Fra nyhetene (Finmarket.ru): “1 % av de rikeste i Vesten styrer de politiske avgjørelsene. Ulikheter når det gjelder inntekt er blitt stadig viktigere innenfor det politiske og økonomiske livet i USA og i Europa.

“Det viktigste spørsmålet er nå hvordan man skal skattelegge 1 % av de rikeste (de som har en årlig inntekt som overstiger en halv million dollar). Å skattelegge store overskudd er en av årsakene til uenighetene mellom demokratene og republikanerne. Forholdet mellom inntektene til de rikeste og de fattigste er 14:1 i USA og 6:1 i Europa.”

Min kommentar: Alt blir målt i forhold til de rike og de fattige, og det er derfor følgende spørsmål oppstår: Hva må forholdet være mellom dem for å skape demonstrasjoner som «den arabiske våren» i USA og Europa?

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har noen bekjente som lever akkurat slik du beskriver det. Dette er middelaldrende mennesker som har skapt sin egen boble for seg selv. Sier du nå at de ikke vil klare å fortsatt leve sine rolige liv fremover på grunn av indre bekymringer og problemer?

Svar: Det handler ikke bare om en indre bekymring, men om eksterne bekymringer også. Vi er nå kommet til et punkt der verden forsøker å frigjøre seg fra overdreven produksjon, og mer enn halvparten av de sysselsatte menneskene i dag vil det rett og slett ikke være behov for som arbeidere. De vil komme til å oppleve en tilstand der de vil føle en enorm tomhet fordi de er vant til å bli brukt som slaver. 

Nesten hele befolkningen på vår planet lever slik. Klokken seks om morgenen forlater de hjemmet sitt, og de som har barn tar dem med seg og leverer dem i barnehagen på veien, de reiser hjem fra arbeid, henter barna og tar turen innom butikken for å handle. Om kvelden har foreldrene en halv time til å bade sine barn, de legger dem, spiser et måltid som stort sett består av halvfabrikater, og det er det hele – dagen ender her og i morgen er det samme historie om igjen.

Vi beveger oss mot en tilstand der mange mennesker begynner å få mer og mer fritid, og følelsen av å være forlatt øker stadig fordi man ikke lenger befinner seg innenfor kjente rammer. Det er tvert imot slik at man opplever at man befinner seg på utsiden av alle de rammebetingelsene som finnes. Dette er mye verre! Denne interne følelsen av frihet er verre enn slaveri!

Om mennesket ikke får en mulighet til å oppnå takknemlighet fra en annen kilde, ikke blir gitt en følelse av at det finnes grenser, rammebetingelser som finnes på et arbeidssted, en følelse av et slags ansvar og tjenestegjøring slik han er vant til, da kommer vi til å få enorme problemer.

Vi må forstå at det i framtiden kun vil være behov for å bruke to til tre timer pr dag pr menneske for å sørge for egne nødvendigheter: jobb, ta vare på seg selv og andre og så videre. Resten av tiden, minst 20 timer pr dag, vil overlates til egne sysler.

For å unngå at systemet blir ubalansert, må vi alle, sosiologer, psykologer, statsvitere etc, nøye tenke gjennom rammebetingelsene som menneskene må oppnå for å kunne føle seg nyttige, lykkelige og fullstendig tilfredsstilte når det gjelder de indre følelsene som gir oss en følelse av liv, og til og med mer enn det.

Det er ikke lett når det ikke finnes ansvar, ingen press ovenfra, ingen behov for å jobbe hardt for å tjene mer, å vise seg for naboene og så videre. Vi vil oppnå et helt annet forhold til oss selv, samfunnet og livet, som vil ende med nye oppvekstvilkår, et nytt syn på livet. Dette er slett ikke et enkelt system. Det må komme fra et endelig resultat av det vi ønsker å oppnå, og for det første fra de betingelsene som naturen setter.

Naturen vil presse oss til å gi slipp på overdreven produksjon. Middelklassen vil stort sett bli utryddet. De som blir stående igjen vil være eliten som vil ta alle beslutningene, et veldig begrenset antall embedsmenn, et enormt antall arbeidsledige og med 10 % av verdens arbeidende befolkning i aktiv produksjon og til å utføre tjenesteytelser for alle andre. Disse 10 % vil faktisk være nødvendig, men det vil rett og slett ikke være behov for de andre.

I virkeligheten er menneskeheten skapt på en slik måte at 90 % av befolkningen må engasjere seg i aktiviteter som er helt annerledes enn det vi er vant til: selvutvikling, det å skape en riktig samhørighet oss imellom. Det er de som skal skape de helhetlige, globale, bærekraftige og balanserte omgivelsene som vil lede hele samfunnet mot balanse med naturen. Først da vil vi ha en rett til å leve.

Om vi for eksempel forlater de 10 % som jobber med produksjon, vil ikke meningen med skapelsen kunne oppnås. Meningen med skapelsen er å lede alle delene, alle nivåene i naturen: det uorganiske, det organiske, det animalske og det menneskelige, til å oppnå fullstendig balanse seg imellom. Først da vil dette systemet oppnå den endelige, harmoniske tilstanden.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Krise - Inga kommentarer →

Meninger: (Michael Khazin, økonom, fra km.ru): “I nesten to år har en avorlig gjeldskrise bygget seg opp i EU, mens lederne i medlemslandene ikke snakker om hovedårsaken til krisen i det hele tatt: endringer i lånemodellen og det at det er umulig å opprettholde dagens levestandard på grunn av den økende gjelden. Hvordan kan man så forholde seg til krisen uten å forstå de virkelige årsakene bak den?

«EUs ledere som har ansvar for økonomistyringen kan ikke konkurrere med krisen: De prøver bare å presse økonomien til  å vokse igjen gjennom finansielle stimuleringer og tilskudd, men den motarbeider alle disse tiltakene.

«Det er sannsynligvis helt tabu å snakke om nedgangstider i eurosonen, unionens mulige sammenbrudd og en omfattende reduksjon i levestandarden. Bak lukkede dører må dette likevel absolutt diskuteres! De virkelige årsakene til krisen blir ikke diskutert i det hele tatt.

«Dette viser at den nåværende politiske eliten enten er så redusert at den ikke en gang er i stand til å handle på en mer eller mindre tilstrekkelig måte, eller at de problemene som blir tatt opp berører tema som er tabu etter vestlig målestokk, for eksempel det å bygge opp sosialisme gjennom å avslå mulighet for privat eiendom. Da kan vi bare konkludere med at det vestlige samfunnet med alle sine ideologier har kommet inn i en blindgate som de bare kan komme seg ut av om det oppstår et totalt sammenbrudd.»

Min kommentar: Jeg er helt enig med Michael når det gjelder dette. Å ta tak i spørsmålet om å endre samfunnet, en ny holdning til livet, er som et økonomisk selvmord for dem fordi de tror at de da vil minste makt og penger, det vil si alt som deres liv er bygget opp på… Det som vil skje her er ikke fremmedgjøring, men konfrontasjon mellom eliten og massene, i tillegg til nødvendige manipuleringer av menneskene, til og med kriger, og alt dette vil bli gjort bare for å unngå å tape eiendeler…

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vaner for egoistisk oppførsel er blitt skapt i samfunnet. Menneskene utnytter hverandre. Hvordan ser du for deg at vi kan overvinne dem? På bekostning av hva vil de gamle vanene bli knust og nye komme til? Hvor er den kraften?

Svar: Jeg er helt sikker på at det kun er oppdragelse – direkte, gradvis, ved hjelp av eksempler og ulike oppgaver gjennom rollespill – som kan lede til endring i menneskets bevissthet. Det må settes i gang uten noen som helst form for press, heller motsatt: gjennom å forstå at det er et behov for det og at det vil være til fordel for alle.

Konsekvensen vil til slutt bli at denne store delen av menneskeheten som begynner å handle på denne måten også vil påvirke hele systemet, hele planeten. Når mange mennesker begynner å tenke på det samme, vil deres tanker påvirke alle andre. Dette er en enorm kraft.

La oss se for oss at dere gjennom deres utdanningssystem klarer å knytte sammen 100,000 mennesker (det finnes ikke en organisasjon på jorden der  100,000 mennesker aktivt engasjerer seg i noe nytt eller spesielt). På den måten vil du begynne å helle en enorm helhetlig kraft inn i dette indre systemet, inn i den ubevisste samhørigheten som finnes mellom alle innbyggerne på planten jorden. Denne kraften vil jobbe i henhold til et bestemt mål, med forutbestemte, tildelte former.

Menneskene vil plutselig begynne å vise interesse og delta i dette. De vil lete etter det, vende seg mot det. De vil ikke vite hvor det kommer fra fordi det oppstår i oss på samme måte som ulike tanker og ønsker. Plutselig begynner alle, unge som gamle, å føle at dette er noe de kjenner nærhet til, at de trenger det fordi den indre samhørigheten eksisterer mellom absolutt alle.

Jeg er fullstendig åpen for en utvikling og implementering av denne helhetlige kunnskapen og oppdragelsen. Det viktigste er å begynne dette arbeidet.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Meninger: (Herman Van Rompuy, EU-president): “Presidenten for den europeiske unionen, Herman Van Rompuy, prøver å spre litt glede. Politikeren, som liker å lese beroligende Haiku-dikt på fritiden, sender The World Book of Happiness til verdens ledere som en nyttårsgave og ber dem om å ‘sette menneskenes lykke og velstand høyest på den politiske prioriteringslisten for 2012’.

“‘Det å tenke positivt er ikke lenger bare for livsnytere, drømmere og de naive,’ sa Van Rompuy.

“Hans ‘lykke’ – budskap kommer i en tid der den europeiske unionen gjennomgår den verste krisen i løpet av de 50 årene den har eksistert, da høy statsgjeld truer framtiden til den felles europeiske valutaen.

“Boken kan til og med inneholde løsningen for noen av de rikere medlemslandene som har nølt med å bistå de nasjonene som opplever store problemer, for eksempel Spania og Italia som lider under høy statsgjeld som må refinansieres.

“‘Man kan kjøpe lykke om man bruker pengene på andre,’ sier den.”

Min kommentar: Siden essensen til skapningen er ønsket om å ta imot nytelse, føler vi lykke når dette ønsket blir tilfredsstilt. Når det ikke blir tilfredsstilt føler vi derimot det motsatte, og blir ulykkelige. Under påvirkning av vår personlige og sosiale egoisme, aksepterer vi kunstig tilfredstillelse som lykke og føler aldri at vi virkelig er fornøyde.

I dag har vi gått inn i en tid med global krise og tomhet, og nå begynner vi å forstå at vi kun kan bli tilfredsstilt av naturlige nytelser som ro, snillhet og gjensidighet, og ingenting annet. Derfor vil vi komme til et punkt der vi vil føle behov for nærhet og for å studere vilkårene til det generelle, helhetlige samholdet. Som et bevis på at det dreier seg om en sykdom, leder krisen oss slik at vi kan begynne å ta imot behandling.

Kategori: Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Fra nyhetene til News Junkie Post: Ulike profetier om verdens undergang er forbundet med kalenderåret 2012. Verdens undergang (gresk etymologi: «å løfte et slør», eller «avdekkelse») beskrives ofte som slutten på alt. Men selve ordet etymologi motsier dette begrepet. Verdens undergang, som en kollossal avdekkelse, er et universalt sannhetens øyeblikk – et kjempeskritt inn i uutforsket område. Verden, i sin helhet, har allerede gått inn i denne unike fasen av menneskehetens historie.

Mayafolket anså ikke den skjebnesvangre datoen, 21/12/2012, som «verdens ende». I stedet oppfattet de det som overgangen fra èn tidsalder til en annen. Kjernebudskapet deres dreier seg om vår evne til å foreta et valg og enten omfavne den nye framtiden – eller å holde fast ved fortiden og stå overfor mulige forferdelige konsekvenser. I følge Mayafolket bestemmer vår motstand eller aksept av dette paradigmeskiftet om overgangen foregår i kaos og voldelig gru  – eller i fred og ro.

«Mange føler intuiativt at slutten på Mayakalenderen vil føre til en endring av bevissthet. Allikevel forklares sjelden årsaken til en slik endring, hvordan den vil foregå, eller hva dens vesen er», skrev Carl Johan Calleman i mars 2010.

«Først vil folk føle et stort behov for å ta initiativ til å disseminere oppropet for bevisst sammenløp i verden,» skrev Calleman. » Paradigmeskiftet beskrives av Calleman enten som en endring av bevissthet, eller som at bevisst sammenløp allerede er på vei inn. Historiens tog har allerede «forlatt stasjonen» – og det er faktisk et ekspresstog med megahastighet. Dette paradigmeskiftet i global menneskelig historie begynte våren 2011 i den arabiske verden… Hendelsesforløpet i den arabiske revolusjonen var veldig forutsigbart, uten å henstille til Mayakalenderen, eller andre krystallkuler.

«Etter den arabiske våren har Occupy bevegelsen vist en bemerkelsesverdig tilpasningsevne og motstandsstyrke – og smitter som et virus. Den har spredt seg til det vestlige Europa, til Hellas, Storbritannia, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland. Men enda viktigere; den er nå en makt man må ta hensyn til i imperialismens hovedsete, USA. Hovedårsaken til at Occupy bevegelsen har så mye trekkraft i USA er at en av to amerikanere, i følge nye tall fra US Census Bureau – er blitt berørt av fattigdom, eller strever med lav inntekt.

Occupy paradigmet er ikke en kunstig forventet makt, eller et merkelig astrologisk fenomen. I stedet er det en vanlig bevegelse grunnlagt på enkle prinsipp som redelighet, likhet og sosial rettferdighet. Den er grunnlagt i overbevisning om at 99% av verdens befolkning bør kontrollere midlene og styre sine egne affærer, i stedet for å la 1% styre verden på en måte som viser seg å ikke være bærekraftig og styrter oss ned i avgrunnen.

«Tyrannene, diktatorene, oligarkene og «universets mestere» i finansverdenen er brakt til vår oppmerksomhet av de 99%. Dersom de gjør motstand, vil tsunamieffekten få dem til å kollapse, eller fullstendig degradere deres makt og rikdom. Det er bare et spørsmål om tid – og det er tross alt ennå et helt år igjen til slutten av Mayakalenderen. Den globale Occupy bevegelsen er antakelig vårt beste håp, ikke som de 99%, men som mennesker, for å endre kursen og bidra til at en verden der «hunder spiser hunder»-kulturen ikke får overleve. En levemåte basert på rettferdighet og respekt for den Universale menneskerettighetsdeklarasjonen.»

Kategori: Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Tidligere var det slik at det kun var de som ønsket å forstå meningen med livet og hensikten med det hele som kom til kabbala. De lurte på hvorfor vi blir født, hvorfor vi dør, og hvorfor vi må gjennomgå så mange vanskeligheter i livet.

Mennesket ønsker å få greie på dette, og selv om man er velstående materielt sett, vil han fortsatt bære med seg disse spørsmålene fordi de kommer fra det kommuniserende nivået, ikke det animalske. Mennesket er ikke som en hund; om man plasserer det på et femstjerners hotell vil han fremdeles ikke føle at han har det bra og vil likevel ønske seg noe mer for sjelen.

Dette ser vi helt tydelig i Europa. Før krisen brøt ut hadde de rikeste og mest utviklede landene de høyeste selvmordsstatistikkene. Nå som disse landene opplever en krise, vil selvmordstallene reduseres. Menneskene vil igjen begynne å sette pris på livet og nye ønsker vil vekkes. Selv et lite ønske om forbedring vil gi menneskene en følelse av liv.

Uansett hvilket velstandsnivå mennesket befinner seg på, opplever man alltid smaker gjennom kontraster. Menneskene liker å minnes tidligere lidelser da de sultet, og hvilken smak de opplevde av et gammelt stykke brød fordi smaken er avhengig av mangelen.

I dag er kabbala for alle, ikke bare for de som ønsker å oppnå en opphøyet visdom, men for alle som faktisk ønsker seg et bedre liv. Krisen har spredt seg over hele verden. Ondskapen har blitt global, ikke lokal eller nasjonal slik den var i tidligere generasjoner. På grunn av dette søker menneskene årsaken til denne ondskapen.

Tidligere generasjoner led også mye, men dette var lidelser på de uorganiske, organiske og animalske (kroppslige) nivåene. Dagens problemer er verdensomfattende og påvirker alle, derfor tvinger den menneskene til å lete etter svar. Det er derfor mennesker kommer til kabbala for å forbedre sin situasjon. Her blir de møtt med en forklaring som kort oppsummert kan sies i én setning: Du kan kun nyte det å gi, kun gjennom kjærlighet for andre!

Mennesket ønsker å nyte tusenvis av ulike ting i denne verden, men får følgende beskjed: Beklager, men festen er over, og du vil ikke kunne nyte det. Faktum er at nytelsen før dette kun ble brukt som et agn, for å vekke deg for å kunne øke ditt ønske. For å få dette til ble du gitt underholdning, biler, reiser og ulike andre fristelser slik at du skulle ønske å nyte mer og mer.

Nå er alt dette over. Du vil ikke få en anledning til å nyte mer. Krisen vil frata deg alle materielle nyanskaffelser, og det vil ikke være noe igjen. På den andre siden slutter en helt å føle noen som helst nytelse. Selv om du er i stand til å betale og nyte alt som er mulig, vil du ikke føle at det smaker noe.

Dette er utviklingsnivået som vi nærmer oss nå uten å være klar over det, og til slutt viser det seg at vi ikke er i stand til å nyte. Dette er det egentlige problemet i verden! Alt finnes i overflod, og vi er i stand til å oppnå en så god materiell framtid at alle vil kunne få alt de trenger: hus, ferier, god mat og så videre. Det er likevel slik at menneskene ikke vil finne glede i et slikt liv.

Vi nærmer oss en tilstand der nytelsen kun kan være felles og global. Det gjensidige samholdet mellom oss som nå blir avdekket gjelder ikke penger, men nytelse! Jeg vil ikke være i stand til å ta imot nytelse før jeg klarer å tilfredsstille deg.

Likevel hater jeg deg og er klar for å rive deg i fillebiter! Hvordan kan det ha seg at jeg skal tilfredsstille deg før jeg tilfredsstiller meg selv? Betyr det at jeg må elske deg først? Det er rett og slett helt forferdelig! Uten det kan jeg likevel ikke nyte livet eller føle, selv bare litt, at jeg har noe mer enn et hundeliv. En hunds liv er et liv der jeg kun tilfredsstiller mitt eget ønske, men ikke føler noen nytelse. Jeg har alt jeg trenger hele tiden, men likevel føles det som om jeg ikke har noe som helst.

Disse tilstandene blir avdekket for oss fordi det menneskelige nivået av ønsker blir avdekket inni oss, og det er høyere enn de uorganiske, organiske og animalske nivåene. Slik kan det ha seg at vi har alt vi ønsker oss i den materielle virkeligheten, og likevel føler at døden er bedre enn dette livet.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/11/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Synspunkt, Claude Chauder, professor i klinisk psykologi ved universitetet i Strasbourg: «Det moderne mennesket lever i en tid der man har alt, men føler seg ulykkelig. Over lang tid har menneskeheten forsøkt å eliminere ulike problemer, bare for å finne ut at dersom det ikke finnes begrensninger, finnes heller ingen ønsker. Som resultat av det, er mennesket ulykkelig.

Unge mennesker med psykologiske lidelser oppsøker psykoanalytikere. De er bekymret over at de har alt det de ønsker seg. De mangler mangelen. I vårt moderne samfunn, der alt en ønsker kan kjøpes, er det verdier som ikke har noen pris som savnes aller mest; for eksempel kjærlighet.

Sigmund Freud sa at ingen ting er verre enn mange dager uten en sky på himmelen. Lykke er forskjellen mellom tilstanden der vi var ulykkelige til der vi glade. Og å oppnå personlig lykke er målet til ethvert menneske.»

Min kommentar: Siden lykke bare fornemmes når ønsket tilfredsstilles, må man hele tiden ha følelsen av ønske/mangel – og hele tiden følelsen av oppfyllelse. Det er en umulighet i vår verden! For å nå en slik tilstand, må vi hele tiden knytte sammen disse to egenskapene inni oss: ønsket og oppfyllelsen. Det er akkurat det læren om den uavbrudte oppfyllelsen, læren om kabbala, lærer oss.

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg blir stilt samme spørsmål fra mange steder i verden, der våre venner som disseminerer våre materialer om de nye typene for fremtidige samfunn blir spurt om de virkelig er rede til selv å danne slike små modellkolonnier.

Svar: Nei. Vi er en vitenskapelig undervisningsorganisasjon. Vårt mål er å lære og undervise offentligheten, gjennom materialer om gjensidig garanti, samhold og et samfunn med gjensidig balanse. Vi ønsker bare èn ting: å skape en virtuell, internasjonal base for undervisning og oppdragelse. Et universitet som forbereder undervisere og foredragsholdere.

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Kabbala disseminasjon, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor brukes så mye tid på spørsmål som angår det materialistiske, som økonomi og vedenskrisen? Som nybegynner i kabbalastudiet synes det å være en motsigelse til hva vi lærer i begynnerklassene angående det «spirituelle» og det «fysiske» livet. Kan du klargjøre dette?

Svar: Det eneste målet for vår eksistens i den innbilte virkeligheten i denne verden som oppfattes i «mottakeregenskapen» er å oppdage en ekte virkelighet i kjærlighet og giveregenskap. For å kunne oppnå det, ledes vi til læreren og gruppen – slik at vi, når vi anstrenger oss for å knytte oss sammen med dem til en enkel helhet, kan tiltrekke oss påvirkningen til det øvre lyset og avdekke giverkraftens virkelighet.

I dag avdekkes hele verden, i tillegg til gruppen, som enda en gruppe. Den oppdager den skadelige egoismen i seg og begynner gradvis å innse at egoismen er så ond at den ønsker å kvitte seg med den. Vår oppgave er å fortelle dem at det er mulig. Vi må foklare hvordan det kan gjøres – ikke ved å studere kabbala, men vår verden – som et globalt, helhetlig og lukket system som mer og mer blir til en enkel helhet. Samtidig må vi undervise dem i hvordan vi kan danne et samfunn basert på gjensidig garanti som er tilpasset den.

Ved å bistå dem, kommer vi til å vokse. Vi har ingen annen oppgave. Baal Ha Sulam skriver om det i «The Giving of the Torah», «Mutual Guarantee» og andre skrifter.

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →