Introduction of The Book of Zohar, artikkel ”The Donkey Driver”, avsnitt 74: Mennesket kjørte sine esler, det vil si at de ledet sine esler.

Rabbi Aba sa: ”La oss åpne dørene til Toraen, for nå er tiden kommet for at våre veier skal korrigeres”. ”Å kjøre” betyr å stikke, da dette er et alias for eselkjøreren siden han har for vane å stikke eslene med en nål slik at de skal gå fortere.

Hele skaperverket må ledes til oppnåelse med skaperen. Alt som skjer i virkeligheten, inkludert rotasjonen av ethvert atom, er kun bevegelser mot målet. Det finnes ingen andre handlinger i virkeligheten, enten de skjer med godkjenning fra de lavere eller uten.

Det er en spesiell kraft fra oven som driver oss mot dette målet, og den kalles ”eselkjøreren”. Om vi blir slik som vismennene som er beskrevet i boken Zohar, vil vi gå sammen med ”kjøreren” og han vil hjelpe oss på veien.

Om vi derimot ikke skulle ønske dette, vil den samme ”kjøreren” stikke våre ”esler”, våre ønsker om å få nytelse, med en skarp nål. Dette er hele lidelsen som verden opplever når den nekter å bevege seg framover mot målet på en bevisst måte, og med en forståelse av hva som skjer.

Fra del to av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”Introduction of The book of Zohar”, artikkel ”The Donkey Driver”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Zohar - Inga kommentarer →

Introduction of The Book of Zohar, artikkel ”The Donkey Driver”, avsnitt 81: “Mine sabbater”. Et [“av”, dette ordet dukker kun opp i den hebraiske versjonen av “Mine Sabbater”] kommer for å fullføre Sabbatsonen, to tusen alen på hver side. Det er derfor han la til ordet Et [Alef-Tav). ”Mine sabbater” er i flertall, den øvre sabbat og den nedre sabbat, og de to er én helhet sammen og holder seg skjult sammen.

Sabbat står for fullstendig korreksjon (Gmar Tikkun). I forhold til tid blir hele prosessen når vi forbereder oss på den fullstendige korreksjonen kalt ”lørdag kveld”, og i forhold til avstand kalles den ”to tusen alen”.

Vi har alle trådt inn i denne perioden. Det er en grunn for at verden opplever alle disse smertefulle handlingene som tvinger oss til å øke hastigheten på våre korreksjoner.

Fra del to av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”Introduction of The book of Zohar”, artikkel ”The Donkey Driver”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I dag klarer jeg ikke en gang å be om å bli korrigert selv, så hvordan skal jeg klare å be om dette for hele verden?

Svar: Å be for en selv eller for hele verden er det samme. Tenk deg at du ikke har nok luft. Vi må jo alle puste, så om andre ikke har luft, så har ikke jeg luft heller. Om det finnes luft, så vil den være for alle. Den kan ikke deles opp.

Det er umulig å be om individuell korreksjon siden korreksjon er basert nettopp på vår samhørighet. Man kan ikke be om lys for seg selv siden lyset er en universell giverkraft som eksisterer mellom oss. Om jeg er et element i et elektrisk nettverk, hvordan kan jeg da be om at strømmen kun skal gå gjennom meg? Den kan ikke nå meg om den ikke også kan gå gjennom hele nettverket.

Dette hjelper oss med å forstå naturen til den globale, helhetlige virkeligheten som vi begynner å føle nå. Du kan ikke be om noe for deg selv, det vil ikke hjelpe. Om du fortsetter å prøve å isolere deg, vil du kun trekke til deg flere prøvelser.

Du ber for deg selv. Din selvbeskyttelse og ”atskillelse” vil kun hjelpe deg med å forstå ondskapen i deg. Du vil bli tvunget til å innrømme at du spør på feil måte! Hvordan kan denne kunnskapen overføres til deg om ikke gjennom prøvelser? Jo mer du ber for at du selv skal få det bra, jo flere slag vil du få, helt til du lærer at du ikke kan spørre kun for deg selv.

Du vil ikke bare se at det er nytteløst, men også at resultatet blir motsatt av det du ønsker. Ved et visst punkt vil du forstå at tilfredsstillelse kun kan være felles. Om ikke alle mottar lyset, vil ikke du få det heller siden du står bakerst i køen for å motta det!

Prøv å forstå hva skaperen ønsker å vise deg. Så snart du forstår det, jo bedre er det. Om han tross alt må ta i bruk mange prøvelser for å vise deg at du er plassert bakerst i denne rekken, hvor lenge er du villig til å lide? Du må bare lære deg å leve på riktig måte så snart som mulig.

Dette virker helt uvirkelig og lite ønskelig for deg nå. På en annen side har du likevel ikke noe valg: Du vil komme fram til den samme konklusjonen uansett. Prøv alt du kan å lure egoismen din og løp i forkant av prøvelsene ved å be om korreksjon for alt, i det minste lek at du gjør det.

La oss i løpet av leksjonen be om at lyset skal komme og gi oss denne opplevelsen, forståelsen, retningen og et minimum av streben mot målet. La oss i det minste gjøre det av pragmatiske grunner, for å unngå prøvelsene. Alle vil tross alt oppnå tilfredsstillelse til slutt.

Fra del tre av Morgenleksjonen 23/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva fokuserer kabbala på, og hva kan læren gi et menneske?

Svar: Når barndommen tar slutt, åpnes menneskets øyne gradvis og han befinner seg i en spesiell virkelighet. Det er mulig å leve i den uten å ofre den så mye som en tanke: å bare leve ”slik som alle andre”, å se på andre. Det er likevel mulig at mennesket ønsker å forstå litt mer av livet. Alt er avhengig av menneskets interne behov, behovene som presser han.

Mennesket ønsker å avdekke virkeligheten rundt han: rommet hans når han er liten, deretter hagen, byen, landet, verden, planeten, og deretter går han videre ut i rommet. Til slutt forstår han at alle disse forsøkene ikke gir han noen tilfredsstillelse.

I dag har menneskene til og med mistet interessen for videre utforsking av rommet. Det eneste som er igjen av dette er den merkantile bruken for å styre mobiltelefoner via satellitter og spionasje. Vi lar oss ikke lenger inspirere av romferder til galakser langt, langt borte. Menneskets interne ønske har endret seg, og streber ikke lenger mot lange, kosmiske distanser, men heller motsatt: Det streber mot noe inni seg.

Derfor blir spørsmålet: Hvor kom dette fra og hvorfor? For første gang i den menneskelige historien prøver vi ikke bare å gjøre ”mer”, men vi ønsker først og fremst å forstå: Hvorfor skal vi gjøre det? Dette er et spørsmål om våre røtter: Hvor kommer alt fra? Hvor bringer det meg?

År etter år blir det mer og mer vanskelig for mennesker å selge noe nytt, og det er fordi de allerede er mettet på alt. Dette betyr ikke at de ikke har ønsker, men at du helt enkelt ikke kan gi dem det de ønsker! Det er derfor de blir sittende igjen, utilfredse, desillusjonerte og begynner å ta narkotiske stoffer for å kunne glemme det hele.

De trenger et svar på hva som er meningen med livet, og ikke bare på hvordan man kan leve et velfødt, komfortabelt liv for en selv, på en måte som er behagelig for den animalske kroppen.

Dette kan til og med observeres innen motebransjen, der alt har blitt mye friere og enklere etter hvert. Det viser at mennesket befrir seg fra materielle verdier siden han ikke lenger ser verdi eller tilfredsstillelse i dette. Han ønsker rett og slett å føle seg komfortabel og ikke føle en mangel av noe materielt, uten å ha et overdrevent fokus på det eller å måtte ta vare på det.

Dette er hele forskjellen. Jeg trenger en bil, et hus og tusen andre forskjellige ting for å kunne leve komfortabelt. Dette er ikke interessant for meg i seg selv. Jeg ønsker kun å gjøre det behagelig for meg selv, men jeg har egentlig ikke behov for noe. Det gjør livet mitt lettere, og det er bra, men dette er ikke et mål i seg selv. Jeg ønsker å oppdage noe annet, noe høyere.

Det er her et indre spørsmål dukker opp vedrørende meningen med livet. Mennesket kan ikke lenger finne hjelp innen teknologisk utvikling, vitenskap, filosofi eller psykologi, ingenting vil klare å besvare dette spørsmålet. Det er fordi dette er et spørsmål om hans røtter: Hvor kommer jeg fra? Har jeg en høyere mening utenom dette animalske livet?

Jeg har allerede slitt ut dette livet, men hva annet kan jeg få? Nok en supermoderne leke eller ett fjernsyn til? Du kan drømme om hvilken som helst underholdning, men alt kommer fra et nivå som jeg ikke lenger er interessert i. Jeg har ikke skylden for dette! Inni meg finnes det spørsmål som blir vekket opp og som tilhører et annet nivå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 24/01/2011, ”The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Depresjon, Krise, Lidelse, Spiritualitet, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Det eneste vi mangler er et anti-egoistisk filter (Masach). Ønsket i seg selv forandrer seg ikke. Det blir bare avdekket for å bli brukt alt etter hvilket nivå dets filter har oppnådd.

Filteret bestemmer hvilke ønsker du kan bruke, hvor mye og hvordan. Derfor har vi allerede alt utenom filteret – det er det eneste vi trenger!

Filteret er kraften for å overkomme min egoisme til tross for mitt egoistiske ønske, til tross for at tingene virker veldig tiltrekkende, deilige, fullstendig innlysende og rasjonelle og blir bekreftet av hele mitt sinn! Likevel går jeg hen og gjør det motsatte!

Jeg gjør ikke bare det motsatte, snur minus til pluss. Det ville vært altfor enkelt. Det er heller slik at jeg på ingen måte blir ledet av mitt ønske, min logikk eller noen av mine kalkulasjoner. Det finnes kun én kalkulasjon for meg: ”Dette er ønsket til den øvre!”

Jeg får ingenting ut av alt dette, og ønsker heller ikke å motta noe. Jeg ønsker kun å vite én ting: at dette er ønsket til den øvre. Dette kalles et ”filter” – kraften som gjør meg i stand til å handle på denne måten, over mitt ønske, over naturen, over egoismen og alle dens kalkulasjoner.

Det er mye nytelse oppi alt dette. Det er ikke masochisme å nyte å tråkke på ønsket mitt, men en nytelse som kommer fra det faktum at det gjør meg lik den øvre på et slags vis.

Det er akkurat som et barn som ønsker å bli lik en voksen. Dette er et naturlig instinkt som barn har. De må anstrenge seg veldig for å oppnå dette, selv om naturen hjelper dem.

Den øvre naturen har skjenket barna denne fantastiske gaven som gjør dem i stand til å vokse. Den ga ønsket om nytelse et så kraftfullt støt at den tvinger en til å jobbe veldig hardt og aldri stoppe for å hvile seg. Se på hvordan små barn oppfører seg, springer rundt uten stans og gjør noe hele tiden.

Dette er ren øvre kraft, den givende kraften, kraften til skaperen, som er til stede i små barn og i hver eneste skapning som ønsker å vokse. De gjør dette mot sin egen natur, siden vår natur streber mot hvile! Vi kan se dette i alle de fysiske lovene i universet: Alt streber mot en hvilende, ubevegelig og balansert tilstand. Entropi-lovene og bevaringen av energi streber mot dette.

Når det gjelder barn ser vi hvordan kroppen deres ikke lar dem hvile. Et barn springer alltid omkring og er ivrig etter å gjøre ting, og det er umulig å stanse det. I våre dager kalles dette fenomenet ”hyperaktivitet”, men faktum er at det ikke er ”hyper” aktivitet, men normal oppførsel for et økt ønske om nytelse som blir avdekket i den siste generasjonen. For et slikt utviklet ønske er ikke dette en overdrivelse, men normen.

Det er fantastisk å se hva barn gjør: De er anti-natur. Vi har bare blitt vant til å se barn som ikke klarer å finne roen, og det er derfor vi ikke blir overrasket av dette. Hvor tar kroppen og ønsket denne bevegelige kraften fra som gjør at han springer rundt på denne måten?

Dette er det vanlige bildet, bildet som ligger i enhver skapning. En voksen mor, slik som en hund eller en løvemor, er lat, trett, ligger og sover, sitter rolig og ønsker å hvile seg. Omkring henne på alle kanter er det barn som svirrer rundt og aldri blir trette. Dette er den motsatte naturen. Mennesket oppfører seg på samme måte.

Denne streben er gitt barn ovenfra, mot naturen, for at de skal kunne utvikle seg. På samme måte må vi også be om denne kraften for å kunne utvikle oss spirituelt!

Fra del to av Morgenleksjonen 24/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Hele den uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende naturen forener seg for å gå en øvre kraft i møte, en kraft som gir liv og som styrer alt. Vi er alle deler av en plan. Dette er hovedårsaken til at vår verden er global, og til at alle delene her er knyttet sammen til én helhet. Alt er tross alt styrt av én kraft, og vi er alle knyttet sammen gjennom den. Til og med handlinger som finner sted på helt isolerte steder av jordkloden er også knyttet sammen gjennom den felles kraften i naturen.

En direkte sammenknytning eksisterer ikke, og vi kan derfor ikke finne den siden vi kun ser konsekvenser, uttrykk for den helhetlige tilknytningen mellom alle delene av universet. Tilknytningen i seg selv renner gjennom denne øvre kraften, det eneste som styrer oss. Det er derfor vi kun kan forstå virkeligheten gjennom å avdekke denne ene styrende kraften.

Siden kroppen kun har én hjerne som alle organene og kroppsdelene er knyttet til, er alt knyttet opp til hjernen og styrt av denne. Slik er vi også knyttet opp til en øvre kraft som finnes i naturen, klok og snill, som styrer alt og som kalles ”én” skaper.

Om det ikke var for denne øvre kraften, ville vi ikke hatt noe til felles. I disse dager, om dens kraft kommer nedover og nærmer seg oss, vil vi begynne å føle at vi er ”knyttet sammen” med hverandre og at dette er mot vår vilje. Vi føler ikke kraften i seg selv, men heller resultatet av dens tilnærming til oss, og den uttrykkes gjennom vår stadig sterkere avhengighet til hverandre og naturen.

Dette er et problem for oss siden vi ikke ønsker å være bundet. Vi trodde at vi i den materielle virkeligheten ville oppnå en uavhengighet av naturen, og vi håpet på at vårt hjem med et fullt kjøleskap, mat som er oppvarmet av mikrobølger, kunstig klima og en virtuell samhørighet med verden via internett, ville beskytte oss helt mot naturen.

Vi føler likevel at vi er mer og mer avhengige av naturen siden den (skaperen) stadig kommer nærmere oss. Om vi anerkjenner denne viktigheten av hans tilnærming og avdekking, ved at vi selv velger å nærme oss han, vil vi klare å se på tilknytningen til andre mennesker som en mulighet for å komme skaperen i møte på halvveien. Snu mulighetene om til målet, og målet om til muligheter.

Nå som skaperen kommer nærmere, opplever vi dette som en negativ følelse. La oss snu dette! Når han nærmer seg, føler vi hvor sterkt vi blir presset mot hverandre. La oss derfor knytte oss så tett sammen av egen fri vilje at han kan komme nedover, rett inn i oss og fylle oss!

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – in General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Spiritualitet - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra eiu.com): Resultatene fra The Economist Intelligence Unit sin ”Demokratiindeks for 2010” viser en reduksjon når det gjelder demokratiske land i verden. Rapporten hevder at ”den økonomiske og finansielle krisen økte antall autoritære regimer, og forsterket eksisterende negative politiske trender. Dette er mest tydelig i Europa, både i øst og i vest”. Den globale demokratiseringstrenden har stoppet opp, og vi har fått det Larry Diamond (2008) kalte en ”demokratisk tilbakegang”. Demokratiske stater er med andre ord på retrett.

Autoritære styresett har økt i Midtøsten og i tidligere USSR. Det virker som at demokratiske styresmakter skaper skuffelser blant massene. I Afrika har prosessen stoppet helt opp, mens Latin Amerika har utviklet en tendens mot populistbevegelser.

Offentlighetens deltagelse i det politiske livet har også avtatt i Vesten. Dobbeltmoralen, utenrikspolitikken og angrepene på borgerrettighetene skaper mistro til demokratiet, og gjør at offentligheten begynner å anklage sine egne styresmakter for hykleri.

Min kommentar: Kabbala sier at om verden ikke utvikler en bevissthet om sitt naturlige utviklingsnivå og velger å være lik naturen, vil alle de politiske systemene som eksiterer i dag bli erstattet av fascistiske og fundamentalistiske regimer, og verden vil raskt utvikle seg mot en tredje verdenskrig. Se Baal HaSulams bok The Future Generation og avisen ”Ha Uma (The People)”.

Kategori: Krise, Samfunn, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Siden krisen startet, er det mange som aksepterer det som kabbala forklarer. De er enige i at vi trenger samhold og at alt er egoismens skyld. Deretter spør de seg: ”Hva er det egentlig vi nå må gjøre?” Vi kan ikke få alle til å sette seg ned og studere Zohar, kan vi vel?

Svar: Det er helt klart at vi ikke kan få alle til å sette seg ned og studere kabbala om de ikke streber etter dette. De må likevel lære seg de grunnleggende prinsippene som Baal HaSulam forklarer i sine skrifter, skjønt på en lett tilgjengelig måte: om samfunnet, nødvendig samhold, behovet for samhørighet og for en annerledes holdning til hverandre. Det vil være nok for å trekke til oss den utviklende kraften.

Det kan sammenlignes med hvordan vi lager en barnebok, der vi bruker et språk som de kan forstå og fargerike bilder. Dette både utdanner og utvikler dem. En voksen må gis en annen type bok som er passende for hans utviklingsnivå. Innholdet vil fremdeles være det samme, bare litt forenklet og tilpasset hver gruppe: for menn, kvinner og barn. Om Baal HaSulams artikler blir tilpasset og forkortet, kan de nå inn i sinnet og hjertet til alle mennesker.

Om menneskene med en gang spør om hva de kan gjøre av fysisk handlinger, vil svaret være: ”Ikke gjør noe!” Dersom vi kun begynner å handle på det fysiske planet, vil vi ødelegge metoden. Du må først og fremst endre ditt tankesett, og det vil løse alt det andre! ”Alt oppklares gjennom tanken”, og det er umulig å begynne noe gjennom handlinger.

De eneste handlingene vi utfører har som mål å spre kunnskapen om kabbala og bistå vårt interne samhold. Ingen andre handlinger er nødvendige. Alle måltider og kongresser er en ren mulighet til å knytte oss sammen. Alt skjer innenfra. Om vi kunne klart oss uten, ville ikke handlinger være nødvendig i det hele tatt. Alle handlinger finner sted inni oss, i menneskets hjerte. Vi er nødt til å endre hjertet.

Baal HaSulams artikler er nødt til å bli ”nasjonalskatter”, og alle må forstå, diskutere og bli kjent med seg selv gjennom dem. Når menneskeheten vil gå gjennom prøvelsene som ligger foran oss, vil du se hvordan den ene etter den andre vil knytte seg til hverandre.

Mennesket befinner seg i midten. På den ene siden vil skaperen presse han både eksternt og internt ved å intensivere krisen. På den andre siden vil menneskeheten ha læren om kabbala i en enkel form, tilpasset den nåværende tilstanden, og mennesket vil begynne å endre seg. Han befinner seg mellom disse to påvirkningsfaktorene: lidelse på den ene siden og metoden kabbala, lyset, på den andre.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy” 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (fra WSJ.com): ”Næringsdrivende… er ikke de eneste som har jobber som ikke er hensiktsmessige. Skilsmisseadvokater, de som lager reklame for biler og produsenter som lager store håndvesker er blant de mange som ikke bidrar til å gjøre verden til et bedre sted.

I fjor fornærmet formannen i det amerikanske Finansdepartementet mange bankmenn ved å beskrive jobbene deres som ”sosialt ubrukelige”. Litt senere tok Adair Turner opp igjen dette argumentet i en mye bredere kontekst gjennom en serie på tre leksjoner ved London School of Economics.

Turners mål i løpet av den første forelesningen var å slå fast om økonomisk vekst gjorde menneskene lykkeligere eller ikke. Hans omfattende konklusjon var at det gjør det ikke.” Jo rikere samfunnet er, jo flere mennesker engasjeres for å utføre ubrukelige og til og med ødeleggende handlinger.

Min kommentar: La oss håpe at det ikke bare er denne mannen som er klar over situasjonen, men at det er mange kan hjelpe oss med å organisere samfunnet vårt og verden som en helhet. Kabbala lærer oss at vi må følge naturlovene, og kun forbruke akkurat så mye som vi trenger for å leve videre. Alt utover denne grensen vil slå tilbake på oss som en bumerang.

Kategori: Krise, Nyheter, Økonomi - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket svar vil du gi et menneske som er en nøytral observatør? Vil ikke alt bare fremstå som filosofi for han?

Svar: Kabbala omtaler en kraft som finnes i naturen, og vi kan ta imot den positive innflytelsen den har på oss om vi ønsker å bli som den. Vi kan ikke endre denne kraften, men vi må gjøre en ryddejobb i oss selv. Det er akkurat som med sollys. Jeg kan velge å stå i skyggen, eller jeg kan klatre opp på taket og bade meg i sollys. Solen endrer seg ikke; Det er jeg som endrer meg, og som ønsker å ta imot mer lys.

Nøyaktig den samme kraften finnes i naturen, og læren om kabbala kan lære oss å ta imot den. Kabbala er en vitenskap. Om du er lur, lærer du deg å bruke lysets kraft, slik at det kan få påvirke deg på en god og positiv måte.

Vi snakker ikke om kunstige ting eller fantasier, kun om hvordan vi må organisere oss selv og forholdene mellom oss, et felles ”nettverk” for å ”fange opp” kraften som finnes i naturen og dra nytte av den. I stedet for å snu ryggen eller siden til ”sollyset”, vend heller ansiktet mot det. Med andre ord: oppnå likhet i form med det.

Det er dette læren kabbala dreier seg om. Den har følgende anbefaling til mennesket: Du er tvunget til å utvikle deg enten du vil eller ikke. Om du ønsker å utvikle deg på en god og behagelig måte, lær deg hvordan kraften som påvirker og utvikler deg fungerer. Dersom du snur ryggen til den, vil den utvikle deg gjennom lidelser og du vil føle dens effekt som presser deg bakfra. Om du står ”ved siden av” den vil det variere, noen ganger til det bedre og noen ganger til det verre. Om du snur ansiktet ditt mot det, vil du utvikle deg på en mild og fornøyelig måte.

Dette er alt vi gjør. Vi ønsker bare å oppdage den positive innflytelsen som denne kraften har på oss. Den påvirker og utvikler oss uansett, selv nå. Det er et udiskutabelt faktum at våre tilstander endrer seg. Kan vi få livet til å stå stille? Nei, hvert eneste øyeblikk står vi ovenfor en ny situasjon, og den prosessen er ikke avhengig av oss.

Det er en vitenskap som sier: ”Se på den nåværende trenden. Du trenger ikke å ”oppdage hjulet på nytt”. Du ser at vi alle er knyttet sammen med hverandre, men vår samhørighet er ikke god. Vi ødelegger naturen mer og mer. Så la oss oppnå samhold på den riktige måten, og snu trenden”.

Om alle våre problemer er forårsaket av det ødelagte samholdet oss imellom, la oss tenke over hvordan vi kan knytte oss sammen på den rette måten. Kabbala legger kun fram naturloven om likhet i egenskap på en lettfattelig måte. ”Skaper” betyr natur.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →