Fra leksjonen i New Jersey

Baal HaSulam, Shamati, Artikkel #69, “Først kommer verdens korrigering”: “Han sa at først kommer verdens korrigering, deretter kommer hele forløsningen… at først vil de interne virkelighetene korrigeres og deretter de eksterne virkelighetene… og Israels rot kommer fra den interne virkeligheten.”

“Israel” er de som føler tiltrekning “Yashar – El” (direkte til, El er Gud på hebraisk), de med “punktet i hjertet“. For lenge siden, i det gamle Babylon, oppstod denne lengselen hos en gruppe mennesker. De løsrev seg fra de andre og oppkalte seg etter målet på retningen. Denne gruppen ble til en nasjon som har overlevd flere årtusener.

Og nå repeterer historien seg. En gruppe oppstår på ny. Den organiserer seg ifølge det samme prinsippet og kalles også “Israel”, etter utviklingsretningen sin. De tilhører den interne delen, for ønskene deres er fra Galgalta ve Eynaim, Kilim deHashpa`a (beholdere for påvirkning og giveregenskap).

“Det er en hemmelighet, “for dere er de minste blant nasjonene”. Men ved korrigeringen av det interne, vil også det eksterne korrigeres – men det skjer stykkevis. Og det eksterne vil korrigeres, del for del, til hele det eksterne er korrigert.”

Slik er korrigeringen til den ene prosenten tilstrekkelig for at hele verden korrigeres, den ene etter den andre, del etter del.

Det betyr at vi må finne mennesker som skjønner betydningen av skapelsens mål, den interne utviklingen. Vi må sørge for fobindelse mellom dem, slik at de fornemmer og forstår retningen av vår evolusjon. Ved å forene seg og korrigere seg selv, viderefører de korrigeringen til den eksterne delen og påvirker hele verden.

Derfor organisere vi nå kongress i Amerika. Den er ikke ment for ekstern disseminasjon, men for folk som higer etter å avdekke den øvre kraften. Vi må sørge for at de får de rette betingelsene for å kunne forene seg, så de kan fullføre korrigeringen. Da vil den strømme videre utover, fra dem.

De må lære å kjenne sitt ansvar for dette, for den eksterne delen har ingen mulighet til å handle selvstendig. Vanlige folk, enten de er fra ledersjiktet, eller tilhører kategorien “mannen i gata”, er ikke istand til å korrigere seg selv. Det kan bare de som har “punktet i hjertet”. Vi henvender oss til dem og forteller dem hva korrigeringen avhenger av og hva de må gjøre for å hjelpe verden.”

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

Kategori: Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Vi har alltid trodd at kjærlighet for venner, gruppen og disseminering var en barnelek vi var forpliktet til å forholde oss til. Flere av oss tenker ennå som så: “Dette handler om den øvre virkeligheten, mens vi må holde på med en form for disseminering. Hvorfor skal jeg bry meg om å tilby folk dette? Hva trenger jeg det for?”

Men gradvis, under påvirkning fra det omsluttende lyset, fører anerkjennelsen av det som skjer med oss til endring i bevisstheten. Bare etter flere års studier begynner en å skjønne at gjennomføringen av metoden kun fullføres i ens forbindelse med andre, at den spirituelle virkeligheten ikke befinner seg et eller annet sted bortenfor havet, eller et annet sted, men at den er her. Du må bare endre deg selv og din indre oppfattelse. Nå ønsker du alt for din egen skyld – men du må oppnå det motsatte; du må trè ut fra deg selv og istedet for å peile deg innover, må du peile deg utover.

Anerkjennelsen av at alt avhenger av den indre holdningen du har mot virkeligheten er en veldig viktig omstilling. Det tar virkelig lang tid for lyset å påvirke oss.

Hver eneste leksjon, hver eneste tilføyelse, er enda en liten porsjon av det omsluttende lyset som påvirker oss fra avstand og fører oss nærmere.

Det skjer enorme endringer hele tiden. Men det finnes så mange, at det tar flere år.

Tidligere kunne det ta opptil tyve år. Nå for tiden kan det begrenses til et fåtall år. Kanskje når massene kommer dit, om det så bare er litt, ved å lenges og å gjøre en innsats i retning av det, vil det ta mindre tid.

Framdeles er det en omstilling av bevisstheten i vår anerkjennelse, siden du ikke lengre tenker i begrep av tid og avstand – som om den øvre virkeligheten skulle være langt borte. Du skjønner allerede at den er her og at det ganske enkelt er holdningen din mot den og tankemåten din som skaper den.

Fra KabTv`s “Foundations Of The Integral Society”, 8/4/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Nå for tiden kan ikke gruppen lengre være en lukket ènhet inni seg selv; den kan ikke la være å føre metoden utover til massene. Det ville ikke lengre kunne betegnes som en gruppe – og ville ikke være læren om kabbala.

Isolasjon er ikke et alternativ, vi ville bare ikke overleve. Verden krever, tvert imot, mer og mer fra oss.

Nå begynner den å skjønne hva en god fremtid avhenger av og hvordan man kan reddes fra krisen, eller gjøre den litt mildere. Ennå er de søkende, men det er allerede klart at man er avhengig av en ny retning hvis mennesket skal kunne avansere – og den ligger ikke i vitenskap eller teknologi.

Det viktigste er menneskers indre virkelighet og den gjensidige forbindelsen mellom dem. Etter hvert som menneskeheten skjønner det, oppdager den hvor hjelpeløs den er.

Vi har det på samme måte. Vi investerer mye arbeid i den spirituelle metoden og ser ingen resultat. I mellomtiden har vi ikke noe annet valg. Vi må forandre oss selv.

Eksterne eksperter skjønner også det, men her viser spørsmålet seg; “Hvordan kan vi gjøre det?” Selv vi har store vanskeligheter med å akseptere ideen om at lyset som endrer er den eneste løsningen.

Enkelte ganger kan det gå ti år før et menneske innser at det er nøyaktig dette lyset vi må plassere på førsteplass. Min innsats må rettes mot det for å vekke lyset – og det vil utføre oppdraget.

Verden befinner seg virkelig i en lignende situasjon i dag, der mange er søkende. De søker etter metoder som muliggjør et individs forandring. Til slutt vil de innse at det kun skjer gjennom helhetlig undervisning som vi,  Arvut-bevegelsen (Gjensidig Ansvar) anbefaler.

Verden vil oppdage dette. De har ikke noe annet valg. Og da kommer verden til å trenge oss. I mellomtiden må vi spre denne kunnskapen og dette systemet til folk så mye som mulig, så det blir lettere for dem å øke tidshastigheten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å forstå samholdshandlingen i seg selv?

Svar: Det er vanskelig for oss å utføre disse handlingene, fordi vi i utgangspunktet forholder oss til dem og tilnærmer oss dem i egoistisk form. Jeg klarer ikke å viske intellektet ut fra hvordan jeg ser på virkeligheten, gruppen, eller meg selv og begynne å granske situasjonen fra det eksterne, kalde intellektet.

For det første er det viktig å forstå hva som ligger bak handlingen min, hva som kreves av meg. Skaperen ønsker at det jeg gjør vil føre til korreksjon i verden. “Verden” er hele virkeligheten, slik den viser seg for meg. Ifølge det må jeg derfor forholde meg til den og innlemmes i fellesskapet, med folket – som også på sitt nivå befinner seg i Egypts eksil. Selv om de ikke er ankommet de siste stadiene, så begynner folk å føle at det ikke finnes noen vei ut. De føler allerede at det nærmer seg slutten på verden slik de kjenner den. De har allerede støtt på økologiske problemer, krig, hungersnød, selvmord, bunnløs fortvilelse . Det kalles “Egyptens eksil”. Eksil fra alt det gode som fantes før, hjelpeløshet.

Tidligere kunne man gå fra det ene til det andre og få ro i sjelen av det. Nå vet man ikke hvor man skal henvende seg  og man finner ikke ro noen plass. Hjemme føler man seg utilfreds og kan ikke slappe av; barna ser ikke ut til å ha forventninger om noe godt. På jobben er man ikke lengre istand til å nøye seg med det lille som finnes, sammen med alle andre, i mangel på noe bedre. Drømmen om en avslappet pensjonistilværelse synes å falme bort, vi er ikke lengre sikre på om vi kommer til å ha tak over hodet i alderdommen. Folk lever i uvisshet. Hele livet har de sørget for å betale til pensjonistkassen. Spørsmålet er om de kommer til å nyte godt av det. Og det er bare en liten del av problemene.

Så når vi begynner å tilnærme oss skaperen, tar vi hans ønsker med i betraktningene – eller bare våre egne? Skaperen ønsker å korrigere verden. Er det slik vi henvender oss til folk? Tar vi imot ønskene deres og tar oss av dem? Jeg er ikke så sikker på det. Er vi nok imøtekommende mot folket som faktisk føler eksilet mye sterkere enn oss? Tar vi deres eksil inn i oss, i dens legemlige form? Transformerer vi den til en spirituell problemstilling på vårt nivå?

For om det øvre lyset får påvirke, gjennom oss, vil folk få det godt. Og akkurat det er rollen til den delen av verden som kalles “Israel”; å være “menneskehetens lys” – for alle de som ikke har noen kontakt med det. Jeg er “adapteren” for dem, budbringeren. Er dette utgangspunktet mitt?

Skaperen ønsker å gi dem lys og framgang. Jeg er bare forbindelsesleddet. Jeg må ta mangelen deres og omgjøre den til behov for samhold på mitt nivå, til behov for lyset som endrer – og denne forespørselen er det jeg videreformidler oppover – og ikke mine personlige ønsker. Det kalles å arbeide med giveregenskap.

Er det slik vi oppfører oss? Legger vi nok vekt på disseminasjon til at vi opptar folks ønsker i oss? Kalkuleringen begynner på det første trinnet – ikke fra midt på. Den virkelige mangelen skjuler seg i verden, mens vi fikk vår mangel fra skaperen og alt vi må gjøre er å bli en del av helheten.

Ved å oppta folks mangel i deg, må du forbinde deg med vennene. Hvorfor har du ellers denne forbindelsen? Hvem er den framtidige giveregenskapen din tiltenkt for? Uten verden har du ikke noe grunnlag for å komme dit. Skaperen trenger ikke giveregenskapen din. Han har ikke behov for tjenester. Du tilfredsstiller ham ved å overføre lyset nedover, om du klarer å overbevise folk om behov for forandring. Da tar du den lille endringen de utfører, forsterker den og viderefører den oppover til skaperen. Slik forsterker du kontakten ovenfra og nedover. Da vokser du fra Katnut til dens øverste trinn og finn din plass i midten. Uten denne forbindelsen mellom begge ytterlighetene, har du ikke noe grunnlag, da baserer du deg kun på egoet.

Spørsmål: Så hva er det vi gjør galt? Vi prøver jo å spre budskapet vårt rundt omkring.

Svar: Vi tar sannsynligvis ikke verdens ønske alvorlig nok til å handle utfra dem. Vi sitter igjen med et fiktivt og formelt inntrykk av arbeidet som ble gjort. Alt snus opp-ned: vi ønsker framgang, derfor bruker vi folk som hjelpemiddel – istedet for å være hjelpemiddelet for deres framgang og gi dem det skaperen ønsker å overføre til dem. Vi snur alt på hodet; istedet for å være tjenere – blir vi til situasjonens mestere. Skaperen er avhengig av oss. Folkeslagene er avhengige av oss. Og vi ser utover dem fra vår plass i midten.

Det som er viktig her er ikke handlingene, men den indre holdningen vår. Skaperens mangel og verdens mangel må stå for oss som det viktige. Akkurat utfra disse mangelene må vi danne vår egen mangel, for å få riktig resultat. For “Israel” tilhører Binas nivå og eier ingenting i seg selv. Hennes øvre del er Keter (kronen) – og den nedre er Malchut. Og i midten finnes bare en revne. Så hvordan forbinder man mellom dem? Det er vi som må bli til den forbindelsen. Det er dette som er vår oppgave.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 5/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen - Inga kommentarer →

Vi må være takknemlige for vår skjebne, for å ha blitt utvalgt til å vite tydelig hva læren om kabbala innbefatter – og å introdusere det til hele verden. Vi er pionerene! Vi er de første av generasjonene gjennom hele vår evolusjon. I milliarder av år har skapningen gjennomgått enorme transformasjonskjeder. I dag er vi endelig de første som mestrer denne metoden og klargjør den til bruk, for å gjennomføres av de som ønsker å følge den.

Vi realiserer det på oss selv. Vi utvikler det i forbindelsen mellom oss, basert på det som skjer i gruppene, i forbindelsen. Utfra det skriver vi nye artikler og studerer materiet om forbindelsestypene mellom oss. Gjennom dette praktiske arbeidet, tilbyr vi det på en realistisk måte til hele menneskeheten.

Så vi er forskere. Vi er pionerene til den praktiske utøvelsen. På den ene siden må vi være takknemlige for vår skjebne – og samtidig må vi vise ansvar for å ha fått denne anledningen. Ifølge hastigheten av hele menneskehetens utvikling, kan vi se i hvor stor grad den føler behov for en ny livsførselsmetode.

Milliarder av mennesker over hele verden spør: “Hva skal vi gjøre?” Vi må introdusere dem for alt dette.

Så i den interne forbindelsen mellom oss må vi ikke glemme at det ikke bare er for oss selv vi gjør det; for det vil gjøre oss til egoister. Vi gjør det, ikke bare for å avdekke den øvre kraften, dens plan, å fornemme den og å oppnå forståelse gjennom fornemmelsen – og å studere det i virkeligheten – men også for å videreføre det til resten av menneskeheten.

Vår interne bevegelse må følges av ekstern utvidelse. Disse to handlingene må balanseres akkurat som organer i en kropp som fungerer slik de skal; begge to mottar og gir. Det er veldig viktig å huske på resten av verden og den øvre kraften som skapte oss for å heve oss opp til den. Inkluderer vi alle disse bestanddelene inni oss, vil vi utvikle oss veldig hurtig og på riktig vis.

Vi har allerede vært gjennom så mye, mange kongresser, møter og samholdskvelder. Men i dag befinner vi oss i en situasjon der vi ganske enkelt må kreve fra oss selv og fra den øvre kraften at den virkelig viser seg, så vi kan begynne arbeidet med den mellom oss – slik at vi alle – og den øvre kraften som fornemmes mellom oss – vil vise seg som èn helhet.

Vi må kreve veldig tydelig at vår bønn, vår etterspørsel, blir oppfyllt. Hver og èn av oss bør ikke bare sitte og vente, men med hver handling vi utfører må vi bevege oss forover med riktig forespørsel om å fornemme skaperen gjennom samhold.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi spre budskap om enighet til verden omkring oss, om der ikke er enighet i det kabbalistiske samfunnet?

Svar: På en måte har du rett. Men samtidig  er det absolutt nødvendig at vi gjør noe. Det er derfor naturen har gitt oss denne muligheten. Skaperen presser oss med overlegg mot denne undervisningsprosessen.

Dette ser vi for eksempel i en familie, når to unge mennesker gifter seg. De har foreløpig ikke så mye kunnskap. Men etterhvert som de får barn og blir foreldre, får de gradvis mer ansvar forårsaket av behov og andre omstendigheter. Slik modnes de og blir voksne. Når man ikke har barn, forblir man et barn.

Derfor modnes også vi ved å sirkulere materiet vårt til verden omkring oss. Uten dette, vil det ikke skje. Dette er den eneste grunnen til at vi har fått disseminasjonsarbeide. Det påvirker vår modning.

Læren om kabbala sier at når vi ikke disseminerer, forblir vi i en liten tilstand (Katnut). Men når vi disseminerer, passerer lyset gjennom oss til andre og vi oppnår en stor tilstand (Gadlut), Hocma`s lys – kunnskapens lys. Derfor, uansett hvilken tilstand vi befinner oss i, er det bare èn ting for oss å gjøre; vi må disseminere.

Fra søndags virtuelle leksjonsserie, 12/2/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi begynner å studere kabbala, fatter vi ikke hvilket behov vi har for menneskeheten. Ifølge kabbala finnes krefter som opererer over vår virkelighet og de skildrer den virkeligheten vi oppfatter. Det er derfor vi ønsker å fly avgårde inn i det ukjente, til skaperen og hans spirituelle system.

Følgelig oppfatter også hver og èn studiet personlig, på egen bekostning – og føler ikke noe behov for samhold med andre. Det er med denne første, snevre oppfattelsen alle vi egoister starter på reisen vår.

Først etter flere år, under påvirkning fra det omsluttende lyset, innser jeg at jeg må knytte meg sammen med venner for å avdekke lyset i det gjensidige samholdet hos dem. Når jeg er opptatt med meg selv, har lyset en omvendt effekt: Det viser hvor feil jeg tar. Slik skjønner jeg at jeg må knytte meg sammen med gruppen. I dens indre vil jeg finne den øvre virkeligheten.

Dette er en stor bevissthetsendring. Man begynner å skjønne at den spirituelle virkeligheten virkelig eksisterer; den eksisterer i forbindelsen mellom mennesker – på et sted med fullstendig antiegoistisk likestilling.

Da oppstår et problem: Hvordan overbeviser du deg selv, hvordan tilnærmer du deg den passende egenskapen? Dette må bli så betydningsfullt at alt annet vil synes uvesentlig. Herfra er hele mitt fokus på gruppen, på å knytte meg sammen med den. Det er mitt eneste mål, for jeg er avhengig av den. Dette er andre fase.

Deretter kommer den tredje fasen til syne – og den viser seg å være enda vanskeligere å forstå, for nå skjønner du at du må delta i massedisseminasjon. “Når ble dette en del av det? Er ikke målet vårt å oppnå skaperen? Først ville jeg gjøre det alene, deretter innså jeg at jeg behøver en gruppe. Men når ble det bestemt at jeg må ta meg av alle andre? En milliard kinesere, en milliard hinduer, en halv milliard europeere, afrikanere… hva har de med saken å gjøre? Hvem skal ta seg av hvem – og hvorfor må jeg gjøre det?”

Her er vår forklaring at du, gruppen og hele menneskeheten må forbindes for å oppnå likhet med skaperen. Og igjen får jeg det ikke til å stemme; “vennene mine og verdensgruppene har ett og samme mål, det har ikke de andre”.

Det er sant. Det står jo skrevet: “Israel, Torah og skaperen er èn”. Jeg er “Israel”. Gruppen er “Torah”, lyset som endrer. Og sammen går vi til skaperen.

De resterende 99%, derimot, befinner seg under. De trakter etter fysisk tilfredsstillelse. Så hvorfor trenger vi dem?

Som svar på det, må vi om og om igjen forklare at vi er overgangsforbindelsen for dem. Derfor må vi bli “et kongedømme av prester”; vi må lære hele menneskeheten om gjensidig ansvar og helhetlig samhold. Slik vil vi forbinde massene til oss, som AHP til Galgalta ve Einayim (GE) og vi vil samle alle menneskene sammen med skaperen til de ti Sefirot.

Det er veldig vanskelig å forklare dette til vennene i gruppen. Gruppen er stedet der handlingene tar plass. Den er kilden bak alt og stedet vi avdekker alt. Sirkelen sluttes der; AHP, vi, skaperen – alt er innenfor – alt ender opp i gruppen, i èn enkel beholder, sammenvevd av samholdet til punktene i hjertene våre. Èn del kommer nedenfra – og èn del kommer ovenfra.

Gruppene våre hverken forstår, eller ønsker å gjøre helomvending og bli budbringere av gjensidig garanti til massene. Det er ikke lett å si seg enig i noe så motsatt og å se hvordan så ulike ting knyttes sammen til èn. Men det vil gradvis falle på plass og ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si for deg at du er Baal HaSulams disippel?

Svar: Jeg førsøker å være hans disippel ved stadig å granske arbeidet hans for å finne nye ting og å sikte meg inn mot målet mer nøyaktig for hver gang. Gårsdagens sannhet kan vise seg å være fullstendig feil i mine øyne, til den blir helt motsatt den forrige.

I tillegg til det, virkeliggjør vi Baal HaSulams ord også på det fysiske nivå, i den utstrekning vi forstår hans arbeide “The Nation”, “The Last Generation”, med flere. Vi danner også arbeidet i gruppen ifølge Baal HaSulam og Rabash.

Vi holder oss hele tiden til bøkene deres og prøver å sørge for at deres veiledning gir oss retning i livet. Det er det som menes med å fortsette i fotsporene. Og det gjelder ikke bare meg, men alle som er samlet her: vi må alle være Baal Ha Sulams disipler og tillate at han leder oss til samhold med skaperen.

Vi må hele tiden sjekke vår beredskap, innstille retningen og virkeliggjøre det med hjelp av bøker, gruppen, læreren og lyset som endrer, inntil vi når samhold. Og det aller viktigste er kritisk analyse.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Introduction to TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Vi må formidle vårt budskap til alle. Jeg tror likevel at folket vil være mer mottagelige enn lederne. Den allmenne befolkningen vil komme til oss før den “styrende” befolkningen vil gjøre det.

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke formidle vårt budskap fra toppen? Det som styresmaktene bestemmer er jo tross alt beslutninger som vil iverksettes.

Svar: Poenget her er at et vanlig menneske ikke har et system. Han har en tom mage, og han bryr seg vanligvis ikke med hva han fyller den med. Han bryr seg ikke om virkemidlene, om noens systemer. For han er det mest viktig å unngå å være sulten.

Statsministeren lager på den andre siden planer og tenker på hva som vil være best å gjøre, som for eksempel det å heve eller senke skattene, kutte i budsjettet, ikke endre noe og så videre. Han er involvert i de tekniske detaljene. Han klarer ikke å la være å tenke på dette eller kvitte seg med det. Det er problemet. Derfor er det vanskelig for oss å nå fram til de som sitter på toppen. Deres problem er ikke magen, men kontroll. De ønsker å bevare den, og de klarer ikke å tenke på noe utover sine egne planer om å forstå årsaken til at de ikke lykkes.

Det er vanskelig for dem å høre noe nytt. De klarer det bare ikke. Det de trenger for å kunne endre sitt tankesett, er å ta på seg noen “runde” briller for å kunne se den “runde”, helhetlige verden og dens avhengighet.

I denne verden blir ikke suksess målt gjennom økonomiske planer, tekniske detaljer, renter eller skatter. Ekspertene klarer likevel ikke å bryte denne onde sirkelen; de ser økonomien gjennom gamle perspektiver og klarer ikke å tenke seg noe annet. De kan lage planer i henhold til profitt.

Om jeg for eksempel produserer sko, vil jeg selge dem og tjene til livets opphold på denne måten. Ett par gir meg nok å leve for gjennom en hel måned. Om jeg lager og selger to par, vil jeg da få et månedlig overskudd. Da kommer styresmaktene og banker på min dør: “Jeg tar 50 % av overskuddet ditt på det andre skoparet. Jeg må tross alt finansiere staten, forsvaret, veiene og så videre.” Dette er jo forståelig.

Deretter kommer kommunen og banker på min dør: “Du trenger sanitærtjenester i nabolaget, offentlige fasiliteter, tilrettelegging av omgivelsene og så videre. Gi meg 10 % av overskuddet ditt”. Slik bare fortsetter det.

Hvordan vil vi så kunne leve i en tid der krisen reduserer produksjonen til et nivå som kun omfatter grunnleggende nødvendigheter? Hvor vil de hente skattene fra? Skattene er tross alt hentet fra overskuddet, men om de ønsker å ta den maten jeg har behov for, vil dette skape problemer.

Jeg kan ikke akseptere at jeg skal måtte gå under en akseptabel levestandard; da vil jeg gå ut i gatene for å protestere. Hele skattesystemet er basert på en vurdering av overforbruk, men hva skjer om dette overskuddet ikke lenger blir generert?

Vårt økonomiske system er ikke forberedt på dette, det er ikke laget for slike tilfeller. Det er derfor alle bekymrer seg for den økonomiske veksten; for alle lever tross alt av den.

Vi snakker om en helt annen økonomi der det ikke finnes noe overskudd. De økonomiske ekspertene forstår selvsagt ikke dette.

Vi må derfor begynne med en helt enkel forklaring: folket vil stå uten arbeid og de vil ikke ha noe å gjøre. Det vil bli nødvendig å samle dem, sette dem på skolebenken og gjøre dem til “snille barn” for å hindre at de samles i gatene for å knuse butikkvinduer og brenne biler. Det vil være mulig å bygge opp et nytt og fantastisk samfunn. Dette vil også føre til et stort overskudd fordi disse menneskene er ekte ressurser.

Jeg tror at disse ideene vil bli hørt og forstått av verdens ledere. De vil ellers stå ovenfor en mørk framtid, en uunngåelig skjebne.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 3/1/2012, “The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Kabbala disseminasjon, Krise, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg leser boken The Kabbalist, som blant annet beskriver hvordan Baal HaSulam forsøkte å nå ut til folk i verden. Han fortalte dem alt, men de ville ikke høre. Så hvorfor skal folk høre på oss nå?

Svar: Baal HaSulam levde i begynnelsen av den nåværende tidsepoken og næret et stort ønske om å påskynde tiden. Før andre verdenskrig prøvde han å arrangere at 300 familier fra Polen skulle komme til Israel (som da var under britisk mandat). Han ønsket å grunnlegge en spesiell gruppe i Jerusalem, der medlemmene skulle arbeide i en liten fabrikk for sitt levebrød og være sammen i kontinuerlig samhold. Han ønsket å knytte folket sammen med sin tidsskrift, “The Nation”. Da polske arbeidere startet opprør, dro han tilbake dit i håp om å lede dem til samhold…

Baal HaSulam så at neste nivå, det neste stadiet, er globalt samhold. Det finnes ikke noe mellomstadium. Vi må heve oss herfra direkte til samhold. Men de riktige betingelsene for dette fantes ikke i hans tid. Folk hånte Sovjetunionen, der et nytt samfunn ble dannet basert på undertrykkelse. Verden i sin helhet rykket framover på amerikansk vis, mot oppnåelsen av “den amerikanske drømmen” – og det var umulig å snakke om korrigering i henhold til kabbalametoden.

Nå, derimot, er det annerledes. Jeg vil understreke at det ikke er snakk om våre ferdigheter. Vi er, tvert i mot små, sammenliknet med alle gruppene før oss. Men når vi tar verdens tilstand i betraktning, er vi nødt til å lykkes. Verden er nå hjelpeløs overfor alle problemene som dukker opp. Den har aldri tidligere vært i en liknende situasjon. Det synes som om det ikke finnes noen utvei. Det er nå klart at vi synker ned i en økonomisk krise og ikke kan gjøre noe med det. Det finnes ikke håp og heller ingen utvei.

Derfor blir korreksjonsmetoden nå avdekket. Den vender seg til verden, ikke for at den skal begynne å påvirke skaperen – men med et budskap om gjensidig ansvar som avdekkes soleklart av naturen i seg selv. Alle kan se det. Men de skjønner ikke hvordan man oppnår forenlighet med skaperen; de vet ikke at det er ved å oppnå likhet i form med ham at vi kan oppnå overflod av alt i det fysiske livet.

På vårt nivå arbeider vi sammen og har som mål at den høyere kraften må avdekkes i samholdspunktet mellom oss. For oss er gjensidig ansvar forening på det høyere nivået av Galgalta ve Eynaim (GE), der takket være vi (Israel), vil øse det øvre lyset over verden. Hele menneskeheten er faktisk ett system. Derfor, hvis lyset vil finnes i oss, vil det også flyte utover til andre.

 Nettop dette er målet for kongressen: Vi tiltrekker lyset fra kilden, slik at det avdekkes blant oss. Etter kongressen vil vi se store endringer i verden. Mennesker fornemmer en spesiell kraft: “Kanskje vi allikevel kan knytte oss sammen?” Plutselig viser det seg at dette er løsningen for dem. Det er ingen grunn til å flykte. Ingen grunn til å oppløse felles handelsunioner og internasjonale forbindelser. Tvert i mot, må vi med hjelp av alle instanser som er til vår rådighet, endre vår innstilling og bare satse på samhold.

Tidligere mekanismer ødelegges og vi må sørge for en rimelig minimal levestandard og trygghetsfølelse for alle. Alle må få dekket sine grunnleggende behov. Denne innstillingen burde godtas der hjelpeløsheten nå råder. Høyt utviklede land er i en forfatning av økonomisk, industriell og finansiell nedgang.

I dag har vi, i følge kabbalistiske tekster, takket være vår satsing på verdens behov, en stor mulighet til å lykkes i å avdekke den øvre kraften for å korrigere oss. Vi må bare bruke intensjonen med all vår makt.

Vi er, helt klart, alle egoister. Hver og èn av oss har bare tanke for sitt eget velvære. Selv i gruppen søker alle etter egen vinning og ikke etter å påvirke skaperen. Er vi heldige, husker vi på ham nå og da. Det har ingen ting å si. All vår innsats er ledsaget av et egoistisk ønske “Lo Lishma” (ikke for hennes skyld) – og akkurat som småbarn, kreves ikke mer fra oss. Vi forsøker. Vi gjør virkelig en stor innsats – derfor kan kongressen virkelig knytte oss sammen.

Da vil vi kunne avdekke den øvre kraften for aller første gang, for å korrigere oss selv og videreføre korreksjonen til hele verden. Alle tegn og kabbalistiske skrifter indikerer at det er mulig – vi må ikke betvile det.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/12/11, “The Essence of Religion and Its Purpose”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →