Spørsmål: Formidlingen vår er som medikamenter for en sykdom. Men piller har vanligvis en bitter smak, noe som gjør at folk ikke ønsker å ta dem hvis de ikke er syke. Kan vi formidle læren om kabbala som en søt medisin i flytende form?

Svar: Hvis folk ikke kjenner lidelse, må du gi dem noe som smaker søtt for egoismen – og det lar seg ikke gjøre. For da vil de oppfatte budskapet ditt i et religiøst lys: “Tilføy bittelitt – og du sørger for at du får en plass i verden etter døden. Allerede nå har du det bra, men om du anstrenger deg bittelitt, så blir alt fantastisk…” Slike løfter er utviklet av religioner og de passer for alle – et behagelig, søtt tillegg.

Vi, derimot, snakker om korreksjon – og det er bare mulig når man vedkjenner seg ondskap. Betydningen er at jeg er råtten og trenger å korrigere meg selv. Hvordan kan vi gjøre dette klart for folk? Vi innser faktisk ikke at det i dag bare er de minste feilene som blir avdekket hos menneskeheten. Sammenlignet med de spirituelle, er de simpelthen ubetydelige. Det er fordi vi, i denne virkeligheten, er det laveste og mest urene trinnet på stigen. Totalt er der 125 slike trinn og de fører oss til uendelighetens virkelighet.

Det som gjør vårt nivå til særegent, er at lidelse her er innbilt – som hele virkeligheten. Dette er i virkeligheten ikke lidelse, men små “bitt”, selv om det for oss synes å være enorme problemstillinger som avgjør liv og død. Sammenlignet med hva som skjer i de fem spirituelle virkelighetene, er de alle bittesmå. Store ønsker og mye lidelse ligger særskilt der. Negativiteten der er enorm, som smerten i forhold til den. Og nå får vi “sprøyter”, som utgjør all lidelse i denne virkeligheten.

Målet vårt er å tilegne oss en skjerm og trè inn i den spirituelle virkeligheten, der vi vil bli istand til å utstå spirituelle mangler og vanskeligheter som er millioner ganger større enn det som skjer her. Der vil vi kunne evaluere dem i det gjenspeilende lyset, i begrensning, i avvisning og fornemme dem foran oss istedet for innenfor.

De spirituelle mottakerne og uoppfyllte ønskene er forferdelig store og det er umulig å utstå dem. Det er grunnen til at jeg holder dem foran meg, fornemmer dem i “avvisning”, evaluerer dem med intellektet og føler dem fra en avstand. Da er jeg istand til å se størrelsen av denne lidelsen jeg har forårsaket, med min uansvarlighet, min hjelpeløshet og min skyld overfor hele verden. Og dette lar meg passere fra den venstre, til den høyre linjen.

Dette gjør deg muligens istand til å forstå hvorfor vi i det hele tatt trenger giverbeholderne. Det er faktisk umulig å gå gjennom slike nivåer, slike svingninger av negativitet og positivitet, i mottakerbeholderne. Det strekker seg langt utenfor våre tanker om liv og død. Dette er mørke, som kun kan administreres hvis jeg lærer meg å distansere meg fra det og tilegner meg en skjerm, giveregenskap, kjærlighet. Kun da vil jeg bli istand til å utstå det og forvandle det fra ondskap til godhet.

Hver av oss er nødt til å føle ansvar, i mye større omfang enn det vi gjør hjemme, eller generelt, i våre personlige liv. Kun da vil vi avansere langs den spirituelle veien. Spesielt må vi innse våre nåværende tilstander på riktig vis. Påvirkning og givervilje begynner nå: Selv om vi innenfor det egoistiske ønsket ikke føler at vi tar skade av det, må vi allikevel fornemme det i giveregenskapen. Vi må bearbeide det, ha omsorg for det, utføre det kunstig og sette inn alt vi har. Den som ikke gjør det, skaper et problem for seg selv og for oss alle sammen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/12, “A Handmaid that Is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forklare folk hva vi ønsker og hva vår fordel er, siden 99% tror på ønket om å motta.

Svar: En person ønsker å motta, han ønsker å nyte, men alle har forskjellige synspunkter på hva nytelse er. Faktum er at i våre dager har denne muligheten begynt å forsvinne. Dette er hva den truende krisen er, den tar ikke bare fra oss overdrevenheten/utskeielser, den får oss også til å møte frykten for sult og enorme utfordringer fremover.

Det er derfor alle vil motta, men vi vil bare være istand til å oppnå realisering når vi alle blir sammenkoblet. Ellers vil vi ikke motta noe lys: det vil alltid flytte seg vekk fra oss, det er dette som skjer nå. For å få lyset til å komme nærmere er kun mulig i den grad man blir lik lyset.

Fra en virtuell leksjon 26/08/12

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det nødvendig for massene å arbeide i grupper, når vi simpelthen kan gi dem en bok som forklarer alt?

Svar: Hvor skal folk kunne skape Kli, beholderen, hvor de kan begynne å erfare høyere energi? De trenger praksis.

Selv om de ikke har noen forbindelse med kabbala, trenger de allikevel å føle at samholdet har en spesiell kraft som gjør dem istand til å endre verden, forvandle alt rundt omkring dem og se en større dybde i alt. Ved hjelp av denne energien, giveregenskapen, begynner de å se på historie, på materie, som om de bruker røntgen. De hever seg over tid, rom og bevegelse, til den neste dimensjonen. Om de ikke praktiserer dette sammen med hverandre, men bare leser en bok mens de ligger på sofaen, da vil ingenting forandres. Lesing er en god øvelse, for å “varme opp”, men ikke for virkeliggjøring.

Spørsmål: Bør fysisk oppmøte være obligatorisk?

Svar: Ja, slik er det blitt praktisert av kabbalister, fra uminnelige tider. Her er personlig kontakt mellom folk nødvendig. Slik må det gjennomføres.

Skaperen viser seg ikke i èn person; han vil kun vise seg i kontakten mellom mennesker. Derfor er det nødvendig at du iallefall har ett menneske til, bortsett fra deg selv. Men det er vanskelig å arbeide med to mennesker. En gruppe på ti, er ideell.

Fra en virtuell leksjon, 26/8/12

Kategori: Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er vi engasjert i formidling som om vi ønsker å korrigere verden hvis vi bare trenger å korrigere oss selv?

Svar: Du ser andre mennesker rundt deg som tilsynelatende har sin egen makt og er fremmede for deg. Men dette er måten din delte oppfattning blir åpenbart for deg, forskjellen mellom deg og den korrigerte sjel.

Den korrigerte sjelen føler at det ikke finnes noen ekstern verden og alt ligger i hjertet ditt. Så lenge du ikke føler på denne måten er dette et tegn på en feil i deg. Så du må ta deg av andre å overbevise dem. Du trenger å nærme deg dem i den grad de synes ekstern til deg.

Du behandler dem som fremmede som du bør tiltrekke til korreksjon. Hvis du gjør dette riktig, trener du deg opp internt. Angivelig ved å nå ut til folket og korrigere dem, korrigere du i virkeligheten deg selv, og pga dette forandrer de seg også.

Tror du virkelig at du går ut til verden og gir leksjoner til andre? Du gir faktisk leksjoner til deg selv. Du tror du prøver å forandre på dem? Det er du som overbeviser deg til å forandre deg selv!

Du kan ikke nærme deg selv direkte og foreta en korreksjon i deg selv. Du har ingen makt. Ved å se feil i andre hjelper kraften i egoismen å korrigere dem. Du må korrigere deg selv på en slik villedende måte.

Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Skrevet av Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For å bringe en person til forståelse av den sanne virkeligheten som ligger utenfor grensene for hans oppfatning, forståelse og vanlige følelser lar skaperen oss gjennomgå en gradvis prosess av utvikling. Så vi har muligheten mens vi lever i denne verden for å forberede oss til forståelsen av den sanne virkeligheten. Hvis vi forbereder oss selv vil det i henhold til planen til skaperverket som driver oss, som bringer oss nærmere og nærmere den sanne virkeligheten, vil vi etter hvert oppdage dette, noe som betyr at vi oppnår åpenbaringen av skaperen overfor skapningene.

Men hvis vi ikke forbereder oss på en riktig måte, eller bruker våre liv til å korrigere vår oppfatning, men heller prøver å nyte den direkte i vårt ego, føler vi smerte når skaperen kommer nærmere oss. Uansett hvordan vi handler utfra vårt ego, vil vi føle den globale krisen og de forskjellige problemene på alle livets områder.

Uansett hvor vi bruker vårt ego, som ikke er klar for korrigering og endring, føler vi en krise: i utdannelse, kultur, økonomi, finanslivet, økologi, familier som går i oppløsning, terror og rusmisbruk. Hvis vi undersøker de vonde punktene i det imaginære bildet av vår verden og prøver å finne ut hvor følelsen av krise og smerte stammer fra, den bitre smaken av forfriskninger på Kongens bord, ser vi at all bitterhet stammer fra vårt voksende ego.

Overalt hvor vårt ego (som skulle bli korrigert, men ikke var forberedt på dette) er involvert, møter vi en krise og alle problemene som blir avdekket i verden nå. Så konklusjonen er at vi må forberede oss med hjelp av alle de muligheten vi har.

Hvis vi jobber i en gruppe, med studier og med formidling på alvor og bruker alle de midler som ble gitt oss av skaperen, vil vi føle en god og søt smak ved å nærme oss åpenbaringen av skaperen, og ingen bitterhet. Alt avhenger utelukkende av vår forberedelse, av det arbeidet som tilsynelatende er vår frie vilje.

Du ble brakt til studiene, til gruppen og fikk alle forklaringene på hva du skal gjøre; nå må du ta et valg! Du er fri til å gjøre hva du ser passende i Kongens gård, men hvis du glemmer at du kom dit for å forberede deg til et festmåltid, vil du føle en forferdelig smak når den kommer, da du ikke er forberedt på dette. Så ALT ligger i dine hender, og alt avhenger av forberedelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Arkivert under: Daily Kabbala Lesson, Egoisme, Free Will, gruppearbeid, indre arbeid, Kabbalah Formidling | Legg til kommentar →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den kinesiske visdommen snakker om to krefter, yin og yang, som representerer det negative og det positive, eller den kvinnelige og mannlige begynnelsen. Er dette på noen måte koblet til kabbalismens begreper? Hvor kom disse forestillingene fra?

Svar: Dette er åpent for alle, vår verden består av to motstående krefter som manifisteres i alle områder og på alle nivåer. Deres balanse definerer objektets tilstand og nivået definerer sin essens, uttrykt i den uorganiske, organiske, animale, eller menneskelige natur. Alt avhenger av sammenhengen av de motsatte kreftene i systemet og deres sammenkobling. På det uorganiske nivået, er balansen uforanderlig, på det organiske blir den dynamisk og begynner å endre seg. På det animale og menneskelige plan øker denne dynamikken.

Det som vise kinesiske menn oppdaget for tusenvis av år siden, er sant. Gjennom historien har det også blitt oppdaget i andre deler av verden. Dette har imidlertidig ingen relasjon til åndelighet. Dette handler om fenomener i vår verden, tilgjengelig ved eksperimenter ved hjelp av tradisjonell vitenskap som er basert på intensjonen for å motta.

På en annen side er den åndelige intensjonen for giverviljens skyld. Den er helt løsrevet fra våre beregninger, fra vår natur. Her spiller kabbala rollen som et middel, et instrument, en «ènhet» som lar en person heve seg fra mottakerens virkelighet  til virkeligheten av giverglede. Kabbala forklarer oss hvordan vi passerer denne grensen mellom å motta og å gi, og så videre. En persons sjel vil lære ham, siden han allerede vet hva det handler om.

Det finnes ingen annen metode som er i stand til å implementere denne transformajonen, denne inversjonen i en person for å få han til å krysse over Rubicon. Jeg kan ikke alene ødelegge min naturlige egoisme inni meg, men kabbala gir meg muligheten til å tilkalle ekstern kraft, som vil forandre mitt ego til givervilje for at jeg kan sette min nabo høyere enn meg selv og dette betyr å gi ham glede.

I dag betyr ikke naboen noe for meg for å si det mildt. Ikke engang å snakke om hatet eller egoistisk bruk av han. I virkeligheten er det hat som blir til kjærlighet, og jo mer det finnes av det, jo mer kjærlighet er den i stand til å dele ut. Bortsett fra kabbala finnes det ingen andre midler i verden med dens hjelp vi kan påkalle styrken ovenfra, som vil forandre vårt syn på ting.

«La oss hjelpe hverandre» foreslår de entusiastiske velgjørere og vi må passe på så vi ikke vil bli plassert i samme bås som dem. I motsettning til dem er vi ikke utopister. Tvert i mot, vi sier at menneskets natur er dårlig. På de runde bord opplever vi behovet for enhet for et øyeblikk og oppdager straks at vi ikke kan eller vil det.

Da ankommer vi de to ytterpunkter: På den ene siden er det verdt for oss å forenes, men på den annen side er vi ikke i stand til å gjøre det. Så hva gjør man? Dette er det ekte/viktige/virkelige spørsmålet, og vi har har enda til gode å komme frem til dette spørsmålet.

Vi forklare det litt etter litt i den grad folk er i stand til å motta og bære/tåle det. Vi sier ikke at det er umulig å forene med våre egne midler før de kan se det selv. Vi vil senere måtte bringe inn noen endringer i vår praksis, i de felles arrangementer, seminarer, runde bord, utdanningssystemer og integrert utdanniing og oppvekst. Gradvis vil vi utvikle metodikken.

Det finnes ingen annen vei for verden og det kan ikke være noen. Uansett hvor kjennt Yin og Yang er vil det ikke gi oss løsningen. Men den kan bli brukt som et startpunkt for vår formidling i Kina.

Fra tredje del av den Daglige Kabbalah Leksjon 7/15/12, studiet av Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den integrerende (helhetlige) metoden kommer fra kabbala. Den forklarer alt basert på det øvre systemet som overvåker menneskeheten.Alt som skjer forklares med en klar kabbalistisk, vitenskapelig og streng terminologi, med formler, grafer, osv. Menneskets – og hele naturens ego, den uorganiske, organiske og animalske naturen, samt det menneskelige samfunnet – utviker seg under innflytelse av en bestemt energi.

Denne utviklingskraften er energien som aktiviserer naturen. Vi kan kalle den skaperen, fordi den skaper og gir liv til stadig nye tilstander hos oss og arbeider i oss. Det er den indre energien som driver vår egoisme.

Innen kabbala, utforskes alle disse handlingene, reglene og lovene, den gjensidige relasjonen mellom vår egoisme og energien som influerer den, på veldig klart og vitenskapelig grunnlag. Ulike sammenkoblinger er konkludert og beskrevet, fra tidenes morgen. Og iløpet av millennium ser vi nøyaktig hvordan det fungerer.

Alle som er opptatt av kabbala, begynner å fornemme dette systemet og ser det i ren cerebral sammenheng: hvordan alle våre “tannhjul” henger sammen, hvordan alle snurrer rundt og hvordan vi er nødt til å forandre oss.

Vi kan, imidlertid, ikke tilby massene dette systemet. Ikke alle kan bli fysikere, kjemikere, eller biologer. Alle har sin egen nisje og sine egne anlegg. Vi kan derfor ikke undervise folk i kabbala. For det første, fordi de ikke har noen interesse for det – og for det andre, nytter det ikke å undervise noe til noen som ikke er predisponert for det internt.

Hva ville skje, f.eks, hvis en fysiker, uten noe ønske og indre driv for å danse, plutselig begynner på dansekurs? Hvordan blir resultatet? I beste fall ville han bli istand til å gjennomføre noen dansetrinn, men det blir aldri en ballettdanser av ham. Det samme gjelder her. Det er ingen vits i å undervise noen i kabbala, om de ikke har noe ønske om å lære om systemet som styrer verden, menneskeheten og hele naturen.

Det er et system, en skjult naturkraft. Den er skjult for oss, bare fordi vi ikke befinner oss på nivå med den. Det er nivået av felles, gjensidig forbindelse, der alt individuelt forsvinner og blir felles og samlet.

Om vi forbereder folk på dette, vil de begynne å fornemme det. Men er de i utgangspunktet ikke predisponert for det, underviser vi dem i alminnelige integrerende kurser. Vi inkluderer selvfølgelig ikke noe om det indre systemet i undervisningen. Da vil de anse oss som mystikere, eller som en del av New Age bevegelsen. Ved å føre dem sammen og gjennomgå samholdsseminarer med dem, baner vi veien for dem til å føle hva som skjer når mennesker samler seg og hva resultatet av samhørighet er. Vi sier: “Legg bare merke til de nye sinnstemningene og tilstandene dere gjennomgår sammen. Et visst fellesskap utvikler seg. Nye tanker og ønsker, som ikke tilhører noen spesifikt. De dukker opp som en konsekvens av informasjonsutvekslingen mellom dere, som resultat av og belønning for samhørigheten dere mellom. Denne felles energien, en felles tanke, forèner dere og samler alle de individuelle målsettingene. Det er den neste innlemmede fasen.”

Og nå, i den innlemmede fasen (som vi selvfølgelig tilnærmer oss gradvis, i henhold til hvordan man utvikler seg gjennom seminarene), “La oss prøve å fornemme hva dette fellesskapet, denne energien, er. Hva om vi forsøker å se hele verden gjennom det og ser at den er en samlet helhet? Hvis jeg er et harmonisk menneske, hvordan vil denne verden se ut for meg?”

Og når jeg ser verden gjennom de felles innlemmede linsene, istedet for gjennom de egoistiske brillene mine, begynner jeg å se at verden i virkeligheten er ett samlet maskineri, et analogt system – og at alt i den er lenket sammen. På samme tid så jeg annerledes på det hele og hadde det bare travelt med “å dra teppet til meg selv”. Og ved å ta for mye, forårsaket jeg så stort press at jeg måtte bruke alle mine krefter for ikke å miste det. Hele livet mitt var under enormt press av å ikke miste dette “teppet”.

Men om jeg hadde sett annerledes på verden, ville jeg ha sett hvor lett det er å gi opp “teppe-enden” min når jeg samarbeider med andre. Ingen vil prøve å ta det fra meg, for vi er alle dekket av det samme “teppet” og ingen mangler noe. Når vi innser dette systemet, la oss alle bli enige om å godta det. Uansett, vil det tvinge oss til å innlemme oss. Men da blir det med makt, gjennom smerte og lidelse – istedet for at vi bevisst realiserer det.

Slik avanserer vi med vårt aktede publikum og endrer dem gradvis.

Fra en “Samtale om helhetlig undervisning”, 29/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kabbala disseminasjon, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det kollektive ønsket i gruppen oppnås kun i henhold til et felles mål. Faktoren som tvinger oss til å ta kontakt er skaperen, samlingspunktet som knytter oss sammen. Vi må heller ikke glemme resten av verden. Om vi ikke tenker på og har omsorg for dem som trenger vår hjelp og foreløpig lider i denne virkeligheten, vil vi ikke kunne avansere.

Vi må hjelpe dem. Vi må forte oss og heve dem høyere og høyere for hver gang. Det er som å navigere skip gjennom et slusesystem i Panama-kanalen. Et skip føres inn i et anlegg med sluser der vannstanden har et visst nivå. Sluseportene stenges og hever skipet til et høyere nivå som matcher de neste sluseanleggene. Etterpå passerer skipet til et nytt sluseanlegg, igjen stenges sluseporten og skipet heves og beveger seg videre. På den måten er det vi må lose verdens nasjoner gjennom alle “sluseanleggene” til den øvre virkeligheten. Først må vi ta kontakt med folk, finne samlingspunktet, “for å åpne døren for dem”, føre dem nærmere oss og trekke dem inn i systemet vårt, som betyr å stenge demningen. Med denne vannstanden begynner vi så å heve dem opp til neste nivå. Deretter blir de istand til å gå videre til det neste “sluseanlegget”, å studere på det neste kurset – og slik vil vi gradvis lose dem fra èn virkelighet og inn i en annen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/7/12, “Matan Torah” (The Giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Trenger vi fortelle 99% av befolkningen om kabbala. Hvis ja, hva vil  konsekvensen av dette bli?

Svar: Vi studerer kabbala fordi det gir oss mulighet til å løse våre problemer, ønsket om å være i forbindelse med skaperen, avdekke ham i enheten mellom oss i forhold til de lovene om samhold og likeverdighet mellom oss. Men når vi kommuniserer med de resterende 99% av befolkningen, snakker vi kun om de jordiske forbindelsene på et nivå der de har et ønske. Vi må alltid forholde oss til mennesker ifølge deres ønsker. Det er derfor vi ikke avslører noe fra kabbala, de er ikke tiltrukket og føler heller ikke behov for det, det bare frastøter dem.

Dette vil gradvis gå over. I det minste her i Israel hvor motstanden til kabbala er veldig sterk, skjer dette allerede ganske rakst. Folk begynner mer eller mindre å forstå at fra ett perspektiv er det kabbala og fra et annet er det gjensidig garanti, og fra et tredje perspektiv er det runde bord, og det hele går sammen. I dag, til tross for våre bekymringer, er publikum i stand til å akseptere den integrale metoden og den hverken skremmer eller frastøter dem.

Derfor vil de i fremtiden reagere avbalansert til det faktum at du studerer kabbala, så lenge det bare er for deg selv. Og det er sannelig kun for deg!

De har ikke dette ønsket, men det har du. Det er det første, og det andre er at de vil forstå at alt de ønsker å lære om vår verden, dens korreksjoner og om hvor enkelt det er å leve godt i denne verden, så viser det seg at alt kommer fra kabbala. Men innen den tid vil de ha modnet internt og vil derfor føle den globale tilkoblingen i verden til en slik grad at de også føler at kabbala kun snakker om dette, og det generelt sett ikke er noen religion og har ingenting å gjøre med jødedommen eller noe annet, det er simpelthen et studie av den samlede skapelsen. De vil lett akseptere dette. De vil ikke begynne å studere kabbala, men vil være glade for at det de gjør kommer fra en så gammel universell menneskelig vitenskap. Alt dette vil samle dem til et felles konsept.

Det var vanskelig for oss å forstå dette fordi vi søkte å oppnå noe høyere, den øvre verden og den øvre kraft. For dem vil det være enkelt, de vil innse det svært raskt.

Fra en diskusjon under et måltid i Toronto, 6/19/2012

Kategori: Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

I dag forstår ikke vi hvor mye vår utvikling avhenger av utviklingen til verden. Dette blir gradvis avdekket og vi vil deretter føle vår forpliktelse overfor verden. Barn blir ikke gitt til foreldrene  for at de skal ha noe å leke med eller gjøre dem lykkelige, men for at de vil ta vare på dem og ha omsorg for dem hele tiden. Dette ansvaret blir også gledelig og morsomt siden kjærlighet forandrer seg fra ansvar til et ønskelig privilegium.

Vi har startet en ny epoke der verden ønsker å avansere, men skjønner ikke hvordan, så fortvilelsen vokser fra dag til dag og vi kan føle dens hjelpeløshet. Dette helper oss å avansere. Kabbalister hadde det vanskeligere før i tiden da de ikke kunne se noen forandringer i verden eller resultater fra sitt arbeid. Vi ble imidlertidig gitt denne helt spesielle anledningen.

Et ektepar som ikke har barn lider. Det hender at forbindelsen mellom dem blir så tett at de bestemmer seg for å leve sammen for dette, men faktum er at kun barn kan få et par til å bli en familie.

Så hvis vi har omsorg for verden vil vi bli som foreldre som har barn sammen, dette vil styrke forbindelsen mellom oss. Det vil føre til at vi lykkes i alt vi lengter etter.

For å kunne utføre dette må vi studere og forbedre vår metode. Alle må bli foreleseer, lærere eller arrangører og vil dermed avansere oss videre. Hvis vi ikke har omsorg for folk, kan vi ikke avansere i det hele tatt. Skaperen trenger ikke vårt avansement i seg selv, det er ønskene til 7 milliardene han trenger, så derfor må vi jobbe for dem.

Fra den første delen av den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Verden - Inga kommentarer →