Inlägg i kategori 'Kabbalastudier'

Fred ovenfor skyene

Når vi leser Zohar i denne spesielle tiden for Israel, tenker vi på korreksjoner slik at de vil forekomme på en spesiell måte, i overensstemmelse med behovene til tiden vi lever i. Det er for at de skal føre oss til perfeksjon, som vil føre til fred.

La denne skyen, denne “skystøtten”, bli til gledesskyer. Forskjellen på dem er at det er ikke skyen som kommer over oss og skjuler den høyere energien fra oss, men vi skjuler den selv, med vår skjerm, med vår innskrenkning, med det tilbakevendende lyset – og hever oss på den måten over skyene.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12, The Zohar

Det er tid for forandring

Verden vil ikke anerkjenne viktigheten av kabbalah før den har nådd behovet for korreksjon. Men dette behovet er ennå ikke avdekket og det er dette som skjer i dag. Vi har nådd en blindgate og står presset opp mot en vegg, hjelpesløse, uten å vite hva vi skal gjøre.

Til nå har vi alltid klart å overvinne problemene med at vi forbedret våre liv, men i dag finner vi det motsatte. Vi synker ned i en endeløs krise som bare vokser.

Dette indikerer at folk allerede har begynt å oppdage behovet for en reell endring.

Her blir vi møtt med spørsmålet om meningen med livet, som vi tidligere ikke spurte om. Alle tidligere generasjoner håpet på mer, å forstå mer, føle mer, fly til månen, dykke ned i havet etc… Omsider vil alt vi bygger bli ødelagt og situasjoner blir så ille at døden noen ganger kan synes mer fristende. ”Hva skal vi med dette livet?” I dag er dette et generelt spørsmål , som stadig kommer til å finslipes.

Her kommer behovet for korreksjon, og det kan kun oppfylles av lyset som skapte det.

Metoden som tillater oss å tilkalle lyset som korrigerer ønsket, kalles kabbalah. Den forbinder lyset som skapte ønsket og som kan korrigere og oppfylle selve ønsket. Så når det ikke finnes noen andre løsninger, blir menneskeheten til slutt nødt til å  oppdage denne metoden og å anvende den i henhold til sin skjebne.

I mellomtiden, i overgangsperioden, vet verden enda ikke om dette. Vi vet ikke mye, men vi prøver i det minste å lytte. Vi må forstå essensen av kabbalah så fort vi kan og presentere den så godt og så mye vi kan til alle. Da vil verden nå korreksjon.

Per definisjon er kabbalah avdekkingen av skaperen til det skapte vesen, eller en endring av hans ønsker, der han vil motta skaperens form og oppdage Ham. Punktet vi forklarer dette aspektet fra, er enten fra lyset, eller fra beholderne. Vi snakker enten om avdekkelsen av lyset til beholderen, eller om en beholder som lyset vil bli avdekket for i den grad de har likhet i form. Det ikke lyset som blir åpenbart i beholderen, men beholderen som mottar en form lik lyset, som kalles ”Skaperen.” Slik blir lyset avdekket for skapelsen og dette er målet.

In the meantime, in the period of transition, the world doesn’t know about it yet. We don’t know much, but we are at least trying to hear. We have to understand the essence of the wisdom of Kabbalah as fast as we can and present it as well and much as we can to everyone. Then the world will reach correction.
Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/14/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

For ikke å sløse bort tiden

Spørsmål: I vår virkelighet har vi lover vi må rette oss etter. Hvordan kan jeg kontrollere intensjonen min i praksis, for å se om den er egoistisk eller riktig?

Svar: Hvordan kan jeg sjekke intensjonen min i praksis og avansere? Du har rett, intensjonen er det aller viktigste. Men du er ikke istand til å avansere alene. Jeg kjenner ikke til noen som var istand til å studere læren om kabbalah på egenhånd. Du er nødt til å tilknytte deg oss. Uten en gruppe, en lærer, venner og assistanse, kommer du bare til å sløse bort masse tid. Til å begynne med kan du lese materiet for nybegynnere. Men hvis du virkelig er interessert og det som er viktig for deg er å endre intensjonen, er det et høyt nivå og allerede ganske seriøst.

Det er simpelthen sløsing av tid og du forvirrer deg selv med det. Du kommer til å bruke mye mer tid på å komme deg bort fra all forvirringen. Du bør koble deg sammen med oss. Vi er forberedt for alle situasjoner, på hvilket som helst språk; engelsk, georgisk, russisk, hebraisk… hvilket språk du skulle ønske. Vi har bøker utgitt på 27 språk.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Aha-opplevelsen kommer alltid uventet

Spørsmål: Påvirker lyset oss mer når vi forstår det vi leser, eller når vi gjør en innsats og forsøker å holde fast ved intensjonen?

Svar: Det er det umulig å vite. Lyset påvirker hele tiden. Vi føler derimot ikke straks effekten, men over tid. Kanskje om to uker, eller til og med når det ikke passer i det hele tatt, kommer aha-opplevelsen. Du aner ikke når det vil skje, for det finnes så mange interne og eksterne betingelser som fører til en slik oppdagelse.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/9/12, The Zohar

Oppstyret omkring kabbala

Spørsmål: Hva er forskjellen på din kabbalistiske metode og den kabbalistiske metoden Rav Berg står for?

Svar: Den definisjonen har vi allerede fått av Rabash (Rabbi Baruch Shalom HaLevi Ashlag, Baal HaSulams eldste sønn og den som videreførte metoden hans). Berg koblet kabbalistiske betegnelser sammen med fromhet og mystikk. Han komponerte en blanding som virker beroligende på mennesker, men den er ikke istand til å korrigere dem. Læren om kabbala handler om å korrigere menneskets ego. All veiledning og alle tips som kommer fra Bergs skole, er kun beroligende psykologi som gjør livet lettere og gir håp. Det fører ikke til korrigering og avdekkelse av skaperen overfor mennesket.

Selv hans definisjon av kabbala er helt ulik den som ble gitt av vår “lærer” Baal HaSulam. Men det er lett å selge den til massene, som amulettene de selger. De overbeviser folk om at det finnes en høyere kraft i dem og at det ikke bare dreier seg om en psykologisk påvirkning. Hans lære går ut på å gjøre livet mest mulig behagelig og å fjerne ondskapen, som vi vet kommer fra skaperen for at vi skal korrigere den inni oss.

Istedet for selvkorrigering og oppnåelse av skaperen, foreslår de at vi fjerner forstyrrelsene som sendes av skaperen for at mennesket skal tilnærme seg ham. De tilbyr et liv i fred og harmoni, som enhver kvakksalver eller religion gjør. Det gjør ikke læren om kabbala, som dreier seg om korrigering av egoet til man oppnår “elsk din neste som deg selv”, for å bli lik skaperen.

Les Baal HaSulams artikler “The Essence of the Wisdom of Kabbalah” og “The Essence of Religion and its Purpose”.

I kabbalistenes fotspor til den øvre virkeligheten

Når vi leser artiklene må vi lære oss å følge forfatterens tanker og hige etter å komme inn i de tilstandene våre lærere beskriver. Når en begynner å se en spennende film, glemmer man hele verden og lever med heltene på skjermen og gjennomgår alt det de går gjennom.

Slik må vi forholde oss når vi leser teksten. Vi må annulere oss selv og holde oss til forfatteren, til tilstanden han var i da han skrev artikkelen og til tankene hans – og konstant flyte med denne tanken og holde oss innenfor den. Det er som om jeg ikke eksisterer, det vil si at jeg holder meg fast til bøkene og deres forfattere.

Vi har ingen annen måte å nå lærerne våre på. For tiden ser jeg ikke at studentene er villige til dette. Selv innen leksjonen, før vi leser teksten, bør vi ha i tankene at det vi nå skal gjøre er noe spesielt. Ved å lese, eller å lytte til en tekst skrevet av en kabbalist og ved konstant arbeide for å holde seg til tankene hans, holder vi fast ved skaperen.

Vi må ikke tenke på noe, eller ha noen beregninger, men simpelthen bare flyte med kabbalisten på samme bølgelengde. Det har ingenting å si om jeg forstår hva teksten handler om, eller ikke. Jeg føler meg som et spebarn i en voksens armer. Noen løftet meg opp og tar vare på meg. Da vil jeg gradvis begynne å vokse og forstå hvorfor og hvordan alt skjer.

Først finner jeg ganske enkelt ut hva som skjer – og deretter forstår jeg årsaken. Det er viktig å ha en slik holdning når en leser artiklene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/12, Writings of Rabash

I èn sirkel rundt lysstøtten

Boken Zohar er hovedverktøyet som gjør oss istand til å trè ut fra denne virkeligheten og inn i den øvre virkeligheten. Vi må forvente og håpe at det vil skje i ethvert øyeblikk.

Zohar fungerer som en spesiell mekanisme. Vi er kanskje rede til å trè inn i den spirituelle virkeligheten, men er ikke istand til å trekke lyset over oss. Eller vi kan tilsynelatende tiltrekke lyset, uten å være klar for det. Boken er et system som skaper dialog med gruppen, der vi først avskyr hverandre – og deretter knytter oss sammen. Men dette skjer også bare under påvirkning fra lyset. Selv for å kunne føle hat, må vi sitte sammen foran boken.

Hvis lyset ikke påvirket oss, ville vi ikke ha følt et slikt hat mot hverandre. Men når lyset først viser seg, forstår vi hvor mye vi avskyr hverandre. Og som resultat av at vi bearbeider oss selv og anvender lyset riktig, vender vi hat til kjærlighet og forbindelse – og da oppdager vi det boken beskriver.

Å studere Torah, vil si å oppdage alt dette hatet og vår manglende evne til å knytte oss sammen, vår hjelpeløshet – og i begynnelsen – til og med en mangel på lyst. Vi må oppdage alle tilstandene, alle egenskapene – og endre dem og finne ut hva det er vi må hige mot. Alt dette gjøres kun med hjelp av boken.

Det betyr ikke at vi må lære teksten utenat og vite hva som er skrevet i den. Nivåene må forbindes riktig inn i èn stige, slik at den øvres AHP vil senkes inn i den nedres GE – og forbindelsen mellom dem vil åpne kanalen for forespørslene som heves oppover og oppfyllelsen som senkes fra oven. Dette er kanalen til den øvre kraften. Alt dette blir gjort av et system som kalles “en bok”: ved hjelp av en bok, en forfatter og en historie.

De som leser boken sammen og ønsker å oppnå noe, må føle at de er likeverdige. Talmuds vismenn gjorde studiet enklere for oss og vi trenger ikke lengre noen fysiske restriksjoner for å lykkes, som man sier: “Lev på brød og vann, sov på bakken og føl at du er heldig”. I stedet forberedte de dette studiet for oss. Ved hjelp av det tiltrekker vi lyset som endrer.

I bøkene sine har de tilført en innflytelse på oss som fører oss nærmere “støtten” der man vanligvis ber. Dette er den spesielle midtlinjen som forbinder og balanserer mottakerkraften i oss med giverkraften som vi ønsker å oppnå, ved å knytte alt dette inn i vår bønn.

De var istand til å gjøre det enklere for oss, ved å danne systemet av sine sjeler – for å fullføre forfedrenes første spirituelle system. Og nå kan vi forbinde oss med dem gjennom våre lærere: Rabash, Baal HaSulam og alle kabbalistene opp gjennom historien, til vi oppnår Talmuds vismenn – og forfedrene. Slik får vi kontakt med den spirituelle “støtten”.

Boken Zohar gjør oss istand til å oppnå kontakt med rommet som er organisert som en linje (Kav). Men for å kunne motta fra denne linjen, må vi danne en sirkel. Andre del av The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti sefirot) er viet til dette emnet og forteller oss hvordan det øvre forsynet passerer fra sirklene til linjen – og fra linjen er det mulig å forbinde seg til sirklene.

Om vi ønsker å slutte oss til linæret av mektige kabbalister fra fortiden, kan vi bare gjøre det ved å danne sirkler. Det er som med et spebarn i sin mors armer. Moren behandler ham som en linje: forsiktig og tankefull, ved å vite nøyaktig hva som skjer med ham. Babyen annulerer seg selv og eksisterer “i sirkler” – ute av stand til å verdsette hennes handlinger, eller å skjelne at noe kommer ovenfra eller nedenfra. Dette gjør dem istand til å forbinde seg.

Vi må oppføre oss på samme måte. Dette er bare mulig når vi gjensidig annulerer oss selv i gruppen og organiserer den riktig, ifølge Rabashs instruksjoner. Gjennom boken, linjesystemet som ble dannet av de mektige kabbalistene som overfører spirituell energi til oss, blir vi da istand til å motta denne kraften – selv om vi ikke vet hvordan det fungerer. La det øvre lyset utføre jobben sin – og vi vil se resultatet.

Vi vil se det på samme måten et lite barn ser resultatet av sin utvikling, uten å vite hvor det kom fra og hvordan utviklingen skjedde. Det eneste som forventes av ham er at han ønsker å vokse. Vi må også kun kreve det riktige ønsket, å stadig hige etter større kontakt. Det indikerer at vi har annulert oss selv for den øvre og at vi er forbundet til linjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/12, The Zohar

 

Manifestasjonen til mannen som så menneskehetens framtid

Vi har begynt å studere Baal HaSulams artikkel “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, som jeg anser som den viktigste av alle introduksjonene hans. Den inneholder til en viss grad utdrag fra The Book of Oracles av Ari, skrevet av hans disippel Chaim Vital. Denne introduksjonen inneholder faktisk hele veien vi må gå for å nå målet.

Selv om vi har massevis av annet materie, er det ingen ting som beskriver veien vi må gå og endre oss så systematisk, skritt for skritt, metodisk og hensiktsmessig. Andre artikler og introduksjoner har en generell oversikt over læren om kabbala, eller ser på den fra ulike vinkler.

Denne introduksjonen, derimot, velger en smal, hensiktsmessig linje for å vise mennesket, enten man er religiøs eller sekulær, som begynner å spørre seg selv hva meningen med livet er, hvordan man oppnår sin grunnleggende virkeliggjøring – med alle vanskene og granskingen denne veien innebærer.

Derfor er denne introduksjonen veldig dyp og ikke enkel for nybegynnere. Det tar årevis før man begynner å forstå, tilegne seg og finne seg selv i den. Den må studeres i små porsjoner, forsiktig, til man vokser og begynner å avdekke mer. Vi må innse at denne introduksjonen ble skrevet av mannen som stod overfor en ny epoke, den siste fasen av menneskehetens utvikling, som skulle gå fra ubevisst til bevisst utvikling.

Nå må vi heve oss til et nytt nivå, fra trinnet der vi ikke en gang kunne kalles mennesker – men bare høyt utviklede dyr som handlet i henhold til instinkt – fullstendig under naturkreftenes kontroll. Noe som er tilsiktet samme form som skaperen begynner å utvikle seg inni denne skapningen.

Vi trenger å forstå mannen som stod i begynnelsen til dette forløpet, hans tilnærmingsmåte og synsvinkel – og forsøke å etterligne ham.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/12/11,” Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

En billett til framtiden

Spørsmål: Hva får vi ut av å lese boken Zohar, hvis vi foreløpig ikke forstår noe av det vi leser?

Svar: Kraften som ligger i boken Zohar avhenger ikke av hvor mye vi forstår. Det som har betydning er hvilket nivå den som skrev boken var på, hvor sterk intensjonen hans om at et spesielt lys ville skinne på den som leser boken var, og i hvilken grad vi klarer å benytte oss av dette lyset. Det har ingenting med forståelsen av boken å gjøre. Du trenger ikke forstå noe i det hele tatt.

Hvis jeg skal fra A til B, velger jeg å reise på beste og mest tilgjengelige måte. Jeg kan reise med  tog, fly, bil eller en kamel. Det spiller ingen rolle. Hovedsaken er at jeg synes at transportmiddelet er bra og komfortabelt.

Zohar er det beste, mest bekveme, mest effektive og det kraftigeste verktøyet for dem som ønsker å komme noen vei. Jeg får forklart hvordan jeg skal bruke den. Jeg vet jo for eksempel heller ikke hvordan en flymotor fungerer, istedet bare kjøper jeg en billett og setter meg på flyet.

Det er på samme måte med dette. Ikke før jeg er underveis på reisen og til slutt når endemålet, begynner jeg å forstå hva som foregår. Jeg vet for eksempel ikke hvordan det er i New York hvis jeg flyr dit for første gang. Jeg vet ikke engang hvor det er. Jeg vet ingenting! Jeg har bare hørt om stedet, men jeg vet ingenting om det. Jeg benytter meg av et transportmiddel som tar meg frem. Jeg stoler på de menneskene som allerede har vært der og som vet hvordan de skal bruke transportmiddelet. Jeg går ombord, kommer frem til reisemålet og først da forstår jeg hva New York er.

Prinsippet er det samme, det er ingen forskjell. Til og med i vår verden, når det kommer til fysiske ting, opptrer vi på samme måte. Så hvorfor tror du det er annerledes med det åndelige?

Den daglige kabbalaleksjonen 14/12-2011 The Zohar 

Å vende tilbake til det eksisterende samholdet

Vi trenger påvirkning av lyset som endrer for at vi skal bli til ett ønske, èn beholder. Hvordan kan vi fremkalle dette lyset, så det skinner på oss? Kabbalister har beskrevet de nødvendige handlingskjedene. Det har ingen betydning om disse handlingene står i direkte forbindelse med oss. Det som er viktig er at vi vekker lyset. Vi vekker det ved våre intensjoner, “den ene, enestående enheten” som finnes.

Jeg fornemmer ingen ting når jeg leser boken Zohar. Det som beskrives der er skjult for meg. Å prøve å forestille seg bilder, er det samme som å skape avguder. Alt jeg vet er dette: den “ene” jeg streber etter korrigerer de knuste beholderne, ønskene som er adskilt av egoisme. Jeg vil at den skal korrigere denne adskillelsen. Dette tenker jeg på, lenges mot og forlanger.

Det bekymrer meg ikke at jeg ikke forstår Zohar. Det står skrevet at “det er ikke de vise som lærer”. Dette kalles “å studere Torah”. Torah er tross alt korreksjonsmetoden (som skrevet står: “jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og jeg skapte Torah som et krydder”). Vi oppnår den ikke med forstanden. Jeg korrigerer egoismen min og knytter meg sammen med andre, ved kraften av den “ene”. I denne samlingen av ønsker oppdager jeg den nye helhetlige virkeligheten, den høyere virkeligheten.

Dette vet vi fra erfaringen hver og en av oss har, etter å ha studert kabbala i mange år. Intellektet hjelper oss ikke. En intern endring forekommer – og da begynner jeg å forstå, å fornemme og å knytte disse begrepene sammen.

For å fremkalle påvirningen til den ene som vil knytte meg sammen med hele virkeligheten, trenger jeg bare å lese om hans handlinger. Samtidig retter jeg meg mot hensikten av lesingen, påvirkningen av lyset som endrer: det fører meg tilbake til tilstanden av den ene, der det kommer fra. Det er dette som er det viktige.

Jeg tilføyer gruppen til dette (til fornemmelsen). Jeg tilføyer meg selv, hele verden og alt jeg oppfatter i min virkelighet. Alt må knyttes sammen til begrepet av “den ene, enestående enheten”.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/11/11, The Zohar