Inlägg i kategori 'Krise'

Hva er så spesielt med oss?

Spørsmål: Om vi ikke skal nevne vitenskapen kabbala når vi arbeider for å spre læren, vil vi bare fortelle mennesker at gjensidig garanti vil gi dem et godt liv. Hvordan vil vi da skille oss ut fra andre organisasjoner som også opererer med lignende lovnader?

Svar: Det er ikke bra om du ikke føler denne forskjellen.

Det moderne mennesket opplever en global, helhetlig krise. På denne måten viser skaperen han at han er knyttet sammen med andre på en feil måte, og at han må oppnå gjensidig garanti. Det finnes en metode som vil hjelpe han med å oppnå samhold med andre på riktig måte, slik at han kan begynne å leve et godt liv. Denne metoden har som utgangspunkt å skape riktige omgivelser, et «skall» av omgivelsene, noe som gir mennesket en forklaring på hvordan man skal leve sammen og hvordan man kan få oppleve et godt, trygt og riktig liv.

Mennesket hører dette og forstår at det ikke finnes noen annen løsning. Andre hører det samme, og dermed er det lettere å få dette til å skje i samarbeid med andre. Mennesket lærer seg hvordan han skal oppnå samhold med andre på den riktige måten, og i denne prosessen tiltrekker han seg lyset. Dette er det samme som barn gjør når de leker, da de vokser opp og oppnår mer og mer kunnskap gjennom lekeprosessen.

Når mennesket befinner seg i en tung situsjon, bruker han andre for å trekke lyset til seg, og gradvis vil han begynne å sette pris på giverkraften. Han respekterer den høyt, og dette blir den viktigste verdien for han. Plutselig begynner han å respektere den så mye at selv når alt i livet hans går bra, gir han ikke slipp på giverkraften, men ønsker tvert imot å utføre den til tross for sine følelser. Det er fordi han verdsetter dette høyest av alt.

Det er slik mennesket trer inn i den spirituelle virkeligheten, ved å gå fra den egoistiske intensjonen, Lo Lishma, til den altruistiske, Lishma. Det er ingen annen mulighet for at 99 % av befolkningen skal oppnå korreksjon på en annen måte. Kan du anbefale noe annet enn Toraen?

Jeg tror problemet ligger i en gjennomgående misforståelse av hvordan man skal utvikle AHP. Vi har visst hvordan vi skal korrigere Galgalta Eynaim helt siden Babylons tid, men det å korrigere AHP er det eneste verktøyet vi har.

Fra leksjon 2 i New York, 12/09/2011

En uklar sky over verden

Vi føler at verden er i endring i dag – men hvorfor? Det er fordi skaperen avdekkes. Han kommer nærmere – og vi fornemmer forandringer i vår virkelighet. Disse forandringene er vendt mot vårt egoistiske ønske, og derfor oppfatter vi dem som noe vagt og uklart. For første gang i livet synes det som om vi ikke passer inn i denne verden, dette livet. Vi forstår ikke hva det er som skjer.

Tidligere var det vi som gjorde jobben: vi sørget for forandring, istedet for å bli pådyttet forandringer av selve livet. Vi skjønte rett og slett at det var bedre på den måten. Men nå er alt snudd opp-ned. Livet endrer seg, verden endrer seg og det forvirrer oss fullstendig. Det er som om vi mister kontroll over hendelsene og mister forståelsen. Plutselig befinner vi oss i en verden full av ubehagelige overraskelser – og det blir mer og mer av dem for hver dag som går.

Vi føler oss helt hjelpeløse, som folk som har gått seg vill eller som redde, forvirrede barn som verken vet eller skjønner noen ting. Og alt dette skjer fordi giverkraften og kjærligheten ovenfor andre nærmer seg, og gradvis begynner å bre seg over oss som en sky.

Foreløpig er denne skyen lett og gjennomsiktig. Men den daler ned over oss fra oven, og gjør at vi begynner å miste våre vanlige sanser på grunn av den: syn og bevissthet. Ingenting fungerer lengre i denne tåken. Sakte, men sikkert bruker vi ennå det vi har igjen fra før. Men mange handlinger kan vi ikke lengre utføre, siden skyen skjuler årsak og virkning for oss og ikke lar oss se det riktige hendelsesforløpet.

Dette betyr faktisk at skaperen nærmer seg oss. Før vi begynner å forandre oss i samsvar med den, kan vi ikke gjennom denne skyen se hva vi må gjøre med våre liv, gjennom denne nye giverkraften og kjærligheten, samholdet, samhørigheten, globaliseringen og helheten.

Vi kan selvfølgelig prøve å tilpasse oss denne skyen. Den lar seg ikke drive bort, og vi må derfor bare tilpasse oss den på et vis. Jo mer den kommer ned over oss, jo mer vil vi oppnå likhet med den.

Hvis ikke vil det motsatte skje. Den vil da dekke oss med tykk tåke og tvinge oss til å bli lik seg, fordi vi vil stadig føle oss svakere og ikke være i stand til å forstå, føle, reagere og ta ansvar for våre liv.

Vi kan la det bero, helt til situasjonen blir fullstendig skremmende, desperat og usikker, og lidelsene vil da til slutt tvinge oss til å handle. Plagene kommer til å være større enn anstrengelsene som forlanges av oss, og da kommer vi til å løpe rundt for å prøve å redde oss selv fra disse plagene, gjøre dem mindre eller mindre bitre. Alternativet er å begynne å se etter energi og styrke, årsak og motivasjon, som vil hjelpe oss til å utvikle oss – mot vår natur – og endre den for å tilpasse den til denne skyen i forkant.

Da kommer vi til å forstå hva det er som skjer. Ved hjelp av våre nye egenskaper kommer vi til å forstå skyens natur i samsvar med loven om likhet i form – og vi vil bli i stand til å føle oss hjemme i den. Den kommer ikke til å fremstå som en tåkedis lengre. Tvert imot kommer den til å avdekke et nytt styresett som er mye bedre, sterkere og mer attraktivt enn det forrige.

Tidligere ble vi tross alt styrt av vår egoisme, mens det nå er den øvre kraften som styrer. I den utstrekning vi kan forstå den, trer vi inn i samme avdekkelsesområde og begynner å leve her, mens vi samtidig begynner å forstå og fornemme det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 2/9/11 Rabash’s Letter

Nesten 40 % av befolkningen i Europa opplever psykiske lidelser

Fra nyhetene (Fra Reuters.com): “Europas befolkning opplever i dag en epidemi av psykiske og nevrologiske sykdommer, da nesten 165 millioner mennesker eller 38 prosent av befolkningen hvert år lider av psykiske sykdommer som depresjon, angst, søvnløshet eller demens. Tallene er hentet fra en stor undersøkelse som nylig er offentliggjort.

[Dette er resultater fra] “et treårig studium som omfatter 30 europeiske land – 27 stater innenfor EU i tillegg til Sveits, Island og Norge. Til sammen utgjør dette en befolkningsmasse på 514 millioner mennesker.

“Wittchens [direktør for Institutt for klinisk psykologi og psykoterapi ved det tyske universitetet i Dresden og ledende forsker i dette europeiske studiet] gruppe så på ca. 100 sykdommer som omfattet alle de viktigste psykiske sykdommene fra angst, depresjon og avhengighet til schizofreni, i tillegg til store nevrologiske lidelser som også omfattet epilepsi, Parkinson og multippel sklerose (MS).

“Psykiske lidelser er i stor grad årsak til dødsfall, uførhet og økonomiske utgifter over hele verden, og Verdens helseorganisasjon (WHO) mener utviklingen tilsier at depresjon vil være den nest største bidragsyteren når det gjelder global sykdomsbyrde, uansett alder, i 2020.”

Min kommentar: I denne tøffe, egoistiske verden, kjemper hvert menneske for sitt eget liv og bruker all sin energi, sin helse og sitt liv på dette. Bare overgangen til et helhetlig samfunn vil gi mennesker en indre balanse og fred, og avlaste dem fra årsakene til alle sykdommer og lidelser. Når hele samfunnet blir som én familie, vil hvert eneste menneske ha i seg en felles omsorg – energien til et friskere rom, lyset – og årsaken til alle plagene vil forsvinne.

Krise: Samhørighet gjennom en eksplosjon

Spørsmål: Hvordan kan det ha seg at den øvre allerede under knusingen visste at skapelsen kom til å knuses – og allikevel lot det skje?

Svar: Selvfølgelig visste han det. Det var han som arrangerte knusingen! Hvordan skulle Malchut ellers kunne knytte seg til Bina, om knusingen ikke hadde funnet sted?

Når man snakker om den nåværende krisen, refereres det også til en slags knusing (ordet «krise» kommer fra samme rot). Men det er ikke riktig. En krise er skapelsen av samhørighet mellom to egenskaper som ellers ikke kan kobles sammen på annet vis.

I teknologien anvendes ofte denne koblingsmetoden når forsvarsmekanismene i én materie må ødelegges for å kunne kobles sammen med en annen materie. Denne metoden brukes ved sveising av metall, for å smelte dem sammen. Når ulike deler ikke klarer å knytte seg sammen, ødelegger vi derfor deres forsvarsmekanismer, grensene mellom dem – og tvinger dem til å knytte seg sammen – å innlemme seg i hverandre. Dette er mulig om de knuses gjennom en kraftig eksplosjon.

Det kan synes merkelig at vi må sprenge og ødelegge ting. Men egentlig ødelegger vi dem ikke; vi oppretter tvert imot en kobling. Det er heller ikke mulig for oss mennesker å knytte oss sammen om vi ikke først knuser forsvarsmekanismen. Egoismens kraft, kraften fra ønsket om å ta imot nytelse som eksisterer i all materie, vil aldri la noen komme inn på sitt territorium. Derfor må vi ta i bruk en spesiell kraft mot den, en kraft som knuser grensene for å introdusere ny materie, en ny egenskap inni seg – som en uvelkommen gjest.

Det er dette som skjer med Bina og Malchut under knusingen. Men om Malchut aldri mottar Binas egenskap, kan den heller ikke korrigere seg selv. Den er ikke i stand til å motta Binas egenskaper, siden den har satt restriksjoner på seg selv gjennom et forsvarsfilter – den ønsker ikke å ta i mot noe som helst. Den må knuses gjennom tvang, for den kommer aldri til å gå med på at den skal gjøre det selv!

Den kommer aldri til å si seg enig i at den må knuses for å motta for sin egen skyld. Men uten å avdekke egoistisk mottakelse, er det umulig å avdekke Malchuts sanne jeg, som er giverkraftens motsetning og som ikke tillater seg å oppnå den.

Derfor ble knusingen iverksatt ovenfra. Vi sier det slik, men i virkeligheten er det Malchut og Bina som knytter seg sammen, for med det samme dette skjer blandes egenskapene av barmhjertighet og rettferdighet sammen.

Til slutt får vi Bina og Malchut som er knyttet tett sammen med hverandre, samtidig som de er knust. Dette er også en oppnåelse, for selv om de føler avstand fra skaperen kan de korrigere denne avstanden siden de har knyttet seg sammen!

Det viser seg at knusingen er en mektig korreksjon, for det er slik beholderen bygges opp. Uten denne mellomstasjonen ville det vært umulig for oss å fortsette eller oppnå korreksjon. Derfor må vi se på den nåværende krisen som et vendepunkt, et veiskille, en mulighet for å ta en skarp sving og tre inn til en fullstendig ny tilstand.

Fra fjerde del av Den daglige kabbalaleksjonen 4/9/11, Preface to the wisdom og kabbalah

Å bringe virkelighetene nærmere

Fundamentene for læren om kabbala kommer fra Abrahams bok Sefer Yetzira (Boken om skapelsen), der han forklarte hovedprinsippene i strukturen til det øvre systemet som styrer vår virkelighet. Dette systemet kalles «den øvre virkeligheten», og sammenlignet med den kalles vår virkelighet «den nedre virkeligheten». Vi må bli kjent med det øvre systemets struktur, siden vi hele tiden befinner oss under dets styre.

Dette øvre styret inndeles i en personlig og en generell del. Personlig styre påvirker hver og én av oss, og generelt styre påvirker oss alle samtidig.

Vi befinner oss under påvirkning av krefter som hele tiden er under endring i henhold til sitt eget spesifikke program. Vår skjebne er avhengig av dem. Vi har likevel muligheten til å påvirke disse kreftene, og dermed å påvirke vår skjebne.

Kabbala sier at vi praktisk talt ikke har noen som helst påvirkning på noe i vår virkelighet. Vår virkelighet er resultatet av kreftene som stammer fra den øvre virkeligheten. Vår samhandling med dem og vår reaksjon på disse kreftene, endrer effekten de har på oss. Vi og disse kreftene påvirker hverandre gjensidig.

Om vi forstår naturen i denne samhandlingen, kan vi bevisst kontrollere den øvre virkelighetens påvirkning på vår virkelighet. Dette er i grunnen kabbalas formål: derfor har vi så stort behov for den nå, når den øvre virkeligheten kommer oss stadig nærmere.

Vi føler helt tydelig at den nærmer seg, for vi kan ikke lengre fortsette å oppføre oss egoistisk slik vi gjorde opp gjennom utviklingen i tusenvis av år. Vi kan ikke lengre kontrollere vår virkelighet, for de øvre virkelighetene kommer stadig nærmere og vi vet ikke hvordan vi skal kunne påvirke dem.

La oss håpe at vi gjennom studiene til slutt får evnen til å gjøre dette. I tillegg til å forbedre våre levekår og oppnå trygghet, vil vi bli i stand til å legge til et nytt og veldig spesielt parameter: Ikke bare et behagelig liv i vår egen virkelighet, men også oppfatningen av det øvre systemet, adgang til det og eksistens på dets nivå.

Fra søndagens virtuelle leksjonsserie 4/9/11

Mellom det ønskelige og det faktiske

Spørsmål: Bør vi prøve å lete etter samhørigheten mellom oss gjennom sinnet eller følelsene når vi leser i boken Zohar?

Svar: Vi må prøve å lete etter den gjennom våre følelser. Om vi ikke klarer å finne den, må sinnet hjelpe oss. Først og fremst må vi prøve å finne en følelsesmessig samhørighet.

Boken Zohar beskriver samhørigheten som allerede eksisterer oss i mellom. Denne samhørigheten vil avdekke seg som Malchut i den uendelige virkeligheten, full av det uendelige lyset, tilstedeværelsen og avdekkingen av skaperen. Det er dette vi må strebe mot.

Når vi leser i Zohar må vi derfor prøve å se for oss den riktige samhørigheten oss imellom. I dag blir nødvendigheten for denne type samhørighet mellom alle delene i menneskeheten mer og mer tydelig. Det er derfor læren om kabbala blir avdekket for alle. Den krever fra de av oss som har tatt imot en vekkelse, og som har begynt å studere litt før de andre, at vi må spre læren rundt i hele verden slik at alle kan forstå at vi befinner oss i en krise, at vår nåværende samhørighet ikke fungerer lenger og at vi må avdekke en ny tilknytning oss imellom.

Denne nye samhørigheten kan ikke forstås på den vanlige, egoistiske måten slik det ble gjort tidligere. Det er fordi den allerede finnes i det globale, helhetlige systemet som er basert på gjensidig garanti, og dette systemet må på en eller annen måte blir avdekket for hele verden. Derfor oppstår det et problem: en forbedret versjon av samhørighet viser seg for oss, men vi forholder oss fremdeles til den på en egoistisk måte. Krisen er avstanden mellom den ønskede tilstanden som blir avdekket i verden og den faktiske tilstanden vi befinner oss i. Dette er en krise.

Lesingen av boken Zohar, kabbalastudiene i sin helhet og alle våre anstrengelser må lede oss til en tilstand der vi oppnår likhet med samhørigheten i nettverket som blir avdekket mellom oss. Vi avdekker tross alt at den er mye mer korrigert enn det vi er, siden vi befinner oss i vår knuste tilstand. Når vi analyserer situasjonen, sier vi at verden har knyttet seg sammen, men at vi ikke har gjort det.

Fra del to av Den daglige kabbalaleksjonen 5/9/2011, The Zohar

Gog og Magogs krig: Skjer den inni eller utenfor sjelen?

I dagens komplekse situasjon både i Israel og ellers i verden, synes det klart hvorfor Baal HaSulam insisterer på at vi først av alt må sette oss på skolebenken for å studere. Det er dette vi må gjøre, ellers kan vi ikke forholde oss til det som skjer på riktig måte.

Det betyr ikke at jeg må elske mine fiender, siden «alle må stå til ansvar for sine handlinger». Jeg har imidlertid heller ingen grunn til å hate dem. Det er bare én ting må jeg være klar over: hvordan jeg kan forberede meg selv på samhold – og på hvilke måter. Bare dette kan stanse hatet – kun gjennom denne kontakten som den øvre kraften avdekkes gjennom.

Dersom den avdekkes, helbreder vi alle disse onde kreftene. Vi har ikke noe valg. Skaperen legger et stort press på oss, siden vi ellers aldri vil komme til det punktet der den spirituelle kraften, helligheten, får herske blant oss. Uten den kan vi ikke reddes. Jeg håper at vi, sammen med presset utenfra – ovenfra – klarer å formidle dette til nasjonen. Da kommer vi til å oppnå samhold.

Dette kalles for Gog og Magogs krig. Gjennom alle nasjonene og ved å ta alle eksempler og muligheter i bruk, legger skaperen press på oss og vi må knytte oss sammen. Det er som under flukten fra Egypt: presset bare vokser og vokser, helt til vi ikke har andre muligheter – og vi flykter. Hvis ikke ønsker vi ikke å forlate egoismens slaveri, men er villige til å bli og leve med den for evig og alltid.

Derfor finnes det ingen annen utvei: Vi må gå gjennom alle «landeplagene» og presset. Jo bedre vi forstår dem, jo mindre får disse slagene materialisere seg. De blir mer interne – med innsikt, bevissthet, søken og gransking. De skjer raskere på det andre nivået. Når et slag skjer i materien, oppleves det mye tøffere og lengre.

Forskjellen mellom nivåene er slik at hele det uorganiske nivået er likestillt med én plante! Prøv å beregne forholdet: På den ene vektskålen ligger hele universets uorganiske materie – og på den andre ligger et gresstrå. Kan du forestille deg den enorme forskjellen det utgjør om vi bare hever oss ett nivå i vår gransking og korreksjon – for ikke å snakke om å rykke opp fra det animalske (bevegelige) til kommunikative nivået! Dette kan vi gjøre i stedet for å ta imot slagene som venter på oss på det uorganiske nivået.

Tenk deg hvor mange slag og hvor mye smerte vi blir nødt til å gå gjennom på det uorganiske nivået… Derfor består alt vårt arbeid nå bare av å løfte oss – og løfte oss raskere. For å klare det, må vi sette oss på skolebenken og studere, for å forstå litt av hva det er som skjer med oss og med verden – og hvorfor. Vi må forklare dette for oss selv og for hele verden. Vi har ingen andre våpen enn forklaringer, og situasjonen forplikter oss til å gjøre dette.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 5/9/11, “The Nation”

En fortapt liten verden

Spørsmål: Hva bør vi gjøre for å kunne koble oss opp til ønskene til andre mennesker? Er det nok at vi bare ønsker å oppnå det?

Svar: Vi trenger praktiske handlinger for i det minste å kunne forklare hvert eneste menneske hvorfor han eller hun opplever tunge følelser. Dette samsvarer med hvordan vi behandler små barn. Hvis et barn skader seg og gråter, må vi først og fremst forklare årsaken til det som skjedde slik at han kan unngå å gjøre det samme neste gang. Deretter må vi forklare hvordan man fikser det som skjedde, og man kan lykkes spesielt takket være disse feilstegene.

Nå blir hele verden mer og mer klar over at vi befinner oss i en særegen situasjon der hvor det øvre kraftfeltet begynner å bli synlig – samhørigheten mellom oss alle. Menneskeheten er likevel ikke klar for dette: den innehar ikke de egenskapene som kreves. Dette nettverket som strekker seg over oss vekker derfor i oss en følelse av sammenbrudd, katastrofer og kriser, ingenting fungerer for oss, ingenting er tydelig; alt er som i en tåke og i en tilstand av forvirring.

Derfor må vi først og fremst forklare til det lille fortapte barnet hvorfor alt dette skjer, og deretter hvordan hele prosessen fungerer. Noen vil begynne å få en forståelse tidlig, og andre senere. Generelt sett blir dette kalt gjenkjennelse av ondskap, det første steget til korreksjon. Et menneske får forklaringen; Se her, det er derfor du føler deg så tungsindig!

La oss nå undersøke hva vi må gjøre for å føle oss bedre. Hvis du forblir i din nåværende tilstand og ikke gjør en innsats for å lede deg selv mot likhet med det nettverket som blir avdekket for oss, vil du ikke oppnå et godt liv.

Her kommer metoden frem i lyset. Læren om kabbala forklarer mennesket årsaken til ondskap og hvordan man kan unngå dette. Vi begynner gradvis å innse at dette er avhengig av en korrekt og god samhørighet mellom alle mennesker, basert på den såkalte ”gjensidige garantien” fordi vi på den måten leder oss selv til likhet med nettverket.

Jo mer vi oppnår likhet med dette nettverket, desto bedre vil vi føle oss. Vi vil i det minste, ut i fra denne tunge følelsen, gradvis begynne å nærme oss en god følelse.

Hvis vi utvikler oss enda mer, vil vi mest sannsynlig måtte forberede oss på en avdekking av dette nettverket som vil lykkes i så stor grad at vi vil gå fra suksess til suksess. Alt er avhengig av våre forberedelser.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 30/08/2011, Shamati # 110

Verdens økonomiske forum – Rapport om globale risikofaktorer 2011

Rapport: Globale Risikofaktorer 2011. Kartet med oversikt over ulike risikofaktorer viser sammenhengen mellom følgende faktorer: likviditets-/kredittkrise, forverring av den kinesiske økonomien, nedskjæringer på grunn av globalisering, global ubalanse og valutasvingninger, prisfall på eiendom, ekstreme svingninger når det gjelder priser på handelsvarer, ekstreme svingninger i energiprisene, skattekrise, ekstreme svingninger når det gjelder forbrukerpriser, mislykkede reguleringer, ulovlig handel, korrupsjon, organisert kriminalitet, sårbare stater, terrorisme, geopolitiske konflikter, mislykket styring på verdensnivå, masseødeleggelsesvåpen, sikkerhet i verdensrommet, informasjonssikkerhet via internett, sammenbrudd når det gjelder informasjonsinfrastrukturen, trusler fra ny teknologi, sårbarhet innen infrastrukturen, økonomisk ulikhet, demografiske ufordringer, migrasjon, matsikkerhet, vannsikkerhet, smittsomme sykdommer, kroniske sykdommer, klimaendringer, reduksjon i artsmangfoldet, luftforurensning, flommer, stormer og sykloner, økning i havnivået, jordskjelv og vulkanutbrudd.

Risk Interconnection Map

[53106]

Løsningen er å endre samfunnet

Meninger (Robert Zoellick, leder for Verdensbanken): “Lederen for Verdensbanken advarte forrige søndag om at mange nøkkelspillere i markedet hadde redusert sin tillit de siste ukene, og at dette har bidratt til å skyve den sårbare globale økonomien over i en «ny faresone».

“Robert Zoellick sa at hendelser i Europa og i USA de siste ukene allerede har hatt en negativ påvirkning, og kan være et tegn på at vi har større problemer i vente.

«Det er en sammenheng mellom enkelte hendelser både i Europa og i USA som har ført til at mange av markedsdeltagerne har mistet tillit til de økonomiske lederne i noen av de viktigste landene», sa Zoellick.

«Jeg tror at disse hendelsene, i tillegg til noen av de andre skjørhetene som ligger i naturen til gjenopprettelsen av økonomien, har presset oss over i en ny faresone», sa Zoellick, «og jeg sier ikke dette med lett hjerte.»

Min kommentar: Dette problemet kan ikke løses verken av økonomer eller politikere, men kun gjennom en gradvis overgang til et helhetlig samfunn. I et slikt samfunn vil alle endringene fungere om alle de sosiale problemene blir løst gjennom samarbeid, slik man gjør i en familie.