Spørsmål: Hvordan ser du på fremtidsutsiktene for verdens aksjemarked?

Svar: Jeg er på ingen måte en økonom, så dette spørsmålet er jeg ikke i stand til å svare på. Jeg vil bare si at verden begynner å bli trøtt av hva det nå enn er som skjer, og det faktum at mennesker har negative følelser er ikke et godt tegn. Stemningen er blitt verre. Optimistene forsvinner; menneskene tror ikke lenger på politikernes evner, tilliten til dem er oppbrukt; ingen forventer normaltilstander; det er en konstant trussel om nye konkurser; alle er deprimerte.

Ezra Klein skriver i The Washington Post at ingen vet hvor økonomiens oppgang vil komme fra, men at man uansett er sikre på hvor den ikke vil komme fra: Fra USA, Europa, Japan eller Kina, økonomiene som «har vært overopphetet»  og der autoritetene kun drømmer om en «myk landing». De er med andre ord redde for konkurser og offenlig uro.

Akkurat nå har vi følelsen av at vi har blitt vant til krisen, men dette er midlertidig – naturen vil tvinge oss til å være klokere enn som så og bli lik den. Vi må bli én helhet med omgivelsene. Dette oppnås mellom mennesker ved å observere tilstanden til den gjensidige garantien: en godhjertet samhørighet der man forholder seg til naturen på samme måte som til en selv. I dette tilfellet vil verden oppnå balanse og harmoni, og den vil styre mellom oss.

Kategori: Krise, Økonomi, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk (Dr. Johan Galtung, norsk sosiolog og matematiker, professor innen fredsforskning, grunnlegger av TRANSCEND, et utviklings- og fredsnettverk):

Fem globale trender utvikler seg i dag i det globale rommet mellom stater og regioner: USAs fall, Vestens tilbakegang, svekkelsen av statene og styrkingen av regioner, løftet av de underutviklede og Kinas vekst.

Fem sosiale trender utvikler seg i det sosiale rommet mellom ulike menneskegrupper: styrkingen av nasjonene, styrkingen av sivilsamfunnet, veksten av ungdomsaktivitetene, kvinnenes økende rolle, forverringen av ulikheter og opprør (fra professor Galtungs rapport ved St. Gallen’s Symposium, mai 2011).

Min kommentar: Disse og andre trender er et resultat av utviklingen av vårt egoistiske ønske som blir mer og mer knyttet andre, faktisk i så stor grad at det nesten er blitt en helhet. Denne indre samhørigheten mellom våre ønsker er virkelig en global, helhetlig og sammensatt gjensidig garanti, den moderne verden.

Om vi kombinerer alle disse trendene og presenterer deres form av gjensidig giverkraft, vil vi oppnå formelen for vår gode utvikling. Disse trendene vil ellers knuse menneskeheten i biter gjennom en ny verdenskrig.

Kategori: Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

For at studiet skal bli en «ungdomskilde» i stedet for «dødelig gift», må det begynne med intensjonen om å tiltrekke seg lyset som endrer. Vi må kun studere og åpne boken for å oppnå korrigering.

Kabbala og alle de andre hellige bøkene, uansett på hvilket språk de er skrevet (for eksempel; Talmud og Mishna anvender et språk med hint og ligninger), er forklaringer på vår tilknytning til lyset, våre spirituelle nivåer. Alle disse bøkene, skrevet av vismenn, kabbalister, gjennom hele vår historie, taler om den spirituelle verden, våre høyere nivåer.

Når man studerer og har som mål å oppnå de nivåene og spirituelle gradene som kabbalistene forteller oss om, som et barn som ønsker å bli voksen, kommer man først til avdekkingen av sin egen ondskap. Det står skrevet: «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og i tillegg Toraen – middelet for dens korrigering.»

Så lenge vi var «på flukt», var alt dette skjult. Men nå begynner den siste flukten å ta slutt. Og akkurat som under utgangen fra Egypt, står vi atter foran mottakelsen av Toraen, dersom vi ønsker å bli som «en mann med ett hjerte», å oppnå gjensidig garanti akkurat som ved Sinaifjellet.

Et fjell av hat avdekkes foran oss (Sinaifjellet kommer fra ordet Sinnah – hat). Men på tross av det, knytter vi oss sammen ved hjelp av punktene i hjertene, den øvre kraften, Moses i oss som trekker oss oppover og leder oss gjennom ørkenen, gjennom «forberedelsesperioden» for å tre inn i «Israels land», som er ønsket om å gi.

Slik står hele menneskeheten foran hatets fjell i dag. Det avdekkes for oss, alle som en, og kalles den globale krisen. Vi er alle på samme nivå, men ikke alle innser det fullt ut ennå, akkurat slik folkemengden den gang inneholdt ulike mennesker – menn, kvinner, eldre og barn som knapt forstod hva som skjedde.

Dog begynner alle allerede å føle dette nivået. Det er bare at noen allerede innser at årsaken til alt dette er vår egoisme og hatet som skiller oss, mens andre ennå erfarer det som en dårlig økonomisk situasjon. Hvert menneske føler en form for mangel, avhengig av sine egenskaper, sine omgivelser og sine behov: en mangler bolig, en mangler ost, en tredje noe annet – og slik er det med hele menneskeheten, hver og en.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/8/1, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Krise, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Gjennom å være et menneske i denne verden, er jeg bygget for å automatisk tenke på meg selv hele tiden. Hva er det beste for meg å gjøre, og hvordan gjør jeg det? Det er slik skaperen skapte meg, som det står skrevet: «Jeg skapte det onde opphavet». Jeg avdekker denne ondskapen mer og mer, og jeg forstår allerede at jeg kun tenker på meg selv. Jeg bestemmer meg for at dette er ondskap, og dette er allerede en spesiell tilstand. Nå ønsker jeg å gjøre det om til godhet fordi jeg hater denne egoismen. Godhet betyr at jeg tenker på alt og føler alt som om det tilhører meg. Det betyr å forholde seg til alle som en del som det ikke er mulig å holde atskilt fra meg selv.

Om vi sletter dette «som om», da vil bare «jeg» stå igjen ennå en gang – bare et mer egoistisk jeg! Tenk deg at jeg plutselig avdekket at alle menneskene rundt meg er mine barn og at jeg elsker dem uendelig høyt, av hele mitt hjerte.

Hva oppnår jeg med det? Nå behandler jeg virkelig alle andre som meg selv, men på en egoistisk måte! Jeg ser tross alt på dem som mine egne. De er det samme som meg, som mitt barn.

Derfor sier jeg: «Nei! Hatet og atskillelsen må være som de er!», og «Kjærlighet overgår alle synder». Du vil ikke oppnå motstanden, filteret, kraften med å overkomme uten dette, for hva er det du må overkomme? Jeg trenger ikke å overkomme noe som helst i forhold til barnet mitt – jeg er klar for å gi han alt siden min naturlige kjærlighet tvinger meg til å handle på denne måten.

Når vi sier at vi ønsker å oppfatte hele verden som oss selv, forstår vi ikke hvilke motsetninger som står ved siden av hverandre her og hvilken tilnærmingsmåte som blir bygget opp. Jeg tar ikke bort tilbakevisningen, men bygger kjærlighet over den.

Det er derfor en svært spesiell tilstand som blir avdekket i verden akkurat nå. Det er kamper, diskusjoner, sammenstøt og ulikheter som blir uttrykt over alt. Hele verden er i opprør, og ingen er i stand til å leve sammen med andre i fred og fordragelighet. De vil heller ikke klare det. Kranglingen vil fortsette å flamme opp mer og mer, helt til vi forstår at alle syndene må bli avdekket og at vi må knytte oss sammen over dem.

Vi må ikke bli redde når de avdekkes, tvert imot: når de avdekkes og viser deg dine svakheter, er det nettopp da du må forstå at du trenger hjelp. Du vil se at du ikke kan gjøre noe selv, og at du trenger lyset som endrer.

Det er derfor vi ser så mange ulikheter, krefter og mål som støter sammen, og ingen forstår hverandre. Over alt dette må vi bygge én stor paraply – den gjensidige garantien.

I mellomtiden vil alle disse forskjellene og uenighetene forbli på innsiden. Dette er et mirakel som vi ikke forstår! Mirakelet er at de blir værende sammen med paraplyen som er skapt av kjærlighet, og gjensidig garanti løfter seg over den.

Vi elsker hverandre til tross for våre motsetninger og forskjeller. Vi er så forskjellige fordi det er slik Malchut har blitt avdekket ovenfra. Jeg ønsker ikke å endre andre mennesker. Jeg ønsker å forklare dem at det er verdt å ha en god holdning til hverandre, og jeg foreslår for dem: «Der vi alle holder vår posisjon, la oss knytte oss sammen over dette».

Om vi fikk motsatte egenskaper ovenfra, fra skaperen, og om vi er så ulike av natur, så er det tydeligvis nettopp ved hjelp av denne forskjellen som finnes mellom oss at vi kan uttrykke skapelsens balanse. Det er umulig å spille klassisk musikk på bare ett musikkinstrument. Det må være ulike lyder: dur og moll, alle slags intrumenter, og alle må spille sammen. Det er det som skaper balanse og kreativitet.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 10/08/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Kjærlighet, Krise, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Snart vil vi møte motstand rundt om i verden. Enn så lenge blir vi ikke lagt merke til i så veldig stor grad, men vi kan vente oss motstand i framtiden. Verden forstår tross alt ikke at ondskapen er i ferd med å avdekkes for at vi skal løfte oss over den.

Verden ønsker helt enkelt å utslette denne ondskapen, mens vi på den motsatte siden må korrigere den. Som man sier: «Den største helten er han som gjør sin fiende om til en venn». Da vil slangen, dødsengelen, bli til en hellig engel.

På grunn av dette må vi ha en kreativ holdning når det gjelder alle vanskelighetene og motstanden vi møter, lete etter en mulighet for å bruke dem for å bygge opp giverkraften og det evige liv. Hele forskjellen mellom en knust og en korrigert verden ligger i måten vi bruker ønsket vårt på. Vå trenger bare å endre intensjonen fra å være egoistisk til å bli altruistisk.

Vi må forklare dette til alle gjennom å vise dem essensen i knusningen, eller sagt på det moderne språket, essensen i krisen. Dette handler bare om å avdekke ondskapen i vår natur. Den kan kun korrigeres ved at vi løfter oss over den egoistiske bruken av ønskene mot kjærligheten. Dette er den eneste muligheten vi har til å utøve fri vilje, siden menneskene ikke har noen fri vilje når det gjelder noen andre aspekter.

Jo mer utholdende vi er, jo bedre selvtillit vil vi få og jo mer seriøse vil vi bli, og slik vil vi enda raskere forstå at vi befinner oss i krigen mellom skaperen og Amalek som skjer innenfor alle generasjoner. Amalek er hele essensen i ondskapen, vår egoisme, dens sanne essens. Krigen skjer «innenfor alle generasjoner», noe som betyr at det skjer på hvert eneste nivå av vår eksistens, fra den ene reinkarnasjonen til den neste.

Det er derfor det er så viktig å samle vitenskapelige data om krisen fra hele verden. Forskere har ingenting med kabbala å gjøre, og vi kan henvise til resultatene av deres studier som viser at krisen i hovedsak er et resultat av den menneskelige egoismen. Kun samhold kan tjene som en kur for denne sykdommen, samholdet mellom oss alle over egoismen.

Vi vil benytte oss av alle tilgjengelige språk for å forklare verden om det kabbalistiske synet på den lidende tilstanden og på den sunne tilstanden. Da gjenstår det bare å «skrive ut en resept», å fullføre båndet som knytter det hele sammen. Sett et minustegn ved sykdommen, og et plusstegn ved den korrigerte tilstanden.

Problemet er at menneskene ikke vet hva løsningen er. Kuren er derfor et stort spørsmålstegn for dem.

I dag er det allerede klart at egoet vårt er årsaken til sykdommen, og at vår restitusjon er knyttet til giverkraften. Når vil vi så være i stand til å komme ut av krisen? Det vil skje så snart vi knytter oss sammen. Vårt mål er å oppnå gjensidig garanti slik at vi alle vil bli knyttet sammen til én.

Verden unngår likevel denne løsningen fordi egoismen ikke ønsker samhold. Den vil ikke forlate oss før vi begynner å kveles av den. Det må være slik for å kunne lede oss direkte til målet: behovet for samhold. Egoismen avdekker stadig sin ondskap for oss helt til det blir helt uutholdelig for oss. Først da vil vi være i stand til å slippe unna egoet vårt mot den givende egenskapen, og deretter gjøre den faktiske egoismen om til giverkraft.

Fra leksjon 3 under Bremen-kongressen 6/8/2011

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Når vi leser boken Zohar, må vi forsøke å tenke på at alle korreksjonene vil lede til samhold oss imellom. Vi må prøve å se for oss at alt som skjer i verden i dag er en avdekking av separasjonen oss imellom. Til slutt vil hatet, uroen og alle problemene som vekkes bli avdekket slik at vi, og deretter hele verden, vil føle at vi må reparere båndene oss imellom.

I den grad vi jobber med å spre læren om kabbala og snakker om samholdet mellom alle, over separasjonen og motsetningene mellom alle delene av nasjonen og hele verden, i den grad forbereder og krever vi samhold i løpet av studiene.

Derfor er det slik at jo mer vi anstrenger oss for å påvirke og spre denne læren, jo mer vi snakker om samhold og prøver å lede nasjonen mot samhold, jo mer vil vi kreve det gjennom studiene også, og da vil vi fortjene at lyset kommer til oss, og fra oss til hele nasjonen og verden.

Fra del to av den daglige kabbalalaksjonen 10/08/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Krise, Lidelse, Samhold, Verden, Zohar - Inga kommentarer →

Ønskene som nå dukker opp i hele menneskeheten avsløres for oss i det felles omsluttende lyset. Derfor finner ikke menneskeheten svar på dem hos seg selv, og bryter bare ut i protester på ulike steder. Ingenting annet kommer til å skje. Ingen har et svar, eller en forståelse for hvordan man kan slukke denne brannen som stadig sprer seg og som kommer til å omslutte hele verden. Og det kommer ikke til å finnes noen løsning på det. Ingen «brannslukker» kan hjelpe, kun lyset som korrigerer og vender oss tilbake mot godhetens kilde.

Det er fordi lyset nå åpenbares i form av tøffe krefter med restriksjon, dom (Gevurot), og de kommer til å brenne ned hele menneskeheten om vi ikke blidgjør dem med nåde, giverkraften (Hesed), ved å ønske at denne egenskapen skal lede oss. Vi kan slukke denne brannen med vårt samhold og vende den altoppslukende brannen av dom om til kjærlighetens flamme.

Dette er mulig kun gjennom dyden av vår streben etter samhold. Derfor avhenger alt av vårt arbeid med å spre læren, vår kunnskap om løsningen – men enda mer av vårt indre arbeid, vårt ønske om å stå sammen med hverandre for å omfavne hele verden og gi dem lyset vi tiltrekker for dem. Og alt dette er for å tilfredsstille skaperen ved å bli lik ham.

Fra leksjonen 9/8/11, Writings of Rabash

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Samhold - Inga kommentarer →

Vår oppgave er tosidig: På den ene siden må vi arbeide med oss selv, men på den andre siden må vi også bistå resten av menneskeheten. Den føler allerede krisen og på det neste nivået må vi forenes med dem for å fortsette sammen på veien. Når vi gjør det, kommer vi selvsagt til å lede den allmenne bevegelsen fordi folk rett og slett ikke vet hvordan de skal nå målet. Vi må bli som en «trekkende kraft»: den delen av menneskeheten som bærer den forover.

For å kunne lede må vi først og fremst ta vare på oss selv. Men det er viktig å huske på at vi ikke hadde fått noen spirituell vekkelse dersom vi ikke trengte å korrigere verden og lede den. Derfor oppnår vi ingen framgang i dag dersom vi bare bryr oss om vår egen utvikling. Vi må bry oss om hele menneskeheten, hele verden, for å få alle mennesker til å forenes i en sjel, slik vi tidligere var. Dette er årsaken til vår vekkelse og må bli vår styrende intensjon.

Så hvordan utvikler vi oss selv, samtidig som vi peker ut riktig vei for verden? Vårt arbeids generelle lov er at det finnes en eneste kraft som kalles «lyset» eller «skaperen», som regjerer verden og påvirker den. Denne kraften avgjør og kontrollerer alt. For bevisst å kunne smelte inn i og integreres med dens handlinger, må vi ønske at den påskynder vår utvikling. Uten dette ønsket vil den utvikle oss i følge det opprinnelige programmet med sterke negative stimuli som styrer massene.

Det er grunnen til at hele vårt arbeid går ut på å kreve en påskyndet utvikling og ligge foran de negative fenomenene i naturens opprinnelige program. For å oppnå det må vi alltid forstå at vi står overfor én eneste kraft som påvirker oss. Og vi må få den til å bruke en sterkere, raskere og mer effektiv påvirkning, til bokstavelig talt å «trekke» den i riktig retning.

Det er som en sønn som trekker i sin mors hånd. Men om han trekker i feil retning kommer det ingenting ut av det – de kommer ikke til å gå på kino hvis de er på vei til barnehagen, bare fordi han ønsker det. På samme måte må vi alltid strebe etter den riktige retningen, ønske å finne denne ene kraften, den eneste eksisterende kraften. Vi ønsker å studere den, å lære hvordan den fungerer og hvor den styrer mot.

Og derfor krever vi at den må vise seg, så dens handlinger kan bli klargjort for oss. Når vi vet alt dette, krever vi at den påskynder utviklingstakten vår. Hver gang vi «trekker» den i riktig retning, er det som å trekke moren i retning av barnehagen med enda større ønske og bestrebelse enn det hun selv har.

Fra den første leksjonen under Bremen-kongressen, 5/8/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Før stimulerte egoismen oss bakfra og fra siden, men holdt alltid stien foran oss åpen.  I dag reises det ikke barrierer på sidene lenger, men foran oss. Det er som om en vegg reiser seg opp foran oss uten at vi har mulighet til å komme unna, og det er ingenting vi kan gjøre.

Denne tilstanden blir mer og mer tydelig : Jeg ønsker egentlig ingenting lenger, det føles ikke som om jeg kan fortsette å vokse på en egoistisk måte. Egoismen er ikke i stand til å gi meg svar på spørsmålene som dukker opp i meg i dag. Jeg har vokst fra de forrige fasene og har nådd det neste spørsmålsnivået, et voksent nivå med nye nødvendigheter.

Mat, sex, familie – alt dette begynner å falle sammen, og er gjort om til merkelige, «muterte» former. Velstand, berømmelse og kunnskap ser ikke ut til å oppfylle mine ønsker heller.

Vitenskapen befinner seg i en krise og klarer ikke å gi svar på mine spørsmål, selv om det for kun 50-60 år siden fortsatt så ut til at den ville gi oss svar på alt.

Makt har blitt smålig i våre øyne: vi ser at dens eneste objektiv er penger. Er det virkelig verdt å kaste bort hele vårt liv for penger!? Mine spørsmål har for lenge siden vokst fra alle nuller en bankkonto noensinne vil kunne vise.

Når et menneske mister det nødvendige «drivstoffet», vil tomhet dukke opp og han stiller seg selv spørsmålet: ”Hva gjør livet verdt å leve? For meg selv? Men jeg mangler jo tilfredsstillelse. For mine barn? Men når de blir eldre, vil de jo bare flytte ut. Hvorfor skal man få barn i det hele tatt? Hvilken lys fremtid har de i vente? Familier som oppløses og et samfunn som råtner på rot?” Et menneske føler ikke nærhet til noenting og har heller ingen håp om framtiden lengre. Det er slike ufører som våre spørsmål har ført oss til.

Det finnes likevel også en helt annen grunn til at vi befinner oss i en tilstand som vi ikke kommer oss ut av: vi sliter ut de naturlige ressursene. Allerede i dag er det helt klart at menneskelig utvikling ikke vil vare evig, både når det gjelder våre krav og vår eksistens som en helhet. Hvis vi fortsetter å sløse bort de naturlige ressursene i like stor grad som i dag, vil vi innen kort tid oppleve at vi ikke har mer råmateriale igjen, selv til de mest livsviktige produktene.

90% av det vi produserer i dag inneholder olje, i form av energi, plastikk og så videre. Når oljereservene tar slutt, vil vi stå igjen uten noen ting. Likevel fortsetter vi å sløse dem bort.

På den ene siden setter naturen et hinder foran oss i form av økologi, klima og ressurser, og på den andre siden dytter ikke egoismen oss fremover mer. Den stiller spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på her i vår verden, dette lille barnerommet hvor vi lekte oss og hadde så mye moro helt frem til i dag.

I dag ligner situasjonen på selvmord: vi bruker irrasjonelt opp de siste ressursene som finnes.

Vi må skjønne at vi på grunn av denne situasjonen nå befinner oss i en situasjon der det er på tide å ta et valg. Det er her muligheten for å utvise fri vilje dukker opp, vår frihet til å forstå programmet for vår utvikling: ”Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er meningen med alt dette?”, og sammen med oss finner vi også resten av verden. Akkurat nå er tiden inne for at vi løser denne utfordringen. Hvis ikke vil menneskeheten virkelig befinne seg i en håpløs situasjon innen kort tid.

I virkeligheten er det ikke den økonomiske krisen som er problemet, ei heller teknologikrisen og familiekrisen. Vi befinner oss nå i en krise med oss selv. Vi må forstå hvem vi er og hvorfor vi er her, både fra naturens synspunkt, som presser oss til dette, og fra vår eget synspunkt. Kun da vil vi være i stand til å sette ting i riktig rekkefølge inni oss og i vår verden.

Fra samtale om en ny bok 11/07/2011

Kategori: Depresjon, Egoisme, Fri vilje, Historie, Krise, Lidelse, Økonomi, Samfunn, Sex, Utvikling, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på de høyreekstreme bevegelsene i vårt moderne samfunn?

Svar: De finnes i utviklede land uavhengig av nasjonens politikk og sosiale forhold, og de er først og fremst et resultat av tilstedeværelsen av et stort antall innvandrere som finnes i vestlige land.

Dette skjer fordi den demografiske krisen tvinger landene til å hente arbeidskraft fra utlandet, og som et resultat av dette skjer det en kollisjon mellom ulike kulturer og religioner. Løsningen kan bare komme gjennom en obligatorisk utdannelse for alle, da dette vil løfte menneskene over alle ulikhetene, lede dem sammen som én eneste og helhetlig samhørighet.

For å lykkes med dette, er det nødvendig å introdusere en obligatorisk utdannelse for alle medlemmene i samfunnet, inkludert innvandrere. Alle land vil ellers stå overfor forferdelige konsekvenser i form av borgerkriger….

Kategori: Krise, Nyheter, Oppdragelse, Politikk, Religion, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →