Kronikk: (M. Kravchuk, U. Krasnov, V. Malinin, terrahumana.ru): Selv en massiv overgang til nye teknologier vil knapt være effektiv om brukerne av disse teknologiene ikke endrer sin holdning til verden rundt dem, og ikke sier seg enig i at verden er én eneste organisme, mens de selv bare er deler av denne verden.

Mennesket brøt den generelle balansen når det gjelder materiell sirkulasjon i naturen. Størstedelen av industriene, teknologiene og oppfinnelsene som er blitt skapt i løpet av de siste tre hundre årene har kun forbruk og ødeleggelser som mål, og de er skadelige for planeten.

Gjennom sine aktiviteter er det moderne mennesket i motsetning til naturen, og har oppnådd en følelse av at han har vunnet over den og blitt kongen av naturen. Naturen påvirker derimot mennesket i sirkelform, og alt slår derfor tilbake på mennesket selv til slutt. Fra det ene året til det andre presser verdens politiske ledere på oss ideen om at det ikke finnes alternativer til den moderne sivilisasjonen, og at de nåværende forholdene er en unngåelig pris vi må betale for våre komfortable liv.

Styresmaktene hevder at de gir verden energi, mat og arbeid, men de overser det faktum at bruken av disse teknologiene etterlater liten sjanse for overlevelse for disse menneskenes barn og barnebarn. Spørsmålet er: Hvem trenger disse industriene og deres produkter om de truer hele framtiden til menneskeheten? Å akseptere den globale krisen gir ikke profitt for styresmaktene og bedriftene siden de ikke kan løse dette problemet.

Min kommentar: Forskere ser roten av problemet i menneskets motsetning til naturen, og løsningen på krisen er å erstatte egoistiske instinkter med et spirituelt prinsipp. Implementeringsmetoden er likevel fremdeles uklar for dem. I deres egen natur befinner de seg alle langt fra den praktiske løsningen. Meningene til verdens vitenskapelige samfunn må organisere seg slik at de blir spredt over hele verden  og blir så sterke at de påvirker styresmakter (oppover) og menneskene (nedover) for at styresmaktene skal vedta tiltak når det gjelder den helhetlige og globale utdannelsen til menneskeheten.

Kategori: Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Arvut (gjensidig garanti)”: Om deler av nasjonen ikke ønsker å holde Arvut, men heller velger å velte seg i egenkjærlighet, er de ansvarlige for at resten av nasjonen forblir oppslukt av sin skitt og lavhet uten at de klarer å finne veien ut av denne skitten.

Spørsmål: Hvordan kan jeg korrigere mitt behov for skitt og lavhet?

Svar: Jeg handler i forhold til vennene, og vennene handler i forhold til meg. Betyr dette at de korrigerer meg? Ja, det gjør det. Korrigerer jeg dem? Ja, det gjør jeg. Hvordan kan jeg korrigere meg selv? Jeg korrigerer meg selv gjennom det verktøyet det er å korrigere dem.

Dette er gjensidig garanti. Ingen gjør dette uten andre, og han er avhengig av andre gjennom alle sine handlinger både på den positive og negative måten, i glede og sorg. Han er avhengig av deres gode og dårlige handlinger, og de er avhengige av hans gode og dårlige handlinger.

I dag er dette blitt en virkelighet som vil uttrykke seg selv i vår verden på en svært ubehagelig måte. Om noe negativt skjer med ett land, vil andre land også føle dette med det samme. På den andre siden er det også slik at om noe positivt skjer et eller annet sted, vil andre også endre seg til det bedre.

Dette er et virkelig sammenbrudd for egoet mitt. Jeg ønsker at andre skal ha negative følelser og at jeg skal oppleve gode følelser, å være en vinner sammenlignet med dem. Jeg ønsker at verre ting skal skje med dem enn med meg, og dette varmer hjertet mitt. Nå ser vi hvordan integriteten i naturen tvinger oss til å tenke annerledes. Det lærer oss at ingen kan ha fordeler for seg selv. Om det er bra for noen, vil det også være bra for andre. Det finnes ingen situasjon som er god for noen og dårlig for andre.

Gradvis nærmer vi oss dette verdensbildet. Se på hva som skjer i utviklingslandene. Om noe raser i ett av landene, vil ikke resten vite hva de skal gjøre og de vil også falle etter det. Vi har nådd en slik økonomisk situasjon, det vil si en så stor egoisme, at alle er avhengig av alle andre. Dette er gjensidig garanti, og det er slik den viser seg.

Jeg trodde aldri at jeg skulle være avhengig av for eksempel Frankrike. Hva har jeg med Frankrike å gjøre? Nå må jeg likevel passe på slik at det ikke skjer utelatelser der. Om Frankrike går konkurs, vil det uten tvil påvirke min lommebok to uker senere. Det vil i tillegg påvirke min egen økonomi på en negativ måte. Om jeg kunne tjene på det, ville jeg latt dem gå konkurs. Det fungerer ikke på denne måten: Det skader også meg.

Tidligere ga andres problemer fordeler til en selv. Før verden knyttet seg sammen til et helhetlig system, handlet alle etter egen interesse, uten å ta hensyn til andre. Hvert eneste land brydde seg kun om egen gevinst. Hver gang gjorde vi friske, egoistiske kalkulasjoner om å vinne på bekostning av andre. Selv om dette krevde at vi startet en krig mot dem og vi ødelagte motparten totalt, var dette best for meg.

I dag ønsker vi gjerne å forsette på samme måte, men vi klarer det ikke. Snart vil vi oppdage at kriger ikke kan startes. Vi er avhengige av hverandre i så stor grad at jeg ikke kan gjøre noe for min egen del alene. Jeg vil mangle alt som jeg ødelegger for andre.

Det er hit vi må komme. Ønske det som er godt for oss selv, vår nasjon, vårt land, med sin struktur og sine institusjoner, jeg må ta vare på alle. Først da vil det bli bra for meg.

Denne mekanismen jobber innen giverkraften mellom Partzufim, mellom mennesker og mellom mennesket og skaperen. Jeg må ta opp i meg ønsket til mitt medmenneske med et mål om å tilfredsstille det, og sette mitt ønske til hans tjeneste. Bare på betingelse av at jeg fyller det og tar vare på det, vil all overfloden flyte gjennom meg og bli avdekket i meg 620 ganger sterkere.

Verden forstår ennå ikke hvilket system vi trer inn i. For at den skal gjøre det, må vi fortelle mennesker om dette så snart som mulig. Deres fortvilelse vil ellers lede dem til krig. De vil simpelthen ikke ha noe valg.

Fra del tre av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Synspunkt: (Professor Robin Matthews, president for «League of Strategic Management and Accounting»): «I historien om Babels tårn, forsøkte babylonerne å skape et forbrukertårn som rakk helt inn i himmelen. Prosjektet mislyktes da tårnet raste sammen, og menneskene ikke lengre var i stand til å kommunisere….

«I Bibelen begynte menneskene å skape et tårn som skulle bli en materialistisk stige til himmelen. Tårnet raste sammen da kommunikasjonsmekanismen i økonomien gikk tapt. I løpet av de siste tyve årene har den globale økonomien vært i enormt stor vekst. Europa og Nord-Amerika skapte et forbruksbasert, materialistisk Babels tårn bestående av gjeld og overdreven makt. Dette tårnet raste sammen da tilliten til språket i finansverdenen (gjeld, gjeldssikring, makt og syndikater, likviditet og lån mellom bankene) raste sammen. Omfanget av etterskjelvet er ennå et åpent spørsmål…

«Selv om den siste krisen synes å ha sitt utspring i finanssektoren, ligger kilden mye dypere. Kapitalismen og den ubarmhjertige jakten på konkurransedyktighet har resultert i enorme mengder og variasjoner av varer og tjenester. Etterspørsel må tilsvare levering, noe handelsstanden synes å forstå, men økonomene har oversett. Bedrifters maniske jakt på konkurransedyktighet de siste tyve årene merkes mest i den spekulative mentaliteten i finanssektoren, som skapte gjeldstårn basert på spekulasjon….

«Det siste Babel’s tårn, selve erketypen, var bygget på illusoriske fundamenter av symboler eller byggestener av regnskap som bare hadde en verdi så lenge mennesker fortsatte å lure seg selv til å tro at de hadde en verdi. Det var dømt til å rase sammen til slutt. Det kritiske øyeblikket oppstod da språkets kommunikasjon raste sammen. Tårnets bygningsarbeidere, leverandører og ledere avbrøt kommunikasjonen fordi de ikke lengre hadde tro på sin handel, at gjeld og likviditet har noen verdi…

«Nylig rikdomsvekst er basert på det nødvendige skillet, på den tiden, i det sekstende århundret, mellom vitenskapens og åndens språk: mellom vitenskapens språk og mystikkens språk. Et utfall, i tillegg til selve rikdommen, har vært forvirringen av spiritualitet med mystikk og overtro… Kanskje forståelsen av sammenbruddet til det moderne Babels finanstårn kan signalisere et kritisk øyeblikk – åpne opp for en mulig ny avsløring av nye språk og ny forståelse av eksistensens dimensjoner…

«Positive effekter kan ligge latente inni mangfoldet av finansnettverket… De trer ut fra kompleksiteten og selvstendigheten. Kanskje vi har nådd et kritisk punkt der forandring på alle nivåer er mulig? Kanskje forandringen kan være innrømmelse av at samarbeid burde erstatte konkurranse, jakten på konkurransedyktighet og grådighet? Kanskje nye eksistensgrunnlag på jorden vil komme til syne: anerkjennelse av gjensidig avhengighet er et skritt mot å godkjenne behovet, på et praktisk så vel som et spirituelt nivå av omsorg.»

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

I nyhetene: ”Verdensbefolkningen er forespeilet å passere 9 milliarder før 2050, og vil deretter nå 10,1 milliarder innen århundreskiftet om nåværende fødselsrater fortsetter som forventet.” (Kilde: un.org)

”Matproduksjonen må dobles innen 2050 for å møte etterspørselen til verdens voksende befolkning, og man vil trenge innovative strategier for å overvinne sult, som allerede påvirker mer enn 1 milliard mennesker i verden.” (Kilde: un.org)

”Menneskehetens økologiske fotspor – etterspørselen som menneskene setter for den naturlige verden – har økt så mye at jorden ikke er i stand til å skape fornybare ressurser i samme grad som vi bruker dem.” (Kilde: Footprintnetwork.org)

“Økologisk overforbruk betyr at menneskeheten lever i overkant av planetens kapasitet til å forsørge oss. I dag er fokuset på karbon, men klimaendringer skjer også på andre områder der vi nærmer oss kritiske grenser: innen fiskeri, skogbruk, jordbruksavlinger og vann.” (Kilde: Footprintnetwork.org)

Min kommentar: Vi har gått over grensen og holder allerede på å falle ned i en avgrunn. Våre metoder kan ikke stanse dette fallet. Om vi begynner å bygge et helhetlig, ærlig samhold mellom oss, om vi søker likhet med naturen, vil vi tiltrekke oss påvirkningen fra de helhetlige kreftene i naturen og fortsette vår fornyelse.

De helhetlige kreftene i naturen er milliarder ganger sterkere enn de kreftene som påvirker oss, men de er skjult fra oss på grunn av at det finnes et vilkår om likhet: Våre egenskaper samsvarer ikke med dem.

Om vi derimot ønsker å samle alle i ett eneste system, vil vi begynne å tiltrekke oss kreftene som finnes skjult i dette systemet. De vil korrigere oss i henhold til dem, inkludere oss i dette systemet og føre til endringer i hele verden på hvert eneste nivå – på det uorganiske, det organiske og det bevegelige (animalske).

Det er nødvendig å forstå at kreftene i den helhetlige virkeligheten forårsaker alle symptomene av den mangfoldige krisen i vår verden, og det er bare de som kan korrigere den.

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Kronikk: (George Soros, milliardærinvestor, styreformann for Soros Fund Management og Open Society Institute, project-syndicate.org): ”Prosessen med den europeiske integrasjonen nådde sitt høydepunkt med Maastrichavtalen og innføringen av euroen. Euroen var imidlertid en ufullstendig valuta: Den hadde en sentralbank, men ingen skattepolitikk.

Den tyske kansleren Angela Merkel insisterte på at det ikke skulle legges til rette for en felles EU-garanti; hvert land måtte ta vare på sine egne institusjoner. Dette er hovedårsaken til dagens eurokrise…

Som den største investoren kunne Tyskland diktere vilkårene for hjelp, og disse var basert på straff og presset gjeldslandene slik at de ikke klarte å gjøre opp for seg. I mellomtiden tjente Tyskland på eurokrisen, som presset ned kursen for valutautveksling og løftet deres konkurransefortrinn enda høyere.

Integrasjonen gikk over til disintegrasjon, og rollen til det europeiske politiske systemet har også blitt snudd på hodet, fra å lede an mot videre samhold til å forsvare status quo. Som et resultat av dette måtte alle som mente at status quo ikke var ønskelig, uakseptabelt eller lite bærekraftig ta et antieuropeisk standpunkt. Mens land med tunge gjeldsbyrder ble presset mer og mer, og ikke klarte å gjøre opp for seg, har nasjonalistiske politiske partier – som for eksempel Finlands Sannfinnene – vokst seg sterkere, i tillegg til flere etablerte motstykker ellers i Europa…

Den europeiske eliten må snu om på prinsippene som styrte skapelsen av unionen…

Vi må se etter en europeisk løsning i stedet for nasjonale løsninger. ”Ekte europeere” må overvinne sannfinner og andre antieuropeere i Tyskland og andre steder.”

Min kommentar: Det er utrolig hvor mye penger som ble investert i samlingen av Europa, og hvor lite man har brydd seg om å utdanne europeerne om den helhetlige tanken. Egoismen vokser, motsetningene viser seg mer og mer tydelig, men det finnes likevel ingen sterk, målbevisst kampanje om behovet for integrasjon. Det er tydelig at grunnlaget for denne unionen alltid har vært, og fremdeles er, ønsket om individuell, kortsiktig profitt.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk: (М. Khazin, finansanalytiker, mk.ru): ”Jean Claude Trichet, leder for den europeiske sentralbanken gjennom flere år, har bedt om en strengere budsjettkontroll. Han sa at EU har vist ”stor skjødesløshet” ved ikke å respektere den europeiske stabilitetspakten som begrenser størrelsen på budsjettunderskuddene. Hvorfor? Paktovertredelsene var nødvendige for å kunne innfri velferdsordningene…

Det er derimot slik at når vilkårene for etterspørsel reduseres, vil levestandarden også falle. Hans bønn er med andre ord ren demagogikk: Han gir et urealistisk råd med vilje for å ”holde sin sti ren”. Hvorfor sa han ingenting når statene og innbyggerne tok opp lån som man visste ikke ville være bra? Trichet rettferdiggjør seg selv ved å si at han ikke hadde noe med dette å gjøre: ”Det var det jeg sa, men de ville ikke høre på meg…”

Tyskland er hovedeksportøren mellom EU til USA, og har derfor bedre råd enn resten av Europa. Ettersom etterspørselen nå også er fallende i USA, vil landets vilkår forverres. EU har bygget opp slik en flott modell som baserer seg på en stadig økende etterspørsel i USA, noe som bygger på dollarutstedelsene og ikke euroen. Men nå er ”gleden” over, mens ønsket om å redde modellen som er bygget opp av EU forblir. Dette er umulig…”

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Kronikk: (Andrey Kobyakov, økonomiprofessor ved Moscow State University and medforfatter av boken The Decline of the Dollar Empire and the End of Pax Americana sammen med Mikhail Khazin,globoscope.ru): «Denne krisen kommer ikke til å bli begrenset, og er i dag slett ikke begrenset innenfor den økonomiske sfæren. I dag sitter vi  på mange tall og data som indikerer at krisen også har påvirket realøkonomien i stor grad…

Til forskjell fra kriser ved overproduksjon, slik Karl Marx og andre klassiske forfattere har beskrevet tidligere, utvikler den økonomiske krisen seg i 90 % av tilfellene innenfor den økonomiske sfæren, og utvider seg etter hvert til realøkonomien. I dag lever vi i en omvendt økonomisk virkelighet. I det systemet som Karl Marx analyserte og beskrev, er det realøkonomien som tjener som grunnlag for den sosialøkonomiske oppbygningen, mens den økonomiske sfæren utfører en servicefunksjon. Dette bildet har senere endret seg… denne økonomiske utveksten har blitt selvforsynende…

Vi står nå ovenfor en fristelse til å øke hastigheten på den vitenskapelige forskningen, i tillegg til en ny industriell vekst gjennom militær teknologi. Noen forfattere tror at de militære industrielle bedriftene starter kriger med vilje for å kunne avskrive foreldede våpen og få kontrakter på nye teknologier.»

Min kommentar: Kabbala fornekter ikke at en ny verden vil oppstå gjennom et virkemiddel som krig. Læren sender likevel en advarsel om at det vil være umulig å begrense en krig til et spesifikt område, siden alle kriger vil eskalere og bli globale.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Synspunkt: (Jose Luis Rodriguez Zapatero, Spanias statsminister, under Det internasjonale økonomiske forum 2011): «Dersom et land på et eller annet tidspunkt støter på utfordringer, får det hjelp fra de andre landene. Det er en felles oppgave; det er som om man bodde i samme land. Slik fører det ikke til et universelt system som styres av konkurranse mellom landene…

«Å være samholdende og støttende. Og fortiden lærer oss at vi absolutt må forandre fremtiden sammen…

«Historien lærer oss at så lenge vi står sammen, kan vi finne bedre løsninger på problemene, opprettholde et passe utviklingsnivå og sikre større sikkerhet for de fremtidige generasjonene. Slik er Europas nåværende tilstand.»

Synspunkt: (Tarja Halonen, Finlands president, under Det internasjonale økonomiske forum 2011): «Alle land må gjøre sine egne kalkulasjoner, men sammen er europeerne sterke og det er veldig viktig. Derfor sa jeg at jeg er veldig, veldig sikker på – og overbevist om – at vi kommer til å ha klarsyn og ressurser til å utføre det. Vi vet at Europas stater i framtiden kommer til å trenge hverandre. Bare sammen kan vi utgjøre en global aktør.»

Synspunkt: (Reuters, George Soros, milliardærinvestor):«Muligheten for å løse Europas alvorlige gjeldsproblemer på en positiv måte reduseres fra dag til dag, mens styresmaktene fokuserer på å «kjøpe seg mer tid» i stedet for å løse problemet,» sa milliardærinvestor George Soros tirsdag.

«Det er et alvorlig problem i Europa med den enorme gjelden i enkelte land; Hellas, Portugal, og Irland,» sa Soros under en økonomisk konferanse.

«Styresmaktene sørger ikke for løsninger, de bare kjøper tid.»

Min kommentar: Selvfølgelig fremkaller utviklingen av egoismen i oss en generell systemkrise: uoverstemmelsen mellom våre egoistiske forhold og det helhetlige systemet i naturen som vi ufrivillig «kjører inni». Men for å kjøre inn i det med en vogn, i stedet for med en likbil, må vi forandre oss fra egoister til altruister, fra individualister til brødre. Vi håper at folk kommer til å forstå: Vi må stå sammen. Og bare egoismen forhindrer oss i å gjøre det.

Det vil si at løsningen på krisen ikke ligger på det økonomiske nivået, men i undervisning og korrigeringen av den menneskelige natur. Men selv om de mistenker det for å være slik, kommer de ikke til å komme opp med en løsning for å korrigere egoismen i hvert menneske slik at vi kan koble oss sammen til et eneste system. Det oppnås gjennom kabbala. Derfor venter læren på å bli tatt i bruk.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Skjenkingen av Toraen, korreksjonsmetoden, er ikke mulig uten en gjensidig garanti som representerer en modell: det å ta i bruk denne metoden. Du avdekker Toraen, jobber med den og oppnår kun forståelse for denne læren gjennom gjensidig garanti.

Når vi i dag leser Baal HaSulams artikkel ”The Mutual Garantee” prøver vi å finne flere og flere måter å avdekke skapelsesmålet på. Vi befinner oss i det egoistiske ønsket og må gjøre det om til den givende formen. I stedet for å forbli i egoismen som tar formen til det stadig økende ønsket om å ta imot, må vi avdekke ondskapen i denne formen.

Avdekkingen av ondskapen kan komme gjennom problemer eller gjennom sinnet. En kombinert variasjon er også mulig. Dette er avhengig av hvor mye vi klarer å engasjere sinnet vårt for å øke bevisstheten om ondskapen, uten å vente på problemer. Problemer gjør bare at det tar lengre tid, og gir oss kriger og opprør gjennom lidelsens vei, gjennom virkelige tragiske omstendigheter.

På en eller annen måte må vi forstå hvor ille ondskapen virkelig er, det vil si å bli bevisst på at vi befinner oss i egoismen, i ønsket om å få, og at alle bare søker sine egne fordeler til skade for sine medborgere. Om vi ikke forstår dette nå, kan du bare tenke deg hvor mye mer vi vil måtte jobbe bare for å få avdekket ondskapen.

Hvor mange flere slag må jeg gjennomgå for å se og forstå at mine ønsker er egoistiske? De er egoistiske i den grad jeg ikke tar hensyn til andre, inkludert mine slektninger, de som står meg nær, mine barn.

Dette er en forferdelig tilstand. Det står skrevet i Skriftene: ”Hendene til en medfølende kvinne har kokt sine egne barn”. Det er dette anerkjennelsen av ondskapen dreier seg om. Vi vet ikke hva det er.

For å unngå ekstremiteter, for å spare tid og unødvendige lidelser, kan vi benytte oss av læren om kabbala, lyset som endrer og arbeidet i gruppen. Det er derfor vi har fått tildelt dette verktøyet. Kombinert med lidelser og lyset som endrer, vil vi avdekke ondskapen tidligere.

Vi trenger ikke noe annet enn denne bevisstheten. Baal HaSulam skriver om dette i sin artikkel ”The Essence of Kabbalah and Its Purpose””. Hvorfor fikk vi den? Vi fikk den for å øke hastigheten på vår avdekking av ondskapen. Om jeg bruker denne kraften på riktig måte ved enhver anledning, vil jeg være i stand til å utføre denne analysen og trekke konklusjoner, selv om jeg må gå gjennom lidelser for å utvikle meg til denne analysetilstanden.

Baal HaSulam skriver at vi lever i Messias tid og at vi derfor må begynne å ta hensyn til de muligheten vi blir gitt, utvikle oss videre og begynne å handle. Alt er avhengig av oss i den grad vi tiltrekker oss lyset som endrer.

Først må det lede oss til avdekkingen av ondskap. Det å bli kjent med vårt eget ego er ubehagelig. Vi trenger støtten fra omgivelsene og studeringen; vi må bli sterkere internt for å klare å bære dette egoet som blir avdekket for oss og gjennom dette vil jeg utvilsomt bevege meg mot målet. Om jeg avviser avdekkingen av egoet fordi det er ubehagelig for meg, vil det komme tilbake til meg ”gjennom bakdøren”, og utsette meg for virkelig tragiske omstendigheter.

Menneskeheten kan utvikle seg langs en vakker vei, og oppleve lite ondskap. Fra en dråpe gift, fra en bitteliten del av ondskapen, vil jeg bygge opp en enorm analysestruktur. Jeg ser hvordan denne ondskapen hinder meg i å knytte meg til vennene i gruppen. Om jeg virkelig bruker en liten del av denne ondskapen, trenger jeg ingenting annet. Et lite svart punkt er nok, og jeg forstår allerede hva det betyr.

Vi oppnår dette kun gjennom kraften til den gjensidige garantien, når vi ønsker å bygge et system av gjensidig giverkraft sammen, å knytte oss til hverandre som én mann med ett hjerte og slik hjelpe hverandre. Slik vil vi avdekke ondskapen.

Ser for deg at verden avdekker en liten bit av ondskap i dag. Se på utviklingen: Revolusjoner, demonstrasjoner og opprør. Dag for dag blir situasjonen verre, og vi kommer nærmere Israel. Ingen andre er under slikt press. Det interne presset vil snart bli tydelig også.

Derfor må vi forstå at den gjensidige garantien, samhold og analysen som leder til avdekkingen av ondskapen handler om liv eller død for oss. Vi trenger ikke noe annet enn å avdekke ondskapen fordi i den grad vi er bevisst på det, vil du ønske å kvitte deg med den og ikke lenger glemme lyset som endrer. Du er som et menneske som er svært sykt, som tenker på en kur som vil kunne redde han. Denne avdekkingen av ondskapen hindrer deg i å bruke den og presser deg til å finne den riktige måten å bruke det på.

Om land og alle slags organisasjoner avdekker ondskapen i dag, vil de gjøre verden om til Edens hage med det samme. Hvorfor vil de skape slike dumme ting som de gjør i dag? Den nåværende verdens handlinger gjør det klart for oss at vi nærmer oss kritiske tilstander.

Fra del fem av Morgenleksjonen 13/07/2011, ”The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Kronikk: (Robert Skidelsky, medlem av det britiske House of Lords, professor emeritus innen politisk økonomi ved Warwick University, english.aljazeera.net): ”Den vestlige sivilisasjonen er stadig mer utilfreds, nedtrykt som et resultat av et system av motivasjonsfaktorer som er essensielle for å akkumulere velstand, men den undergraver vår kapasitet til å nyte den. Kapitalismen er kanskje nær ved å bruke opp sitt potensial for å skape et bedre liv – i det minste hos de rikeste landene i verden…

”Materielle vinninger vil kanskje fortsette, selv om det er bevist at de ikke lenger gjør mennesker lykkelige.

”Jeg sier ikke dette for å nedvurdere kapitalismen. Den var og er et fantastisk system for å overkomme mangler. Ved å organisere produksjon på en effektiv måte, og å rette den mot en utvikling av velferd i stedet for makt, har den løftet en stor del av verden ut av fattigdom.

”Hva skjer med et slikt system når mangler blir til overflod? Bare fortsetter man å produsere mye av det samme, og å stimulere kunstige appetitter gjennom nye innretninger, entusiasme og oppgløddhet? Hvor mye lengre kan dette fortsette?

”Dette inspirerte den amerikanske måten å leve på, der det alltid er pengene som bestemmer. Enden på kapitalismen betyr bare enden på behovet for å høre på den. Menneskene vil begynne å nyte det de har i stedet for å alltid ønske seg mer…

”Økonomiske tjenester vil forsvinne, siden de rike ikke alltid ønsker å bli rikere.

”Å ikke oppfordre til grådighet er kun sannsynlig i de land der innbyggerne allerede har mer enn de trenger. Selv her har mange mennesker fremdeles mindre enn de trenger. Beviser tyder på at økonomier vil bli mer stabile og at innbyggerne vil bli lykkeligere om velstanden og inntektene var mer likt fordelt.»

Min kommentar: Ingen forutså at vår natur, vår egoisme ikke ville utvikle seg til evig tid, og plutselig, for første gang i historien, vil den begynne å endre seg og gå fra å være individuell egoisme til egoisme som er generell, helhetlig og globalt avhengig, og menneskene vil føle tomhet der de tidligere fikk individuell, egoistisk tilfredsstillelse. De som fremdeles løper etter ”penger = lykke”, vil fort forstå at de tidligere metodene for å oppnå denne ”lykken” ikke fungerer siden verden er blitt helhetlig og global.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →