Rabash, «Love of Others» (Kjærlighet for andre): Jeg ser på et lite punkt som kalles kjærlighet for andre og jeg tenker på det: Hva kan jeg gjøre for å glede allmennheten. Siden jeg ser på hele allmennheten, ser jeg de individuelle lidelsene, sykdom og smerte og individenes lidelser fra hele allmennheten, som betyr krig mellom nasjonene. Jeg kan ikke gi noe annet enn en bønn – og dette kalles «å ha medlidenhet med allmennheten.
Folk i denne verden har forståelse for at vi vanligvis hjelper hverandre på ulike måter i vanskelige tider. Vi tar imot folk som er nødt til å forlate hjemmene sine; vi sender hjelp og nødvendige varer for å gjøre livet lettere for folk som befinner seg under ekstreme omstendigheter. Alle forstår at vi må sørge for mat og husrom og støtte til de vanskeligstilte. Slik har det vært hos alle kulturer og folkeslag opp gjennom historien.
Kabbalah har en annerledes innfartsvinkel til dette. Det betyr ikke at vi diskvalifiserer ordinær gjensidig hjelp. Vi ser at opp gjennom historien, selv fra Abraham og de andre forfedrenes tid, at de inviterte gjester og hvor viktig gjestfriheten var for dem, både fysisk og spirituelt.
Men spørsmålet er hva vi bør gjøre når vi befinner oss under en konstant trussel, som vi føler i disse dager og opp gjennom hele historien. Tenker vi logisk på det, viser det seg at Israel ikke har noen sjanse til å klare seg her, omringet av fiender hvis eneste ønske er å utslette oss fra jordens overflate.
Hvordan kan vi, på trass av alt dette, fortsette å leve i dette landet under denne konstante trusselen; hvor lenge? Fra et logisk perspektiv er det umulig og kanskje vi burde bygge staten vår et annet sted, slik Uganda en gang ble foreslått?
Men det eneste som kan hjelpe oss er det kabbalister forteller oss om stedet virkelighetenes utvikling har sitt utspring og det spirituelle budskapet, om den høyere energien som er koblet til oss og som er med oss. Vi arbeider sammen med den, i èn retning og slik kan vi endre vår skjebne.
Først må vi innse at alt som skjer, er gitt oss som assistanse. Da blir det mer tydelig at vi må arbeide på dette stedet – og bare her, under disse spesielle omstendighetene, kan vi avansere og oppfylle skapelsens mål. Det er ingen tilfeldighet at vi befinner oss i en så fientlig omgivelse, men ifølge et visst mål, i overensstemmelse med den høyerestående planen.
Det lille punktet av kjærlighet som Rabash snakker om, er gnisten i oss. Vi må ordne denne gnisten, styrke den, støtte den og innstille den til å oppnå kilden – roten vår. Slik vil vi bli istand til å oppfylle skapelsestanken for alle nasjonene.
Så vår rolle, med alle de vanskelige betingelsene den høyere kraften presenterer oss med, er å reagere raskt, motiverte for kontakt, samhold og gjensidig garanti, til vi oppnår en tilstand av «elsk din neste som deg selv». Til sist vil hele verden sammenføye seg til denne kjærligheten, slik det sies: «og hele verden skal strømme til ham» – og ved det vil vi oppfylle skapelsestanken.
Alt dette oppnås ved bønn, som vil si ved vårt arbeid i hjertet.
Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12
Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →