Politikk, finans, forskning og praktisk talt alt, baseres i dag på kommunikasjon, på gjensidig kontakt. Individet, derimot, er ikke mentalt tilpasset slike system. Alle våre systemer har nådd en slik status, men ikke individet og derfor er det veldig komplisert. Vi er ikke istand til å håndtere noen ting på riktig måte. Så vår økonomi, kunst, forskning, barneoppdragelse og alle våre resterende systemer befinner seg i kriseforfatning. Prinsippielt aspirerer de til gjensidig sammenkobling, men individet som styrer dem gjør ennå ikke det. Hva kan vi gjøre med det?

Det menneskelige egoet forblir individualistisk. Vi ser hvordan individer ønsker å trekke seg tilbake, distansere seg, være alene og gjemme seg for folk. Man har behov for egen leilighet. Man føler kanskje behov for kontakt med mennesker, men bare gjennom telefon og pc – som om de vokter ens individualisme og immunitet. Vi behøver ikke å avlive denne trenden, men iallefall å tilpasse oss de systemene vi allerede eksisterer innenfor.

Naturen i seg selv er global og med fullstendig gjensidig avhengighetsforhold i alle sine deler. Vi skapte våre vitenskaper og anser fysikk, kjemi, biolgi og zoologi som adskilte forskningsgrener i naturen; men slik er ikke naturen. Den er forènt og alt som finnes der er gjensidig sammenkoblet. Det betyr at innstillingen må være generell og holistisk. Men det er den ikke.

En identisk, generell innstilling må være grunnlaget for all global eksistens, men slik er det ikke. Mennesket tilpasser seg ikke den verden det lever i. Fra naturens side, har de samme systemene plutselig endret seg uten noen sammenheng med oss – og er blitt helhetlig. Evolusjonen har ført oss til dette stadiet.

Vi kan ikke fortsette å eksistere på denne måten. Krisen kommer til å fortsette. Dens mål er å tilby behov for innvortes endring hos oss.

Og individet må uavhengig og bevisst gjennomgå alle disse endringene. Man må forme seg selv helhetlig, for å tilpasse seg alle systemene; sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt osv – og også til naturen.

Fra «En samtale om helhetlig oppdragelse», 20/5/ 12

Kategori: Evolusjon, Helhetlig utdannelse, Krise - Inga kommentarer →

Iløpet av våre korte liv, gjennomgår verden store endringer. Mennesker er fullstendig forvirret. Det virker som om jordkloden snurrer raskere enn vi er istand til å fatte. Kanskje vi har gått oss vill og vet ikke hvilken vei å gå? Eller kanskje vi tvert imot tester situasjonen vi er kommet i, som et vendepunkt der vi kan avansere til et nytt nivå?

Og i en slik overgang mellom nivåer og situasjoner, er det et tåkelagt område der vi befinner oss mellom to nivåer, mellom stabile tilstander, i total forvirring. Dette er forvirringen menneskeheten nå fornemmer.

Vår tidsepoke er veldig spesiell, for vi lever i en ny virkelighet. Det er ikke lengre det samme livet som vi levde i tusenvis av år, i ensrettet utvikling – uten å avansere – videre fra generasjon til generasjon. Nå skjer det plutselig store endringer i mellommenneskelige forhold, i familieforhold, i forhold til livet, til stedet vi lever og folkeslaget vi tilhører. Alt er i endring. Og selv om vi ennå ikke oppfatter det og antar at vi fremdeles lever i fortiden, så er fortiden over!

Når vi begynner å lete etter den tapte retningen, oppdager vi et nytt ønske som krever å finne svaret på livets opphav, på hvorfor vi lever og hvorfor vi forandrer oss? Finnes det en plan over våre liv, et mål – og er det mulig å finne ut av det på forhånd? Går det an å avansere mot målet på vanlig måte, slik vi gjorde i tusenvis av år på denne planeten, uten noen mistanke om hvor utviklingen fører oss hen? Instinktivt foretok vi flere endringer og større omveltninger – og slik levde vi.

Ingen av oss skjønte hva det var som foregikk. Og selv om det fantes mange filosofer og forskjellige spåmenn og profeter, kunne ingen av dem forutsi noe som helst på forhånd og fortelle hva som foregår.

Men i dag trenger vi det virkelig. Vi kan ikke lengre fortsette å leve som tidligere. Livet vårt er i total forvirring. Vi føler at vi bare må finne ut av livets gåte, planen og utviklingsretningen – for gjør vi ikke det, mister vi hele fotfestet.

Tidligere skjedde utviklingen alltid innenfor rammen av en familie. Vi fikk alt i arv fra våre foreldre og levde for å danne vår egen familie og videreføre alt til våre barn. Slik fortsatte livet, fra generasjon til generasjon, i mange familier rundt meg og vi avanserte alle i et velkjent og velpløyd spor. Men nå er ingenting velkjent.

Flere vitenskapsmenn advarer dessuten samstemmig om faresonen vi er kommet i, fordi vi ødelegger jordkloden og utelukker ethvert håp for fremtiden ved å tømme alle ressurser og energikilder som finnes.

Det teknokratiske verdenssamfunnet vi bygget opp iløpet av de siste femti årene, tok i bruk ødeleggende krefter uten å tenke på konsekvensene. Vi utrydder oss selv, ved at vi avstripper naturen fullstendig og brenner alt som finnes der – som om det ikke fantes noen morgendag. Ennå lever vi – men uten håp og perspektiv om en god fremtid. Og det værste er at det ikke bekymrer oss i det hele tatt… Så blinde er vi blitt.

En spesiell tilstand – og et spesielt spørsmål om hva meningen med livet er – avdekkes i vår generasjon. Det vekker oss og brenner i oss. Det finnes mennesker som ikke finner ro. De begynner å søke og finner ulike retninger av New Age, der oppblomstringen av mystiske læreretninger florerer.

Men blant disse menneskene finnes det noen som stiller mer seriøse spørsmål om meningen med livet og som ønsker å finne en vitenskapelig og realistisk løsning. De tar ingenting for gitt og stoler ikke på andres ord eller historier. De ønsker selv å finne ut av prosessen som de selv skal gjennomgå. På den ene siden ønsker de å forstå fortiden: hva var årsaken, målet, for hele denne utviklingen vi gjennomgikk? Og ikke bare begynnelsen av livet på denne planeten, men selve universets fødsel. Ja, til og med før det; de ønsker å finne ut hvor universet oppstod fra – og om mulig, enda tidligere, hele skapelsens opphav. De nøyer seg ikke med å ønske å finne ut hva det var som fikk oss til det nåværende punktet, men hvordan man fortsetter: hva kommer til å skje, ifølge naturens plan, fra i dag og videre.

Finnes en slik plan? Er det mulig å finne den? Og vil det svare seg for oss å finne den? For alt avhenger av det. Vil vi være istand til å påvirke den? Kan jeg peile meg selv riktig inn? Det er det viktige spørsmålet vi må løse.

Fra Kongressen i Brazil, leksjon #1, 4/5/12

Kategori: Kongresser, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fakta er at under konstant utvikling ble vi skjøvet forover av egoet. Vi ville alltid ha noe nytt og jaget alltid etter noe. Men i dag har egoet flatet helt ut; den har nådd sin maks og det som er mer viktig, blitt global. Egoet har trukket seg inn i sitt eget skjell.

Som et resultat har vi lukket oss ned for hverandre og er totalt avhengige av hverandre. Vi har skapt et lukket analogt system mellom oss der alle er så avhengige av hverandre at gjennom en kjede av fire bekjente, er hver og en av oss forbundet med alle mennesker i hele verden. En annen ting er at i dag trenger vi ikke engang å krige. Det holder med å kutte av et speiellt land fra det gjensidige samarbeidet med andre land, og landet vil kollapse, det klarer ikke eksistere på egen hånd.

Dette har aldri vært tilfelle før. Et land kunne isolere seg og være uavhengig. Det kunne overleve på egen hånd og hadde nok ressurser til å produsere energi, mat og alt hva befolkningen trengte, og det fantes ingen spesiell problemer.

Men i dag kan vi ikke gjøre noe som helst om vi ikke er koblet mot mange andre land. Vi må kjøpe, selge og bytte varer, for å kunne motta, sende osv. Vi har blitt globale, og vi har blitt et lukket system. Dette ville ikke være et problem, hvis vi sammtidig forandret oss selv.

Vi har forblitt de samme individuelle egoistene mens hele verden har blitt global og lukket. Derfor dette avviket mellom to systemer.

På den ene siden finnes det et diskret system der hver og en av oss vil leve alene: Jeg trenger ikke en familie Jeg trenger ikke barn. Jeg trenger ingen. Jeg vil være uavhengig og ikke avhengig av noen. Dette er hvordan egoet vårt snakker i dag. På den andre siden viser naturen oss det motsatte: Du er totalt avhengig av alle. Du kan ikke eksistere for deg selv. Du må være i forbindelse med alle, ikke bare deg selv, men ditt samfunn, din stat og hele verden.

Dette er motsetningen mellom de to systemene: det generelle systemet vi befinner oss i, vårt personlige, individuelle interne system. Dette er krisen siden disse to systemen ikke kan jobbe sammen Dette er hva vi føler.

Så hvordan kan disse problemene løses?

Fra Vilnius konvensjonen 3/22/12, Innledende Leksjon

Kategori: Evolusjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forholder du deg til rakettangrepene i Sør-Israel?

Svar: Under operasjonen «Peace for the Galilee» var min lærer Rabash veldig bekymret over situasjonen. Han lyttet til nyhetene hver time – og da han ble spurt om hvorfor han gjorde det, svarte han at han bekymret seg over sine barn.

Dette er et eksempel for oss – vi må også bekymre oss på en slik måte. Vi må føle at alle mennesker i verden er uadskillelige deler av oss. Da vil vi bekymre oss over dem som vi bekymrer oss over oss selv, over at vi er i skjul og ikke føler ènhet med verden inni oss.

Vi må ikke nære ønske om noens død, selv ikke for våre værste fiender. Vi ønsker at de må bli korrigert – og generelt sett ønsker vi bare det gode for alle – og spesielt for innbyggerne som befinner seg midt i skuddlinjen. Selvfølgelig kan vi ikke tillate at noen tar våre liv. Derfor har Torah en regel: I selvforsvar er det bedre å drepe, før man selv blir drept. Men det er bare når dette virkelig er nødvendig og du ikke har noe annet valg. I en slik situasjon kommer døden som en korrigering. Er du imidlertid istand til å korrigere mennesket under denne reinkarnasjonen, da gjør du det.

I tillegg må vi huske på våre venner i Sør-Israel. Sammen med dem gjennomgår vi prosessen av vår egen og verdens korrigering. Vi må være med dem i tanke og sjel.

Før leksjonen ser jeg på nyhetene, for å vite hva som har skjedd i timene før. Alle må vi være oppdatert om dette. Vårt håp er at alt dette må inkluderes i korreksjonens rammeverk. Hvis vi anstrenger oss for å jobbe raskere, vil tilstandene som kommer til oss på lidelsens vei ombyttes til torahs vei. Da vil alt ordne seg på best mulig måte og vi vil oppleve liv uten grenser i hele verden. Vi er istand til å innlede det – og det finnes ingen tvil om at lyset kan utføre det.

Det er godt at vennene våre deltar i leksjonen fra bomberommene. Rabash og jeg gjorde det samme under Golfkrigen.

Generelt sett støtter vi våpenhvile. Vi støtter å avslutte alle konflikter i verden. Vi støtter all våpennedrustning og menneskets korrigering. Dette er gjensidig garanti. Siden vi mot vår vilje er blitt garantister for hverandre i et system som knytter oss sammen, er det på tide å åpne øynene og gjøre ord om til handling. Det finnes ikke noe annet valg: Vi må føle at vi er hverandres garantister.

Når den gjensidige, indre forbindelsen viser seg for oss, inntrer vi imidlertid en sjokktilstand. Det viser seg at alt er meg: mine foreldre, mine barn, mine venner, fullstendig fremmede og de jeg avskyr. Det er en så enorm variasjon av så mange forbindelser – og de er alle sammen meg – ett Partzuf, de 10 Sefirot.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/3/12, «Introduction to TES»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Israel, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor viktig er den europeiske kongressen og hvordan henger den sammen med kontinentets globale tilstand?

Svar: Gjennom hundrevis av år har Europa sett på seg selv som menneskehetens «fyrtårn». Det erobret verden, beseiret den, koloniserte den og la den under seg for å vise hele verden hvordan man skal oppføre seg. Europa så for seg menneskehetens framtid.

Resultatet ble temmelig motsatt: det finnes ingen god og lys framtid i sikte, hverken for Vest- eller Øst-Europa. Og nå vil resten av verden, Asia, Afrika osv komme med sine krav mot kontinentet, for resten av verden har arbeidet for nettop Europa.

Om Europa ønsker å plasseres riktig i forhold til seg selv og til resten av verden, slik at det ikke kommer til å slå tilbake som en bomerang om noen år, må det gjøre en helomvending til det helhetlige samfunnet så raskt som mulig og introdusere seg der og tiltrekke seg hele verden. Slik vil det vise at dets framtid ligger i akkurat dette.

Gjør Europa dette, har det naturligvis en framtid og resten av menneskeheten vil etterstrebe det samme, fordi det tilsvarer naturlovene.

Begynner det derimot ikke å gjøre dette, betyr det europas undergang. Vi kommer veldig raskt til å være vitne til at nesten ingenting gjenstår av det eurasiske kontinentet, muligens med Russland inkludert. Det vil si at Europa, i forhold til resten av verden, vil bli som Afrika for dagens Europa.

Det kan skje veldig fort, siden økonomien og samfunnet er så sårbare og integrert forbundet med hverandre at om noe kollapser ett sted, slik vi nå er vitne til i den europeiske unionen, påvirkes samtidig alle andre land på ulike nivå. Alt kan falle sammen som et korthus.

Europa er nødt til å innse at dets framtid ligger i homeostase med naturen, i balanse med naturen, i studiet av naturens trend. Det er dette det må være i samsvar med.

Dette er hva læren om kabbala underviser oss: vårt helhetlige samfunn og gjensidige ansvar – selve essensen av det vi prøver å forklare for alle. Derfor må vi vie kongressen vår til dette spørsmålet og bearbeide hvordan vi kan henvende oss til Europa.

Vi må gjøre oss klar til protestbevegelser og demonstrasjoner som vil oppstå i alle land.

Gruppene i Nord-Amerika deler nå systematisk ut flygeblad med våre omfattende forklaringer og vi ser hvordan mennesker begynner å oppfatte og føle det. De krever videre forklaring og inviterer oss til ulike felles aktiviteter osv.

Vi må gjøre det samme i Europa. Vi må forberede en forklaringspakke med materie, som er godt forberedt og vakkert formulert, alle europas språk og ulike lands mentalitet tatt i betraktning. Dette må vi seriøst bearbeide på forhånd.

Å introdusere massene til det helhetlige undervisningssystemet er det aller viktigste vi kan gjøre i Europa.

Fra Kab TVs «Foundations of the Integral Society», 12/2/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Daily Mail): «Mens single kvinner er så opptatt av å nyte friheten, har de ikke tid til å bry seg om fraværet av en mann på valentindagen den 14. februar. Menn, derimot, føler seg ensomme om de ikke får noen kort på valentindagen, ifølge en studie.

Mens mer enn halvparten av single kvinner sier de er fornøyde med situasjonen slik som den er, sier kun 39% av single menn at de føler det samme. Mindre enn 1/3 av kvinnene sier at de aktivt misliker å være alene, mens 70% av mennene føler det på samme måte.

Tradisjonelt søkte kvinner etter kjærlighet og trygghet, som de fant hos en mann som kunne brødfø sin familie. Kvinners suksess på arbeidsmarkedet har ført til økt økonomisk uavhengighet.

Samtidig mener fortsatt mange menn at kvinner skal ta seg av hus og hjem og føler seg lite rustet til å gjøre dette, selv når de ikke har en partner.

Single kvinner sier de kan kjøpe flere ting til seg selv og mer enn halvparten har mer enn nok tid til å bruke på sine venner, sammenlignet med en av tre som er i et forhold.

Av de som er single, er kvinner de som er mest fornøyde. Mange prioriterer utdannelse og karriere og som resultat er kvinner mer økonomisk selvstendige og kan bedre ivareta seg selv enn noen gang tidligere.

Forskere er kommet fram til at single menn og kvinner har større sannsynlighet til å satse på karrieren enn de som er i et forhold. Hele 62% sa at den største fordelen ved å være single er friheten.»

Min kommentar: Vår egoisme har nådd toppen. Indikatoren for dette er oppløsningen av den grunnleggende ènheten i samfunnet; familien – og dens erstatning av andre egoistiske surrogater. Den systematiske krisen vil tvinge oss til å endre våre holdninger til verden. Vi er nødt til å heve oss over vår egeninteresse – til sammenkobling mellom oss. Familien vil komme tilbake, men i ny form, med nytt mål: For å oppnå en høyere harmoni vil mennesker skape forbindelser over sin egoisme, både innen familien og ellers i samfunnet.

Kategori: Ekteskap, Krise, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvis vi påtvinger oss naturen i et forsøk på å «korrigere» den, som vårt intellekt befaler oss, vil ingenting godt komme utav det. Faktisk vet vi ikke hva det er som vil føre til skade, eller til forbedring – og hva sluttresultatet blir. Èn ting er sikkert: Verden er fullstendig avhengig av menneskets korrigering – og mennesket må korrigere seg selv. Gjør han ikke det, vil han se verden like korrupt som den er for øyeblikket. Men istedet for å korrigere seg selv, begynner han å korrigere verden og gjør alt mye verre!

På utsiden, i den uorganiske, organiske og animalske naturen finnes ingenting å korrigere! Det må forbli som det er; det eneste vi kan endre er mennesket, internt. La oss ikke evaluere hva som er skadelig og hva som er bra. Hvis jeg må ta imot et slag for å omdannes på reisen, godtar jeg disse problemene som hjelp. Det er, tross alt, bare mennesket som er skyldig. Var det ikke for deg, ville hele naturen vært i balanse. Men for at du skal kunne utvikle deg går den i ubalanse og du begynner å føle det på kroppen.

All naturen omkring deg er dine eksterne ønsker som du ennå ikke er istand til å korrigere. Kabbala refererer til disse utvortes nivåene som «dekke» og «hus» («Levush» og «Eichal»). Dersom du ikke ønsker å bearbeide dem, vil de plage deg. Og om du bestemmer deg for å korrigere dem direkte, uten å rehabilitere dine indre ønsker, ved å utrydde fluer eller andre arter – med håp om å forbedre verden på den måten – vil det bare fordoble katastrofen på begge nivå, på det fysiske og det spirituelle.

Prøver du å korrigere utsiden, som ikke var ment å korrigeres, vil du ikke bare fortsette å lide internt – men også eksternt. Alt som finnes i verden, uansett hvor skadelig det er, er planlagt og eksistensberettiget. Ønsker du å reparere den, værsågod, reparer deg selv!

Før annen verdenskrig advarte Baal HaSulam om den forestående katastrofen. Han tryglet folk om å korrigere seg, men ingen hørte på. Og alle som ble igjen i Polen endte opp i nazistenes konsentrasjonsleirer. Men selv i dag hører vi ikke på advarselen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/12/10, The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra nyhetene: (Klaus Schwab, leder for Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, hentet fra ntv.ru): “2012 er et meget viktig år. Vi må gjøre alt vi kan for å forhindre eurokrisen.

“Det er viktig å høre på hva den yngre generasjonen mener, for de har store problemer i dag og det største problemet er arbeidsledighet. Vi må skape ca 6 millioner jobber. Dette vil være avgjørende for den sosiale og politiske stabiliteten.”

Min kommentar: De setter dessverre pengene sine på feil hest. Hvem er det som vil tale «den unge generasjonens kamp» og til hvem? For et patetisk forsøk på å vise omtanke for de arbeidsledige på! Lederne har ennå ikke forstått at de ikke lenger har tid for å drive med reklame.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra NBC): “For tredve år siden eide den gjennomsnittlige amerikaner 1,3 elektroniske enheter – en TV og en tredjedel av en radio.

«I 2008 hadde dette antallet økt til 24 enheter: mobiltelefoner, iPods, PCer, digitale kjøkkenmaskiner og så videre. I 2011, med iPad, Kindle og de konkurrerende Android-telefonene samt enda flere teknologiske skatter, er antallet – fremdeles 24.

«Dette er et «innretningsplatå» der forbrukeren av forbruksvarene ikke klarer å forbruke mer. Det betyr at selskaper i stedet for å skape flere og flere ulike innretninger og duppedingser som menneskene kan kjøpe, må forbedre det som allerede finnes, og forsikre seg om at ulike eksisterende enheter er kompatible med hverandre, ifølge avisen.

«Den stillestående eller til og med nedadgående trenden når det gjelder forbrukernes innkjøp av elektronikk var uunngåelig, ifølge enkelte industrieksperter… Etter et visst punkt finnes det ikke flere varer å erstatte eller oppnå.»

Min kommentar: Det eneste valget man har er å enten bevisst lage produkter som inneholder feil eller å redusere produksjonen. Alternativet er at vi utvikler en ny holdning til produksjonen, samfunnet og livet. Uansett må vi sette oss ned og tenke…

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Vi må formidle vårt budskap til alle. Jeg tror likevel at folket vil være mer mottagelige enn lederne. Den allmenne befolkningen vil komme til oss før den «styrende» befolkningen vil gjøre det.

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke formidle vårt budskap fra toppen? Det som styresmaktene bestemmer er jo tross alt beslutninger som vil iverksettes.

Svar: Poenget her er at et vanlig menneske ikke har et system. Han har en tom mage, og han bryr seg vanligvis ikke med hva han fyller den med. Han bryr seg ikke om virkemidlene, om noens systemer. For han er det mest viktig å unngå å være sulten.

Statsministeren lager på den andre siden planer og tenker på hva som vil være best å gjøre, som for eksempel det å heve eller senke skattene, kutte i budsjettet, ikke endre noe og så videre. Han er involvert i de tekniske detaljene. Han klarer ikke å la være å tenke på dette eller kvitte seg med det. Det er problemet. Derfor er det vanskelig for oss å nå fram til de som sitter på toppen. Deres problem er ikke magen, men kontroll. De ønsker å bevare den, og de klarer ikke å tenke på noe utover sine egne planer om å forstå årsaken til at de ikke lykkes.

Det er vanskelig for dem å høre noe nytt. De klarer det bare ikke. Det de trenger for å kunne endre sitt tankesett, er å ta på seg noen «runde» briller for å kunne se den «runde», helhetlige verden og dens avhengighet.

I denne verden blir ikke suksess målt gjennom økonomiske planer, tekniske detaljer, renter eller skatter. Ekspertene klarer likevel ikke å bryte denne onde sirkelen; de ser økonomien gjennom gamle perspektiver og klarer ikke å tenke seg noe annet. De kan lage planer i henhold til profitt.

Om jeg for eksempel produserer sko, vil jeg selge dem og tjene til livets opphold på denne måten. Ett par gir meg nok å leve for gjennom en hel måned. Om jeg lager og selger to par, vil jeg da få et månedlig overskudd. Da kommer styresmaktene og banker på min dør: «Jeg tar 50 % av overskuddet ditt på det andre skoparet. Jeg må tross alt finansiere staten, forsvaret, veiene og så videre.» Dette er jo forståelig.

Deretter kommer kommunen og banker på min dør: «Du trenger sanitærtjenester i nabolaget, offentlige fasiliteter, tilrettelegging av omgivelsene og så videre. Gi meg 10 % av overskuddet ditt». Slik bare fortsetter det.

Hvordan vil vi så kunne leve i en tid der krisen reduserer produksjonen til et nivå som kun omfatter grunnleggende nødvendigheter? Hvor vil de hente skattene fra? Skattene er tross alt hentet fra overskuddet, men om de ønsker å ta den maten jeg har behov for, vil dette skape problemer.

Jeg kan ikke akseptere at jeg skal måtte gå under en akseptabel levestandard; da vil jeg gå ut i gatene for å protestere. Hele skattesystemet er basert på en vurdering av overforbruk, men hva skjer om dette overskuddet ikke lenger blir generert?

Vårt økonomiske system er ikke forberedt på dette, det er ikke laget for slike tilfeller. Det er derfor alle bekymrer seg for den økonomiske veksten; for alle lever tross alt av den.

Vi snakker om en helt annen økonomi der det ikke finnes noe overskudd. De økonomiske ekspertene forstår selvsagt ikke dette.

Vi må derfor begynne med en helt enkel forklaring: folket vil stå uten arbeid og de vil ikke ha noe å gjøre. Det vil bli nødvendig å samle dem, sette dem på skolebenken og gjøre dem til «snille barn» for å hindre at de samles i gatene for å knuse butikkvinduer og brenne biler. Det vil være mulig å bygge opp et nytt og fantastisk samfunn. Dette vil også føre til et stort overskudd fordi disse menneskene er ekte ressurser.

Jeg tror at disse ideene vil bli hørt og forstått av verdens ledere. De vil ellers stå ovenfor en mørk framtid, en uunngåelig skjebne.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 3/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Kabbala disseminasjon, Krise, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →