Inlägg i kategori 'Krise'

Bruk tankekraften til å korrigere verden

Spørsmål: Du sier at vi alle er knyttet sammen innenfor ett system som består av ønsker, tanker og intensjoner, og at vi ved å endre dem ved hjelp av påvirkning fra omgivelsene ikke bare ender oss selv, men også hele verden. Hvordan kan våre tanker endre naturen og verden?

Svar: Karl Marx skrev om behovet for å behandle tankekraften som et virkemiddel for å påvirke verden. Teknologi er en naturlig ressurs som kan gjøres om til et verktøy for menneskets ønske om å dominere naturen, eller til et verktøy for å oppfylle menneskets ønske i naturen. Teknologisk utvikling er menneskeskapte verktøy for menneskesinnet, virkeliggjørelsen av kunnskapskraften.

Avdekkingen av kraften som ligger i kunnskap betyr at tankekraften er en form for energi som påvirker eksterne eller materielle og interne eller mentale prosesser. Tankekraften og kunnskap kan endre materie, og slik bli den kraften som endrer menneskets eksterne og interne natur.

I dag kan menneskeheten som et helhetlig, globalt system bruke tankekraften og kunnskap til å endre de naturlige omgivelsene for å kunne styre naturen og seg selv. Vi vil likevel bare lykkes med å bruke tankekraften om vi bruker den som en kraft til å korrigere den helhetlige, globale samhørigheten mellom oss, og endrer den fra å være egoistisk og mottakende til å være givende eller som en gjensidig garanti.

Det er globaliseringsloven som gjelder

Krisen har vist hvor håpløse styresmaktene er, og hvor lite de er i stand til å styre på verdensbasis. Krisen har skapt et samfunn med en ny global og planetarisk måte å tenke på i verden. Vi må forstå at endringene som skjer er handlingene til den fundamentale utviklingsloven til den menneskelige sivilisasjonen: globaliseringsloven.

Akkurat som menneskehetens utviklingslov, viser også globaliseringen seg i samfunnet i våre dager, men i naturen er denne loven fundamental og konstant.

Vi må lære andre om globaliseringsloven siden vi alle vil være i stand til å løse alle våre problemer kun ved å følge denne loven på riktig måte. Vi kan ikke jobbe imot globaliseringen, men ved å studere den vil vi bygge oss selv opp igjen og få mest mulig utbytte av den.

Europa trenger føderalisering

Synspunkt: (Floyd Norris, The New York Times): «Om det finnes en lekse å lære fra den nåværende europeiske gjeldskrisen, må det være at en union som kun er basert på økonomi ikke kan vare evig. Om Europa virkelig ønsker å sikre fordelene ved eurovalutaen, trenger de en mye mer omfattende integrering av skatt og økonomi.»

«Det virker som om europeiske ledere er villige til å akseptere dette, men å overtale offentligheten kan være mye mer komplisert.»

«Disse faktorene kommer enten til å presse europeerne mot en oppløsning av valutasamarbeidet – eller mot å godta et mye større økonomisk fellesskap. Foreløpig velger de i alle fall sistnevnte.»

Min kommentar: Men enhver allianse krever samtykke fra innbyggerne. Det nødvendiggjør at folk undervises for å oppnå ånden der man anser hele samfunnet som ett system. Ellers får ikke regjeringene støtte fra befolkningen. Men det er umulig å overtale allmennheten til å gå imot sine egne interesser med det samme. Dette krever sammensatte og omfattende forklaringer om den generelle tilstanden og dens eneste løsning: å bringe EU-landene mot en generell (økonomisk) garanti.

Krisen kommer til å vare i mange år

Synspunkt: (Michael Khazin, økonom, hentet fra newsland.ru): «Jeg er sikker på at krisen kommer til å vare lenge. Her er årsaken: En krise er en endring av visse parametre i overgangen fra en unaturlig til en naturlig fase. Krisen kommer til å fortsette til denne prosessen er ferdig. Vår moderne tids krise er forbundet… med etterspørselen etter kredittbaserte stimuli, det vil si at folk har levd på kreditt. Resultatet er en opphoping av enorme gjeldssummer. Gjelden i seg selv er ikke dødelig… men den kan ikke vokse seg større. Gjør den det, vil det være umulig å opprettholde en stor etterspørsel.»

«Det er grunnen til at etterspørselen på verdensbasis kommer til å avta med 30-35%… mens den i Amerika kommer til å avta med hele 55-60%. I et land som USA vil det forårsake en sosialpolitisk katastrofe.»

«Krisen vedvarer helt til etterspørselen på verdensbasis fortsetter å falle. Sammenbruddet vil skje når etterspørselen ikke lengre overgår realinntekten til befolkningen.»

«Vanlige mennesker kommer til å oppleve krisen gjennom større arbeidsløshet, lavere levestandard, lavere inntekt, prisøkning på varer, og varer vi anser som «vanlige» vil gå over til å tilhøre rekken av «luksusvarer» og så videre.»

«I løpet av de siste 30 årene er middelklassen i Vesten bare blitt opprettholdt gjennom kreditt. Reduksjonen i kreditt kommer til å tvinge mange mennesker ut i fattigdom. De får ikke råd til å skaffe seg bil, leilighet eller helsetjenester. Femti prosent av europeerne tilhører denne befolkningsgruppen – og førti prosent av dem kommer til å falle under fattigdomsgrensen.»

«Prisene kommer til å øke mer enn inntektene. Slik synker kjøpekraften.»

«Prisen på gull vil fortsette å vokse… for til slutt å erstatte dollaren som mål for verdi.»

Min kommentar: En sakte, men sikker, overgang mot fornuftig forbruk ville vært gode nyheter. Men det kommer ikke til å skje, for naturen planlegger ikke bare at vi skal gjenvinne balansen. I stedet ønsker den at vi skal knytte oss sammen til ett system som tilsvarer selve naturen. Ingen knep kan hjelpe oss før vi begynner å forandre oss mot gjensidighet og samhold, parallelt med et samlet system i naturen – og ikke lengre utgjør en kreftsvulst i dette systemet.

Et skadelig synspunkt

Synspunkt: (Jyrki Katainen, statsminister i Finland): «Europa følger ikke med de voksende økonomiske markedene. For å oppnå vekst kreves det en strukturell økonomisk forandring og et velfungerende internt marked i hele Europa.

«Finland ønsker en europeisk union der hvert land sørger for sin egen offentlige økonomi.

«Som et unntak har vi måttet bistå land rammet av krise; Irland, Hellas og Portugal. Det var nødvendig for å unngå økonomisk lammelse i hele Eurosonen. Men bistandslån til medlemsstater må være unntaket – og aldri regelen. Først og fremst er hvert land ansvarlig for sin egen økonomi.»

Min kommentar: En slik holdning kommer til å føre den europeiske unionen mot fullstendig økonomisk sammenbrudd, som igjen vil lede til krig. I vår tid, når universell gjensidig avhengighet avdekkes, er vi nødt til å garantere for hverandre. Går vi «imot» dette, skader vi oss selv.

Første episode er over. Hva venter nå?

Vi har nådd et punkt der vi har fullført oppbyggingen av det globale og helhetlige egoistiske kontaktsystemet. Vi har knyttet alt sammen så mye som mulig, alle banker og all handel; vi har skapt en fullstendig sirkel. Disse handlingene ble helt klart styrt av egoistiske ønsker og press gjennom lidelse: ønsket om penger, ære og makt.

Akkurat når vi fullførte dette globale og helhetlige egoistiske systemet, begynte det å oppleve sammenbrudd. Disse sammenbruddene vekker en følelse av krise inni oss. Nå må våre handlinger samsvare med metoden kabbala, og vi må prøve å korrigere forholdet oss imellom i tillegg til måten vi forholder oss til resten av verden på.

Ut i fra disse prøvelsene reiser vi MAN (bønn), og lyset som endrer blir avdekket. Det skaper endringer inni hvert eneste menneskes individuelle egoisme, og endrer måten han forholder seg til andre på. Lyset leder oss mot likhet med betingelsene som blir avdekket for oss i dette globale nettverket, slik at vi vil bli bedre rustet for det.

Hver gang vil dette nettverket avdekke seg selv som mer helhetlig og globalt når det gjelder å gi til hverandre, og hver gang vil vi måtte jobbe hardere for å påvirke kraften ovenfra, som korrigerer oss i henhold til det globale nettverket.

Giverkraften vil hele tiden avdekke seg selv mellom oss, og hver og en av oss vil måtte forsikre seg om at vi handler i henhold til den.

Om avdekkingen av dette nettverket ikke etterfølges av vår uavhengige utvikling, vil vi føle det som en krise. Situasjonen vil bare forverre seg, helt til det punktet der vi ikke vil være i stand til å handle med og utnytte hverandre, noe vi er avhengige av i dag. Det kan gå så langt at vi ikke vil være i stand til å forsørge oss selv, og da vil vi bli tvunget til å lete etter en løsning.

Alt dette må forklares ut i fra et kabbalistisk synspunkt siden mennesker ikke vil være i stand til å løse dette alene. I slike situasjoner er den eneste løsningen å gå til krig. For å forstå og begynne å handle på riktig måte, må vi i det minste gjøre et minimum av positive indre endringer som samsvarer med det globale nettverket.

Det er derfor kabbalister som ser på denne situasjonen ovenfra, må gi oss råd når det gjelder våre handlinger. Det har alltid vært slik, selv for profetene og kabbalistene opp gjennom alle tider og på alle nivåer.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 2/9/2011, Writings of Rabash

USA fordømt for å organisere den økonomiske krisen i Europa

Meninger: (Laurence Parisot, leder for den franske arbeidsgiverorganisasjonen MEDEF): “Den franske næringslivslederen og leder for den sterke MEDEF-organisasjonen, Laurence Parisot, sa i et intervju med avisen Le Figaro på søndag at nøkkelpersoner i den amerikanske finanseliten, og spesielt innenfor USAs medier, har spilt en hovedrolle når det gjelder å bevisst forsøke å destabilisere og forverre den europeiske gjelds- og finanskrisen i løpet av sommeren 2011. De har også fortsatt med dette ved å spre usanne rykter i de internasjonale markedene i et forsøk på å styrke sin egen situasjon, spesielt i forhold til deres samarbeid med Kina.

“Laurence Parisot forklarte videre hvordan situasjonen spesielt hadde forverret seg for Europa da Kina kategorisk begynte å fordømme og kritisere USA for deres urimelig høye gjeldsnivå. ‘Amerikanerne ønsket da sannsynligvis å legge skylden på Europa. Vi så en slags psykologisk krigsføring og et forsøk på å bringe Eurosonen ut av balanse. Markedene overreagerte, siden de i sin natur er veldig følsomme for rykter – selv for organiserte rykter’, sa hun i intervjuet.

“Lederen for MEDEF uttalte at Eurosonens vanskeligheter faktisk var ‘organiserte’ fra andre siden av Atlanterhavet, og ikke som en følge av en slags konspirasjonsteori. Hun viste til eksempler på hvordan den ledende amerikanske pressen med umiddelbar virkning gjenga og uttrykkelig spredde rykter om den økonomiske tilstanden til franske banker og det angivelige nært forestående sammenbruddet av Eurosonen, selv om disse ryktene ikke hadde noe reelt grunnlag og ikke kom fra troverdige kilder.

«Sitat: ‘Vi gikk fra angrep på Spania, og videre til Italia og Frankrike, og i forrige uke dukket det til og med opp rykter om at Tyskland sto i fare for degradering! Når amerikanske medier som i stor grad leses av investorer og økonomianalytikere baserer seg på falske og sensasjonelle overskrifter, er det på tide å at noen begynner å stille spørsmål ved dette’, sa hun.»

Min kommentar: USA gjør dette på en åpen måte, gjennom sin rett som den sterke part til å gjøre det som er til fordel for dem selv, uten å bry seg om å kle det inn som «gode manerer». Dette gjelder overalt. I dag vil ikke en slik holdning hos mennesker, og heller ikke hos noe som helst land, i forhold til andre mennesker og land ikke forbli uimotsagt når det gjelder det helhetlige systemet i naturen som avdekkes i disse dager.

Tidligere, fram til 1995, forårsaket ikke slik oppførsel fra mennesker eller land slike tydelige negative reaksjoner fra naturen. Amerikanerne, så vel som andre nasjoner, må ta hensyn til dette.

Fanget som fisk i et garn

Spørsmål: Hvordan skal vi utføre massedisseminering? Hva må gjøres annerledes enn slik vi har gjort fram til i dag?

Svar: Hos noen mennesker vekkes trangen til å avdekke en perfekt virkelighet av seg selv. Dette er mennesker med et punkt i hjertet. De spør seg selv: «Hva er meningen med livet? Hvorfor lever jeg? Hva er det som gir meg liv?» Det betyr på ingen måte at de blir deprimert av det, eller kanskje litt likevel. Det viktigste er den brennende lidenskapen de har inni seg. De føler at det finnes noe som holdes skjult i vår verden, at det finnes noe annet som styrer virkeligheten.

Faktisk dukker dette spørsmålet opp hos oss alle. De fleste klarer å dempe det, men slett ikke alle. Slike mennesker «skylles» på land på vår strand, akkurat slik som en elektrisk ladning i et magnetisk felt beveger seg mot kilden, styrt av tiltrekningskraften. Mennesker oppsøker oss uten å vite hvordan eller hvorfor. Faktisk befinner alle seg innenfor et enkelt informasjonsfelt; naturen, eller skapelsesplanen. Det er vi som sitter på den grunnleggende kilden som stammer derfra; nemlig svarene på disse tidløse spørsmålene.

Grovt regnet gjelder dette 1 % av befolkningen. Antallet vokser daglig, for det er mennesker som våkner opp over hele verden: fra det isdekte nord til en landsby i Nigeria, i Japan, Kina, Chile og Sentral-Europa… Punktet i hjertet er uavhengig av geografi. Det er et tegn på at vi har oppnådd en ny fase i utviklingen. Gradvis vil denne oppvåkningen skje hos alle, men foreløpig er vi den første generasjonen som lengter etter å finne ut av meningen med livet. Vår egoistiske lengsel har nådd et nivå der den krever å oppnå livets mening.

Spørsmålet stilles av en skapning som har utviklet seg til å bli et menneske – og ikke av et dyr. Dyrets eneste interesse er å organisere livet sitt på best mulig vis. Det er nettopp mennesket i oss som spør: «Hvorfor lever jeg?» For slike mennesker har vi forberedt en metode. De begynner å studere og tar imot forklaringer.

Hva gjør vi så med de andre? Vi trodde aldri at vi skulle bli nødt til å henvende oss til dem som ikke stiller spørsmål om årsaken til og hensikten med livet. Nåtidens hendelser forplikter oss derimot til å gjøre det. Krisen har nådd oss og menneskeheten er kommet til en blindvei, med verdensledere som ikke vet hva de skal gjøre – akkurat som om de var små barn. De samles på G8 og G20 konferanser, men kommer ikke fram til noe svar. De tar avgjørelser som påvirker mange, men avgjørelsene fungerer ikke.

Problemet er at verden har blitt til et lukket, globalt system. De er derimot ikke globale. De er individualister og egoister. Derfor aner de ikke hvordan de skal nærme seg de moderne, globale problemene på riktig måte.

Læren om kabbala sier at vi i disse tider er nødt til å gå aktivt ut i verden, og spre kunnskapen om den nye situasjonen vi befinner oss i. Selvfølgelig må vi gjøre det uten press, og uten en nedlatende holdning. Tvert imot, vi må være så vennlige som mulig og oppsøke folk på en måte som de finner behagelig. Vi må gi dem en forklaring på at vi har trådt inn i et nytt system med gjensidig tilknytning og samhørighet. Derfor fungerer ikke tidligere former for forbindelser lengre.

Vi må lære dette nye systemet og forstå hva vår universelle samhørighet betyr. Det kan sammenlignes med å komme til en ny arbeidsplass som styres har regler og normer du ikke kjenner, der du først og fremst trenger å finne noe du kan forholde deg til. Det tar tid å bli vant til aksepterte kommunikasjonsnormer, å forstå systemet, å finne kontaktpunktene der, å trykke på de riktige knappene og å oppnå riktig reaksjon… Og dette er bare en helt dagligdags situasjon i vår virkelighet.

Den nye samhørigheten som nå avdekkes for oss er fullstendig i motsetning til vår natur. Den er ikke tilpasset min indre egenskap og jeg kan ikke studere den. Først må jeg forandre meg innenfra, og bare da kan jeg begynne å forstå denne helhetlige samhørigheten som avdekkes over alt i dag: på arbeidsplasser, innen industri og produksjon, politikk og økonomi, i alle mellommenneskelige forhold, ja til og med innen familien.

Det første som forlanges av meg, er derfor en vilje til å forstå. Dersom jeg, en egoist, kom inn i et vanlig, egoistisk firma, ville jeg med tiden få opparbeidet meg de riktige kontaktene. I dag trer jeg derimot inn i et helhetlig samfunn, der alle er knyttet sammen som celler i en kropp – selv om de ikke føler det ennå. Det betyr at jeg må bygge meg selv opp innenfra, motta korreksjon.

Det viser seg at menneskeheten har nådd et kritisk vendepunkt. I dag er hver enkeltperson nødt til å forandre seg og innse hvilket garn som har senket seg over oss. I dette nettet spreller vi rundt som fisk, og har ingen mulighet til å unngå universell samhørighet. Forstår vi ikke denne tette forbindelsen, vil vi ikke være i stand til å gjøre noe i vår verden. Vi er avhengige av hverandre, og uten kjennskap til de nye lovene er vi ikke i stand til å inngå avtaler, opprettholde banksystemer, produksjon, handel, utveksling av varer og kunnskap…

Dørene som tidligere stod åpne for oss vil lukke seg, og fungerende mekanismer vil stanse opp. «Det er en krise,» sier vi. Men det er ingen vanlig krise og derfor klarer vi ikke å kontrollere den. Denne uvanlige og helt nye tilstanden som ikke følger noen som helst kjent standard, er det vi må forklare til verden.

Vi må også forklare hvordan vi kan endre oss i samsvar med det nye, globale systemet. Det som skjer er faktisk at naturen inviterer oss til å bli en helhetlig del av den. Tidligere blåste hver og én opp sin egen, egoistiske «boble» og slukte alle naturressursene selv. På tross av den enorme egoismen, må vi i dag jobbe mot samhørighet og knytte oss sammen med hverandre, basert på prinsippet om gjensidig bistand og støtte, slik de ulike delene i en kropp gjør det. Og det står fullstendig i motsetning til det som er til vår egen, personlige fordel.

For å forandre meg må jeg derfor sørge for at det finnes et ytre press. Jeg må med andre ord bygge opp omgivelser rundt meg. Dette kan sammenlignes med foreldre som er opptatt av hvem barnet deres er venner med, siden han etter hvert vil bli som sine omgivelser. Derfor må jeg kunstig forme omgivelser for meg selv, slik at de kan påvirke meg fra alle kanter. Da er det som om jeg i siste liten klarer å trekke meg selv opp fra hengemyren fordi jeg skaper fantastiske og riktige omgivelser for meg selv der jeg kan dyrke frem riktig tilnærmelsesmåte inni meg, og fylles med de nye, globale og helhetlige verdiene jeg mangler.

Jeg danner omgivelsene på en kunstig måte, men de vil påvirke meg slik at jeg forandrer meg i virkeligheten. Da må jeg legge til nye «byggeklosser» for å få enda mer støtte, slik at de blir enda sterkere, mer sammensveiset og globale og igjen kan påvirke meg enda mer.

Slik skaper jeg meg selv, og drar meg selv ut av egoismen og individualismen, og inn i samholdet. Samtidig studerer jeg naturens enorme system og utfører i hovedsak skaperens arbeid. Jeg har ingen andre å hente eksempler fra bortsett fra bøkene skrevet av kabbalister som allerede har gått gjennom dette. Sammen med moderne forskere forklarer de oss hva global natur er.

Til syvende og sist er det som en lek: Vi lever oss helt inn i en lek som løfter oss. Det er akkurat som småbarn som lærer gjennom «lek». Ved å handle på den måten begynner jeg å forstå dette enorme systemet, og skjønner hvordan jeg skal skape nye mekanismer i vårt forhold.

Slik kommer jeg ut av krisen og begynner å forstå at det faktisk ikke er noen krise i det hele tatt, men heller en lek; et umontert legosett som vi må sette sammen. Ved å sette delene til den knuste helheten sammen, utvikler jeg meg som et barn til jeg oppnår nivået til dette helhetlige systemet.

For første gang i historien er vi nødt til å bygge opp det nye menneskelige samfunnet selv; å skape et system med riktig samhørighet med utgangspunkt i små egoister. Slik kommer vi til å avdekke systemet, og alle vil sammen begynne å leve i det med felles sinn og følelse. Da vil vi løftes til en forståelse og følelse som ligger over det nåværende individuelle livet til hver enkelt. Det blir avdekkingen av den skjulte virkeligheten.

Vi må selv utføre dette arbeidet i vårt globale system, og vi må også forklare det til andre. Det er menneskeheten som må få dette til å skje, ellers klarer vi ikke å komme oss gjennom krisen. Den kommer til å utøve et ekstremt kraftig press på oss helt til vi begynner å utføre oppgaven, akkurat som foreldre som presser barna til å studere.

Fra leksjon i Miami 14/09/11

Hvordan blir overgangen?

Spørsmål:  Vi står på terskelen til en ny tilstand. Blir overgangen smidig eller ledsaget av opprør?

Svar: Det kan jeg ikke forutse, for det er avhengig av vårt frie valg. Ting kan utvikle seg i begge retninger. Om vi utvikler oss på riktig måte, kommer vi til å bevege oss i positiv retning fordi vi tiltrekker oss godhet. Om det motsatte er tilfelle kommer naturen til å presse oss bakfra med katastrofer, noe som kanskje til og med fører til en ny verdenskrig.

La oss håpe at vi kommer til å velge den gode veien. For at det skal skje, må vi alle gjøre «hjemmeleksene våre» så godt vi kan. I tillegg til studiene, må vi også gi av det vi har fått ved å jobbe med disseminering og forklare folk hva det er som skjer. Vi må lage et innhold og spre det over alt, også i massemediene og via internett.

Alle som studerer læren om kabbala må tenke på hvordan de kan bringe læren videre til andre. Vi må forstå hvor fryktelig det vil være å bli gitt denne muligheten, og ikke benytte seg av den.

Fra den første leksjonen i New York, 11/9/11

Et enkelt valg: Solidaritet – eller Europas sammenbrudd

Meninger: (Jacek Rostowski finansminister i Polen): «Under et intervju med den polske avisen Gazeta Wyborcza mandag 29. august, sa ministeren: ‘Europeiske eliter, inkludert den tyske, må bestemme seg for om de ønsker at euroen skal overleve – selv til en høy pris – eller ikke. Hvis ikke bør vi forberede en kontrollert oppløsning av denne valutasonen.’

«Han la til: ‘Vårt valg er enkelt: solidaritet, eller europas sammenbrudd.’

«Den polske ministeren sa også at den langsiktige løsningen på krisen vil være tettere samarbeid.

«Eurosonens hovedproblem er ikke økonomisk, men politisk», forklarte han. «Valget står mellom en mye dypere makroøkonomisk integrering i eurosonen – eller dens sammenbrudd. Det finnes ikke noe tredje alternativ.»

Han pekte også på faren når det gjelder to former for ‘farlig populisme’ som har påvirkning på EU-politikken: En sør-europeisk populisme som er basert på finansiell uansvarlighet, og en nord-europeisk som baserer seg på manglende solidaritet med landene i sør.

Men han la til at også velstående land i nord, inkludert de som ikke er EU-medlemmer, kommer til å lide dersom den faller.

«‘Det er vanskelig å forestille seg noe som kan ramme den hollandske, tyske og finske økonomien hardere enn at banksystemet i et hvilket som helst land i eurosonen bryter sammen’, sa han. ‘Eurosonens sammenbrudd vil (også) bli katastrofalt for Polen.'»

Min kommentar: Flere og flere politikere skjønner at omstendighetene tvinger oss til å knytte oss sammen. Spørsmålet er om personlig og nasjonal egoisme og nasjonal antagonisme gjør dem i stand til å planlegge og diskutere en tettere samhørighet. Kommer ikke egoistiske interesser til å vanskeliggjøre forståelen av den globale katastrofen som venter dersom vi ikke begynner å søke gjensidig garanti?