Inlägg i kategori 'Krise'

Distribusjon i stedet for hjelp

Mening (Oxfam) “De 100 rikeste menneskene i verden tjente i fjor nok til å ende ekstrem fattigdom for verdens fattige fire ganger over, sier Oxfam.

«Veldedighets-organisasjonen sier at en eksplosjon i ekstrem rikdom hindrer arbeidet med å fjerne fattigdom, i en orientering utgitt i forkant av neste ukes Verdens Økonomiske Forum i Sveits.

Frigjøre kostnadene av ulikhet: Hvordan ekstreme formuer og inntekter skader oss alle, Oxfam sier netto inntekt til de 100 rikeste menneskene i fjor var 240 billioner Amerikanske dollar.

I kontrast lever mennesker i ekstrem fattigdom på mindre enn 1,25 dollar pr. dag, og veldedighets-organisasjonen som oppfordrer verdens ledere til å forplikte seg til å redusere ulikhetsnivået ned til nivåer sist sett i 1990.»

Min Kommentar: Ingen veldedighet kan korrigere situasjonen, og hva som kommer frem til den sultende befolkningen bidrar ikke til utvikling, men fører snarere til nedbrytning da den ikke er ledsaget av integrert utdanning. Så selv om alle de rike hadde delt med alle de fattige, ville ikke verden blitt bedre. Tvert imot, ville det ha blitt verre.

Inntil vi eliminerer rot årsaken til våre problemer – vår egoistiske natur – vil alle våre handlinger være egoistiske og bringe negative resultater. Det eneste problemet er at handlingen er langt ifra resultatet og vi ser ikke deres tilkobling. Vi må først kombinere hjelp med integrert oppdragelse, ikke bare utdanning, og deretter vil vi oppnå utvikling av menneskeheten, som vil være i stand til å etablere seg i en ny verden.

 

 

Gjensidig garanti eller kommunisme?

Spørsmål: Hvordan forklarer vi folk forskjellen på gjensidig garanti og kommunisme? Når vi snakker om gjensidig garanti i Europa, oppfattes det definitivt som kommunisme.

Svar: Ekte kommunisme, i utgangspunktet, ikke slik vi forstår Marx og ikke slik kommunismen tilsynelatende ble implementert i Russland – er ikke ille. «Kommunismens» første bud kommer fra bibelen; «menneskene skal bistå hverandre», osv.

Poenget er at ingen kan oppnå det, siden kommunismen ikke klarer å iføre seg egoet og det er dette som er problemet! Du kan ikke bygge kommunisme med egoister. Det samme skjedde i Europa da de ønsket å danne det forente markedet. Istedet fikk de det «forente rotet». Først burde de ha forberedt folk, undervist dem i integreringens ånd og gjensidig tilknytning. Det skjedde hverken i Russland eller i andre land, der de forsøkte å gjennomføre noe lignende.

Både Marx og Baal HaSulam understrekte tydelig at et kommunistisk samfunn kun kan bygges i land der folk kvitter seg totalt med egoet, det vil si at de hever seg til neste minimalistiske nivå av spiritualitet. Som det står i Baal HaSulams bok «The Last Generation» (Siste generasjon), at mennesket i det tilfellet må arbeide for å gi og finne tilfredstillelse fordi man gir og ikke fordi man får.

Derfor vil det å komme med kommunistisk propaganda i dag, i Europa, eller hvilket som helst sted, bare være dumt. Folk vil, mildt sagt, se det som urealistisk. Derfor snakker vi om integrert undervisning – og ikke om kommunisme. Vi snakker om hva som må gjøres i henhold til naturen: den påkrever at vi knytter oss sammen i integrert form og derfor gjør vi det. Det er naturens objektive lov. Vi kan ikke slippe unna den. Slik er det.

Vi må forklare folk at om forbindelsen mellom dem er riktig, vil det være tilstrekkelig mat for alle. Man behøver ikke større matproduksjon, man må simpelten ikke kaste den. Klarer vi å sørge for det – blir det nok av alt til alle. Og det er ikke nødvendig å skape flere arbeidsplasser for å forurense verden. Vi må bare sørge for at alle har nok og resten må sørge for spirituell vekst, spirituell oppnåelse – der finner dere selvrealisering som dere aldri vil finne på jordens overflate.

Først og fremst må mennesket endres og vi snakker ikke om tvang. Integrert undervisning handler om oppmykning av egoet, om å innse at vi befinner oss i en rund og helhetlig omgivelse. Det er en uunngåelig naturlov. Eksperter i økonomi og sosiologi skriver i dag om dette. Alle føler den gjensidige avhengigheten.

Derfor foklarer vi simpelthen folk hvor det er vi befinner oss i dag. De skal på ingen måte påtvinges eller oppfordres til å utøve noen som helst regler om tildeling og kjærlighet. Overhode ikke! Slik sett er vi ikke kommunister.

Derfor var læren om kabbalah skjult i alle disse årtusenene. Den rettleder simpelthen folk til å ligne naturen, å være i balanse med den. Det vil gi mest velbehag. Målet for læren om kabbalah er å fortelle folk hvordan de, gjennom stadig å forandre seg i henhold til de eksterne endringene i naturen, kan oppnå høyest mulig komfort.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/1/13

Berør bunnen og stig øyeblikkelig

Vår fremgang de siste 2000 årene i eksil, var av en annen karakter. Nasjonen Israel tapte gradvis det spirituelle nivået av Galgalta ve Eynaim (GE) som de hadde, ble mer og mer blandet med «verdens nasjoner» og gikk ned på det fysiske nivået. Kabbalah kaller dette «generasjonenes nedstigning». Vi omtaler nedstigning langs trinnene i vår virkelighet, fra en tilstand med en viss klar opplysning fra det spirituelle – ned til selve bunnen, hvor det er mørkt.

Dette er naturens lover: alt avhenger av forholdet mellom det øvre lyset og Reshimot (spirituelle gener) nedenfor. I dag, når nedstigningen er avsluttet og oppstigningen er foran oss, bestemmer vi disse forholdene når vi endrer koeffisienten i formelen; m.a.o, når vi setter inn forbindelsesleddet, målet av likheten i form, mellom Reshimot og lyset.

Under eksil kunne vi ikke gjøre det; derfor skjedde alt til sin tid. Det er ingen tilfeldighet at kabbalistene kjente til og skrev om tiden da denne perioden måtte ende. Reshimot sank lavere og lavere, dypere og dypere inn i det egoistiske ønsket og det ble «grovere» til omfanget av «hjertets kvaler«.

Men i dag er nedstigningen over og vi ser det i forhold til verden omkring oss: Alle livets områder er på randen av konkurs. Familien, undervisning, kultur, økonomi og religion – alt er i dag gjennomsyret av utøylet og akutt egoisme.

Så vi gjennomgikk 2000 år med veldig hardt arbeid. Verden avanserte og Israel sank ned fra sitt spirituelle nivå og her, når verden kollapser under motgang fra krisen, står de «ansikt til ansikt». Den riktige forbindelsen, den riktige kombinasjonen mellom «verdens nasjoner» og Israel er dannet. Og nå er det mulig å begynne oppstigningen. Den nåværende tilstanden er ønskelig og svært produktiv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/1/13, Writings of Rabash

Året vi nærmer oss folket

Spørsmål: Du har sagt at 2013 blir et år med store endringer. Jeg skulle ønske du kunne komme med en slags velsignelse for dette året.

Svar: Jeg tror dette året kommer til å passere relativt stille og rolig i verden. Verden vil utsette enden. Den økonomiske nedgangen kommer til å fortsette, men forholdsvis sakte. Regjeringer vil trykke pengesedler, alle mulige slags «bobler» vil bli oppblåst og slik vil sammenbruddet avverges. 

Men for oss er det nødvendig at vi innser at denne perioden er spesielt bra for oss til å reorganisere, til å fortsette samholdet, til intens forberedelse av trening og disseminasjon, slik at vi lærer å snakke riktig til folket og blir istand til å nå dem ifølge deres eget nivå og bli nær dem. Vi må vise mennesker at det finnes en helt annerledes utviklingsform og at den er den eneste riktige, realistiske og unike formen, slik at de vil se at det virkelig er slik og da skjønne at det vi tilbyr i virkeligheten er det eneste valget som finnes.

Vi trenger ikke å konkurrere med noen og overbevise folk om at vi har rett, slik Sovjetunionen tidligere gjorde, med sin påstand om at «kommunismens seier er uunngåelig, fordi den er riktig.» Vi trenger bare å arbeide med oss selv, på å nærme oss folket. Da vil vi gradvis vinne.

Derfor må seminarene våre stå folk nærmere. Det betyr ikke at vi er i forfall. Hvis noen er istand til å forklare opphøyde ting på en enkel måte, viser det at han forstår dem og at de lever i ham. Han tolker dem fra skriftspråket til sitt indre språk og lar dem komme ut til andre med enkle ordelag. Det er veldig viktig at vi kan sette oss i en slik stilling for å forenkle forklaringen.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

EUs toppmøte: de har besluttet å ikke bestemme noe

I nyhetene fra (Spiegel International):”Listen av det de skulle oppnå under det siste EU-toppmøtet var ment å være lang: eurosonen skulle motta et betydelig trykk fremover med en avgjørende redesign av myntunionens arkitektur. Det skulle til og med være en ny konvensjon for å raskt justere EU traktater til realiteten i endringene som skjer i euro-sonen…

Men innen de 27 stats og regjerningssjefene hadde kommet til Brussel torsdag kveld, hadde slike ambisjoner blitt glemt. Det kan være før- Juls utmattelse som fikk det bedre av EU-lederene, men entusiasmen for reform var fraværende. En etter en insisterte de på at de ville bare holde ikke bindende samtaler om fordypelsen av myntunionen. Etter ni timers samtale ble toppene enige om fem sider som de kaller et ”veikart”, og som ikke er mye mer enn en vag skisse for de neste seks måndene. Den mest konkrete datoen nevnt er Juni 2013- da den europeiske president Herman Van Rompuy skal ha utarbeidet en solid tidsplan for etablering av en tettere finanspolitisk samordning mellom eurosonens medlemsland. Han må også undersøke hvordan bilaterale reformavtaler mellom EU- kommisjonen og enkelte felles valuta medlemmer kunne se ut, for å gjøre reformer som anbefales av Brussels mer forpliktende. Opprettelsen av et fond- vagt referert til som ”solidaritet mekanismer” insistert av Tyskland- som kan brukes til å belønne de landene som er seriøse til reform, blir også undersøkt”.

Min Kommentar: Europeiske ledere er tapt i den nye verden, de forstår ikke hva som skjer og i denne tilstanden er den beste besluttningen å ikke bestemme noe. De handler rimelig og fornuftig mens de ser på hva som skjer. Men utviklingen i retning av integrering fortsetter, og de sosiale systemene som ble opprettet før, blir mindre og mindre egnet til å arbeide med. Det vil si at de øker krisen, men at svaret ikke er å forandre verden, men i å endre mennesket. Dette trenger fortsatt å bli forstått, for så å bare være enig med behovet for integrert utdanning.

 

 

Kampens hete med vindmøller

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

 

Fra 3rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

 

”Det verste er nå bak oss”

I nyhetene (fra The Guardian): “Europeiske regjeringer landet på torsdag en avtale om bank tilsyn og godkjente forsinket hjelp til Hellas, blokken triumferer avtalene som tegn på at de holder på å få grep om sine problemer etter tre år med dyp krise.

”Europa rådets president Herman Van Rompuy sa til lederene da han åpnet toppmøtet. ”Det verste er nå bak oss, men selvfølgelig må mye mere gjøres”…

”ECB President Mario Draghi hyllet bank tilsyns avtalen, den første etappen mot en bank forening med mer samlet suverenitet, som et viktig skritt mot en stabil økonomisk og monetær union.

”Likevel vil det å skape en full bank union med makt til å trappe ned fallerte banker og garantere innskudd over eurosonen, trolig ta flere år. Og det utgjør kun en del av blokkens mesterplan for å styrke eurosonens arkitektur og hindre gjentakelser av krisen som har truet med å rive det felles valuta prosjektet fra hverandre…

”Europeiske tjenestemenn erkjenner privat at dristigere skritt mot tettere integrasjon av det felles valuta området vil holdes på vent til etter det tyske general valget neste september.”

Min kommentar: Det viktigste er å spille for tid, fordi det finnes ingen løsning, og tid i seg selv vil fungere på en eller annen måte. Vi må forstå lederene: De har ingenting å administrere, de må spille i henhold til deres posisjoner, og jo mer desperat situasjonen er, jo mer sikkerhet vil bli hørt i stemmen!

 

 

Massemordet i Connecticut

Jeg sørger for alle ofrene, og mer enn noen andre fordi jeg føler meg som medskyldig, skyldig i hva som skjedde. Tross alt er denne handlingen en konsekvens av vår likegyldighet til hvordan våre barn vokser opp og til det faktum at de blir voldlige mordere… Vi har skylden, utdanningssytemet, mangel på oppdragelse er det som har skylden. Når vil vi forstå at barn ikke bare skal lære å lese og skrive, men at vi må gjøre mennesker ut av dem, oppdra dem? Mangelen på helhetlig utdanning vil bli manifistert mer og mer, men hvor mange flere slike tilfeller må skje før vi begynner å handle!?

Fra individualitet til fellesskap

Spørsmål: Indikerer oppvåkningen av punktet i hjertet hos et menneske slutten på materialistisk utvikling?

Svar: Jeg vil ikke påstå at det er slutten på materialistisk utvikling, selv om et menneske, uansett hva han driver med i dag, kanskje føler at han har kommet inn i en blindgate i alle handlingskjeder i vår verden.

I virkeligheten er ikke dette en blindgate for utvikling, men en blindgate for dagens paradigme. Om vi endrer den, vil vi helt naturlig begynne å fornemme et totalt annerledes nivå av universet. Men i en egoistisk, individuell bevissthet, uten samhold, der vi kjemper mot hverandre, ser vi at vi ikke kan oppnå mer og er ute av stand til å avansere videre.

Neste nivå på menneskehetens utvikling – er globalt samhold og dannelse av en felles tropp for oppnåelse. Derfor kan ikke mennesker fortsette å utvikle seg individuelt. Det ser vi i alt som skjer med oss. Vi har nådd en blindgate, ikke bare innenfor vitenskapen, men også i alt annet. Det vil si at vi har nådd en viss grense. Bak den blir alt tåkete, som om det forsvinner. Våre egoistiske sanseorganer, som kun er rettet mot mottagelse, kan ikke ta imot noe mer. For at de skal kunne utvide seg, er vi nødt til å begynne å koble dem sammen.

Hver og èn av oss har et punkt i hjertet, en aspirasjon mot en større, eller såkalt «utenfor denne virkeligheten», ikke-egoistisk oppnåelse, ønsket om å gå fra å være individuell til å bli et fellesskap. Hvis vi begynner å sammenkoble disse punktene, å skape en forbindelse mellom oss, vil forbindelsen av minst ti punkter sørge for energisensoren som er istand til å oppfatte neste tilstand: den høyere virkeligheten. Denne tilstanden etterfølges av videre utvikling, som ikke foregår individuelt, men i en felles bevissthet og forståelse. I det ligger forskjellen mellom vår virkelighet og neste nivå. Kun i dette!

Om vi i dag har nådd en blindgate, er det derfor kun en blindgate for individuell oppnåelse av virkeligheten. Ved å sammenkoble aspirasjonen mot den høyere virkeligheten, kan vi skape et nytt sanseorgan for neste nivå.

Derfor presser dagens virkelighet oss ut fra oss selv; den viser oss at vi må bli integrerte, gjensidig avhengige og forente. Derfor avdekkes så mye samhandling og gjensidig avhengighet i verden. Gjennom alt dette blir vi gradvis presentert for det neste og realiserer gradvis neste nivå av vår virkelighet.

La oss håpe at vi kan oppnå det nivået. Vi må da lære dette til alle. Akkurat nå befinner vi oss i startfasen på tilnærmingen til den neste sfæren.

Fra Den virtuelle leksjonen, 2/12/12

En Europeisk revolusjon er ikke langt unna

I nyhetene (fra Utro.ru): ”EU reagerer på rekordhøy arbeidsledighet, budsjettunderskudd og offentlig gjeld med rekordmange topper og minister- møter (flere ganger i måneden).

”Men resultatene av disse aktivitetene er sørgelig beskjedne: verken budsjett eller bank union har blitt opprettet. Union budsjett (for dette og neste år, såvel langsigtig) ble ikke godkjent etc.. Toppmøtet om Eus 2014 – 2020 budsjett som begynte i Brussel, ble avbrutt etter et par timer. Mens alle disse debattene foregår, går også tiden.”

Min kommentar: Fallet fortsetter og slutten er ikke i sikte. Det eneste spørsmålet er; når vil EUs- tjenestemenn begynne å bli redd for å miste sine plasser og oppsparte midler, så de vil bli tvunget til å lytte til behovet for sosial endring? Så lenge de har mulighet til å bosette i stillhet, i noen deler av verden, vil de fortsette dette spillet…