Menneskeheten opplever i dag fødselsrier. Dette er fødselen over i en ny virkelighet. Vi oppdager selv disse eksterne betingelsene, mens ingenting endrer seg i verden i seg selv. Det finnes mennesker i verden i dag som begår selvmord på grunn av finanskrisen, fordi de er redde eller på grunn av andre problemer. Samtidig finner du mennesker som ikke er bekymret for noe som helst, og som ikke føler krisen det hele tatt.

Alt er avhengig av hvordan mennesket oppdager virkeligheten, mens virkeligheten ikke har noen form i seg selv. Derfor kan vi slappe av, tenke at alt vil ordne seg og vente til den daglige hverdagsflyten vil lede oss ett eller annet sted av seg selv. Det andre alternativet består av at vi ellers kan føre oss selv mot en tilstand der vi føler at vi ikke klarer å si oss enige i denne tilstanden lenger, og at vi til slutt må knytte oss sammen og oppdage spiritualitet, som kun avdekkes gjennom samholdet oss imellom.

Alt er avhengig av det presset som vi skaper selv. Da vil den vanlige, avslappende virkeligheten som resten av menneskene lever i, fremstå for oss som Egypts mørke. Vi vil føle hvordan våre fiender, Faraos tropper, presser oss bakfra, og vi må hoppe inn i den spirituelle virkeligheten som om det var Rødehavet.

Alt er avhengig av hvordan mennesket opplever sin egen tilstand, og slik ikke tillater seg selv noe annet enn å knytte seg sammen med andre.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 14/10/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Kronikk: (Vyacheslav Ivanov, professor ved University of California, Los Angeles, Moskvas statlige Lomonosov universitet og medlem av Det russiske forskningsakademiet, fra mn.ru): “Jeg er for et overordnet verdensstyre. Jeg ble invitert av FN som én av ekspertene.

“Vi kaller oss selv Triglav internationale samfunn. …Det omfatter mennesker fra mange ulike land: professorer, politikere og teknologiske eksperter. Vi prøver å overbevise mennesker om at vi må knytte oss sammen. Dette betyr selvsagt ikke at vi bokstavelig talt skal skape en verdensregjering . Vi trenger likevel en slags verdensunion som kan ta hånd om de viktigste sakene gjennom samarbeid.

“Jeg tror at menneskeheten utvikler seg i henhold til meningsfulle lover. Derfor vil vi bevege oss mot en virkelig union, noe som betyr at alle de forferdelige konfliktene som sprer seg over hele verden vil bli ubetydelige og små sammenlignet med disse store oppgavene. Disse målene er alles ansvar – alle mennesker kan bli drept. For ikke å bli utryddet må vi til slutt etablere en felles handlingsstruktur.

“Dette vil etter min mening bli hovedprioritering de neste tiårene. Det finnes ikke noe annet sted vi kan rømme til. Alternativene er skremmende.

“Å redde menneskeheten må være det viktigste. Siden universet har brukt så mange krefter på å skape oss, så tror jeg fremdeles at det er lite sannsynlig at det tillater oss å ødelegge oss selv.”

Kategori: Krise, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Når man leser i avisen om katastrofene som med skjer oss, for eksempel om mennesker som faller ned fra femte etasje i høye bygninger eller om gasstanker som eksploderer hjemme hos noen, så leser man ikke om lovene som menneskene ikke har etterfulgt, men om konsekvensene av å ikke følge dem. Man klarer derfor ikke å forstå hvor alt kommer fra.

Forskere lærer at det å falle fra femte etasje skjer i henhold til tyngdekraften, og i tillegg at farten av fallet vil gjøre at mennesket vil bli drept når det treffer bakken. Når du setter noe brennbart ved siden av en gasstank, kan det eksplodere fordi det inneholder en bestemt gass, et bestemt system og så videre. Om vi studerer lovene vil vi med andre ord bli i stand til å forhindre katastrofene.

Hva er det så avisene skriver om? De skriver om konsekvensene av min mangel på kunnskap om naturlovene. Menneskene trenger utdannelse, oppdragelse. Da vil alt bli bra. Ikke bare vil jeg slutte å hoppe ut fra femte etasje, å berøre elektriske ledninger eller eksploderende gasstanker. Jeg vil også se hvordan jeg er med på å forårsake stormer, tsunamier og så videre. Jeg vil slutte med å hogge ned trær bare for at jeg skal få meg flere unødvendige leker, og jeg vil ikke lenger være med på å ødelegge korallrev som er essensielle for havets mikroflora.

Om du forklarer alle at vi må oppnå balanse med naturen, i stedet for å gå imot disse lovene, og at dette er den eneste måten vi kan vinne fram på, vil du bli et praktisk verktøy for masseutdannelse.

Fra samtale om gjensidig garanti 25/09/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Krise - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (fra The Norway Post): “I henhold til en ny forskningsrapport gjennomført av  Norsk Polarinstitutt (NPI) går smeltingen av den arktiske sjøisen mye fortere og er mye mer dramatisk enn man tidligere hadde regnet med.

«Det betyr at Nordishavet blir uten is om sommeren om en ti års tid, i stedet for om 50 til 100 år som man tidligere hadde beregnet.

«NPIs funn som er gjennomført med fortøyningssonarer viser en dramatisk reduksjon av den delen som består av stålis.

«NPIs forskere lurer på om det er den stadig økende varmestrømstettheten i havet som er medvirkende til at den tykke isen tynnes ut. Når den tykkeste isen nesten er forsvunnet og MY-nivået på istykkheten viser at vi står kun står igjen med førsteårsis, nærmer vi oss en tilstand der man under riktige betingelser vil se at mesteparten av islaget i Nordishavet vil smelte i løpet av én sommer.»

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Jeg ser på krisen som en fantastisk mulighet til å løfte menneskeheten til et nytt nivå, et helt nytt eksistensnivå – et som er bra og vakkert. Ethvert løft innebærer selvfølgelig fødsel, lidelse og problemer. Her må vi ha en tilnærmingsmåte som er svært rasjonell: bruke våre gamle egoistiske egenskaper og intrumenter til å avdekke alle de mulige naturlovene, og lære dem videre til hele menneskeheten.

Vi må lære oss naturens lover for å kunne vite hvordan vi kan observere dem og på denne måten leve sammen med våre barn på en normal, skikkelig, trygg og pålitelig måte. Hovedproblemet blir å forklare menneskets behov for å tilpasse seg til de nye, globale, helhetlige og eksterne betingelsene. Krisen i oss er vår mangel på likhet med dem.

Fra samtale om global utdannelse 4/9/2011

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mennesker over hele verden er i ferd med å våkne opp, og begynner å snakke om samhold. Hva er det som skjer?

Svar: Dette kommer fra en indre følelse. Et menneske kan studere i ti år, høre om hvor viktig samhold er hver eneste dag, og alt kan likevel være forgjeves. Om han ikke føler et behov for det, vil han heller ikke høre noe.

Plutselig begynner han å forstå det innenfra, på en naturlig måte. Helt uventet begynner han å forstå at vi alle er knyttet sammen med hverandre, at vi trenger sosial rettferdighet og rettferdig fordeling, og at vi alle må oppnå balanse mellom oss og med naturen. Livene våre vil ellers være over.

I dag er det noen få tusen gale mennesker som bruker opp jordens siste naturressurser, og som ved hjelp av reklame presser oss til å kjøpe det de produserer bare for at de skal kunne legge til en ekstra null på sin bankkonto. Vi følger deres direktiver som ydmyke slaver: Vi trakter etter materiell velstand.

Nå er det nok, for alt kommer til å kollapse. Vi er blitt modne, for vårt ønske om å få vokser seg større for hver dag som går, og mens det utvikler seg, begynner det å spørre seg selv: «Hvorfor lever jeg? Hva er det som skjer med meg? Hvorfor lider jeg? Hvorfor blir jeg aldri tilfreds?

Arbeidsledigheten i USA har vokst enormt, også blant unge mennesker. Det er et enormt skille mellom de rike menneskene fra Wall Street og den unge generasjonen. I en alder av 20-25 år ser ikke mennesket en framtid foran seg. Uten jobb ønsker man ikke å gifte seg eller å få barn. Hva slags framtid venter vel neste generasjon så lenge egne framtidsutsikter ser dårlige ut?

Spontan vekkelse er i ferd med å bryte ut. Menneskene deltar i demonstrasjoner ut i fra sine indre impulser. De klarer bare ikke å sitte rolig hjemme lenger. Det er rent anarki: Mennesket vet ikke hva som vil skje i morgen eller i neste øyeblikk, og det er slik han beroliger seg selv og blir kvitt de negative følelsene. Hans natur tvinger han til å gjøre dette. Menneskene begynner å protestere uten å ha et klart syn på situasjonen, uten å forstå meningen eller forberede et program. De føler seg rett og slett dårlige.

Gradvis vil oppturene og nedturene i livet tvinge dem til å bli klokere, og de vil begynne å forstå hva det er som faktisk skjer.

Hele verden er i ferd med å våkne opp i disse dager. Vi får se hva som skjer i Kina, Japan og India… Verden er blitt «rund». Menneskene krever fra naturens side endringer. Intuitivt føler de at de må knytte seg sammen, at de må finne balanse med seg selv og med naturen. Det er slik den generelle, universelle kraften avdekker seg selv: Ubevisst føler vi plutselig at det nettopp er dette vi mangler.

Da begynner alle å protestere mot ulikheter og kreve noe: alenemødre, pensjonister, leger og lærere. Det er ikke tilfeldig. Det er en generell trend, et felles krav om balanse. Noen har det bra, mens andre har det mindre bra, og vi ønsker at alle skal få sin del. Samholdskraften og en ny tilnærmingsmåte som tvinger oss til å tenke på denne måten blir avdekket i vår globale og helhetlige verden.

Spørsmålet er hvordan vi kan oppnå denne tilstanden. Bare læren om kabbala tilbyr en løsning. Den forklarer hvordan man kan oppnå rettferdig fordeling, oppnå balanse og bli kompensert for skadene som vår egoisme har forårsaket.

Mennesket ønsker å være noe mer enn alle andre, det ønsker å oppnå noe, å utvikle seg. Om vi alle kommer til en tilstand der alle bare får akkurat det de har behov for, hva blir så veien videre? Hvordan kan vi kompensere for det menneskene har tapt? Kabbala forklarer at dette kun er mulig gjennom spirituell utvikling når vår fysiske kropp får det den trenger, og resten blir brukt for å utvikle sjelen.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 07/10/2011, «One Commandment»

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg må skape en form for omgivelser og en atmosfære rundt meg som hele tiden vil overbevise meg om at det å være knyttet sammen med og være mottagelig ovenfor andre vil lede meg til et tryggere og bedre liv. Det er et liv der jeg vil få det bra.

Du tar formelen med total samhørighet mellom alle elementene i naturen, og avdekker den til menneskene på en måte slik at de kan forstå den. Du forklarer dem at det er bra å ha omsorg for hverandre fordi det er på denne måten du kan bli lik naturen som omslutter deg. Ved å gjøre dette, vil du dra store fordeler av det siden du selv vil oppnå likhet med naturen. Da vil alle kreftene i naturen, både de som er skjulte og de som allerede er avdekket, bli velvillige mot oss, og vi vil dra nytte av det på alle måter.

La oss gjøre et eksperiment og se hvor mye vi vil lykkes innen forretningsdrift og økonomi om vi begynner å behandle hverandre med mer omtanke, akkurat som medlemmer i en familie. Dette er vanskelig; Om vi likevel begynner å overbevise oss selv på en klok måte, uten noe som helst press, er det garantert at ingen vil tape på det.

Jeg lærer mine barn å ikke slåss, å ikke provosere andre, å være høflige, si «kan jeg få?» og «takk», å dele og å opparbeide seg vennskap. Jeg lærer dem dette fordi jeg vet at denne måten å oppføre seg på vil gi dem maksimal trygghet. Jeg lærer ikke mine barn å slå til andre mennesker eller å stjele, først og fremst fordi jeg ønsker at de skal være så trygge som mulig hele livet. Om de er snille med andre mennesker, vil de alltid finne mer eller mindre normale vilkår å eksistere innenfor.

Hvorfor kan vi ikke skape disse måtene å samhandle på over hele verden? Vi har vurdert alt dette før – i våre visjoner om utopiske samfunn.

Vi må opplyse menneskene om denne tiden vi nå går inn i. Alle må forstå at vi lever i en tid der alt henger sammen, der alle er som en del av en stor familie, og alle er avhengige av hverandre. Dette er tiden der vi alle må utdanne oss på nytt for å bli globale og helhetlige elementer i samfunnet, tiden der hvert eneste menneske må forstå hvor unik han eller hun er med sine egne, unike bidrag til verden, og på grunn av dette må man føle seg ansvarlig for sin del. Hvert eneste mennske må føle dette ovenfor alle andre.

Fra samtale om global utdannelse 7/9/2011

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (from The Huffington Post, UK): “Occupy Wall Street går inn i sin tredje demonstrasjonsuke. Bevegelsen var nølende når den tok sine første steg, mens den nå er dagsaktuell og sprer seg over hele USA. Fra den spede begynnelsen i New York, har den nå fått godt fotfeste: Storbritannina planlegger nå Occupy London Stock Exchange.

“Massemediene har først nylig begynt å rette oppmerksomheten mot Occupy-bevegelsen, men det har tatt altfor lang tid. Hvorfor har det tatt tre uker før massemediene har skrevet om en så viktig bevegelse, spesielt når så mange tilskuere følger denne begivenheten? Er det ikke meningen at massemediene skal gi oss siste nytt? Hvorfor er det da så mange mennesker som fremdeles ikke blir informert om dette? Er det massemediene som bestemmer hva som faktisk betegnes som nyheter i stedet for å rapportere om dem?

«Massemediene svikter hele folket som de skal informere, og dette gjelder ikke bare Occupy-bevegelsen. Det blir stadig tydeligere at de som kun abonnerer på de vanlige mediene har et farlig begrenset syn på verden.

«Opprørene i Storbritannia i sommer gjorde at de britiske styresmaktene tøyde grensene ved å begrense sivile friheter når det gjelder sosiale medier. Opprørene var beklagelige, men det er ingen unnskyldning for at man skal begrense noen form for medium, ei heller en kilde som tilhører samfunnet.

«Når det gjelder Storbritannia begynte de mest populære mediene først å rapportere om demonstrasjonene til Occupy Wall Street når nyheten kom om at 700 demonstranter hadde blitt arrestert på grunn av en «ulovlig demonstrasjon». Occupy-bevegelsen har i det store og det hele blitt avholdt som fredelige demonstrasjoner, og er helt klart eksemplariske i sin oppførsel. Kanskje dette i seg selv er en trend som er bekymringsfull, siden fredelige demonstrasjoner ikke får oppmerksomhet før vold eller dårlig oppførsel forstyrrer dem. Først når det er noe saftig nytt i gjære, vender massemediene seg mot det med et spekulativt øye.

«Så lenge Occupy-bevegelsen sprer seg, og Storbritannias versjon av Occupy London Stock Exchange er ment å løpe fra 15. oktober til 12. desember, vil dette virkelig bli interessant å følge med på. Både mediene og demonstrantene må bli sett og evalueres for å se hvordan de oppfører seg. Politikere må virkelig høre etter, og legge fra seg den nedstøvede retorikken.»

Min kommentar: Styresmaktene i alle land må gjøre seg kjent med de nye tendensene i verden. Det vil bli stadig vanskeligere å manipulere verden siden den er blitt helhetlig, og de tidligere styreinstrumentene kan ikke lenger benyttes.

Kategori: Krise, Politikk - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det virkelig nødvendig å gjennomgå en stor krise for å endre menneskenes oppfattelse, og deres syn på økonomien og «rettferdig fordeling»?

Svar: Krisen trenger ikke nødvendigvis å være like ødeleggende som en krig; det kan for eksempel være at aksjemarkedet bryter sammen eller noe annet. Når et alvorlig økonomisk problem oppstår, gjør det mer enn å ta bort det «ekstra fettlaget» fra de aller rikeste. For dem vil dette oppleves som at flere nuller fosvinner fra deres bankkonto, mens for et lite menneske vil dette utgjøre deres daglige brød. Det er derfor økonomiske problemer berører alle, og gjør alle mer sensitive.

Det er ikke lett for en kapitalist å miste sine milliarder. Økonomi er tross alt ikke bare tall – det er også en sfære av følelser. La oss si at jeg hadde førti milliarder kroner, og at jeg nå har tyve igjen. Da begynner jeg allerede å bekymre meg for mitt daglige brød! Jeg er redd for at jeg ikke vil ha noe å spise i morgen.

Man skulle tro at jeg ikke hadde noe å frykte om jeg hadde tyve milliarder kroner i banken, mens andre ikke en gang har tyve kroner. Det har likevel ingen betydning; mennesket begynner å få panikk. Han føler ikke at han har mistet tyve milliarder, og at han fremdeles har tyve igjen. Frykten for at han skal stå igjen som fattig  i morgen overvelder han.

Det er derfor alle får panikk når de står ovenfor økonomiske problemer. Da kan alle, uten unntak, få en forklaring på hva det er som skjer.

Det er garantert ikke nok å bare gi alle en normal levestandard gjennom å gi dem penger slik at de skal roe seg ned. Alt dette må gå hånd i hånd med utdannelse. Menneskene vil bare gå med på å bli undervist når de har opplevd det å bli berørt av krisen. Så lenge alt er som vanlig for dem, når de har fotball å se fram til i helgene, et bryllup som de er invitert til i morgen og en ferie uken etter, vil menneskene si at de ikke trenger mer utdannelse.

Det finnes mennesker som klarer seg med litt brød og frukt, og som tilbringer helgene med sin familie på stranden. Disse menneskene er lykkelige i sine enkle liv. Det er derfor kriser vil være nødvendig for å få dem til å høre litt etter. Da vil det være mulig å begynne med litt utdannelse.

Nøkkelen er å skape et forklaringssystem som vil gjøre det klart hvordan systemet fungerer. Vi må forklare at naturen har et program, at vi ikke har et valg, og at vi må sørge for at alle får nødvendig kunnskap om evolusjon, økonomi og den menneskelige naturen. Dette er den aller første delen som må bli avdekket.

Den andre delen er oppbygningen av et utdanningssystem som lærer oss hvordan vi kan korrigere og dyrke nye forhold i samfunnet, samt å knytte oss sammen med hverandre. Prosessen er med andre ord delt i to deler: opplysning (å oppnå kunnskap om den nye verden) og utdannelse (å lære hvordan man lever i den). Etterpå beveger vi oss videre til praktisk forståelse, spesifikke handlinger.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 02/10/2011, Shamati #219

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må rette på systemene våre, så de ligner mer Den Skapende Kraft, naturen og egenskapen å gi. I dag er det ingen mangel på studier som viser at kapitalismen er som et kortvarig utbrudd av syk egoisme. Slutten på dette er vi vitne til i dag. Særlig tydelig er det i den økonomiske krisen og i miljøkatastrofer.

På denne måten kan det ikke fortsette. Det ville være annerledes om vi hadde ubegrensede natur og energiressurser, men det er ikke tilfelle. Vi kaster bort de siste og driver oss selv til et stopp: Avstanden mellom rik og fattig øker, samfunn blir ødelagt og jorden blir til et mindre gjestfritt sted.

Vi tar feil når vi tror at vi kan bygge et egoistisk system som fungerer godt. Amerikanere var beruset av denne idèen og fikk oss med på det. Den amerikanske drømmen virket så bra fordi de levde på gjeld til verden og samtidig skrøt de av sin «suksess»: «Se hvor lurt vi kan stjele, hvor vakkert vi kan lyve. Bare se hva slags liv vi har på deres bekostning». Faktum er at dette er bak deres overflod, og Europa fulgte samme vei.

Hele problemet er at vi alltid ser etter billige ressurser. En gang fantes slaver, men så ble de ikke lenger brukbare. Da begynte utnyttelsen av folk i nylig oppdagede land, og så dette ble brukt som et marked. Vi handlet alltid på andres bekostning, vi røvet og dro fordel av noen. Urfolkene i Asia, Afrika, Amerika og så videre, de kan være livegne eller slaver.

Dette var utviklingen, løgnen som næret hele systemet og pengene våre. Dollaren ble internasjonal valuta, og industri og kommers ble blandet sammen på en så utspekulert måte at folk rundt i hele verden arbeider for amerikanere.

Hvor går grensen? I dag har vi brukt opp tilgangen til billige ressurser. Det finnes ikke lenger salver og underutviklede land. Alt beveger seg mot det punktet der ingenting er billig. Det finnes ikke lenger billig arbeidskraft eller billig energi. Det er på tide å realisere seg det som skjer. Om vi vil overleve, må vi dømme alt rettferdig.

Det er grunnen til at verden stilles overfor problemet med rettferdig fordeling. Mennesker våkner over alt opp for dette kravet, men i virkeligheten betyr det at alle bare fortjener så mye som han har investert til fordel for menneskeheten. Å stole på egoismen som prinsipp nytter ikke. Snart vil vi oppdage at ingen kan få noe av noen på en egoistisk måte. Bare tenk deg hvor verden er på vei: Gjensidig garanti som system er oppdaget, det krever gjensidighet og gavmildhet.

Dette betyr ikke at man bør spre rikdom til høyre og venstre. Derimot bygger vi på gjensidighet i bunnen. Vi lager ikke konsesjoner for konsesjonenes skyld, men vi retter oss etter virkelig rettferdighet. Alle vår tidligere systemer vil vise seg  å ikke passe inn her. Vi står overfor et fullstendig systemkollaps. Økonomiske problemer er bare de første tegnene. Resultatet er at vi er nødt til å si oss enige i at rettferdighet, gjensidighet og gjensidig garanti er eneste vei.

Baal HaSulam skriver om «det altruistiske system,» men tro ikke at det vil avskaffe alle tidligere beregninger. Tvert imot er altruisme eksakt beregning. Det finnes ingen måter å lure seg unna på. Alle får etter egen investering. Den som ikke gir, han får heller ingenting. Om alle i min omkrets er altruister, betyr ikke det at jeg får alt gratis. Her snakker vi om naturens egen lov. Den Skapende Kraft er den største altruist, men har du fått noe godt fra den? Tvert imot, bare problemer.

Det blir sagt: «Skaperen har satt den ene opp mot den andre.» Begge de motsatte kreftene, de positive og de negative er svært harde og aggressive. Altså kan det ikke finnes dovenskap på andres bekostning.

Fra 5. del av

The Daily Kabbalah Lesson 9/28/2011, “The Nation”

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →