Spørsmål: I løpet av de siste ukene har jeg fokusert sterkt på det interne spirituelle arbeidet når vi leser boken Zohar. Plutselig opplever jeg at jeg ikke en gang klarer å holde fokus i ti sekunder. Hva gjør jeg når slike ting skjer?

Svar: Prøv å holde fokus i femten sekunder. Jeg har ingen andre råd for dette. Til tider, spesielt for noen som nettopp har begynt å studere læren om kabbala, er det slik at mennesket ikke klarer å jobbe med seg selv. Han har ikke samlet noen erfaring ennå, og vet ikke hvordan han skal skuffe egoet sitt.

Prøv å tegne noe ved siden av utdraget fra Zohar, strek over og under, det vil si at du jobber med teksten selv om det er rent mekanisk til tider, om du ikke klarer noe annet. Noen ganger vil mennesket være totalt atskilt fra spiritualitet. I løpet av slike tilstander kan han kun koble seg opp igjen ved å jobbe med teksten, vurdere den helt mekanisk, ved å flytte på kommaene, bryte den ned ved hjelp av mindre overskrifter, rote til teksten eller å organisere den.

Uansett hva mennesket gjør med den, selv om det kun er å lese bokstavene, er nøkkelen å alltid fortsette å lese. Han må være klar over at han forvirrer seg selv på denne måten for å kunne fortsette å lese, og at dette er arbeid.

Fra del to av Morgenleksjonen 15/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg leser bøkene dine, føler jeg at en ny verden avdekkes. Så snart jeg lukker boken, husker jeg derimot ikke noe annet enn meg selv. Hvordan kan jeg holde på den følelsen som jeg oppnår når jeg leser bøkene?

Svar: Du trenger ikke å huske noen ting, men heller prøve å glemme, og det er bra at du gjør det! Om du ikke glemmer, handler du tross alt bare i henhold til det som jeg har skrevet i bøkene, i henhold til mitt sinn og mine følelser. Om du leser mye, repeterer det du har lest, og likevel glemmer det, vil du samle opp dine indre følelser. Du må gjøre det, for det er dette du må oppnå.

Jo mer du glemmer, jo bedre er det. Mennesket må gå fra leksjonen og ikke huske noe av det som ble gjennomgått, siden læren om kabbala ikke er som andre vitenskaper i vår verden der det kreves at vi legger oss kunnskapen på minnet. Når jeg studerer ved universitetet, må jeg huske deler av kunnskapen og deretter vise dette gjennom en eksamen. Innen kabbala vil eksamen bestå av det som jeg har bygget opp inni meg selv som et resultat av det jeg har lest og hørt.

Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at alle skaffer seg en samling av alle våre bøker. Les dem hjemme, når du reiser med buss eller tog, i lunsjen, hver gang du har en mulighet til å åpne en bok. Gjennom den vil du knytte deg til den spirituelle roten.

Fra leksjon 8, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken metode kan vi benytte for å lære barn om kabbala?

Svar: Det er veldig lett å forklare et hvilket som helst fenomen til et barn. Det bare virker vanskelig for oss, men slik er det nok ikke.

Det står skrevet at det å lære noe til et barn er som å skrive på et blankt ark, mens vi, de voksne, må skrive på et ark som vi selv allerede har kladdet på. Først må vi nøytralisere våre tanker, ønsker, fordommer og bakgrunnskunnskaper, slette mange ting inni oss og først etter dette kan vi forsøke å skrive noe. Erfaring viser at det er lett å jobbe med barn.

Jeg har sett eksempler på dette hos min egen sønn. Når jeg begynte å studere med Rabash, repeterte jeg materialet som vi hadde lest under leksjonen når jeg kom hjem. Min syv år gamle sønn satt da ved siden av meg, og jeg siterte teksten for han slik at jeg kunne ta opp i meg materialet på en bedre måte. Jeg så at han oppfattet og husket dette bedre enn meg. Jeg stilte han spørsmål, og han besvarte dem på riktig måte.

Da forsto jeg at jo renere et menneske er, selv om det er et barn, jo mer naturlig oppfatter han kabbala. Det er fordi dette virkelig er en naturvitenskap, og vi ser dette på barna. Jeg er misunnelig på hvor naturlig de forstår det!

Det er mye som lagrer seg hos dem gjennom repetisjon, uten at de har følt det, siden deres følelsesmessige mekanismer ikke har utviklet seg ennå. Følelsen vil komme senere, når det er tid for hormonene å springe fram. Innen den tid vil de allerede være fylt med ulike lover og formler. Så snart hormonene deres begynner å jobbe og ønskene begynner å bruse, vil de vite hvordan de skal regulere dem.

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Barn, Kabbalastudier, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Mennesket kan ikke avansere uten å delta på vår daglige morgenleksjon. De som ikke har mulighet til å se alle delene, kan se på en av delene.

Det er mennesker som foretrekker den første delen av leksjonen som omfatter Rabashs artikler og den andre som tar for seg boken Zohar. Noen liker den tredje delen, The Study of the Ten Sefirot. Den fjerde delen er generell, der vi analyserer verdensproblemer, utdannelse og alt mulig annet. Hver og en av dere må velge de delene som passer best, selv om jeg anbefaler å endre på dem med jevne mellomrom.

Kanskje det er vanskelig for deg å være til stede gjennom alle de tre timene som leksjonen varer, gjennom alle de fire delene. I dag finnes det et slikt bredt spekter av kommunikasjonsutstyr tilgjengelig slik at du kan ta opp leksjonene eller høre på dem på radioen. Vår internettside oppdateres kontinuerlig. Du kan også ha på deg høretelefoner og høre på leksjonen hele tiden, og da vil du helt sikkert utvikle deg mye fortere.

Uansett hastighet på utviklingen er det utrolig viktig å knytte seg opp til morgenleksjonen (i det minste til deler av den). Det står skrevet: ”Om du forlater meg en dag, vil jeg forlate deg i to dager”. Mennesket som hopper over én dag med studier mister tilknytningen fra spirituelle kildene i dobbelt så stor grad. Dette er loven i den spirituelle virkeligheten som blir sett på som ”mål mot mål”. Vær derfor oppmerksom på dette!

Det mest pålitelige verktøyet er en MP3-spiller eller annet lignende utstyr, for ved hjelp av den kan du opprettholde samholdet med oss hele tiden.

Fra Leksjon 5, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om nøkkelen er å trekke til seg lyset som endrer, hvorfor diskuterer vi da strukturen av virkelighetene i TES (The Study of the Ten Sefirot) så grundig under leksjonen?

Svar: Vårt mål er ikke å snakke om strukturen til virkelighetene på detaljnivå; Vi prøver bare å forstå noen av detaljene for å kunne hente ut det kabbalistene forteller oss. Når vi studerer TES, akkurat som alle andre kilder, må vi for det første tenke på sjelen siden det er der alle disse elementene som jeg leser om finnes og det er der alle fenomenene finner sted.

Kabbalister som har avdekket den givende egenskapen inni seg selv, finner ut hvilke handlinger de kan utføre innenfor denne egenskapen og deretter skriver de om det. Utenom dette finnes det ingenting. Enten befinner vi oss i en eller annen fantasivirkelighet i denne verden, som jo i realiteten ikke eksisterer og som vil forsvinne senere, og lever i den som i en drøm, ellers når vi den autentiske virkeligheten som er bygget på giverkraften, virkeligheten til skaperen.

Det finnes tross alt ” ingen andre enn han”, og om noe virkelig eksisterer, så er det kun der det finnes. TES beskriver i hvilken form denne autentiske virkeligheten blir avdekket for oss inni våre ønsker.

Som kabbalist får jeg muligheten til å beskrive i hvilken grad jeg kan tre inn i denne virkeligheten, og oppdage at alt virkelig skjer inni meg, hvor bra jeg kan knytte meg til det og begynne å identifisere meg med det. Andre kabbalister gjør det samme. Vi skriver alle med andre ord om det samme samholdet med det evige øvre lyset, og det som vi finner der ut i fra vårt svarte skapelsespunkt, ”punktet av mangel”.

Når jeg får kontakt med lyset og oppnår likhet med det, føler jeg hvordan ulike fenomener begynner å skje inni meg og kler seg inni meg ovenfra og ned (lyset Hochma) eller i bredden (lyset Hassadim). Disse fenomenene skaper ulike følelser i meg, og jeg kan beskrive dem siden jeg har fått muligheten til å uttrykke dem i ord og lyder.

Alle inntrykkene som vi får skjer i møtet mellom dette punktet av mangel og lys, der førstnevnte blir lik den siste. Dette er essensen i læren om kabbala: å finne lyset inni det svarte skapelsespunktet.

Fra del tre av Morgenleksjonen 12/04/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er noe jeg ikke klarer å forstå: Hva er lyset som endrer? Hvordan kan jeg be om dette når jeg studerer?

Svar: 1. For det første må du prøve å kjenne igjen alle disse egenskapene som vi leser om i boken Zohar inni deg. Prøv å finn ut hvor de er inni deg, let i ”rotet” om finnes i ønskene og tankene dine inni deg.

Det er slik du utvider dine indre Kelim, ønskene, og oppfattelsesegenskapene. Når du leter blant dem, vil du begynne å se forskjell på dem. Alle disse kvalitetene eksisterer inni deg.

2. Om jeg ikke har et behov for korreksjon, vil ordene ”lyset som endrer” være blottet for liv. Om jeg ber om korreksjon, vil jeg forvente meg dette lyset. Om jeg ikke har dette behovet, vil jeg ikke vite hva dette lyset er.

Jeg blir fortalt: ”Du må vente på at lyset skal komme”. Greit, la det komme. Vismennene sier at det er bra, og jeg er enig. Om det er dette som er holdningen min, vil jeg ikke klare å trekke til meg lyset.

Det står skrevet at man må forvente frelse hvert øyeblikk. ”Skaperens frelse kommer før du rekker å blunke”. Her er det snakk om det korrigerende lyset, lyset som endrer, som leder oss tilbake til skaperen.

Handlingen vi ber om ovenfra må alltid følges av vårt ønske, et behov for det. Uten dette vil det aldri skje. Enten lokker vi fram lidelsen inni oss selv, og dette omtales som ”lidelse gjennom kjærlighet”, et begjærlig ønske om lyset, ellers vil det komme som tvungen lidelse, gjennom ”Beito” (når tiden er inne).

Uten lidelse, uten spørsmål og uten ønsker vil jeg derimot ikke klare å oppnå det korrigerende lyset. Det er fordi lyset holder seg helt i ro. Vi trenger bare ønsket slik at det korrigerende lyset kan komme og påvirke oss.

Vi kan si at lyset er til stede inni ønsket, men at det kun blir avdekket når dette ønsket har nådd det virkelige målet.

Fra del to av Morgenleksjonen 12/04/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Mange av historiene i boken Zohar er skrevet på et allegorisk språk (Midrash). De beskriver tilsynelatende mennesker og engler (kreftene til naturen), dyr og planter, og det er fordi bokens forfattere ønsket å forklare alle skapelsens nivåer til oss: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende.

Baal HaSulam forberedte fire introduksjoner til boken Zohar:

1. ”Preface to the Wisdom of Kabbalah (Pticha)”: Dette er et vitenskapelig forord der han forklarer strukturen til virkelighetene, Partzufim, Sefirot, handlingene til lyset og ønskene (beholdere, Kelim).

2. ”The Preamble to the Sulam Commentary”: Denne er knyttet til forordet som er nevnt over. Her forklarer han også hvordan man skal jobbe innenfor de tre linjene, med lyset og ønskene, bare på en litt mer detaljert måte, nærmere hver enkelt sjel.

3. ”Preface to the Book of Zohar”: I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam oppfattelsen av virkeligheten. Han forklarer hvordan vi går fra vår vanlige, fysiske oppfattelse av virkeligheten til en spirituell oppfattelse. Dette skjer når vi begynner å forstå virkeligheten gjennom denne verden, som da blir gjennomsiktig, og når vi ser kreftene som jobber i den i stedet for det eksterne bildet av verden.

Det er det samme som når vi ser på dataskjermen, og vi ser et bestemt bilde der. Bildet eksisterer kun på grunn av oss siden vi skapte denne skjermen og denne avbildingsmetoden med vilje. Egentlig er det kun et eksternt uttrykk for informasjon som er lagret inni datamaskinen, på harddisken. Om vi kunne lese informasjonen direkte fra disken, ville vi ikke hatt behov for å få det opp på en skjerm og for deretter å lese det derifra.

Læren om kabbala er instrumentet som tillater oss å trenge inn i den interne, skjulte delen av virkeligheten og ikke bare se den eksterne formen som blir presentert for oss for øyeblikket, men også den interne aktiviteten: kreftene som jobber bak scenen til det velkjente bildet av verden.

I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam også at vår oppfattelse av virkeligheten er delt opp i fire komponenter: essens, abstrakt form, form kledd i materie og materie i seg selv. Før vi når den siste korreksjonen (Gmar Tikkun), vil vi kun oppnå vår materie (ønske) og formen som dette ønsket tar: enten egoistisk eller altruistisk. Vi kan ikke kjenne den abstrakte formen, og enda mindre essensen. Slik utvikler vi oss mot den siste korreksjonen.

Læren om kabbala gir oss derfor en svært seriøs advarsel mot å vikle oss inn i fantasier, men ber oss heller om å være realistiske og å bruke en vitenskapelig tilnærmingsmåte i vårt arbeid med å avdekke den spirituelle virkeligheten i en ekte og håndgripelig form.

4. ”Introduction to The Book of Zohar”: Her forklarer Baal HaSulam ulike problemer som mennesket møter når vi stiller spørsmål om hvem vi er, hva som er vår essens og rolle i denne verden, hvorfor skaperen skapte oss med så mange feil, så lave og så forferdelige, hvorfor vi må gå hele denne lange veien for å bli lik han og så videre. I begynnelsen av denne introduksjonen stiller Baal HaSulam disse spørsmålene, og han besvarer dem etter hvert.

På slutten av introduksjonen er det en veldig spesiell og allmenn kjent del der han skriver om korreksjon i vår tid. Der forklarer han at virkeligheten er delt opp i ytre og indre deler. Mennesker som føler at de hører til i spirituell oppnåelse, blir sett på som den indre delen av denne virkeligheten. Det er disse menneskene som må knytte seg sammen og benytte seg av boken Zohar for å trekke lyset som endrer mot seg selv.

Ved å gjøre dette vil de bli en spirituell kilde og et spirituelt senter i verden. Gjennom den spirituelle kraften vil de spre læren om kabbala, og hele verden vil føle at de har noe veldig spesielt: kunnskap, visdom, den korrekte og felles tilnærmingsmåten til hva som skjer i verden og svarene på spørsmålene om dette feltet.

Verden vil begynne å forstå at disse menneskene befinner seg på et mye høyere nivå enn forskere og de såkalte store lederne i denne verden, siden de sitter på kunnskapen til kreftene som påvirker og endrer vår verden på en slik uforutsigbar måte.

Etter motstanden og konfrontasjonene vil verden fremdeles føle en tiltrekning til disse menneskene og kjenne igjen den øvre kraften i dem, den øvre visdommen. Til slutt vil hele verden bli korrigert. Korreksjonen blir i hovedsak utføres mellom individene som blir sett på som den indre delen av virkeligheten, de med punktet i hjertet, mens resten av verden kun vil ta del i dette senere, henge seg på dem, akkurat slik massene i dag lever sine daglige liv mens verden blir styrt av en håndfull andre.

Akkurat som Baal HaSulam beskriver det på slutten av ”Introduction to The Book of Zohar” vil hele menneskeheten fortsette å utvikle seg helt til verden oppnår samhold. Alt blir som én helhet takket være denne boken, og alle vil oppnå akkurat de samme ti opprinnelige Sefirot som Rabbi Shimon og hans ni disipler skrev om.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, ”Love of Friends”: En mann fant han mens han streifet rundt på marken, og han spurte han: ” Hva er det du leter etter?” Han svarte da: ”Jeg ser etter mine brødre. Si meg, hvor er de?”… Her er det snakk om et menneske som har forvillet seg bort fra veien mot spirituell utvikling, som ikke kjenner den rette veien dit, som allerede har oppnådd fortvilelse og som tror at han aldri vil oppnå målet. Det er derfor han svarer. ”Jeg ønsker å være i gruppen der det finnes kjærlighet mellom vennene, for da vil jeg være i stand til å løfte meg langs den veien som leder til skaperen”.

Det er slik vi streifer omkring, uten å vite hvordan vi skal oppnå den riktige tilstanden. Vi forstår ikke hvordan vi skal skape den riktige samhørigheten med spiritualitet eller hvor vi kan finne den. Faktum er at vi faktisk allerede befinner oss i den spirituelle virkeligheten nå, og at det er derfor vi streifer rundt på dette jordet. Vi har allerede fått muligheten til å etablere et forhold til gruppen, og til å knytte oss sammen med vennene, men vi klarer ikke å gjøre det. Derfor går vi forbi, akkurat som om vi er blinde. Vi befinner oss allerede på det rette stedet, men vi klarer ikke å finne denne samhørigheten, akkurat som om vi streifer rundt i mørket.

Dette mørket befinner seg ikke på utsiden, men inni oss, som et resultat av vår blindhet og mangel på forståelse. Det som mangler her er en slags åpenbaring når det gjelder følelser og fornuft slik at jeg kan forstå i hvilken form jeg må knytte meg til vennene. Da vil jeg finne ut hvordan jeg kan gjøre et gjennombrudd i forhold til den spirituelle virkeligheten, til den første kontakten med spiritualitet som kalles ”tre dager med å ta opp i seg den spirituelle spiren”.

For å oppnå dette må jeg forstå hvordan jeg kan knytte meg til omgivelsene på riktig måte, og dette er det vanskeligste. I vår virkelighet kjenner vi tilfeller der kvinner ikke klarer å bli gravide, og det er mye vanskeligere å komme inn i den spirituelle virkeligheten.

Toraen snakker om de store barnløshetsproblemene som hver og en av de store formødrene hadde og hvor vanskelig det var for dem å bli gravide. Dette er et symbol på hvor vanskelig det er å knytte seg til omgivelsene.

Hvordan er det da mulig å hjelpe et menneske som føler at han er fortapt og som ikke ser noen som helst mulighet for å utvikle seg spirituelt sett? Han har lagt ned flere års arbeid i dette, og kjenner tilsynelatende alt og forstår alt, bortsett fra retningen. Først trodde han at kunnskapen som han tilegner seg ville hjelpe han, eller at noen former for handlinger eller kanskje tiden ville gjøre jobben.

Senere forstår han at ingenting vil hjelpe han og dermed blir han forvirret. Det er da en engel kommer til han til slutt, og spør han: ”Hva er det du ber om? Hva er det du ser etter her?” Da gransker mennesket seg selv og begynner å forstår at det han mangler er nettopp tilknytningen til miljøet, ”Jeg ser etter mine brødre!”

Dette er allerede en stor oppnåelse der du forstår at du kun vil være i stand til å realisere din spirituelle utvikling langs denne bestemte veien, innenfor samholdet med de andre. Gruppen gjøres om til et spirituelt sted. I stedet for den materielle, fysiske gruppen som han nå ser, vil han føle den indre samhørigheten mellom alle og snu denne tilknytningen til gjensidig giverkraft. Han vil avdekke nettet som knytter dem sammen, og dette kalles systemet med de øvre virkelighetene. Alle virkelighetene vil tre inn i det.

Denne gruppen vil bli det stedet der han gradvis vil avdekke alle de spirituelle nivåene, helt til han kommer så tett opp til de andre 125 nivåene at han vil knytte seg til dem som én helhet. Dette kalles slutten på hans korreksjoner (Gmar Tikkun).

Om mennesket begynner å føle at han er i stand til å realisere sin spirituelle utvikling nettopp på denne måten, gjennom forholdene til omgivelsene, betyr dette at han streifer rundt på skaperens jorde mens han leter, at han vet hva han leter etter og hva han skal spørre om. Han må fremdeles gå langs en vanskelig vei, men nå har han bestemt seg for at den spirituelle virkeligheten kun kan oppnås gjennom samhold med omgivelsene og at dette er utrolig viktig. Det er fordi det er motsatt av hele hans tidligere materielle og egoistiske utvikling.

Dette punktet markerer begynnelsen på hans utvikling og hans samhørighet med andre ”fra han selv og utover, for giverkraftens skyld”. Derfor er dette punktet begynnelsen på en ny vei.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Vi har nettopp lest i boken Zohar i mer enn en halv time. Hvor mange ganger lengtet hver og én av dere etter at lyset som endrer skulle komme, og hadde forventninger til at noe skulle skje? Det står skrevet at englene spør mennesket når han dør: ”Studerte du Toraen, og forventet du frelse?”

Hvor mange ganger  anstrengte du deg, hvor mange ganger prøvde du å ikke falle ut eller å ”få taket på” noe som var veldig viktig, akkurat som en målmann som vokter målet sitt eller en jeger som forfølger byttet sitt? Deltok du med innlevelse og forventninger, akkurat slik du ville gjort før et stevnemøte med din kjære som du har måttet vente så lenge på? Hvor lenge klarte du å befinne deg i denne tilstanden? Hvor mange ganger kom du tilbake til denne anstrengelsen igjen?

Det er bare disse øyeblikkene som teller i livet. De legges sammen, og de bestemmer hastigheten på livet. De andre øyeblikkene eksisterer egentlig ikke…

Fra del to av Morgenleksjonen 23/03/2011, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil vi oppnå fullkommen korreksjon dobbelt så raskt om vi leser boken Zohar med den riktige intensjonen dobbelt så lenge som i dag, i én og en halv time i stedet for 45 minutter? Eller er det en annen formel som gjøres gjeldende her?

Svar: Formelen er veldig enkel. Hos min lærer, Rabash, hadde vi for vane å lese Zohar en halv time pr dag. Rabash forklarte ingenting og la ikke til ett eneste ord. Vi leste ganske enkelt denne teksten, uten pause, uten å stille han spørsmål, en halv time før leggetid. Det er derfor jeg følger den samme rutinen.

Ønsker du at vi studerer dobbelt så lenge? Det er derfor jeg forlenget leksjonen med 15 minutter.

Fra del to av Morgenleksjonen 17/03/2011, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →