Spørsmål: Å utslette seg selv høres så unaturlig ut for et verdslig menneske, hele naturen vår er imot det. Hvordan skal vi klare å tvinge menneskeheten til å sitte på en skolebenk og studere kabbala?

Svar: Jeg forstår ikke hvorfor selvutslettelse virker så unaturlig for deg. Jeg pleide å studere på et universitet, og der var det en professor som jeg anså som en stor ekspert innen sitt fagfelt. Jeg ønsket å suge til meg all kunnskapen hans og slik utslettet jeg meg for å ta imot det han hadde å si. Dette kalles også selvutslettelse.

Om jeg leser en bok eller en artikkel og ønsker å forstå hva som står skrevet i den, holder jeg meg til forfatterens tanker og følelser. Dette er en slags selvutslettelse. Jeg ville ikke klare å gjøre noe uten å utslette meg selv! Å utslette seg selv betyr å åpne seg opp for å ta imot kunnskap, informasjon og følelser fra utsiden.

Det finnes et uttrykk: ”De vise kom og sa”. På denne måten vil vise mennesker – politiske forskere, psykologer, økonomer, lærere – de ti prosentene i samfunnet som utgjør kremen, den mest intelligente, kloke delen av menneskeheten som er bekymret for fremtiden vår, fortelle resten, de resterende 90 prosentene følgende: ”Mine herrer, vi står ovenfor et stort problem!”

”Om vi fortsetter på denne måten i mer enn ti år til, for en verdenskrig vil ikke bryte ut før den tid, vil vi stå igjen uten noen naturressurser i det hele tatt. Vi vil ikke være i stand til å dyrke noe. Vi trenger mat og energi for oppvarming og avkjøling, men vi må redusere vårt forbruk til et fornuftig nivå.”

Forskere, kloke mennesker, sier dette, så hvorfor skulle vi ikke tro på dem? Når jeg går til legen som studerer røntgenbildet mitt og foreskriver behandling for meg, stoler jeg på han og godtar behandlingen. Selv om jeg ikke har noen mulighet til å sjekke hva bildet viser (er det mitt i det hele tatt? Det kan jo være noen andres røntgenbilde), må jeg tro på legen min og hans kur; Jeg har ikke noe valg.

For å kunne ta denne medisinen må jeg på dette nivået tro på den som gir den til meg, at det er noe godt og at det vil kurere meg. Dette er også selvutslettelse. Det skjer overalt: når jeg hører på læreren, oppsøker legen, hvor enn jeg går for å oppnå noe. Jeg må være forberedt på å betale for det (Leshalem på hebraisk), det vil si å fullføre (Leashlim på hebraisk) meg selv.

Når alle medium, mange viktige mennesker, forskere, professorer, politikere og økonomer snakker om dette, vil de være i stand til å overbevise menneskene. Det er bedre enn en verdenskrig, der du ikke vil kunne vite hva som kan skje deg i neste øyeblikk.

Vi har ikke noe valg. Du kan ikke diktere dine egne vilkår for naturen om den påtvinger deg slike betingelser. Enten du ønsker det eller ikke, vil du måtte bøye deg for den. Enten stopper du denne krisen gjennom din indre deltagelse, ellers vil du forsvinne. Dette er ikke som når du skaper deg for din mor, trosser henne og gjør alt på din egen måte. Dette er naturlovene.

Disse lovene blir forklart til deg av seriøse og respekterte mennesker som forstår dem. Ikke tro at de drar nytte av dette: De er i nøyaktig samme situasjon som du. Dette er vårt felles problem.

Fra første del av Morgenleksjonen 29/05/2011, Shamati #40

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Verden er i ferd med å endre seg til en ny verden hvor vi slutter å forbruke luksusvarer og hvor vi begrenser oss til et mer fornuftig forbruk, til det som et vanlig menneske har behov for. Vi kommer ikke til å kunne produsere vaskemaskiner som går i stykker etter tre år, mens det i dag lages produkter med dårlig kvalitet nettopp fordi bransjen vil at man skal kjøpe en ny vare istedet for å reparere den man har.

Vi er nødt til å endre måten vi lever på. Det må verdens regjeringer forstå, men hvordan skal de fortsatt klare å holde innbyggerne sine rolige? Hvordan skal de kunne utdanne og forklare realiteten for dem?

Vi er derfor nødt til å klargjøre en utdanningspakke som vi vil tilby alle, en utdanningspakke som viser med aller største tydelighet at den står støtt. Vi har ikke noe annet valg enn å studere og lære oss den nye verdenen.

Å jobbe vil ikke lenger være nødvendig. Istedet kommer man til å gå på skole, men ikke for  å lære. I skolen kommer man til å studere hvordan man skal kunne ta imot ekte glede i livet. Kommer det til å være verdt bryet? Du kommer uansett ikke til å kunne fortsette å jobbe, for det vil ikke lenger være behov for deg. Depresjonstiden var en del av utviklingen, den var en mellomstor nedgang i den sykliske prosessen, men i våre dager er alt annerledes. Vi er i ferd med å gå tom for ressurser.Vi står på terskelen til en ny fase. Det har vært skrevet mangt og meget om dette.

Vår jobb er derfor å informere folk om at en ny tid er kommet. Arbeidsledigheten er allerede et problem, og det kommer ikke til å bli flere jobber med tiden. Hvordan skal folk livnære seg da? En løsning vil være å bare produsere akkurat nok varer til alle, og bare produkter som vi har behov for, mens vi samtidig lærer oss å distribuere dem på en skikkelig måte og mens vi lærer oss hvordan vi skal leve livene våre i denne nye verdenen.

Vi må fortelle om menneskehetens evolusjon og historie, hvordan egoismen opp til nå har vokst og nådd sitt siste nivå, vi må forklare integrasjonsnivået og lovene som det indre systemet opererer under, sammenkoblingen mellom alle dets deler og hvordan gjensidighet og ekte tilknytning utfolder seg her. Det er den eneste muligheten vi har, for dette er hva naturen tvinger oss til å gjøre.

Meningen er at vi skal få et balansert forbruk, lik dyrene som bare tar akkurat det de trenger fra naturen for å livnære seg. Dyrene gjør dette instinktivt uten å være beregnende, mens vi er nødt til å strukturere forholdet vårt til naturen på en bevisst, merkbar måte gjennom utdanning, ved å begrense oss og ved å få kontroll over den onde tilbøyeligheten vår, rett og slett fordi vi ikke har råd til å la være.

Men hvis vi blir bedt om å være fornøyd bare vi får mat i magen og tak over hodet, og vi samtidig har lyst til å sluke hele verden, hvordan skal vi da klare å tilfredsstille egoene våre? «Er det alt? Jeg er jo ikke en bjørn i en hule eller en fugl i bur!»
«Nei, det er du virkelig ikke, og du kommer til å få mer glede enn du noen gang har drømt om. Det lar seg nemlig gjøre. La oss finne ut hvordan.»

Siden alle ønsker å bli belønnet med en gang, er det ingen som kommer til å ville gjøre slike endringer. Derfor må vi forberede en utdanningspakke og en allmenn læreplan. Det kommer til å begynne i det små. Ennå kan vi ikke gå åpent ut med dette, men det er på tide at vi forbereder og sprer materiale som forklarer hva som forårsaker krisene vi står overfor. Det vil gjøre løsningen mer forståelig. Det finnes jo tross alt ingen andre løsninger der ute. Enten vi liker det eller ikke kommer vi ikke til å ha noe annet valg.

Fra den 4. delen av  Daily Kabbalah Lesson 31/5/2011, «The Peace».

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Mennesker med punktet i hjertet har fått en forståelse, virkemidler og en evne til å hjelpe verden. Vi må nå begynne å praktisere det vi har fått slik at vi kan iverksette det vi har lært ett hundre prosent.

Vi har fortsatt tid: Menneskene leter fremdeles etter årsaken til alle problemene, og etter en mulighet til å forbedre situasjonen. Til slutt vil de forstå at det ikke finnes en egen løsning for deres land, fordi de er avhengig av hele verden. ”Hva er poenget med å samles på torget? Hvordan vil dette hjelpe oss? Må jeg rette en bønn til hele verden?” Ja, det må du. La oss sammen finne ut hva vi har oversett, slik at vi kan forstå hvor vi kan finne hjelp.”

Da vil nasjonene vende seg til oss. Profetene skriver om dette, og nevner store lidelser over hele verden. Det finnes ikke lokale katastrofer lengre, men epidemier, naturkatastrofer osv. Alt dette skjer for å presse Israel, til tross for landets tilsynelatende begrensede størrelse på en global skala.

Et globalt drama utfolder seg foran våre øyne. Israel har fortsatt ikke nådd det punktet der innbyggerne har mistet sine jobber og nødvendige sosiale tjenester, slik som helseforsikringer og trygdeordninger. I USA er det for eksempel et stort antall huseiere som ikke klarer å betale sine boliglån, mens deres hjem på samme tid har falt i verdi og nå er mindre verdt enn summen som deres gjeld utgjør.

Situasjonen er dyster. Menneskene vil se dette enda tydeligere når krisen blir enda mer helhetlig og unektelig global. Det er ikke en tilfeldighet at G8-deltakerne som samlet seg i Deauville gjennomførte et lite hensiktsmessig møte.

Jeg prøver ikke å gjøre narr av dem, for det er faktisk ikke noe de kan gjøre. En stor katastrofe venter oss, alle forstår dette og alle tier om det. De kan ikke bare stoppe møtene, siden de må gjøre noe selv om det bare er for å vise seg.

Fra den fjerde delen av Morgenleksjonen 30/05/2011, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Definisjon av problemet: Verdens frie fall inn i en global krise og en faretruende mangel på naturressurser (olje, vann og så videre) gjør det nødvendig å endre den globale økonomien om til en økonomi som består av fornuftig forbruk.

Mange mennesker, inkludert forretningsmenn, økonomer, politikere og andre er enige i denne konklusjonen. Man klarer likevel ikke å se for seg muligheten for at mennesket skal eksistere uten konkurranse, i henhold til prinsippet ”hver og en i henhold til sine behov”. Det er faktisk enda vanskeligere å se for seg en fredelig, koordinert overgang til en fornuftig, begrenset produksjon og et fornuftig forbruk.

Framtiden ser i dag ut til å bli et samfunn med et fornuftig forbruksnivå som skapes av noen få overlevende etter en verdenskrig. Har vi i stedet en fredelig løsning på hvordan vi skal kunne praktisere fornuftig forbruk som et alternativ?

Løsningen på en fredelig overgang til et fornuftig forbruksnivå: Vi må skape en kritisk masse med intelligente mennesker som forstår at det nåværende systemet ikke lenger fungerer. Rollen (oppgaven) til krisen er å radikalt øke antall mennesker som er forberedt på å vurdere de virkelige problemene på en klok og fornuftig måte.

I løpet av denne perioden er deres hovedoppgave å øke antallet mennesker som er bevisste på problemet, og forklare de faktiske mekanismene som styrer verden slik at deres holdning til verden kan bli objektiv, konstruktiv og basert på et korrekt verdisystem. Denne perioden ender når antall mennesker som forstår menneskehetens problemer på en korrekt måte blir så stort at det kan ha en betydelig påvirkning på samfunnet.

Utvikling av et modellsamfunn med fornuftig forbruk, for å sikre normal utvikling: Modellen består av økonomiske og spirituelle deler. Spirituell utvikling og tilfredsstillelse må kompensere for det menneskelige behovet for økonomisk vekst utover det som er nødvendig.

Implementering av modellen:

1. Å skape og forbedre et utdanningsnettverk. Å lære om livet i henhold til den utviklede samfunnsmodellen med fornuftig forbruk.

2. Faktisk implementering.

Presserende oppgaver:

I dag befinner vi oss midt i den første av fire faser:

• Utviklingen av en nettverksstruktur som vil forklare den kritiske tilstanden til menneskeheten og den eneste bærekraftige modellen til det framtidige samfunnet til den voksne befolkningen. Å definere prinsippene om helhetlig utdannelse for barn, som er nødvendig for å gi dem overlevelsesevner under de nye (helhetlige) vilkårene i naturen.
• Utviklingen av en økonomisk modell
• Utviklingen av en spirituell modell
• Forfremmelsen av de økonomiske og spirituelle modellene til resten av verden gjennom nettverksstrukturen.

Kategori: Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Sannheten er at menneskeheten ikke har gjort et eneste virkelig fremskritt når det gjelder jakten på lykken. Siden jeg streber mot lykke, må jeg aller først forstå hva det er. Hva er denne lykken i naturen som jeg må oppnå? Jeg må forstå at alt er programmert på en slik måte at alle ressursene og lovene i naturen står til min disposisjon. Alt jeg må gjøre er å bruke dem på riktig måte, og slik vil jeg oppnå lykke.

Menneskeheten setter seg i stedet kunstige mål og forsøker å handle deretter, akkurat som et barn som bare ”vil ha” noe uansett hva det koster. Vi studerer ikke naturlovene, og vi ønsker slett ikke å adlyde dem. Vi er heller ikke villige til å akseptere eksistensen av et helhetlig globalt system. Vi anerkjenner fysiske lover og andre fakta som naturvitenskapen forklarer oss, men lovene som omfatter de mellommenneskelige forholdene er bare tullprat for oss. Vi benekter dem totalt.

Splittelser av familier fortsetter, og depresjoner brer om seg. Vi er likevel sikre på at dette ikke har noe med naturlovene å gjøre. ”Jeg mistet den ikke, den bare falt”. Mennesker klarer knapt slå seg til ro med det faktum at de lever i et system som påvirker dem, og som binder dem ved hjelp av tusenvis av fotlenker. Vi har ikke annet valg enn helt og holdent å studere naturlovene. Jo bedre vi kan følge dem, jo mer kan vi oppnå. Når mennesker gir etter for alle disse lovene, vil de nå et punkt der de vil oppleve balanse og perfeksjon. Mennesket ønsker likevel ikke å høre: ”Jeg vil gjøre det på min egen måte, læring er ikke noe for meg”.

Problemer vil uansett lære oss dette. Menneskeheten er på sett og vis ikke lurere enn et sta og ustyrlig barn. For tredve år siden advarte ulike internasjonale fora om et behov for snarlige endringer i samfunnet og i våre holdninger mot omgivelsene. Likevel har ingenting skjedd siden den gang. Barnet er sta av natur, og han mangler fremdeles forståelse. ”Den erfarne” som tilsynelatende har blitt voksen, demonstrerer tvert imot sin egen sneversynthet…

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det sies at alt er avhengig av vårt ønske. Hvordan skal vi så klare å komme ut av vår ”standardinnstilling” når det gjelder ønskene som sitter fast i denne virkeligheten?

Svar: Vi oppfatter ikke verden som ”rund”. Vi tror fremdeles at den er flat, og at vi kan lykkes her ved hjelp av egoet vårt. Verden opererer nå med et helt annet program, og den eneste måten vi kan lykkes her er ved å oppnå samhold. Dette er en helt annen verdensalgoritme, men vi ”forstår” den bare ikke ennå.

Gjennom tusenvis av år har man oppnådd suksess basert på størrelsen av ens eget ego, men i løpet av de siste femti årene har denne trenden avtatt. Vi beveger oss enda lenger inn i en helhetlig verden, og i en helhetlig verden er det han som er mest knyttet sammen med de andre som lykkes best. Vi ser at jo flere tilknytninger man gjør, jo flere land man involverer seg i, jo mer lykkes man også. Mennesket føler dette på en instinktiv måte, og blir tiltrukket av helhetlige løsninger.

Vi forstår likevel ikke at løsningen på våre problemer krever at vi knytter oss sammen på det menneskelige nivået, over banksystemet, den globale industrien og andre globale mekanismer. Dette situasjonen begynte å materialisere seg under andre verdenskrig, når De forente nasjoner (FN), UNESCO og andre internasjonale organisasjoner ble etablerte. Til og med disse organisasjonene handler gjennom egoistiske metoder, i stedet for å ta til seg en helhetlig, altomfattende tilnærmingsmåte.

Alle land har i hovedsak behov for likhet. Hvorfor skal noen land har vetorett når det gjelder beslutninger, mens andre ikke har det? Hvilken betydning har det om noen er større og andre mindre? Det er heller motsatt, for innenfor et ”rundt” system bør de største være mer kompromissøkende siden de ellers bare bryr seg om seg selv.

Vår tilnærmingsmåte er helt motsatt, og likevel begynner vi å føle at verden begynner å bli helt ”rund”, helhetlig og sammenknyttet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

I dag prøver menneskeheten å knytte seg sammen. Mennesker forstår instinktivt at det å være sammen er bedre enn å være alene. Ulike land prøver å blir enige om avtaler på nytt og på nytt, slik at de får ta del i en union som kan gjøre dem sterkere og mer suksessrike. Vil de lykkes med å gjøre det på denne måten? Etter hver vil vi se at dette bare leder til konflikter, og til og med kriger. Problemet er det samme: Vi vet ikke hvordan vi skal knytte oss sammen.

Tidspresset for å slutte seg sammen har på en naturlig måte trengt inn i menneskeheten gjennom mange år. Det er dette partnerskapet som er medfødt hos mennesker og nasjoner: Jeg passer på meg selv, og likevel ser jeg at det er mer hensiktmessig for meg selv å knytte meg til andre. Sammen vil vi skape et monopol, og bli sterkere enn alle andre.

Dette behovet har ikke blitt svakere, og vil til slutt føre oss mot så enorme problemer at naturen selv vil vise oss at vi er nødt til å oppnå samhold. Vi blir vist at vi er nødt til å smelte sammen til én eneste, global helhet, å utfylle hverandre fullstendig, bli perfekte, hele, og akseptere ”den runde verden”  der alle delene henger sammen med hverandre.

Hvordan skal vi nå kunne bygge opp menneskesamfunnet om naturen utfordrer oss på denne måten? Egoismens problem gjelder tross alt bare det menneskelige samfunnet. Dette er det eneste stedet der egoismen jobber imot samhørighet. Som et resultat av dette oppdager vi at vi ikke klarer å knytte oss sammen.

Hvorfor satte skaperen en hindring foran oss, gjorde oss annerledes og ulike hverandre? Om vi var helt like, ville alt være mye tydeligere: Hvert menneske vil da gi en bestemt del og ta imot en bestemt del, og materien ville slått seg til ro.

Vi er likevel forskjellige. Derfor må vi løfte oss over vår egoisme og aktivere intensjonen der vi handler for å kunne gi, uten at vi selv oppnår noen som helst personlige fordeler av dette. Kun på grunn av dette vil mennesket bli i stand til knytte seg til andre. Da vil han oppnå tilstanden der man gir for gi, og deretter – det å ta imot for å kunne gi. Bare dersom hvert eneste menneske retter seg etter disse lovene, vil vi oppnå perfekt samhold oss imellom.

Det er derfor vi ble skapt ulike, ellers ville vi løst problemet på det materielle, animalske nivået og blitt som maurer i en maurtue.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/05/2011, ”The Peace”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Krise, Samfunn, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål fra Moskva: Hva betyr det å ha et ønske om samhold? Hvordan føles samhold?

Svar: Disse spørsmålene kommer tydeligvis fra vår Moskva-gruppe i forkant av den forestående kongressen i Moskva. Hva betyr det å oppnå samhold? Hvorfor? Hvorfor arrangerer vi denne kongressen? Spørsmålet er helt på sin plass.

Hvorfor skal vi knytte oss sammen? For å være helt ærlig, så er dette umulig å forklare. Om et menneske har et Reshimo (informasjonsgener) som har blitt værende i han fra det samholdet som han en gang opplevde mens han befant seg i det felles ønsket, der han en gang avdekket skaperen og deretter mistet denne følelsen som nå vekkes til live igjen gjennom dette Reshimoet, vil han ønske å komme tilbake til denne tilstanden igjen. ”Jeg ønsker det!”

Noen mennesker liker for eksempel å spise frosker. Vel, hva kan du gjøre med det…? Jeg har ikke et slikt ønske, men for dem er dette en himmelsk nytelse. Det er nettopp slik ønsket om spiritualitet dukker opp. Det vekkes – og det er alt. Hva kan du gjøre? Ett menneske begynner å føle et ønske om å spise frosker, og et annet ønsker spiritualitet. Dette ønsket vekkes innenfra, og er ikke avhengig av oss.

Hvorfor er det noen som plutselig begynner å føle et behov for å spise frosker? Det er fordi han en gang tidligere har fått smake dette og syntes at smaken var god, samtidig som han fikk den oppdragelsen som hørte til og dermed er dette nå blitt hans ønske.

Et annen menneske befant seg en gang i den spirituelle virkeligheten, og et Reshimo, som nå vekkes til live igjen, har blitt værende i han. Det er derfor det er umulig å forklare hvordan samhold føles til mennesker som ikke har et Reshimo for den spirituelle tilstanden. Det er derimot mulig å vise dem at det er verdt å knytte seg sammen med hverandre, siden vi på denne måten vil komme ut av den generelle krisen. For de som går i gang med å korrigere verdens nåværende tilstand, er det derfor verdt å ta følge med oss. De vil tross alt også dra nytte av dette.

Det er nettopp dette vi må fortelle menneskene. De forstår ikke hva spiritualitet betyr, ei heller skaperen, oppnåelse, samhold, følelsen av perfeksjon, evigheten, balanse med naturen, de øvre sfærene… Dette er meningsløst for dem, så de vil nok si: ”La meg være i fred! Bare gi meg noe i dette livet – fred, trygghet, god helse. Jeg trenger ikke noe annet!” Alle mennesker snakker ut i fra sitt eget ønske.

Når du snakker til denne typen mennesker, må du vise han at han ikke vil være i stand til å tilfredsstille sine egne ønsker om han ikke går sammen med alle mot samhørighet siden det er dette den globale, helhetlige naturen krever. Vi har bevis på at dette er riktig, og vi har måter å forklare dette til han på. Derfor må du fortelle han at verden krever samhold siden det er det naturen også krever. Du må snakke til et menneske på hans nivå i stedet for å fortelle han om skaperen og spiritualitet. Siden vi ikke har andre alternativer, vil han også ta del i dette. Vi må derfor bruke en egen tilnærmingsmåte for hvert eneste menneske i forhold til hans eller hennes ønske.

Fra del to av Morgenleksjonen 11/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Kongresser, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Vi har vært vitne til et eksempel på hvordan verden kan endres. En halv million mennesker samler seg på allmenningen i nasjonens hovedstad og krever nytt styre. Deres protester forårsaker at styresmaktene kollapser. Er det noen som trodde at dette var mulig? Dette overgår jo tross alt all logikk!

Dette er et veldig godt eksempel på hva som kan skje med alle styresmakter. Om dette skjer med diktaturene i Øst-Afrika eller i Asia, så kan det helt sikkert også skje i Europa eller i USA. Det bare virker som om det ikke er mulig.

Vår natur avdekker i disse dager nye verktøy for å oppnå sosial endring, og dette vil føre til mye turbulens. Vi tenker: Hvordan kan mennesker snu fra et egoistisk konsumeringssamfunn, slik som i USA, til et samfunn basert på like muligheter for alle? Styresmaktene vil ikke klare å få dette til siden de er bundet av forpliktelsene til alle som støttet dem. De må gi dem den livsstandarden de ble lovet, og kan derfor ikke endre seg selv eller sin filosofi.

Når en halv million mennesker strømmer til gatene for å protestere, kollapser styresmaktene. Dette er ikke fordi de ikke har styrke til å slå ned på dette, siden diktatorene har nok makt til å knuse demonstrantene med et par bomber. De vil likevel ikke være i stand til å gjøre dette siden naturen allerede har endret seg, samfunnet har utviklet seg og vi går nye tider i møte. Det er enkelte ting mennesket ikke klarer å utføre, men han forstår ikke selv hvorfor.

Det er slik det skjer, og derfor har vi store endringer i vente.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Kongresser, Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Den tendensen som kommer til syne i dag var tydelig for kabbalistene for ti, hundre og til og med tusener av år siden. De snakket om vår moderne tid allerede da, og kalkulerte seg fram til når den ville komme ut i fra de generelle naturlovene.

Opp gjennom historien utviklet vi oss under påvirkning av kraften som presset oss framover. Vår ego utviklet seg uten stans, og vi gikk fra prosess til prosess, fra formasjon til formasjon når det gjaldt samfunn, familieliv, utdannelse, kultur og så videre.

Vi utviklet oss kun ved hjelp av den negative kraften, og derfor var kabbalistene i stand til å kalkulere hvor lang tid det ville ta før menneskeheten ”nådde bunnen”, det vil si når de kom til det punktet der man ville få et behov for å løfte seg oppover til et nytt nivå og i stedet for å utvikle seg gjennom egoisme, ville man måtte utvikle seg ved hjelp av en annen kraft: kraften av universelt samhold.

Denne kalkulasjonen pekte mot slutten av 1900-tallet, nærmere bestemt året 1995. Fra da av måtte vi avdekke korreksjonsmetoden til mennesket slik at vi lærer oss hvordan vi kan knytte oss til andre for å oppnå én helhet – absolutt, global og helhetlig.

Vi befinner oss nå her, men i dag er vi kun i startgropen av denne utviklingen. Dette arbeidet må fortsette. Vi, menneskene som har fått denne gaven ovenfra, ”punktet i hjertet”, streben etter å løfte oss oppover, må snu hele verden ved å gi andre en forklaring på hva det er som skjer. Gjennom dette vil vi oppnå det nivået som var ment for oss, garantere for den impulsen vi fikk og lede menneskeheten oppover til en ny tilstand, til ett nytt nivå.

Dette er et veldig spesielt nivå. Kroppen, delene som ikke fungerer og som til og med kan være motsatt av hverandre, føler seg syke. Om de begynner å knytte seg sammen for å oppnå balanse og samhørighet, vil kroppen i stedet for å føle sykdom heller føle livet på et høyere nivå. Det er slik vi, med vår dyriske kropp, føler oss på det menneskelige nivået. Kroppen er et dyr, men det er noe i mennesket som leder han eller hun tilbake til et høyere nivå.

Nå, ved å knytte oss sammen for å oppnå balanse, oppnår vi følelsen av et liv som er høyere enn vårt nåværende liv. Dette er vårt spirituelle liv.

Vi må så klart jobbe med dette i gruppen. Dette er det viktigste ansvaret som er gitt oss. I tillegg er det vår plikt å lede hele verden til dette, å lindre de enorme lidelsene som vi skaper ved å utvikle oss gjennom de negative kreftene, gjennom å bli presset av en ”stokk”. Vi ser allerede at menneskehetens ulykker blir mer og mer uforutsette og farlige.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →