Prinsippielt er hele den kabbalistiske vitenskapen kun tiltenkt for å vise mennesker hvordan vi raskt og på en skikkelig måte kan heve oss  over våre egoistiske ønsker, over vår egoistiske natur, for denne naturen er veldig dyp, mektig og skremmende – og det er nesten umulig for et menneske å heve seg over den. Men om man tar i bruk denne metoden, kabbala, kan man allikevel gradvis endre seg. Gjør man ikke det, blir man drevet til det gjennom lidelse.

Derfor ventet kabbala til vår tidsepoke, der den kunne avdekkes og bistå mennesket med å vende seg fra det tidligere nivået vi inntil nylig eksisterte på, til det neste nivået, framtiden, der vi er forpliktet til å ha internt samhold med hverandre i et globalt, helhetlig system. Og i dag viser allerede naturen oss hvor global og internt forbundet den er, og hvordan dens globale samhørighet allerede begynner å trenge inn i det menneskelige samfunn.

Derfor eksisterer vi allerede, ufrivillig, i en global, helhetlig samhørighet med hverandre. Men denne samhørigheten senkes ned over oss ovenfra og er ennå ikke formet inni oss. Inni oss er vi ikke selv globalt og helhetlig forbundet med hverandre ennå.

I våre nåværende kalkulasjoner, intensjoner, handlinger, endringer, verdier og forventninger tar vi derfor ikke hensyn til det felles systemet vi befinner oss i, men ser på oss selv som ulike, separate elementer. Her får vi et problem, for nå kan vi ikke lengre anslå vår oppførsel og våre handlinger, samt deres mulige konsekvenser, ved kun å ta hensyn til oss selv. Gjør vi det, oppnår vi ingenting. Vi må ta hensyn til hele det enorme systemet vi ufrivillig eksisterer i.

Derfor forteller kabbala oss hvordan vi kan oppnå denne helhetlige naturen, slik at vi skal kunne kommunisere skikkelig med hverandre og beregne våre handlinger riktig, uten å gjøre feil. Dersom vi fortsetter på vårt snevre, egoistiske nivå, uten å være i samsvar med det systemet av krefter vi eksisterer i, kommer vi ellers til å erfare en stadig økende krise.

For å frigjøre oss fra denne vanskelige, lange og tragiske stien, avdekkes kabbala i vår tidsepoke. Den viser oss hvordan vi kan bli internt knyttet til hverandre, hvordan vi kan plassere oss selv riktig i forhold til omgivelsene og hvordan vi kan beregne våre handlinger riktig for virkelig å kunne motta den gode giverkraften fra dem.

Dette gjelder like mye for hvert enkelt individ som for hver nasjon, hver regjering og hele verden. Det vil si at det som står på spill for hver enkelt av oss og hele menneskeheten, er å tilegne oss en indre, helhetlig natur slik at vi kan handle kun ut fra vår følelse av samhold. Da handler vi riktig og naturen kommer alltid til å reagere velvillig på våre handlinger.

For at alt dette skal kunne skje, avdekkes kabbala for oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 31/7/11

Kategori: Egoisme, Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Samfunn - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra nytimes.com): “Europas gjeldskrise, i tillegg til naturkatastrofer og politiske opprør, gjør at både store og små investorer søker mot investeringer som lover å beskytte deres porteføljer i tilfelle det blir et økonomisk sammenbrudd.”

Min kommentar: Tidligere var varisjon ment for å beskytte investeringene mot markedssammenbrudd, men siden de i dag er sikre på at alt kommer til å kollapse, søker de heller hvordan de kan tjene på det.

De bruker forsikringsprinsippet: De betaler fra fondene som er opprettet spesielt for dette i tilfelle det kommer et kollaps . Gi egoismen en sjanse, og den vil gladelig prøve å tjene på sin egen død.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Kronikk: (Stephen S. Ilardi, professor ved University of Kansas,thedepressioncurebook.com): “De fleste amerikanerne jobber lange dager, spiser mens de er på farten og lever stadig mer stillesittende og isolerte liv. I tillegg til utviklingen av denne livsstilen, har antallet depresjoner blitt skyhøyt: ca. 1 av 4 amerikanere vil lide av alvorlige depresjoner en eller annen gang i løpet av livet…

«Våre kropper ble aldri skapt for dette livet som den moderne tiden fører med seg med søvnløshet, dårlig kosthold og panisk utvikling». Det vil si at depresjon er hjernens reaksjon på stress.

Min kommentar: Depresjon er en reaksjon på indre tomhet. Mennesket kan tåle alt om han bare kan rettferdiggjøre de ulykkene som rammer han gjennom livet. Da vil vanskelighetene forbedre effekten av overvinnelsene og oppnåelsene. Hovedårsaken til depresjon er en mangel på motivasjon og mening.

Om omgivelsene gjenspeiler bestemte verdier som er like viktige for alle medlemmene i samfunnet, vil mennesket føle at han er en del av samfunnet og anerkjenner målet som sitt eget. I dette tilfellet finnes det ingen tomrom: offentligheten gir han forsikringer om at det finnes noe å leve for. Om årsaken til depresjonen ikke blir fjernet, vil derimot medisinsk behandling være eneste utvei.

Kategori: Depresjon, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil jeg kunne klare å forme en bønn til skaperen basert på daglige, fysiske problemer fra arbeidslivet og hjemme om jeg studerer i en virtuell gruppe og ikke opplever alvorlige hindringer ?

Svar: Det er ikke nødvendig å lete etter hindringer uansett om det gjelder en virtuell eller fysisk gruppe. Hindringer kommer av seg selv, fra vårt ønske om å virkelig komme nærmere hverandre og knytte oss til hverandre. Det er da problemene begynner! Om du ikke opplever noen problemer, bør du derfor knytte deg til andre og begynne å bli kjent med dem.

Forstyrrelser kommer i henhold til egen tilstand. Når andre mennesker holder avstand, dukker det ikke opp problemer mellom dem. Vi ser at vår verden beveger seg mer og mer mot demokrati. «Demokrati» er det største bedraget, der jeg kommer lengre bort fra deg og du kommer lengre bort fra meg. Nå har vi nesten ingenting med hverandre å gjøre, og vi sier at alle har frihet: «Denne er min, og denne er din; bare ikke rør alt som er mitt, så vil alt bli bra».

Dette er likevel ikke et forhold, for i bunn og grunn er vi ikke knyttet til hverandre på noen som helst måte! Det lille vi får fra hverandre, gir vi videre til hverandre som en slags støtfanger. På alle andre måter har vi lite med hverandre å gjøre. Når vi ikke er nær hverandre, finnes det heller ingen problemer – egoet vårt er klart for å si seg enig i dette og dette er den mest behagelige løsningen på dette. Det er derfor den moderne verden har oppnådd demokrati, beskyttelse av individuelle rettigheter og så videre.

Om vi begynner å handle som dette i en gruppe, vil vi aldri oppnå samhold. Demokrati vil ikke være løsningen for å oppnå samhold om alt skal bli gjort gjennom å ta på seg hansker og holde avstand.

Vi har klart oss på denne måten fram til i dag. Uansett hvor mye vi vegrer oss mot dette, finnes det ingen valg i dag: Naturen presser oss, tvinger oss til å knytte oss sammen og etablere et samhold. Selv om vi fremdeles prøver å holde på avstanden og det samme demokratiet, viser naturen oss at vi er knyttet sammen med hverandre. Det er her problemene starter!

Jeg kan ikke komme lengre bort! Større avstand er umulig i forhold til formen som naturen viser meg. Den viser meg at jeg er knyttet sammen med alle andre, og på samme tid ønsker jeg ikke å knytte meg til dem. Dette er i hovedsak essensen i den moderne krisen.

I gruppen har vi behov for å jobbe i hjertet. Det har ingen betydning om vi befinner oss i samme rom eller foran dataskjermer under virtuelle leksjoner. Nøkkelen er å unngå å gi oss selv et feil bilde og tro at vi allerede har oppnådd samhold. Dette er et stort prolem siden mennesket overbeviser seg selv, i henhold til egoismens forsvarsmekanismer, om at alt er bra og at han har oppnådd nok samhold med andre. Han glemmer det helt og opplever mange forstyrrelser.

Når vi ønsker å finne ut av dette og vi gjør det sammen, begynner vi å jobbe med det og avdekke den onde kraften som skiller oss, våre hjerter. Dette er ikke et enkelt arbeid.

Fra første del av Morgenleksjonen 28/07/2011, Shamati #218 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Kronikk: Globalistikk (fra latinsk “Globus,” globusen, en vitenskap om universet) er en vitenskap om mekanismene innenfor utviklingen av menneskeheten og verden som en helhet, under virkelige forhold på jorden: Dens begrensede størrelse, begrensede naturressurser og antropologisk overpopulasjon. Verden er menneskeheten og dens omgivelser.

Globalistikk gransker den helhetlige verden fra et globalt perspektiv og beskriver denne verden, dens utviklingsdynamikker og dens indre samhandlinger som ett enkelt system med helhetlige parametre.

Globalistikk studerer de generelle lovene i den kvantitative utviklingen av menneskeheten og bygger kvalitative modeller av den styrte, bærekraftige verdensorden under vilkår av antropologisk overpopulasjon. Globalistikk kombinerer på en balansert måte grunnleggende og anvendt forskning og utvikling.

Kategori: Krise, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi helheten i en ny verden for massene, slik at de blir overbevist om hva det dreier seg om?

Svar: For å kunne erfare hva dette er for noe, må verden gjennomgå problemer. Det er ikke vanskelig å intellektuelt si seg enig i fullstendig samhold: «Jeg har virkelig lest og hørt noe om det. Det skjedde et jordskjelv i Japan, og vi har problemer med å få tak i reservedeler. Det er krig i Libya, og Danmark stenger grensene sine. Jeg er enig. Verden er helhetlig.»

Denne helheten må imidlertid kunne føles gjennom marg og bein, helt til der ikke finnes en eneste tanke, et eneste ønske om å se på oss selv som atskilte fra alle andre, fra hele menneskeheten. Det bør ligge i oss som et nådeløst vilkår, og vi bør skjelve med tanken på det og ikke bare oppfatte det kognitivt.

Jeg må føle det fysisk, «inn til margen». La sulten torturere meg; jeg klarer ikke å ta en bit i munnen dersom jeg ikke er sikker på at den samme biten er tilgjengelig for alle. Slik er en helhetlig verden: Å spise det andre ikke har, er som å svelge gift.

Det er vanskelig å forestille seg noe slikt. Vi lever ikke på denne måten, vi har bare hørt at det finnes en slags forbindelse. Det er ennå langt herfra til et individuelt måltid som blir til gift, og til velsignelsen der alle er forsynt med alt. Tenk deg lidelsene vi må gjennomgå på denne utviklingsstien.

Spørsmål: Vi ønsker likevel å forebygge lidelse. Det betyr at vi må sørge for at et menneske har håndfaste bevis på at en bør gjennomsyres av denne helheten – hvis ikke vil det bli smertefullt. Vi må røre ved følelsene for å formidle dette budskapet.

Svar: Det er riktig, men dersom vi på den andre siden ikke tar utgangspunkt i hjelpen fra lyset, vil det være umulig å formidle denne dype kunnskap, selv med hjelp av sosial påvirkning. Du må øke hastigheten på prosessen,  for ellers kommer «utviklingspresset» bakfra til å gjøre det for deg.

Derfor er utdannelse påkrevd. Vi snakker ikke om fakta tatt fra enkle annonser. En må «dykke» ned i disse fakta, helt til de omringer, former og formaterer en. En nøytral, abstrakt presentasjon vil ikke være til hjelp her. Vi må nå inn til menneskets essens, og vi er ikke i stand til det.

Når noen leser om en nabo hvis hus brant ned, sier de: «Huff, stakkar ham! Kanskje myndighetene kommer til å bistå ham». Mer gjør man ikke. Barrieren til vår egoisme kan bare brytes av lyset. Ingen bevis hjelper uten lyset; selv stor lidelse endrer ikke folk.

Det er omtrent umulig å utvikle seg gjennom lidelse. Den kan bare føre oss til behov for spiritualitet, men ikke til korrigering. Kun lyset utfører selv korrigeringen.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 28/7/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi mottok et brev fra en venn i teltbyen i Tel Aviv, der de tar del i kampanjen for å få ned husprisene. Han skriver: » Jeg studerer ikke kabbala, men vi skjønner at vi har forsøkt alt og innser at vi må stå samlet og styrke vår sak.» De sitter der nå og skriver en erklæring, men vet ikke hvordan de kan gjøre den slik at den blir akseptert av alle. De har hørt at kabbala har praktiske løsninger. Hva kan vi tilby dem?

Svar: Det finnes et begrep kjent som «de manges bønn». De må be om dette på vegne av alle, seg selv inkludert. På den måten vil de lykkes. Det er den riktige formen for inkludering. Gjør de ikke det, kommer ingenting til å nytte. Den inkluderende kraften hersker allerede i verden og blir mer og mer åpenbar hele tiden, og alle systemer vender seg mot dette nye arbeidsregimet.

I tillegg ville jeg foreslå at de leser noen av våre bøker på fritiden. Vi kan ikke dele ut våre materialer, for da mistenkes vi for å gjøre det med egoistiske hensikter. Men om de skulle ønske det, gir vi dem det de måtte ønske og ved å lese det skjønner de hva vi mener og hvordan de bør handle. Dette vil gi dem hjelp fra den øvre kraften, og de vil med egne øyne se at de blir mer styrket og lykkes i sitt arbeid.

Dette vil skje i virkeligheten. La oss prøve det!

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 27/7/11, «The Peace

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra bbc.co.uk): “Bhutan har satt lykkepolitikk på FNs agenda….

“Ideen er basert på Bhutans BNL-modell, brutto nasjonal lykke, som måler nivået av livskvalitet ved å prøve å finne en balanse mellom det materielle og det spirituelle….

“Kriger og konflikter er ikke et tegn på lykke. De er forårsaket av egoer og ledernes personlige interesser.”

Min kommentar: Jeg støtter dette tiltaket.

Kategori: Krise, Nyheter, Samfunn - Inga kommentarer →

Etter terrorangrepet i Norge, ville denne norske avisen hjelpe de fredselskende nasjonene i verden og ba alle mennesker om å knytte seg sammen og holde hverandre i hendene. Dette er et eksempel på hvordan lidelse leder mennesket mot de riktige tankene.

Er det likevel mulig å strebe mot samhold uten å måtte lide først? Det er nettopp dette som er meningen med kabbalas arbeid med å spre denne lære til hele verden – å forhindre disse truende lidelsene.

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Aviser skriver at terroristen som utførte den fryktelige ugjerningen i Norge var avhengig av grusomme dataspill og program om seriemordere. Hvorfor forstår ikke folk i verden et så lite og enkelt konsept som at media skaper disse morderne og og plasserer psykopatiske tanker inni hodene deres? Det er jo så tydelig…

Svar: Verden styres av mennesker som vet hvordan man kan tjene penger. Det er de som styrer rettssystemet, utdanningssystemet og regjeringene, og de har ikke tenkt å «stenge butikken» så lenge de tjener penger. Det er lønnsomt for dem å skape press og situasjoner som lurer folk til å skrive om terrorister og intervjue ofre for terrorangrep for å tjene penger på dem. Det er lønnsomt for dem å produsere og selge så mye våpen som mulig for å opprettholde drivhus med kriger og fiendtlighet. Og det er lønnsomt for dem å sende ekstraordinære nyhetssendinger om tragedier og katastrofer.

De bryr seg ikke om noen ting. Alle vil ha sin egen fortjeneste. En produserer og selger våpen, en annen organiserer avlytting og samler materiale slik at han kan selge all mulig informasjon, selv om det er sjokkerende og upassende når det blir avslørt i det offentlige.

Bak alle disse handlingene står noen og håver inn rene inntekter. Mennesker som har gagn av dette kontrollerer massemedia, regjeringer, handelsstanden – og resultatet blir at verden ser ut slik som den gjør.

Tross alt finnes det mennesker i verden som bare tenker på penger. De har ingen andre interesser. Det har ingen ting med kynisme å gjøre, for en kynisk person innser at det finnes noe større her og er nedlatende til det. Et menneske som tjener en formue er ikke nedlatende til noen ting. Han er rett og slett uvitende om det. Hans synsfelt er veldig snevert, han er fullstendig oppslukt av én aktivitet og ingen ting annet eksisterer for ham.

Derfor har disse menneskene stor makt. Det er fordi de i virkeligheten bare har ett ønske. Om de behøver regjeringens samarbeid for å tjene penger, sørger de for å få tilgang til regjeringen. Trenger de en hær, ordner de tilgang inn i hæren. Trenger de politiet, bruker de sine kontakter i politiet. Vil de at sentrale aviser skal skrive det de ønsker, kjøper de avisene. Bak scenen tilhører alt dem.

Derfor er det lønnsomt for disse menneskene å ha omgivelser med velutviklede oppfatningsevner og nytelser som er relatert til det. Disse menneskene danner den offentlige opinion og peiler den inn på grusomhet, narkotika, prostitusjon, terrorisme osv. Det er ikke slik at regjeringer er svake i forhold til dem, men at de aktivt deltar.

Saken som står på spill her er penger – og penger er makt. La oss nå se hvor svake pengene egentlig er. Men hva kan erstatte dem? Det må finnes en valuta, en verdi eller en måte å måle et menneskes bidrag og framgang med. Hva kan du gi et menneske i steden for «hardt stål», som alt kan måles med? Det er det som er kriteriet for innsatsen.

Det viser seg at vi trenger «spirituelt stål» – giverkraftens målestokk, målestokken for nærhet med skaperen. Det er den vi må bruke for å måle vår innsats og vår inntekt, mens alle materielle goder blir redusert til kun det nødvendige.

For å kunne foreta den omveltningen, må verden snus opp-ned. Det viktigste for de som holder roret i dag og leder samfunnet, er å lage produkter som de tjener penger på. Og de må nødvendigvis falle ned fra sitt Olympus, eller korrigeres og akseptere den nye «valutaen» som sin betaling.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 25/7/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →