Spørsmål: Har det noen betydning for spirituell utvikling om vi leser boken Zohar på hebraisk eller en versjon som er oversatt til andre språk?

Svar: Jeg må nok si at det har en betydning. Det unike ved det hebraiske språket kommer fra det faktum at det har spirituelle røtter. Det er derfor formen på bokstavene, i tillegg til rekkefølgen deres, gjenspeiler kombinasjoner av spirituelle krefter.

Hebraisk er ikke mitt morsmål, og spesielt siden jeg ikke er vant til det, kan jeg gjennom kombinasjonen av bokstavene se en helt matematisk logikk. De er kalkulasjoner og tegn som uttrykkes gjennom bokstavenes form. En bokstav er et tegn.

Zohar beskriver bokstavene, deres form og rekkefølge så detaljert at om du leser teksten på et annet språk, vil du ikke være i stand til å forstå det. Det sammen gjelder rekkefølgen på ordene og bokstavsekvensene. Vi kan si at hebraisk har mange ting som virker unødvendig: for eksempel skrivemåten til bokstavene og ordene, bokstavene ”Shin” og ”Sin” som skrives på samme måte, men som uttales ulikt, og bokstavene ”Tav” og ”Tet” som skrives ulikt, men uttales på samme måte.

Andre språk er blitt endret opp gjennom historien, men det er fremdeles individuelle elementer av det gamle språket i det moderne, slik som for eksempel endingene i det franske språket. Når det gjelder hebraisk, har ikke språket endret seg gjennom tidene. Kreftene som virker for å skape spirituell mening av ordene, er organisert slik at det gjennom tusener av år ikke har vært mulig å endre skrivemåten til ordene eller formen på bokstavene.

Hvert eneste språk har en gammel og en moderne versjon, bortsett fra hebraisk som ikke har dette. Det finnes en daglig slang, men språket i seg selv har ikke blitt endret. Det kan ikke endre seg siden dets struktur er basert på kreftene som skaper tegnene som vi ser som bokstaver og ord.

Dette språket vil kun forsvinne når alle korreksjonene er ferdigstilte (Gmar Tikkun), når vi vil løfte oss fra ZAT (syv lavere Sefirot) av Bina og ZON til GAR (tre øvre Sefirot) av Bina, der bokstavene vil forsvinne inni den. Da vil også all materie løse seg opp.

Derfor, når jeg får spørsmålet:”Må jeg eller må jeg ikke lære meg hebraisk?”, vil jeg svare at det er nødvendig til en viss grad. Om mennesket har tid og anledning til å gjøre dette, er det verdt å gjøre en innsats.

Fra del to av Morgenleksjonen 30/12/10, ”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Da jeg kom til Rabash for å studere, var jeg 33 år gammel. Jeg var sterk og suksessrik, jeg hadde familie, et hus og en veldrevet forretning. Jeg spurte han: ”Nå kommer jeg til å bruke hele mitt liv på deg. Jeg vil være ved din side helt til døden skiller oss, siden det ellers vil være umulig å lære noe som helst. Jeg er klar for dette, men hvordan kan jeg være sikker på at jeg er kommet til riktig plass?”

Rabash svarte at jeg gjorde helt rett i å stille meg dette spørsmålet. Jeg måtte likevel selv velge hvilken lærer jeg ville knytte meg til. Ingen kunne blande seg inn eller påvirke min beslutning. Han sa: ”Gå og prøv andre steder!”

Etter at du har bestemt deg, og foretatt valget om hvor du vil holde til, må du legge bort enhver tvil om det og ikke svinge fra side til side midt i prosessen. Du kan ikke være under noen annens innflytelse enn din lærers.

Om du blir min student, er du med andre ord forpliktet til kun å ta imot min ånd og ikke høre på noen andre. Du vil tross alt utvikle deg, og det er ikke lov for mennesket å høre på andres meninger mens han vokser.

Fra leksjon 2, Kongress i Aravaørkenen 31/12/10

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Boken Zohar påvirker mennesket på en spesiell måte. Det er nok at mennesket leser, hører etter og ønsker å oppnå samhold, selv virtuelt, med gruppen (alt kan kun skje på et lavt nivå, i den grad livet tillater mennesket å åpne seg opp for denne boken), for at Zohar begynner å utvikle det spirituelle oppfattelsesorganet i han. Mennesket begynner da å oppleve endringer, ulike utviklingsnivå.

Boken Zohar har kun behov for å bli lest. Det ville vært nyttig å gi ut utvalgte deler av boken i en miniutgave slik at mennesket kan lese den overalt. Sannheten er at det ikke finnes et mer effektivt verktøy for utvikling enn denne boken.

Salmeboken derimot, hjelper ikke mennesket til å utvikle seg på det spirituelle nivået. Menneskeheten har lest i den gjennom tusener av år, men mennesket bare beroliger seg selv gjennom den.

Dette gjør ikke verdien av Salmeboken mindre på noen som helst måte, siden den er skrevet på nivået Malchut. Kong David representerer Malchut, hele skaperverket. Slik som andre ”hellige” bøker som er skrevet av de som har avdekket skaperen, bærer de dette lyset inni seg.

Baal HaSulam forklarer i ”Introduction to The Study of the Ten Sefirot” at lyset som endrer, som bygger den givende egenskapen inni oss, er nærmere og mer effektivt for oss om det kommer fra boken Zohar. Lyset i Zohar er det kraftigste som finnes.

Selvsagt må det å lese boken Zohar gjøres sammen med studier av artiklene til Baal HaSulam og Rabash, og Studiet av de ti Sefirot. Boken Zohar bør likevel fylle hele menneskets fritid.

Fra del to av Morgenleksjonen 30/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Bare ved å lese boken Zohar oppnår man mye, og den framkaller ulike fenomener og endringer i mennesket. Mennesket forstår ikke hva han leser, men han forsøker å forstå det, drevet av sin egen natur, selv om det fra kabbalas ståsted ikke er nødvendig i det hele tatt. Han kan lese den med den riktige intensjonen eller en som ikke er like riktig.

Uansett virker boken på han, påvirker han slik at han utvikler seg. Han kan ikke unngå å føle endringene inni seg. Han må bare sørge for å komme tilbake til boken så ofte som han kan, lese i den ved ethvert ledig øyeblikk som dukker opp og på et vis opprettholde tilknytningen til den.

Da vil han se at denne boken er bygget opp på en slik måte at den skaper et bilde av en virkelighet for han, en virkelighet som er parallell til vår egen virkelighet, og han begynner så vidt å flytte seg mellom dem. I stedet for den overflatiske fortellingen ser han for seg noe utover denne virkeligheten. Det er slik Zohar virker inni mennesket, og den skaper nye oppfattelsesegenskaper inni han.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Å lese i boken Zohar er en meget spesiell type lesing. Vi er ønsket om å ta imot nytelse. Skaperen dyrker dette ønsket i oss, og leder oss til gruppen. Vi snakker her om mennesker som i henhold til sin egen, indre utvikling nå forventes å begynne å avdekke spiritualitet.

Fra gruppen får jeg et tilleggsønske som heter ”å strebe”, og dette ønsket oppnår jeg takket være mitt arbeid i gruppen og fordi jeg gjør en innsats for å oppnå samhørighet til vennene. På tross av min uvillighet til å forenes med dem, jobber jeg for det ved å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå en vekkelse fra dem.

Derfor tar jeg imot følgende fra gruppen: 1) tilleggsvekkelse eller lengselen etter spiritualitet, 2) bevissthet om det onde, min egoistiske natur og uvillighet til å jobbe mot samhørighet med andre og 3) verdien av målet om å bli lik skaperen, å oppnå den givende egenskapen.

Når jeg kjenner til alle disse forholdene, begynner jeg å lese i boken Zohar. Mens jeg leser Zohar med ønsket om å oppnå den givende kraften, med bevisstheten min om å ta imot nytelse og ved å bruke tilleggsønsket som jeg oppnådde gjennom gruppen, ber jeg om endring.

Hva betyr det å ”be om endring”? Om jeg allerede opererer innenfor disse ønskene og kreftene allerede påvirker meg, vil jeg garantert bli forandret siden Zohar i seg selv er lyset.

Hva betyr det at ”Jeg drar lyset til meg, tiltrekker meg det”? Min holdning til studiene må være på et slikt nivå at jeg nå, mens jeg leser Zohar, trer inn i lysets kraft slik at det kan påvirke, endre og korrigere meg.

I seg selv gjør ikke lyset noe som helst. Ønsket vokser og forandrer seg i henhold til det konstante lyset som forblir hvilende. Når jeg derfor ber om at lyset endrer meg, spør jeg egentlig ikke lyset om dette. Jeg spør etter mitt ønske om forandring, og blir sterkere ved å be om lyset.

Når vi leser Zohar, må vi tenkte på den øvre materien. Som et resultat av dette, vil vi forstå at alt er opp til oss selv og at vi står foran den uforanderlige kraften som ønsker å hjelpe og endre oss til det bedre.

Derfor begynner jeg å lese Zohar med alle mine bønner om korreksjon, et større egoistisk ønske som er motsatt av lyset, ønsket om å bli endret og bli lik lyset, i alle fall tilnærmet lik. Jeg må føle denne essensielle bønnen om endring i mitt ønske om å få på samme måte som en torn som stikker meg.

Det er slik min tilnærming til å lese Zohar må være. Jeg må føle denne ”tornen”. Om jeg hadde hatt en flis i fingeren min, så ville jeg nok ikke, uansett hvor hardt jeg enn prøvde, klare å fokusere på studiene, lesing og å høre etter siden en kraftig, stikkende smerte ville ha distrahert meg.

Vi må føle denne ”sterke smerten” inni oss mens vi leser Zohar slik at den ikke forsvinner. I det øyeblikket jeg ikke føler den lengre, studerer jeg ikke lenger Toraen, men en slags fantasivitenskap. Det står skrevet: ”Tro at alle nasjoner besitter visdom”.

”Nasjonene” er de som ikke ønsker endring. Om mennesket ønsker endring, betyr det at han ”studerer Toraen” siden den inneholder lyset som endrer og bringer oss tilbake til kilden, skaperen. Det er her forskjellen ligger.

Det samme mennesket kan være ”nasjonene” i det ene øyeblikket, og ”Israel” (strebe mot skaperen) i det neste. Så snart han ikke ønsker å endre seg, blir han sett på som ”nasjonene i verden”. Da studerer han en fantasivitenskap. I det øyeblikket han ønsker å endre seg og bli lik skaperen, ”studerer han Toraen”, det betyr at han ber om lyset som endrer.

Fra del to av Morgenleksjonen 17/12/10, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Når vi vender oss mot en kabbalistisk tekst, spesielt boken Zohar, må vi forstå viktigheten av spirituell oppnåelse. Til slutt vil dette tross alt være det eneste vi ønsker: ikke kunnskap, skolevitenskap eller generell kunnskap om materie, men kun ren oppnåelse der mennesket kan avdekke skaperen. Det er dette kriteriet alt vil verdsettes etter.

På veien mot oppnåelse er det loven om likhet i form som arbeider. Den godtar ingen kompromisser. På den ene siden er mennesket fullt og helt avhengig av innflytelsen fra den øvre kraften. Ingenting annet kan hjelpe han, siden han kun trenger hjelp ovenfra. Alle som forstå dette bygger den rette handlingen.

Toraen snakker om dette mens den beskriver det egyptiske eksilet: ”Sønnene av Israel ropte ut fra arbeidet, og deres rop løftet seg opp til skaperen”. De visste med andre ord helt klart at de ikke ville oppnå noe av seg selv.

På den andre siden er det slik at spirituell framgang alltid bygges av kombinasjonen av motsetninger. Derfor må vi også delta i prosessen selv. Som et resultat av dette gjør vi kraftanstrengelser samtidig som vi er sikre på at kun et ”mirakel fra oven” vil føre oss ut av Egypt og til Israel.

Man må oppnå fortvilelse på grunn av ens egen innsats, og mennesket bør ikke prøve å unnslippe denne følelsen. Man må i tillegg være sikker på at det vil være hjelp å få fra oven, og ikke slutte å be om det med alle sine krefter.

Mennesket må være i tilstanden til sønnene av Israel som ropte ut fra arbeidet. Det er da alt inni han, sammen med de eksterne omgivelsene, smelter sammen til en helhet og skaper disse handlingene, og leder han betydelig nærmere utgangen fra Egypt.

Derfor må vi prøve å se oss selv for oss i denne tilstanden. Det er der vi foretar alle de nødvendige handlingene, og senere må vi ikke rømme fra fortvilelsen, men heller motsatt, vi må overføre hele kraften av fortvilelsen vår til et rop, et krav om korreksjon.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/12/10, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spiritualitet, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Så lenge du ikke har oppnådd spiritualitet må du ikke akseptere historiene til kabbalistene som fakta som ikke trenger bevis, men kun som et verktøy for din egen spirituelle utvikling. Du kan ikke bruke deres spirituelle beskrivelser og handle i henhold til dem, siden du ikke befinner deg på det nivået som de ble skrevet for.

Derfor må vi akseptere at det er hypotetisk og sannsynlig at slike lover virkelig eksisterer i den spirituelle virkeligheten. De kan likevel ikke overføres til vår materielle verden, det vil si til din nåværende tilstand og virkelighet.

Selv de vises ord stammer fra deres oppnåelse, deres virkelighet. De vet hvordan de skal håndtere disse for ikke å gjøre feil. Om du begynner å innføre de samme prinsippene i ditt eget arbeid, vil du bruke alle disse uttalelsene på en egoistisk måte siden dette er det eneste du har forståelse for. Det vil si at du vil bruke kunnskapen til hensikt for din egoisme i stedet for å gi til andre, slik kabbalistene bruker dem. Da vil den mest egoistiske formen bli skjult for deg, og derfor er det forbudt å gjøre dette.

Alle mennesker burde hatt sin egen ”dommer” som satte begrensninger for den enkelte, og sa: ”Du kan kun handle i henhold til dine egne korreksjoner”. Det er forbudt å gå ut over grensene til dine egne korreksjoner, selv om du har lest og hørt om det.

Hvem er det som leser dette da? Du! Hvem hører det? Du! Det har allerede passert gjennom deg, og det har alt blitt sugd opp av din egoistiske oppfattelse. Hvordan vet du at din oppfattelse er riktig? Det er svært sannsynlig at du misforstår siden ”alle dømmer i henhold til sin egen Kelim (beholder)”, og siden du oppfatter alt som ble sagt av kabbalister gjennom dine egne mangler.

Forstår du i hvilken grad det å studere kun dreier seg om lyset som endrer, selv for kabbalister og vismenn? Om du gjennom studiene ikke tiltrekker deg lyset som endrer, dette lyset som kan korrigere deg og som gir deg en mulighet til å jobbe i henhold til disse endringene, da har du ikke lov til å høre på noen av rådene fra Toraen. Det er faktisk slik at om du bruker den over ditt korreksjonsnivå, så vil det kun skade deg.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/11/10, ”Body and Soul”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier - Inga kommentarer →