Spørsmål: Baal HaSulam skriver at før man begynner å studere kabbala, må man forstå hva det er. Hvordan kan alle lære seg det kabbalistiske språket om det er så komplisert?

Svar: For å forstå hva læren om kabbala er, må man tilegne seg et filter slik at man skal kunne løfte seg over sin egen egoisme og få oppleve spirituelle handlinger. Da vil du være i stand til å forstå en kabbalistisk lærer og lære hva du må gjøre videre fra han. Du vil forstå og være i stand til å bekrefte alt han forteller deg i praksis, her og nå, slik det gjøres med vanlige studenter i vår verden.

Hvordan skal jeg kunne forklare noe som helst for deg før du fødes inn i den spirituelle virkeligheten? Det blir som å fortelle et ufødt barn som fremdeles befinner seg i mors mage om denne verden. Slik snakker kabbalister til oss fra en annen virkelighet. Vi lever i denne verden, innenfor dens sfære, akkurat som i en boble, mens vi blir fortalt hva som skjer utenfor oss.

Derfor virker de kabbalistiske tekstene kun som ”mirakuløse hjelpemidler” (Segula). Artiklene er skrevet for nybegynnere, men The Study of the Ten Sefirot er skrevet for de som har blitt født inn i den spirituelle virkeligheten, som allerede er ”spirituelle babyer” som man kan fortelle om den øvre virkeligheten. Takket være dette vil de utvikle seg, og begynne å granske den nye virkeligheten som de er født inn i.

For de som fremdeles befinner seg inni mors mage, er det kun et stimuli, en motivasjon til å bli født så snart som mulig.

Fra del fire av Morgenleksjonen 14/02/2011, ”The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Internett, Kabbalastudier, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvordan utvikler vi oss i en gruppe? Sammen vet vi at vårt mål er å oppnå kjærlighet og giverkraften. Korreksjonskraften kommer kun til oss om vi studerer det korrigerte systemet. Dette er læren om kabbala.

Det er derfor vi samler oss og studerer sammen mens vi bygger opp en så sterk intensjon om samhold som mulig. På denne veien oppdager vi ekte hat (Sinnah) – Sinaifjellet mellom oss, og samtidig oppdager vi behovet for å oppnå kjærlighet og giverkraften. Det finnes tross alt ingen annen løsning – dette er målet. Det er slik vi gradvis utvikler oss.

Mennesket streber mot å oppnå kjærlighet til vennene mens han gransker sin innsats og det han lykkes med, og for han er det ikke noe annet enn å være nær skaperen. Selv om skaperen er skjult, vil disse to korreksjonene – arbeidet med sin neste og arbeidet med skaperen – være det samme, helt identisk.

Det er fordi ens ”neste” er alt som eksisterer utenfor menneskets ønske, det være seg skaperen eller en venn. Begge er som én helhet siden de begge er fremmede for mennesket. Om han klarer å hengi seg til en venn, må han vite at ved å gjøre dette hengir han seg også til skaperen.

I gruppen mottar han i tillegg hjelp fra vennene siden de forventer arbeid fra han og motiverer han til å gjøre det. Derfor vil han helt klart lykkes her.

Vi samles blant venner så mye som mulig for å kunne korrigere kvaliteten på vårt samhold gjennom studiene. Dette er metoden. Når vi gjør dette med den hensikt å oppnå giverkraften og kjærlighet for skaperen, strukturerer vi oss selv i henhold til prinsippet ”Israel, Toraen og skaperen er én”. Når vi møtes blant venner under kabbalastudiene, fremkaller man lyset som endrer, den indre kraften i oss, skaperen. Da vil vi oppnå samhold med han gjennom samholdet oss imellom.

Fra første del av Morgenleksjonen 15/02/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan vet du at læreren din er en autentisk kabbalist?

Svar: Hvordan vet du at han er ekte kabbalist? Han kan ikke vise til spesielle diploma eller utføre mirakuløse handlinger som ser spirituelle ut for deg, for hvordan kan du bedømme om noe er spirituelt? Du kan bare lytte til hjertet ditt og finne ut om det du hører resonerer med deg og kobler deg til roten av sjelen din.

Jeg studerte fem eller seks forskjellige steder før jeg fant  Rabash. Og jeg forlot dem ikke for å finne noe bedre. Jeg bare så at det ikke fantes mer å gjøre eller å lære der. Det var ikke fordi de prøvde å lure meg; hver av dem hadde simpelthen sine egne metoder, ideer og vrangforestillinger.

Men jeg lette etter et sted der jeg kunne studere kabbala som vitenskap. Og da jeg møtte Rabash så jeg med en gang at elevene hans studerte autentiske primære kilder: Zohar, skriftene til ARI og Baal HaSulam, som er de mest grunnleggende kabbalistiske tekstene, og at han tilføyde en dyp mening til konseptene på en logisk måte, uten eksterne religiøse handlinger eller meditasjon.

Han hadde, med andre ord, en streng, vitenskapelig tilnærming, uten å helle mot den ene eller andre retningen. Da hadde jeg allerede skjønt at sannheten ikke fantes på noen av disse stedene. Jeg følte at når de snakket om fysiske hendelser eller fantasier, så hadde det ingenting å gjøre med det spirituelle.

Jeg fikk en klar følelse at her fantes en inngangsdør til en mer intern verden som ikke er avhengig av fysikk eller av fantasi, av alle de karaktertrekkene jeg selv hadde. Det krever at man avdekker et visst intern lag inni seg, og jeg søkte: hvordan gjør man det? Og da jeg kom til Rabash og begynte å studere, så jeg at det var akkurat dette han snakket om.

Baal HaSulam skriver at de som ønsker å oppnå spirituell innsikt må finne en lærer, en autentisk vis kabbalist som synes å være den rette mann for denne jobben. Men om de føler at de er på et sted som ikke passer for dem, så må de ikke slutte å lete. Tiden renner faktisk ut.

(35227)

Fra fjerde delen av den daglige kabbalaleksjonen, 13/2/11, “The Essence of The Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt handler om innsats: Mennesket må tro på prinsippet ”Jeg jobbet og jeg fant”. Det er derfor Baal HaSulam skriver i avsnitt 17 i ”Introduction to The Study of the Ten Sefirot” at ”studenten forplikter seg, i forkant av studiet, til å intensivere sin tro”, slik det står skrevet i ”Ethics of the Fathers”: ”Tro er din arbeidsgiver som skal betale deg belønningen for ditt arbeid”. Denne innsatsen vil være overgangen fra en egoistisk intensjon, Lo Lishma (ikke for hennes navn) over til den altruistiske intensjonen, Lishma (for hennes navn).

I forkant av, og i løpet av studiene, må mennesket sørge for at han ser fram til denne forandringen i seg selv. Det er her all innsatsen ligger. I den samme introduksjonen forklarer Baal HaSulam at man ikke må vise likegyldighet, verken i kvantiteten eller kvaliteten på innsatsen.

Når vi begynner å studere, vil vi sannsynligvis ønske å endre oss i henhold til studiene og lyset som finnes her, men så glemmer vi dette og blir distraherte, det vil si at vi ikke gjør en god nok innsats når det gjelder kvaliteten på innsatsen. Kvantiteten kan være god nok, men det viktigste er kvaliteten: I hvilken grad opplever jeg smerte slik at jeg ikke klarer å forlate målet, akkurat som et sykt menneske kun tenker på helbredelse? Uansett hva man gjør, skjer alle handlinger i den hensikt å gjøre han bedre.

Man kan ikke oppnå et slikt behov alene. Dette kan kun gjøres ved hjelp av omgivelsene. De vil tvinge mennesket gjennom viktigheten av målet, og kun på denne måten vil han klare å utvikle seg videre.

Ved å oppsummere alle de virkemidlene vi har, ser vi at både gruppen med sine tradisjoner, og jeg selv, i tillegg til skaperen, læreren, leksjonene og arbeidet med å spre vitenskapen, alt dette er nødvendig for å skape et sterkt behov for endring som er fremkalt av måten man studerer på. Vi må komme til akkurat dette punktet, og det må være resultatene av alle våre anstrengelser.

I løpet av leksjonen vil et ekte behov for lyset vekkes i oss, og ingenting annet. Det vil ikke være et behov for kunnskap, ei heller for visdom eller for å få en utmerkelse av noe slag – kun for indre endringer. Styrken i dette behovet vil være så stort at det virkelig vil lede til forandring. Dette vil gi mennesket en anledning til å begynne å forholde seg til Toraen som til et ”krydder” og senere til Toraen som livet, i stedet for den ”dødelige giften” som han brukte tidligere.

Vi oppdager vår onde tilbøyelighet med hjelp av lyset. Dette lyset kalles ”dødsengelen”. På den ene siden viser det mennesket at han er spirituelt død, og på den andre siden hjelper det til å drepe hans ønske. Det er slik vi utvikler oss.

Fra første del av Morgenleksjonen 07/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi lære barna grenenes språk slik at de vil klare å forstå røttene så raskt som mulig?

Svar: Jeg ville ha lest Tanakh (Pentateuch) med barnet og forklart den indre meningen til han. Barn har god hukommelse og fantasi, og de kan lett oversette den overflatiske fortellingen til en intern prosess om du forklarer det for dem.

Deretter ville jeg ha gitt dem muligheten til å gjøre det motsatte, ved å skrive ned det de ser i vår virkelighet fra et internt ståsted, og ved å bruke røttenes språk i stedet for grenenes språk.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/02/2011, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Barn, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Toraen, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan mennesket etterleve rådet om å ”være lystig” om han føler ”smaken av avfall” i sitt spirituelle arbeid?

Svar: Dette er en fase der du ennå ikke forstår viktigheten av avfall. Er det noe som kan gro uten avfall eller gjødsel? Det finnes ikke noe som er ubrukelig i denne verden, alt kommer an på din egen holdning. Vi må gå gjennom alle tilstandene og føle hver og en av dem. I disse tilstandene vil døden virke bedre enn livet, men du vil ikke klare å unngå dem siden du må forstå hva ”ønsket om nytelse” betyr.

Jeg snakker nå helt åpent og ærlig, uten å overdrive: Om du ikke opplever dette, vil du ikke klare å komme ut av kraften til ønsket om nytelse, selv om dette ikke vil hjelpe noe særlig i seg selv. Dette avdekker ”dødsengelen”. Uten gruppens støtte, uten en streng, daglig rutine og uten at du tar på deg plikter, vil det være umulig å håndtere denne følelsen.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta på deg plikter som tvinger deg til å fullføre en viss oppgave i dag. Det må føles som et press for deg, akkurat som et forspann på en okse. Det finnes ikke noe verre enn å føle seg fri. Foruten det faktum at du ikke ser, føler, forstår eller husker noe, vil du begynne å jobbe fordi du er nødt, og gradvis vil du komme ut av den nedadgående tilstanden og fortsette på veien.

Vi blir styrt av to krefter, og den eneste muligheten vi blir gitt er å skifte fra styret til en regel til innflytelsen av en annen. Foruten regelen med to krefter er det et mellomnivå der du velger hvilken innflytelse du vil skal påvirke deg. Du må prøve å kontrollere disse to kreftene ut i fra mellomnivået, den midterste linjen, som om dette er to tømmer som du holder i hendene dine.

Det er derfor du må holde deg til den daglige rutinen: gå til leksjonen, gå gjennom leksjonen, synge, danse på rommet ditt når ingen kan se deg, le – gjør alt du kan for å komme ut av en dårlig tilstand! Det verste du kan gjøre er å fortvile.

Fra leksjon om Rabashs artikkel 07/01/11

Kategori: Depresjon, Indre arbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hensikten med at mine egoistiske ønsker vokser?

Svar: Deres oppgave er å lede deg slik at du mislykkes, slik at du føler at du er verdiløs, at livet ditt er forferdelig, at ønskene dine er foraktelige og generelt sett at ikke noe av det som befinner seg rundt deg er verdt noe som helst.

Det eneste du trenger nå er at lyset skal vekke deg. Det vil vekke deg til de same ønskene, og vise deg at de er enda verre enn det du trodde tidligere. Da vil du virkelig ønske å heve deg over dem, og du vil begynne å avdekke den motsatte siden av virkeligheten, over disse ønskene. I forkant av dette må du begynne å studere med gruppen, siden forelesinger og direkte kommunikasjon ikke kan erstattes av noe annet.

Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am” Hall 4/1/11

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Nøkkelen for å kunne lese boken Zohar er intensjonen vi leser den med. Det er fordi vi tiltrekker oss det mektigste lyset når vi leser den, om vi bare vet hvordan vi skal gjøre det. Av alle de kabbalistiske skriftene er det ingen som inneholder et mektigere lys enn boken Zohar. Det er derfor denne boken har blitt så berømt og populær opp gjennom tidene, og det er derfor den ble holdt skjult og gjennomgikk mange skjebnesvangre handlinger.

Den blir gjort allment tilgjengelig i dag kun fordi den er selve kilden til lyset som endrer. Derfor betyr det ikke noe hva vi egentlig leser i boken Zohar i dag, siden vi ikke klarer å forstå et ord av det den inneholder på riktig måte uansett. La oss likevel ha som mål å trenge inn i det bildet som beskrives: føle heller enn å forstå, siden vi ikke kan oppnå forståelse med vårt materielle sinn.

Vi streber etter å tre inn i det, å avdekke det. Kabbalister som har oppnådd den spirituelle virkeligheten og som deler det de har funnet med oss, har beskrevet dette akkurat som en eventyrbok som forteller en historie om oppdagelsesreisende som utforsker nye øyer og kontinenter. På samme måte forteller kabbalistene oss om den spirituelle virkeligheten. De beskriver hvilke interne instrumenter de bruker for å avdekke spiritualitet, og lar oss også få vite hva de ser og føler. De forteller oss med andre ord hvilke handlinger de utfører, og hva som blir resultatet.

Vi ser, leser og hører på det selv om vi ikke forstår noe av det. Vi motiveres likevel av et ønske om å oppnå disse tilstandene og leve i dem. Som barn, da vi følte oss oppglødde av å lese eventyrbøker, opplevde vi det samme som hovedpersonen gjorde gjennom vår fantasi. Gjennom boken Zohar trer vi faktisk inn i den spirituelle virkeligheten, og klarer å føle den enda sterkere enn vi opplever oss selv i denne virkeligheten. Vår nåværende oppfattelse av denne virkeligheten er faktisk veldig forvridd og uklar, sammenlignet med alt det andre som finnes der ute.

Innen spiritualitet finnes det en utrolig klarhet og gjennomsiktighet, selv om man ikke klarer å se det for seg nå. I tillegg oppnår man en dyp forståelse av alle handlingene og kreftene som står bak oss, inkludert årsakene, effektene og kilden til det som skjer. Det er nettopp dette vi skal strebe mot mens vi leser boken Zohar. Vi må slutte å føle oss som ”gamle menn”, og heller føle oss som barn som blir oppslukt av en bok full av spennende eventyr.

Fra del to av Morgenleksjonen 07/01/11, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder - Inga kommentarer →

Et menneske som begynner å studere vitenskapen om kabbala oppdager at hans tidligere begreper befinner seg langt fra virkeligheten. ”Kropp”, ”sjel” og andre kjente begreper får en helt annen mening.

Vitenskapen om kabbala legger alt fram på en veldig enkel måte, og gir deg så godt som ingen sjanse til å bli forvirret. Det finnes et ønske om å få, og inni dette kan vi finne og observere ulike former av den givende kraften. Dette er det eneste som skjer i vår virkelighet.

Avhengig av hvilket nivå du befinner deg på, vil dette være den virkeligheten du opplever. Du kan føle virkeligheten på nivå null, og du kan med andre ord leve i vår virkelighet der det givende nivået er lik null. Vi befinner oss helt nederst, men selv her er det fire utviklingsnivåer: uorganisk, organisk, bevegelig og menneskelig.

Etter hvert som du stiger oppover de 125 nivåene på den spirituelle stigen, vil du oppnå det givende nivået, eller med andre ord: skaperen. På det 125. nivået vil du til slutt oppnå 100 % av den givende kraften.

Vi snakker om likhet i form eller om hvordan skapningen oppnår en givende form over ønsket om nytelse. Du må hele tiden stige oppover i ditt ønske om å ta imot for å kunne tilegne deg formen til det givende ønsket som befinner seg over dette. Formen av den givende egenskapen som du kler ønsket ditt om å ta imot inn i, vil lede deg til det givende nivået siden du har realisert dette i henhold til de kravene som stilles. Det er slik du blir lik og likestilt med skaperen, og utvikler deg til å bli et menneske (Adam).

Dette er egentlig veldig enkelt: Du trenger bare å kombinere to egenskaper på riktig måte, løfte deg oppover en skråstilt stige som er bygget opp av to krefter eller to linjer: den høyre og den venstre. Nybegynnere får tydelige veiledninger. Kabbalister skiller faktisk ikke mellom virkelighetene, alt kommer an på mennesket: Om du utvikler dine evner mot den givende formen, vil du se mer enn du gjør nå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 6/1/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Min likhet med skaperen, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil jeg utvikle meg på tross av at jeg ikke har noen spørsmål vedrørende studiene?

Svar: Mennesket må selv sjekke om han utvikler seg eller ikke. Hvordan kan han klare det? Ved å undersøke om han opplever oppturer og nedturer gjennom sine forsøk på å knytte seg sammen med andre, og gjennom avvisninger i dette arbeidet. Nå trenger jeg kun å vite om jeg er knyttet sammen med de andre, og prøve å avdekke bildene som vi studerer i Zohar, bildene av skaperen inni dette samholdet.

Streber jeg etter dette? Ja, det gjør jeg. Hvor sterk er min streben? Hvor mange ganger mistet jeg og plukket opp igjen disse tankene i løpet av leksjonen? Hvor mange ganger i løpet av dette arbeidet bekymret jeg meg for de andre slik at de også kunne holde på intensjonen? Da vil deres felles tanke også påvirke meg slik at selv om jeg mister tankene, vil jeg øyeblikkelig plukke dem opp igjen. Det er faktisk godt å ha så mange av disse raske utgangene og inngangene som mulig.

På grunn av dette trenger jeg støtten fra gruppen, og jeg må konstant holde på tanken om samhold. Det er hele arbeidet mitt. Disse tegnene hjelper meg å evaluere utviklingen min. Om jeg slutter å tenke på samholdet og aldri kommer tilbake til disse tankene igjen, utvikler jeg meg ikke.

Så ikke spør, men undersøk deg selv.

Fra del to av Morgenleksjonen 5/1/11, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →