Den ukontrollerte trykkingen av penger og det økonomiske tyranniet har sin begrensing, og jeg tror at vi snart vil nå dette punktet. Likevekt i den globale verden vil kreve at vi begynner å skape balanse mellom landene. Det vil si at alle, skjønt på en egoistisk måte, vil være i stand til å bruke de samme kreftene som de produserer.

Derfor vil de landene som lever på bekostning av andre brytes ned siden en slik ubalansert situasjon som vi har i dag ikke kan eksistere i den globale verden. De vil stå foran veldig alvorlige kriser, og jeg vet ikke i hvilken form de vil manifestere seg. Det kan for eksempel være som naturlige fenomener slik som miljøkatastrofer. Alle nivåene i naturen, det uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende, er tross alt deler av ett eneste system.

Naturens lov, skaperen, må lede oss mot likhet i form, og før noe annet må den gjøre oss mer eller mindre om til et likestilt, helhetlig system, det vil si at vi må oppnå en viss grad av intern likevekt mellom oss, og mellom alle land og alle nasjoner.

Det er derfor vi kommer til å stå ovenfor store endringer. Allerede nå ser vi pågående kriger som bare vil øke i omfang.

Fra del fire av Morgenleksjonen 1/3/2011, Leksjon om penger

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: De siste ukene har vi sett hvordan folk i ulike land har tatt til gatene for å demonstrere mot sine styresmakter. Det er som om de protesterer mot at de ikke har mulighet til å ta del i styringen av sitt eget land. Hvordan kan vi gi dem kabbalistiske ideer om helhetlig samhold slik at de føler at dette kan være løsningen på problemene?

Svar: Dette er et svært viktig spørsmål som gradvis blir mer og mer sentralt for hver dag. Disse menneskene ber først og fremt om samhold. Det er med andre ord slik at mennesket spør seg: ”Hvordan kan jeg, en vanlig mann som lever på to dollar om dagen (som for eksempel flertallet i Egypt gjør), bestemme noe som helst i dette livet?”

De kan ikke forlate gatene og gå hjem, for da vil de bare måtte gå tilbake til et liv i ekstrem fattigdom, et liv som er verdsatt til ”to dollar dagen”. Når de protesterer har de følelsen av å være i stand til kontrollere noe, at de gjør noe. De føler at makten ligger i deres hender, og ikke i hendene til styresmaktene.

Dette kravet kan ikke løses med å gi dem en ekstra dollar pr dag for at de skal få dekket sine behov. Det er viktig å tenke over hva man kan gi disse millionene av mennesker slik at de kan føle at de har fått makten til å styre og utføre endringer. I dag er dette virkelig et universelt, globalt problem, som begynner å involvere større og større menneskemasser i verden.

Styresmaktene har begynt å gruble: Hva skal de gjøre? Politiske ledere er villige til å forlate sine posisjoner og gi etter for ulike endringer, men det vil aldri tilfredsstille deres folk. Vi kommer til å se mange demonstrasjoner og opprør framover, helt til avgjørelsen endelig vil komme til overflaten: Vi må sikre at hvert eneste menneske på denne jord føler at han også har ansvar, og at han har ære, makt og selvrespekt.

Menneskene utvikler seg! De tar til gatene og føler at de eier situasjonen. Når de føler det slik, er det umulig å kjøpe dem ut selv med penger fordi en slik status ikke vil være nok for dem. De vil fortsette å våkne opp, og skape en veldig truende situasjon. Jeg ser ikke hvordan styresmaktene vil klare å kontrollere dem.

Selv om én regjering erstatter en annen og aksepterer folkets representanter, så vil de så snart de kommer til makten distansere seg fra folket. Så snart de sitter komfortabelt i stolen og begynner å nyte situasjonen på toppen, vil ikke et menneske som lever i sin urbane slum eller i en avsidesliggende landsby føle at de er deres representanter lenger.

Vi kommer til å se denne tendensen i den politiske utviklingen om ikke altfor lenge. Til slutt vil det ikke være flere alternativ igjen. Menneskeheten vil komme til en tilstand der den vil stå ovenfor spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å bli like? Sannheten er at kun når alle føler likhet, vil mennesket føle at det leder styresmaktene, tar beslutninger og er viktig.

Det betyr ikke at man må ha direkte makt over andre, men at man må føle det slik inni seg. Dette er mulig å oppnå gjennom menneskets samhold som vi nå beveger oss mot.

Sosiologer er ikke kjent med dette fenomenet ennå, og de lager veldig forsiktige og overflatiske prognoser. Jeg tror at i de landene der disse prosessene allerede har startet, så vil ikke dette kunne stanses. Styresmaktene bør frykte et folk som allerede har fått smaken på sine muligheter for å endre noe og å ta ansvar. Før alle føler likhet med alle andre, vil de ikke finne fred. Det er dit verden nå beveger seg.

Fra del fire av Morgenleksjonen 17/02/2011, ”Introduction to the Book, Panim Meirot Umasbirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Menneskeheten har ikke noe valg: Den må avdekke knusningen og behovet for å knytte seg sammen. I 1930-årene advarte Baal HaSulam mot at en katastrofe nærmet seg, men det var ingen som hørte på han. Jeg ønsker ikke å skremme noen med spådommer, men vi ser i dag hvilken tilstand verden befinner seg i.

Nå har vi blitt tildelt tid til å seriøst behandle vårt oppdrag, og organisere verdens korreksjon. Om vi derimot ikke gjør dette, vil hele verdens lidelser slå ned over oss, på menneskene som var i stand til å gjøre korreksjoner. Om vi ikke korrigerer verden, vil lidelsene blir overført til oss, for hva er vel andre skyldige i om de ikke har verktøyene for å korrigere seg selv? Om du ikke skynder deg å korrigere deg, vil slagene begynne å treffe deg i stedet.

For øyeblikket ser du hvordan de lider, men du bekymrer deg ikke så mye om dette. Om du ikke i det minste føler deres lidelse som din egen, og ikke korrigerer deg som om du lider slik som hele resten av verden gjør, da vil du ikke ha mulighet til å oppnå korreksjon. Kun gruppen kan gi deg dette behovet.

Boken Zohar har blitt avdekket i våre dager for å dra verden ut av den avgrunnen den har falt ned i. Verden er som en bil som kjører ned en bra vei, og som ikke en gang mistenker at et sted bak svingen vil veien ta slutt og den vil falle utfor stupet.

Selv verden har allerede forstått at den har falt ned i en avgrunn. Problemene stiger som en snøball, og alle snakker allerede om det faktum at verden er kommet i ubalanse. I går hørte jeg at ministeren for den russiske forbundet for krisesituasjoner sa at vi nå opplever en ubalanse med naturen, at vi har mistet balansen med den og må gjøre oss klar for konsekvensene av dette. Han brukte faktisk ordene til en ekte kabbalist…

Vi som har fått et ønske om skaperen (Isra-El) blir nettopp nå gitt muligheten til å organisere korrigeringen av verden og ta alle dens problemer på oss. Uten å vente på at de skal komme av seg selv, vil vi allerede ha kreftene til å korrigere dem. Vi kan korrigere dem akkurat nå, mens de fremdeles befinner seg i den eksterne virkeligheten, og vi tar dem på oss selv.

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/02/2011, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Krise, Lidelse, Verden, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan overfører vi et åpnere syn på virkeligheten til et annet menneske slik at han skal kunne se at det finnes noe annet der ute, noe som er utenfor hans vanlige perspektiv?

Svar: Før mennesket har utviklet seg til et visst nivå og forsøkt alle slags filosofier og metoder som kommer ut i fra hans medfødte egoisme, er det ingenting du kan gjøre. Kort sagt kan vi si at han først må komme til en tilstand av dyp skuffelse og manglende tilfredsstillelse av den verden han lever i.

1. Først oppdager jeg at jeg ikke føler meg bra. Dette er et obligatorisk nivå.
2. Deretter må jeg helt tydelig føle at det ikke blir bedre.
3. Det viktigste av alt er at jeg må forstå at årsaken til all ondskapen er min egen egoisme.
4. Derfor vil alle mine handlinger kun gjøre ting verre for meg, slik det står skrevet: ”Sitt og ikke gjør noen ting – det er best”. Det er best om du holder din munn lukket og ikke beveger deg, siden alle bevegelser som du foretar deg kommer fra din egen egoisme og fører til mer ondskap i verden.
5. Deretter vil mennesket begynne å se seg om etter en løsning, og hvordan man kan leve videre. Slike vurderinger må omfatte alle de tidligere erfaringene som han har gjort seg på veien, slik som religion, filosofi og vitenskap. Selv vitenskapen har tross alt utviklet seg på en egoistisk måte, og den vil ikke hjelpe oss med å ta steget ut av den fysiske virkeligheten. Derfor må vi undersøke alt dette, og ta en avgjørelse på at ingenting vil klare å løse det.
6. Til slutt vil vi kanskje være villige til å vurdere kabbalistenes råd.

Så lang er veien som helt klart krever eksistensen av et system der man kan spre informasjon om kabbala. Vi vil ellers aldri få se at menneskeheten kommer til dette utviklingsstadiet og oppnår positive resultater. Man kan lure på:

• Hvor mange ganger må mennesket føle smerte før man bestemmer seg for at man ikke vil fortsette slik lenger?
• Hvor mange ganger er det meningen at man skal si at man ikke ønsker å lide mer, før man til slutt innrømmer at man er nødt til å endre på noe?
• Hvor mange ganger må man forstå at noe må gjøres med dette?

For å oppnå resultater, må vi derfor gå gjennom mange handlinger som vil påføre oss problemer, smerte og lidelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mennesket står ovenfor et stort problem: Hvordan vet han hvilken virkelighet han lever i? Hvordan er det meningen at han skal se på virkeligheten? Hvilket perspektiv skal han velge? Hvordan distanserer han seg fra det indre bedraget, slik at han ikke bare ser det han ønsker å se gjennom sin egoisme, men heller på en objektiv måte observerer virkeligheten fritt for egoets egenskaper, ønsker og følelser?

Vi vet at vi dømmer i henhold til hvor korrupte vi er og ser på alt med subjektive, forutinntatte øyner som virkelig forstyrrer vårt perspektiv på livet. Virkeligheten gjør det samme. Vi har opp gjennom historien sett at menneskene har blitt skuffet over sitt syn på virkeligheten, sin tilnærmingsmåte til livet, og at de ikke har klart å forstå virkeligheten de lever i og hvorfor de lever her.

Et menneske som studerer kabbala har en mulighet til å se sannheten, men et menneske som er innestengt i den interne sfæren av vår virkelighet, avgrenset av denne lille sirkelen, kan ikke se noe som går utenfor dens grenser. Innenfor den ser han alt i henhold til sitt ego, basert på hva som vil være personlig fordelaktig for han selv og klarer ikke å tenke på noe annet.

Uansett er alle hans bestrebelser rettet innover, kun mot hans indre punkt. Derfor er det ikke mulig for han å utvikle et ønske eller en tanke for å se noe som er utenfor hans egne, indre interesser. Han ble skapt slik i utgangspunktet slik at han ikke skulle klare å se eller føle noe som ikke samsvarer med hans indre punkt. Mennesket kan ikke en gang begynne å tenke på det, siden det er helt utenfor dets oppfattelsesområde.

Det finnes kanskje en annen virkelighet ved siden av han som er milliarder ganger større og kraftigere enn den han opplever innenfor sitt indre egoistiske punkt, men han har absolutt ingen interesse av det og kan derfor ikke se det. Hans informasjonsgener (Reshimot) styrer slik at han kun bryr seg om ting som har betydning for han selv, og det er nettopp det han gjør.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/01/2011, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Vi lever i en svært uvanlig periode av menneskehetens historie. Fra nå av og framover vil hele generasjonen leve gjennom forsøkene på å gå fra å oppleve virkeligheten som finnes inni oss til å oppleve virkeligheten som eksisterer på utsiden.

Det er derfor vi kjenner en slik enorm tomhet inni oss, i våre familieliv, i våre forhold til barn og andre, i alt vi gjør. Det blir ikke bare lagt merke til i atskilte enkeltland, men også på verdensbasis.

Det skjer forandringer på et økologisk plan, og klimaet på planeten har blitt en stor trussel for hvert år som går. Alt dette skjer for at vi skal endre vår forståelse av virkeligheten inni oss, og dette framkaller ubehagelige følelser, en mulighet til å gå ut av vår egoistiske virkelighet og oppdage at vi nå har gått fra å oppleve ondskap til å oppleve godhet.

Om vi klarer å oppnå et ønske om å gi, vil vi naturligvis bli lykkelige siden vi ikke vil ødelegge oss selv i en global verden der vi alle er én helhet og knyttet til hverandre. Det er heller omvendt: Vi vil lykkes i å utvikle oss videre fordi dette er den eneste måten å leve og eksistere på i stedet for at vi fortsetter å ødelegge hverandre.

Naturen vil ikke slutte å presse oss før vi endrer vår holdning til oss selv, andre mennesker, verden og virkeligheten generelt, siden vi allerede har krysset den angitte linjen. Hva sier kabbala om dette? Læren sier at om vi ønsker å forsette å utvikle oss uten lidelse, må vi bli enige med de høyere tilstandene i naturen om at vi ikke har noe valg og vi må forstå at vår nåværende tilstand er veldig ille.

Dette perspektivet gir oss en fantastisk mulighet til å utvikle oss, og belønner oss med et liv i en evig og perfekt verden som blir avdekket gjennom endringene i vår oppfattelse. På grunn av dette må vi gjennom alt som skjer oss se på det som en stor hjelp ovenfra, fra helheten til den felles naturen, som hjelper oss og leder oss på denne måten mot riktig utvikling, selv om det av og til kommer til uttrykk gjennom ubehagelige påvirkninger.

Om vi er oppmerksomme på alle de små tegnene som finnes, som et intelligent, føyelig barn som forstår hvordan han skal ha et felles språk med de voksne, vil vi utvikle oss på en positiv måte. Vi har virkelig et fantastisk eventyr foran oss i stedet for et hardt liv.

Fra serien med introduksjonsleksjoner 28/12/2010, ”Opportunities for Development”

Kategori: Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Antall barn som ikke klarer å tilpasse seg sine sosiale omgivelser stiger stadig. Hvorfor skjer dette, og hvordan kan man hjelpe dem?

Svar: I dag er vi vitne til mange merkelige og uforklarlige fenomener blant menneskene. Læren om kabbala gir en generell forklaring på dette: Vi fullfører nå perioden med menneskets egoistiske utvikling og trer inn i en periode der denne egoismen må korrigeres. Perioden til det egoistiske ønsket varte i 5771 år, fra Adams tid og fram til våre dager. Korreksjonen består av å ikke bruke egoismen for å ta imot og ta til seg alt for seg selv, og heller ikke bruke andre for egen selvtilfredsstillelse.

Når det når slutten på sin utvikling, føler det egoistiske ønsket en tomhet og en mangel på tilfredsstillelse. Det kan ikke utvikle seg videre, verken med hensyn til normal, sosial oppførsel og samhandling, i den vitenskapelige eller kulturelle sfæren, og heller ikke innen utdanningssystemet og familierelasjonene. Menneskeheten opplever en krise siden vårt liv er bygget på en egoistisk natur som har nådd slutten på sin utvikling. Nettopp dette er årsaken til sosiale problemer, autisme og utviklings- og oppførselsmessige problemer.

Påvirkningen fra medisinsk utvikling har også en virkning: I tidligere generasjoner ville ikke slike barn overlevd siden ingen visste hvordan de skulle håndtere dem.

Kun den generelle korreksjonen av egoismen vil hjelpe disse barna. De er tross alt en del av et samfunn som er bortskjemt i forhold til hele ”organismen” i menneskeheten. Om vi begynner å korrigere oss og forsterke den positive kraften som ligger i kjærlighet og samhandling med samfunnet, vil vi kurere disse barna.

Vi vil plutselig se at de begynner å føle, reagere og forstå mer og ganske enkelt begynne å leve. Vi gir dem liv ved å studere kabbala siden den tiltrekker seg en positiv kraft inn i vår verden. Det er den eneste muligheten vi har til å overkomme problemene som er relatert til den generelle krisen.

Fra TV-programmet ”Ask the Kabbalist”, No 187, 7. juli 2010

Kategori: Barn, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det som skjer med den europeiske unionen? For en måned siden virket det som om kollapset var uunngåelig, mens nå ser alt ut til å være i orden?

Svar: Du har helt rett, og dette komme til å skje igjen mange ganger. Det vil oppstå inntrykk av at kollaps er umiddelbart forestående, og deretter vil alt tilsynelatende ordne seg. Kun gjennom slik gradvis steg-for-steg-utvikling blir vi oppmerksomme på at vi må endre oss.

Generelt sett vil det være nødvendig å forstå at naturens mål ikke er å utrydde oss. Kollapset må skje internt. Det må oppstå i vår bevissthet, og vi må bli klar over hvor ille vi behandler oss selv og verden. Det at jeg blir truffet av en orkan, en tsunami, et jordskjelv, et vulkanutbrudd eller intens kulde har ingen betydning.

Alt dette er kun nødvendig for å dra oss ut av vår egen hengemyr, løfte oss og tvinge oss til å begynne å tenke. Det er faktisk slik at disse spesielt ensartede handlingene – et plutselig slag og dets tilbaketrekning før det neste slaget treffer, så det neste og deretter tilbaketrekning igjen – gradvis drar mennesket ut av seg selv.

Ved hvert nytt steg tenker vi at alt er som før, men det er slett ikke slik. Hvert eneste nye øyeblikk bearbeider vi en annen type egoisme, en større del. Et slag for egoet, ett til og enda ett, men vi føler ikke forskjellen og forstår ikke at vår egoisme bearbeider helt nye nivåer hver gang.

Egoismen er mangfoldig, og helt til den har nådd sin endelige tilstand vil ingenting endre seg. Det er derfor vi må gå gjennom så mange små slag.

Vi opplevde mange av dem allerede da vi falt ned fra den uendelige virkeligheten og inn i vår nåværende virkelighet gjennom de 125 spirituelle trinnene. Disse trinnene inneholder milliarder av ulike handlinger og hendelser som vi må gjennomleve i vår verden. Vi må jobbe med dem gjennom vår legemliggjørelse i disse levetidene.

Ingenting er tilfeldig, ingenting kan skje ut av det blå, ved å hoppe over de spirituelle trinnene eller spirituelle tilstandene. Vi må svelge hver eneste pille, og dette er den eneste måten vi vil lære noe på. Det er ikke andre valg.

Fra leksjon 2 under Berlinkongressen 28/01/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Selv om internett forenkler kontakten mellom mennesker, bruker vi fremdeles dets infrastruktur ut i fra våre egne egoistiske interesser. Hvordan kan vi endre dette og bruke det samme systemet for å kunne gi?

Svar: Dette kan kun gjøres om vi blir kjent med vår ondskap. I mellomtiden bruker vi internett slik egoismen dikterer oss. Dette presser oss ned i virkelig skitt: Se hvor mye sex, pornografi, vold og løgner internett er fylt med. På den andre siden er det like mange barnsligheter og rosa drømmer der. Dette åpner de voksnes verden for unge mennesker, og viser oss alle livets mørke sider på et generelt plan.

Jeg mener at internett tjener som en stor og mektig akselerator i den menneskelig utviklingen.

Fra TV-programmet ”Ask the Kabbalist” 20/01/2011

Kategori: Internett, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi tror at hver og en av oss har sine egne utfordringer og problemer. ”Jeg ønsker å oppnå spiritualitet, og jeg bryr meg ikke om resten av verden. Noen ganger tenker jeg på dem, men hvilken betydning har vel det? Hvor er verden, og hvor er jeg?”

Dette er helt klart et vanlig, egoistisk svar. Hva kan vi gjøre med det? Vi har bare ett valg: Tenk virkelig hardt på hvordan vi er knyttet sammen med hverandre. Kabbala hevder at alle mennesker er tilknyttet hverandre. Vi føler det allerede, og i dag er vi mer eller mindre oppmerksomme på det.

Dessverre ser vi ikke mye resultater av dette ennå. Det er helt klart at styresmaktene og individene er like. Uansett hvor kloke de er, har de fremdeles ikke klart å endre seg og fortsetter å leve inni sine personlige, egoistiske skall. Problemet er faktisk globalt og kan kun løses ved at vi knytter oss sammen.

Læren om kabbala sier at vi alle er enkle individer som er knyttet sammen gjennom ulike typer samhørighet. Det er et enormt, tungt, veldig intrikat og veldig sammensatt system som består av syv milliarder deler som hører sammen.

I dette systemet kan jeg føle mitt ”jeg”, og da føler jeg vår virkelighet. Jeg kan også føle det som er utenfor meg: de andre delene, båndene mellom de andre og meg. I dette tilfellet vil jeg oppleve den øvre virkeligheten som er utenfor meg.

Den blir sett på som en øvre virkelighet fordi jeg blir styrt av det som blir gitt til meg fra alle andre. Alt som skjer i meg skjer fordi båndene fra alle de syv milliarder delene kommer til meg.

Hvordan kan vi løse det nåværende problemet som naturen tvinger på oss? Det ser ut til at vi må finne en fordelaktig tilknytning mellom oss, siden det er det helhetlige systemet som sender oss alle disse forstyrrende signalene.

Dette krever at vi går ut av oss selv og begynner å føle det omsluttende rommet. Utenfor meg finnes den uendelige virkeligheten. Derfor må vi ta et skritt ut og oppleve området som lever mellom oss. Ingen kan føle det inni seg selv.

Fra leksjon 2 under Berlinkongressen 28/01/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Krise, Oppfattelse - Inga kommentarer →