Toraen, metoden for selvrealisering gjennom fri vilje, istedenfor å komme til det forutbestemte tilstanden av tilfredsstillelse under påvirkning av Lyset som presser dem til det.

Det er heller tvert imot, for de er i stand til å se seg selv, hele virkeligheten og til og med Skaperen. I stedet for at Han utfører det, kan de selv bestemme seg for at de virkelig ønsker å nå dette målet, som om det ikke var Han som ga dem det.

Spørsmål: Det er altså bare gjennom det at vi ble gitt Toraen at vi klarte å oppnå fri vilje, friheten til å akseptere metoden og frivillig gjøre den til virkelighet, mens vi tidligere ikke hadde en slik fri vilje? Er det slik å forstå?

Svar: Helt riktig. Derfor blir dette ansett som frihet fra dødsengelen, ”å være en fri nasjon i vårt eget land (våre ønsker)”, å være fri. Hva innebærer en slik frihet? Nå er jeg i stand til å uttrykke mitt eget syn på hensikten med skapelsen og vår vei.

Kan du bytte til et annet formål? Nei, det kan du ikke. Kan du velge en annen vei? Nei. Hva er det som er så unikt med dette da? Jeg tar min del av det; Jeg tar en avgjørelse; Jeg velger dette ønsket; Jeg er til stede i denne prosessen. Ellers er jeg ikke det. Skaperen ga oss en sjanse til å delta. Dette betyr at jeg markerer meg selv og min selvstendighet, og dette skjer i den grad jeg identifiserer meg med Skaperen, ved å bli lik Han. Jeg er enten et dyr eller et menneske.

Fra den første delen av Morgenleksjonen 29. mai 2011, Shamati #40

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Høytider, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mennesker med punktet i hjertet har fått en forståelse, virkemidler og en evne til å hjelpe verden. Vi må nå begynne å praktisere det vi har fått slik at vi kan iverksette det vi har lært ett hundre prosent.

Vi har fortsatt tid: Menneskene leter fremdeles etter årsaken til alle problemene, og etter en mulighet til å forbedre situasjonen. Til slutt vil de forstå at det ikke finnes en egen løsning for deres land, fordi de er avhengig av hele verden. ”Hva er poenget med å samles på torget? Hvordan vil dette hjelpe oss? Må jeg rette en bønn til hele verden?” Ja, det må du. La oss sammen finne ut hva vi har oversett, slik at vi kan forstå hvor vi kan finne hjelp.”

Da vil nasjonene vende seg til oss. Profetene skriver om dette, og nevner store lidelser over hele verden. Det finnes ikke lokale katastrofer lengre, men epidemier, naturkatastrofer osv. Alt dette skjer for å presse Israel, til tross for landets tilsynelatende begrensede størrelse på en global skala.

Et globalt drama utfolder seg foran våre øyne. Israel har fortsatt ikke nådd det punktet der innbyggerne har mistet sine jobber og nødvendige sosiale tjenester, slik som helseforsikringer og trygdeordninger. I USA er det for eksempel et stort antall huseiere som ikke klarer å betale sine boliglån, mens deres hjem på samme tid har falt i verdi og nå er mindre verdt enn summen som deres gjeld utgjør.

Situasjonen er dyster. Menneskene vil se dette enda tydeligere når krisen blir enda mer helhetlig og unektelig global. Det er ikke en tilfeldighet at G8-deltakerne som samlet seg i Deauville gjennomførte et lite hensiktsmessig møte.

Jeg prøver ikke å gjøre narr av dem, for det er faktisk ikke noe de kan gjøre. En stor katastrofe venter oss, alle forstår dette og alle tier om det. De kan ikke bare stoppe møtene, siden de må gjøre noe selv om det bare er for å vise seg.

Fra den fjerde delen av Morgenleksjonen 30/05/2011, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →