Vi beveger oss mot balanse med naturen. Den streber mot å lede alle sine deler mot balanse. Forskjellen mellom temperaturer blir utjevnet, vinden utjevner forskjellene i lufttrykket, et objekt som blir kastet vil falle nedover mot det stedet der det vil finne balanse med tyngdekraften. Målet med prosessen er å oppnå en balansert tilstand som omfatter alt og som gjelder overalt. Innen hvert eneste fagfelt, det være seg kjemi, fysikk, biologi og så videre, er alt basert på dette prinsippet. Alt streber mot balanse for å utjevne trykket. Alt er underlagt entropiloven. Naturen ønsker å finne roen. Den aksepterer ikke ulikheter eller svinginger innenfor noen av parametrene.

Til slutt må alt oppnå balanse. Nå krever naturloven balanse innenfor det menneskelige samfunnet. Vi ser utbrudd og uro, og dette er naturens måte å kreve balanse på. De uorganiske, organiske og animalske nivåene har allerede gått gjennom dette, og nå er turen kommet til det menneskelige nivået. Ønsket om balanse vekkes i oss, men det å oppnå balanse oss imellom betyr at vi må bli «som en mann med ett hjerte». Vi er kanskje alle ulike, men det finnes ett kriterium: Vi er alle pålagt å gjensidig støtte hverandre.

Det er ikke noe som kan gjøres med dette: Enten vi ønsker det eller ikke vil naturen vinne siden den er en enorm kraft.

Spørsmålet vil komme: Hvorfor blir ikke vi utryddet, slik som mammutene og dinosaurene? Hvorfor forlater vi ikke bare scenen som om vi var en del som ikke passer inn her? Vår ubalanse med naturen er tross alt mye større enn den de utdødde dinosaurene opplevde. I motsetning til dem har vi likevel et oppdrag, en forutbestemmelse, et mål: Vi må korrigere oss selv og endre vår opprinnelige natur. De var ikke i stand til å gjøre dette og de forsvant i den naturlige utviklingsprosessen, mens vi er pålagt å lede oss selv mot balanse med den nåværende utviklingsfasen.

Det er derfor vi blir ledet mot tilstander der vår mangel på balanse med naturen vil komme til uttrykk i alvorlige former, men det vil ikke gå så langt som til total utryddelse. 90 % av verden vil kanskje forsvinne, men noen mennesker vil bli igjen uansett for å kunne endre den menneskelige naturen og oppnå den nødvendige balansen.

Dette er målet og det finnes ingen annen vei for oss å gå.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 29/08/2011, «The Nation»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor langt må menneskeheten gå for å forstå at det virkelige problemet er egoet?

Svar: Vi må gå helt mot den endelige undergangen. Jeg ser allerede at økonomene begynner å ta i bruk kabbalas ord og sammenligne vårt ego med en kreftsvulst.

Hvor er grensen som verden må nå før den oppnår denne bevisstheten? Nesten fullstendig selvødeleggelse siden det er slik egoet vårt jobber. Det er akkurat som historien om Farao. Se for deg et stor og vakkert land, en skikkelig oase midt i den ødelagte, gamle verden, som fullstendig ødelegger seg selv som en følge av de ti egyptiske landeplagene. Den eneste årsaken til dette er at vårt dumme ego insisterer på å fortsette som før.

Det er i stand til å gjøre alt, siden det ikke føler eller forstår at det finnes en løsning. Vi kan bruke dette eksempelet for å se at vi alltid må gå til egoet og kreve: «La mitt folk fare!»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kronikk: (Kim Sung-Hwan, utenriks- og handelsminister i republikken Korea): “Det internasjonale samfunnet har erfaring med å overkomme økonomiske vanskeligheter, slik som den globale finanskrisen i 2008. Ingen land kan likevel løse slike globale sjokk på egenhånd. Dette krever tett samarbeid blant alle medlemmene i det internasjonale samfunnet. I dag er det ekstremt viktig at vi samler kreftene.”

Min kommentar: Samarbeid må ikke finne sted bare fordi ingen har styrke nok til å overkomme krisen alene, men fordi krisen er oppstått for at vi skal oppdage behovet for å knytte oss sammen til én helhet.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi endre økonomien slik at den blir til et system som er basert på gjensidig garanti?

Svar: Baal HaSulam skriver om dette på en enkel måte: Alle gjør alt de kan for sitt samfunn og tar imot nok for å dekke sine egne behov. Slik kan vi regne ut nøyaktige formler ut i fra denne uttalelsen, og dette er faktisk den rettferdige distribusjonen som alle demonstrantene i Israel krever.

Fram til nå har det vært slik at det som et menneske har fått, har samsvart med det som han har stjålet, løyet eller tatt fra andre. Menneskene handlet på en egoistisk måte, brukte sine kontakter gjennom familiemedlemmer, og presset på ved hjelp av ulike faktorer for å kunne ta imot så mye som mulig. Fra nå av og framover vil ikke «mer» eksistere lenger. Som et resultat av dette må vi oppnår rettferdighet.

Hvorfor fortjener du for eksempel mer enn meg? Kanskje fordi du er mer intelligent enn meg. Hva så? Er det min feil at jeg ble født dum? Tenk deg at jeg er 1,95 meter høy, og at jeg er en bokser. Du er bare 1,70 meter høy, og du er intelligent. Mens jeg sliter med å tjene kr 10 000 i måneden, håver du inne millioner av kroner. Om jeg hadde hatt muligheten til det, ville jeg kommet bort til deg nå, slått deg ned ved hjelp av et kraftig slag og tatt alle millionene dine, bortsett fra kr 25 000 som jeg hadde latt deg beholde ut i fra mitt hjertes godhet.

Hvilke av disse variablene er rettferdige? Jeg har fått tildelt en styrke, og jeg bruker den på andres bekostning. Du fikk intelligens, og du bruker den på akkurat samme måte. Slik er vårt samfunn.

Dette systemet vil som en følge av disse handlingene ledes mot et generelt sammenbrudd. Vi har rett og slett ikke andre valg enn å skape en balansert formel som vil skape balanse mellom oss. Koeffisienten i denne formelen vil ikke være min styrke eller din intelligens. Vi trenger en annerledes og rettferdig kalkulasjon her.

Baal HaSulam gir oss den på en enkel måte, men i den sosialistiske «pakken» fra hans tid. Før vi tar i bruk denne kalkulasjonen, vil det alltid være mennesker som ikke er tilfredse med sin del av «kaken».

På den andre siden må vi forstå hvorfor noen andre må få de pengene som jeg kunne ha tjent for meg selv. Det er ingen som stjeler fra meg. Vi må bare sørge for hverandre akkurat som i en familie, akkurat som når du gir alt det beste til barnet ditt og tar imot mer nytelse gjennom dette enn fra det du tjener for deg selv.

På vei mot slike samhandlinger må vi helt sikkert gå gjennom mange korreksjoner. Vi ønsker ikke å sette i gang noe ved bruk av tvang, slik det ble gjort i Russland i Sovjetunionens tid. Vi trenger virkelig å skape noe nytt. Vi har ikke noe valg, ingenting vil skje av seg selv. Vi må gradvis informere menneskene om hvor alvorlig tilstanden er, og sette dette på agendaen til samfunnet, landet og verden. Vi vil ellers ikke klare å ta selv det minste skritt framover.

Når dette skrittet er tatt, vil vi plutselig bli overrasket over at alt går på skinner og at alt ser ut til å skje til det beste rett foran øynene på oss. Vi må bare begynne.

Den siste formelen virker veldig brutal nå. Uten press fra utsiden tvinger du deg selv til å gi alt til andre, bortsett fra det som er nødvendig for deg, som om det var dine barn som du var villig til å gi så mye som mulig til. Først må alle oppnå denne følelsen eller oppfattelsen av virkeligheten i henhold til sine egen velvilje, siden det ikke er noe som heter tvang langs den spirituelle veien.

Vi snakker om en dyp, vanskelig og massiv bevissthetsrevolusjon. Vi må likevel begynne, ellers vil naturen raskt presse oss framover. Vi holder tross alt hele tiden en hastighet som ligger i underkant av det optimale. Vi må utvikle oss selv, og tilpasse oss gjennom å utdanne samfunnet. Det viktigste her er nettopp utdanningsprosessen som verden vil endre seg i henhold til.

Fra del 5 av Den daglige kabbalaleksjonen 22/08/2011, The Arvut

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Forskning: Stiftelsen for framtidsstudier (Stiftung fur Zukunftsfragen) har offentliggjort funn når det gjelder menneskelig lykke i Europa. “Det mest positive synet på livet finner vi hos danskene, der nesten alle de som ble intervjuet (96 %) oppga at de var lykkelige. I motsetning til danskene, finner vi på tredje sisteplass tyskerne (61 %) som dermed lever opp til sitt rykte som pessimister.”

68% – Europe (gjennomsnitt),
96% – Danmark,
80% – Hellas,
79% – Italia,
77% – Frankrike,
72% – Nederland og Storbritannia,
63% – Østerrike,
61% – Tyrkia, Tyskland,
37% – Russland.

Min kommentar: Hvordan kan det ha seg at grekerne, med sine gjeldsproblemer og andre utfordringer, er mer lykkelige enn tyrkerne og tyskerne? Alt er som vi ser relativt, og lykke finnes ikke i overflod, selv om kvinner, mennesker som bor på landet, par og velstående mennesker generelt sett har en tendens til å være lykkeligere enn menn, byfolk, enslige og mennesker med lav inntekt. Om vi gir mennesket «alt som er nødvendig for å leve» og gleden av gjensidighet, varme og rettferdighet, vil han bli lykkelig!

Kategori: Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Synspunkt: (Fritjof Capra, PhD i fysikk): «Standarddefinisjonen som brukes mest kommer fra Lester Brown, grunnleggeren av The World Watch Institute, tidlig på åttitallet.

Han skrev at et bærekraftig samfunn er et samfunn som oppfyller sine behov uten å redusere mulighetene til fremtidige generasjoner.» Bærekraftige menneskelige samfunn kan bygges på eksempelet til naturlige økosystemer, som representerer bærekraftige samfunn med planter, dyr og mikroorganismer.

Capras seks økologiprinsipper:

Nettverk

Alle levende ting i et økosystem er knyttet sammen gjennom et nettverk av forbindelser. De er avhengige av dette nettet for å overleve. For eksempel: I en hage fremmer pollinatorer genetisk mangfold; plantene på sin side, sørger for nektar og pollen til pollinatorene.

Sammenknyttede systemer

Naturen er sammensatt av systemer som er knyttet sammen innenfor systemer. Hvert eneste system er en integrert helhet – og på samme tid – en del av større systemer. Forandringer innenfor ett system kan påvirke bærekraften til systemene som er knyttet sammen innenfor det og samtidig de større systemene som det selv eksisterer i. For eksempel: Celler er knyttet sammen inni organene som befinner seg inni organismene inni økosystemene igjen.

Sykluser

Medlemmer av et økologisk system er avhengige av utvekslingen av ressurser i kontinuerlige sykluser. Sykluser inni et økosystem og sykluser i større lokale og globale systemer krysser hverandre. For eksempel: Vannsykluser gjennom en hage er også en del av den globale vannsyklusen.

Flyt

Enhver organisme trenger en kontinuerlig flyt av energi for å overleve. Den konstante flyten av energi fra solen til jorda opprettholder liv og driver de fleste økologiske syklusene.

For eksempel: Energi flyter gjennom en næringskjede når en plante endrer solens energi gjennom fotosyntese, en mus spiser planten, en slange spiser musen og en hauk spiser slangen. I hver utveksling tapes noe energi som varme, som nødvendiggjør en stadig energiflyt inn i systemet.

Utvikling

Alt liv – fra individuelle organismer til arter og økosystemer – endres over tid. Individer utvikler seg og lærer, arter tilpasser og utvikler seg, og organismer i økosystemer utvikler seg sammen.

For eksempel: Kollibrier og kaprifolier har utviklet seg slik at de gagner hverandre; kolibriens fargesans og slanke nebb passer blomstenes farge og fasong.

Dynamisk balanse

Økologiske samfunn fungerer som tilbakevendende sløyfer, slik at samfunnet opprettholder et relativt jevnt nivå som også har stadige svingninger. Denne dynamiske balansen sørger for motstandsstyrke når økosystemet endres. For eksempel: Marihøner i en hage spiser bladlus. Når bladlusbestanden minker, vil deler av marihønebestanden dø. Da økes bladlusbestanden og kan igjen holde liv i flere marihøner. Bestanden til hver eneste art vokser og synker, men balansen inni systemene lar dem blomstre sammen.

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Fra nyhetene, Sverige: “Det svenske politiet informerte om at uro plutselig brøt ut i Göteborg, landets nest største by, og at flere politimenn ble angrepet av ungdommer som kastet steiner og Molotov cocktailer.”

Spania: “Pave Benedict XVI befinner seg nå i den spanske hovedstaden Madrid for å feire verdens ungdomsdag (World Youth Day – WYD), en katolsk festival som samler unge pilgrimmer fra hele verden…. Mer enn 100 grupper som ikke støtter paven demonstrerte… Demonstrantene marsjerte inn i sentrum av gamlebyen mens de ropte: ‘Paven får ikke noen av mine skattepenger’… Spania befinner seg midt i den verste krisen som landet har opplevd på flere tiår, med en arbeidsledighet på 21 % (ungdomsledigheten er på 43 %), den høyeste i Europa.”

Storbritannia: “Dommere i Storbritannia har utstedt strenge straffer i etterkant av forrige ukes demonstrasjoner – inkludert to fire-årsdommer for facebook-poster. …Tall som i dag ble publisert fra Justisdepartementet viser at 1277 mistenkte hadde møtt ved havnen innen tirsdag kl. 12.00 i forbindelse med opprørene. De aller fleste av de mistenkte var menn, og 21 % av dem var under 18 år.”

“Le Monde”, Frankrike: “Tunisia, Egypt, Libya, Syria, Italia, Hellas, Spania, Storbritannia, Israel… Listen over land som opplever ungdomsopprør blir stadig lengre. Istedet for sportsarrangementer og musikkfestivaler, er det samlende elementet nå arbeidsledighet, uro, frykt for det som skjer i dag og bekymringer for morgendagen.

Min kommentar: Styresmaktene kan ikke lenger styre menneskene, da de nå føler seg i stand til å styre seg selv siden verden har endret seg fra en individuell, egoistisk samhørighet (der avgjørelsene ble utført langs en vertikal linje) til gjensidig samhold (der avgjørelsene blir fattet i fellesskap ved at man setter seg sammen rundt et bord).

Kategori: Krise, Nyheter, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

For hver eneste dag som går synker verden enda dypere ned i et større mørke, hjelpeløshet og fortvilelse. Menneskene mister alt håp om framtiden og kan ikke forstå hva som kan gjøres med den.

Vi fortsetter å snakke og forvirre hverandre, og trekker millioner av mennesker til gatene for å knuse vinduer og brenne ting. Hva er det neste? Det finnes ingen svar! Selv politiet og styresmaktene er ikke sterke nok til å ta opp kampen mot demonstrantene. Så langt ned har alt falt, og vi har sunket ned i fortvilelsen.

Styresmaktene fokuserer kun på interne forhold og sloss om velgerne – de bryr seg ikke om menneskene. De har fullstendig mistet kontakten med menneskene. Dette er ikke et problem i ett bestemt land, men gjelder i hele verden. Det er denne tilstanden vi er kommet til. Det finnes ikke sterke individer lenger som tiltrekker seg mennesker. Dette er ansiktet til vår generasjon, som profetene har skrevet: «Ansiktet til generasjonen vil være som ansiktet til en hund».

De klarer ikke å gjøre noe med det fordi styresmaktene ikke har styrke eller penger til å løse problemet. Den eneste løsningen er å finne et enkelt og tilgjengelig språk, en ærlig tilnærmingsmåte for å forklare menneskene hva som skjer med verden. Dette vil hjelpe dem til å forstå at det kun finnes én løsning, men de oppfatter den ikke som akseptabel ennå fordi den ligger på globaliseringens og helhetens side, på den andre siden av krisen.

Vi lever uansett inni krisen! Vi må løfte oss over den og se oss rundt. Ennå er det ikke klart hvordan vi vil lykkes og hvor mye vil vi klare å bidra med, men det er vårt ansvar. La oss håpe at vi lykkes.

Jeg ønsker sterkt at hele verden skal utvikle seg langs den gode veien, og det er derfor jeg blir rasende på de som støtter uro og som egger massene. Dette vil ikke hjelpe på noen ting – det kan likestilles med å kaste rundt på fyrstikker for å tenne ild. Vi ser ingen som appellerer til hjertet og sinnet, mennesker som forbereder seg på dialog eller forhandlinger, bare et ønske om å ødelegge alt.

Om en kraft kun er rettet mot ødeleggelser uten en plan om å bygge opp noe nytt, er det destruktivt og må først av alt slås ned på. Løsningen må settes foran alt. Å skrike uten grunn, uten virkemidler eller planer er rett og slett barnslig. Da står du igjen med rene studentopprør.

Om du leter etter en seriøs løsning, må du invitere til dialog der man samles ved et rundt bord for å diskutere problemene med økonomer og andre som ser hvor alvorlig situasjonen er. Om du ønsker å påvirke dette, må du involvere deg i politikk og de systemene som finnes. Du kan ikke begynne å bygge opp alt som menneskeheten har skapt i løpet av tusenvis av år på nytt. Er du virkelig smartere enn alle andre?

Vi må forstå at dette skjer fordi menneskene holder på å miste følelsen av framtiden, ikke på bakgrunn av deres intellekt. For første gang i historien har det kommet en generasjon som ikke har en følelse av morgendagen. Den har ingen planer.

Dette har aldri skjedd tidligere! Det har alltid oppstått revolusjoner av ulike slag, men gjennom dem søkte menneskene å oppnå spesifikke mål og trodde dette var en måte å oppnå det på. Nå gjør menneskene opprør uten en klar, materiell årsak. Vi har bare mørke i vente, og det er her hele problemet ligger. De har ingen ønsker om å gifte seg, få barn eller oppnå noe som helst i livet. De ser at dette ikke gir noen form for tilfredsstillelse.

Alt de har igjen er derfor opprør og narkotika. Det er fullt forståelig fordi de går til dette skrittet på grunn av fortvilelse. Så lenge menneskene ikke får tilbud om en løsning, vil det samme skje over hele verden. Uansett forhold begynner menneskene endelig å forstå at kabbalister vet hva de snakker om.

Fra del 2 av Den daglige kabbalaleksjonen 12/08/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den nye trenden får det til å se ut som om alle verdens nasjoner må gå fullstendig i oppløsning fra innsiden for så å bli bygget opp på nytt…

Svar: Hele verden må bli ødelagt, men ødeleggelsene kan enten skje på et fysisk nivå eller på et nivå av forståelse og realisering. Enten må vi i fysisk forstand ødelegge oss selv fullstendig for å forstå at vi også må ødelegge vår egoistiske ånd, eller vi kan forhindre fysisk kollaps og umiddelbart begynne å jobbe med dens spirituelle oppfyllelse for å forbedre situasjonen.

På en eller annen måte må du nå brytningspunktet, indre ødeleggelse. Det kan være at du for å nå dette punktet også trenger å oppleve eksternt kollaps.

I dag prøver vi for eksempel å knytte vårt budskap opp til bølgen av sosiale protester i Israel, om behovet for samhold og for å bygge opp et helhetlig samfunn. Spørsmålet er: Hvor effektiv er vår innsats? Kanskje en viss mengde lidelse også vil være nødvendig her for at folk skal kunne forstå at dette er det eneste som mangler i virkeligheten, og at dette er den eneste måten å oppnå rettferdig fordeling av ressurser på.

Folket ønsker virkelig sosial rettferdighet, men hvordan vil vi kunne oppnå dette? Det kan ikke gjøres ved å tvinge gjennom det du selv liker, men som andre ikke liker. Sosial rettferdighet må omslutte alle, hele samfunnet. Men er det virkelig mulig å realisere dette uten først å oppnå gjensidig garanti?

Det hadde vært bra om folk innså dette, ellers vil det være nødvendig å gjennomgå vanskeligheter. Det finnes ingen andre alternativer; enten tar man den gode veien eller lidelsens vei. Hvis vi ikke lykkes langs den gode veien, vil den andre veien, lidelsens vei, overta. Det er dette som vil skje innenfor alle områdene i våre liv.

Jo mer vi kan påvirke miljøet, jo flere muligheter er det for at vi slipper å gå igjennom flere kriger, noe som fort kan skje om det kommer en bølge med negative hendelser, slik Baal HaSulam skrev.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 18/08/2011, ”The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Et menneske kan ikke eksistere uavhengig av samfunnet. Vi er med hensikt laget på en måte som forplikter oss til å leve blant andre mennesker. Dette er en følge av knusingen av den felles sjelen til mange sjeler.

For å avdekke skaperen, må vi avdekke den ødelagte forbindelsen mellom oss og korrigere den. Ved å oppnå hans handlinger, oppnår vi slik hans fullkommenhet. Derfor er vi laget slik at ingen av oss er i stand til å leve i fullstendig isolasjon, for ellers ville vi falle ned på dyrenes nivå. Når man har utviklet seg til det kommunikative nivået, må man leve som et menneske. Det vil si; å utnytte alle de andre og også bidra med sitt til alles fordel.

Utviklingen av menneskeheten bør sees på som utviklingen av forbindelser oss imellom og vår avhengighet av hverandre. Først fantes det bare familier. Deretter utviklet store familiesamfunn seg, etterfulgt av stammer, landsbyer, byer og nasjoner. For noen hundre år siden begynte man med en aktiv internasjonal handel mellom mange land.

Det var grunnen til at utviklede nasjoner reiste ut for å erobre og oppdage nye land; de følte en mangel på tilknytning. Det egoistiske ønsket skyver oss alltid mot samhold og utveksling.

Slik utviklet vi økonomien, som er et speilbilde av vår indre lengsel etter en tilknytning til hverandre. Derfor er hele økonomien bygget på vår egoisme, på ønsket om nytelse som føler at det må seire på bekostning av alle andre: Jeg gir til deg, du gir til meg osv. Den ene var bonde, den andre håndverker – og forbindelsen dem imellom ble lønnsom for begge.

Det er klart at det er umulig å stanse den evolusjonære utviklingen og gå tilbake til å produsere alt selv, å opprettholde en naturlig husholdning, slik folk gjorde i gamle dager. Slik bygger vi opp de ulike formene for tilknytning mellom oss. Alt dette er i samsvar med vår egoistiske karakter, som utviklet seg over mange årtusen og gjennom mange generasjoner, helt fram til vår tid – og vi innser plutselig at denne forbindelsen ikke lenger er så enkel som vi trodde den var, da vi betraktet alt gjennom vårt ego! Nå avdekkes en ny forbindelse – og den er gjensidig og universell. Slik avdekkes den fra naturens side.

Vi utviklet tilknytningene oss imellom slik vi ønsket å gjøre det, på en måte som syntes å tjene oss best gjennom etablering av lønnsomme forbindelser oss imellom. Vi utviklet dem gjennom vårt frie ønske, etterfulgt av krav fra vår egoisme. Dette var begynnelsen på politikk, samfunn, økonomi, familie, utdanning og alle andre vitale systemer.

Men plutselig avdekkes en ny form for forbindelse. Den er annerledes og motstrider alt jeg har gjort til nå! Derfor dukker problemene opp – og kriser bryter ut.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 17/8/11, “The Nation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Historie, Krise, Økonomi, Samfunn, Utvikling - Inga kommentarer →