Dagens verden er konstruert på en slik måte at det ikke finnes noe land som kan lukke seg selv inne, og stenge sine grenser. Om jeg stenger meg selv ute, vil det helt sikkert skje noe galt inni landet.

Vi vil ikke klare å forstå hvorfor. Vi tror at vi har skapt et samfunn som klarer å forsyne seg selv med alle nødvendigheter, som en stor, felles gård som gir oss mat, melkeprodukter, fisk og grønnsaker. Vi tror at vi kan ha en naturlig økonomi uavhengig av alle andre, men ingen land vil klare å oppnå dette.

Det er ikke fordi landet ikke er i stand til å sørge for naturprodukter som vann, elektrisitet og andre naturlige ressurser. Det er fordi det er slik naturen fungerer. Alle våre tannhjul har låst seg selv inn i hverandre, og ingen kan bryte seg løs fra de andre.

Du vil ikke forstå hvorfor du fortsatt vil støte på problemer. En gang vil kuene slutte å produsere melk, og en annen gang vil ikke gresset gro eller høsten vil slå feil. Du vil ikke forstå hvor disse problemene plutselig kommer fra, men årsaken er at det ikke vil fungere fordi tannhjulene er knyttet så sterkt sammen på innsiden at du må være tilknyttet hele verden for å lykkes. I dag blir vi nødt til å forklare dette til alle og enhver!

G8- eller G20-landene vil ikke være i stand til å hjelpe oss til å oppnå samhold. Selv om alle er enige om det, og inngår i en avtale om å holde hverandres hender og å holde fast i hverandre, vil dette bare medføre mer skade. De vil holde hverandres hender i det ene øyeblikket, og starte en krig i det neste. Om det ikke blir gjort for skaperen, for en spirituell mening, vil deres samhold lede til en verdenskrig. Det vil bli verre enn da Russland ønsket å samle sitt folk på denne måten.

I tillegg til forklaringene om at vi alle er knyttet til hverandre fra naturens side (men ikke i vårt eget ønske, som stritter imot dette), må vi også avdekke hvordan vi kan endre vårt ønske om samhold slik at vi av egen fri vilje kan ønske å snurre rundt sammen med alle tannhjulene i den riktige retningen. For å gjøre dette trenger vi lyset som endrer og samler oss. Dette er kun mulig om man studerer læren om kabbala.

Først kan vi forberede et menneske ved å gjøre han kjent med alle kravene som det endelige øyeblikket forutsetter, der han kun trenger å bli gitt nøkkelen som inneholder læren om kabbala. Gradvis vil han begynne å forstå at det er en felles, obligatorisk tilknytning og han vil lære hva vår frie vilje innebærer.

På denne måten må vi gradvis sirkle oss innover helt til han står igjen med kun ett ubesvart, avgjørende  spørsmål. Dette er tiden da vi kan gi han svaret, og nå vil mennesket akseptere det.

Så skarpsindig må vi gjøre spredningen av læren slik at vi kan tilnærme oss menneskene gradvis, og vise dem at dette ikke har noe å gjøre med stereotypier, mystikk, religion eller jødedom. Dette er en naturlig vitenskap om hvordan mennesket kan bli en balansert del i vår verden.

Læren om kabbala forklarer deg naturloven som styrer verden og den indre loven inni mennesket. Den forklarer deg hvem du er og hva som er din plass i denne verden.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Alle mennesker ønsker å være unike og forstå den unike roten til sjelen sin. Det er derfor han blir skremt av forklaringen om at han kun er et tannhjul i den felles mekanismen. Han er redd for å miste sin individualitet til samfunnet.

Svar: Hvorfor skal du miste deg selv til samfunnet? Tvert imot, du vil bli et rettferdig menneske som blir sett på som ”jordens helgen”: å gi til alt og alle, og å være med på å dra hele verden videre. Hvem stopper deg? Det finnes ingen restriksjon når det gjelder å gi. Vær så snill, gi!

Det du klager på er at du blir hindret eller ikke får lov til å bruke alle de andre. Det er helt klart at ingen ønsker å la deg utnytte dem. På den andre siden, om du blir dyktig, ikke på det å ta imot, men på å gi, så vil ingen stå i veien for deg.

Man kan være unik i den positive meningen av ordet, ved å gi. Hvorfor insisterer du på å være ulik i den negative formen, i egoisme? Alle ønsker å være spesielle, så vær så snill å la dem være det. Forstå deg selv innenfor den spirituelle virkeligheten.

Et menneske kan bli skremt av tanken på de svært sammenknyttede tannhjulene. Han tror at han vil bli en robot eller en skrue, men dette er kun fakta, et bilde som eksisterer i naturen. I naturen er det ingenting som er godt eller ondt, det handler kun om fakta.

Du kan være enig eller uenig, men det vil ikke endre virkeligheten. Du vil kun framkalle slag for deg selv om du ikke bøyer deg for det. Du kan påstå at du er uenig med tyngdekraften, og benekte at den eksisterer. Du må gjerne tro det, men vi får nå se hvordan det går når du faller ned fra taket.

Det samme gjelder her. Vi forstår ikke hvor strengt vi er knyttet til hverandre, og prøver å gjøre det vi har lyst til. Alle drar teppet mot seg selv. Senere ser vi hvordan alle lider, om igjen og om igjen, gjennom tusenvis av år.

Nå trer vi inn i en tilstand der egoet vårt har vokst til det høyeste nivået av alle våre jordiske ønsker, og vi binder oss alle til hverandre over hele jordkloden. Likevel ønsker vi fremdeles ikke å innrømme det, og fortsetter stadig å skuffe og bruke hverandre. Vi forstår ikke at vi ved å handle slik, påfører samme smerte til oss selv som til andre.

Vi ser det ikke, men om det ble tydelig for meg og jeg fikk et umiddelbart, tilbakevirkende slag i det øyeblikket jeg skadet noen, ville jeg handle som et dyr som ikke har fri vilje. Jeg ville fortsette å svinge mellom slag og nytelse, jobbe som en maskin, dersom loven om gjensidig samhold påvirket meg åpenlyst.

Derfor er denne loven skjult for å gi meg en mulighet for å knytte meg til den ved å bruke min egen frie vilje. Loven eksisterer selv om den er skjult, og jeg kan selv veie opp for det skjulte som om det var avdekket. Jeg ønsker tross alt å jobbe på denne måten: Jeg ønsker å gi for å bli mektig og sterk, og for å herske over mottagelsen. Det kan være at loven står skrevet i hver eneste bok, men jeg ønsker at det blir avdekket i praksis. Det er her min frie vilje ligger.

Jeg ble gitt et hvitt punkt som betyr at skaperen er skjult. Jeg kan lede han ut av det skjulte, og fylle dette hvite punktet med hans tilstedeværelse. Det vil bli min egen tilstedeværelse, siden jeg vil bli akkurat som han. Jeg vil komme til stedet der han gjemmer seg, og erstatte han. Det vil bli som om han og jeg er partnere, og jeg forplikter meg til å utføre hans arbeid for han mens han er skjult.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva trenger vi for å kunne forklare prinsippet om tannhjulene til resten av verden?

Svar: Vi er alle ett hundre prosent avhengige av hverandre. I ulike områder blir dette uttrykt på ulike nivåer, men en hvilken som helst prosentdel utenom ett hundre er likevel en løgn. Selv om kun én prosent er synlig, betyr det at de resterende 99 prosentene er skjulte på innsiden.

Uansett hvordan vi snur og vender på det vil vår avhengighet være absolutt, selv om det ikke helt ser slik ut. Hvor du enn snur deg, vil du se at vi er lenket sammen med jernlenker av gjensidig samhørighet og det finnes ingen steder man kan rømme av gårde til for å omgå dette.

Jo klarere dette blir uttrykt, jo høyere vil menneskeheten rope. Dette betyr i virkeligheten at du er helt avhengig av dine fiender og rivaler, alle og enhver, og at du ikke vet hva du skal gjøre med det.

Det er akkurat som i en familie der mann og kone oppdager hatet som finnes mellom dem, og hvilken total avhengighet de har til hverandre. Vi er uatskillelige, og det er ingen steder å gjemme seg. Her er vår lille leilighet, våre barn, vårt kjøleskap og våre ressurser. På toppen av alt hater vi hverandre til døde, og vi kan ikke engang dø.

En slik uutholdelig spådom må på en eller annen måte mykes opp og roes ned. Dette er tross alt det vi kaller fødselen til en ny virkelighet, rier før Messias ankomst.

Vi må ikke tro at når vi først har forstått hva som skjer, så vil verden vite hvordan den skal handle. I Writings of the Last Generation skriver Baal HaSulam at menneskene aldri vil forstå det, og at aldri vil en fiende forenes med en fiende. Vi ser derfor her viktigheten av å spre kabbala og vår samhørighet som en modell for hele menneskeheten.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Du må venne deg til det faktum at om du begynner å granske alt mulig, vil du alltid se at det finnes to motsetninger i alt og at disse motsetningene samtidig er knyttet sammen. Det er en slags ”splittelse”.

Om du jobber med et egoistisk ønske, så vil alt se veldig pent og pyntelig ut: 1 + 1 = 2. Om du derimot kombinerer ønsket om å få med en intensjon om å gi, så vil de være motsetninger og kan ikke knyttes sammen. Vi får med andre ord 1 + 1 = 3! Den tredje er skaperen. Du må venne deg til dette paradokset, og akseptere at det er naturlig: Det er en norm for oss.

Vi er vitner til et slikt paradoks i det menneskelige samfunnet. På den ene siden ønsker alle seg alt mulig for å skille seg ut fra de andre, mens de på den andre siden søker kontakt med hverandre.

Det har resultert i en mani. En gang hele mobilnettet brøt sammen og menneskene sto uten mobiltelefoner, holdt de på å bli helt gale. Hvordan kan det ha seg at alle ønsker å få være alene, og samtidig som de ikke klarer seg uten å kommunisere med andre mennesker?

Faktum er at mennesket ønsker å være alene for en kort stund, slik at ingen skal forstyrre. Samtidig har menneskene en tendens til å leve sammen: i én stor by, i én massekultur. De har en tendens til å etterligne hverandre, og å gjøre alt som alle andre gjør. Det ene utligner derfor ikke det andre.

Mennesket trenger sitt eget hjørne der det kan gjemme seg, akkurat som en bie har sin egen personlige celle. Så snart man får en slags ”uavhengighet”, har man likevel behov for å føle at man eksisterer blant alle andre.

Fra del fire av Morgenleksjonen 19/12/10, ”A Handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Hva gjør at mennesket plutselig gir slipp, og ikke motsetter seg lidelser lengre? Det er på grunn av informasjonsgenene (Reshimot, ”minner”) som ligger i oss. Et dyr vil aldri oppleve dette, da det lever et mekanisk liv der det alltid kjemper for sitt liv helt til siste slutt. Dyr føler heller aldri fortvilelse på samme måte som menneskene opplever gjennom sin livsreise.

Et dyr vil kjempe med nebb og klør eller flykte for livet, men det vil aldri bukke under for smerte. Siden mennesket har det ”menneskelige” informasjonsgenet, vil det gi slipp, la det ligge og ikke handle som en maskin som kun er programmert for å nyte, og ikke for å lide. Dette vendepunktet som skjer i desperasjon, når et menneske slutter å kjempe for sitt liv og aksepterer hva som enn skjer, er det som kjennetegner hele den menneskelige psykologien.

Sannheten er at alle våre indre Reshimot er konsekvensen av knusningen av sjelen, og selv det minste lille Reshimo har en tilknytning til den øvre, skaperen, som skilte oss bort fra det spirituelle nivået der man gir. Derfor dukker noen egenskaper ubevisst opp i oss når vi plutselig slutter å tenkte på at vi kan vinne noe ved å ta mot, og vi begynner heller å tenke på det å gi.

Fra del fire av Morgenleksjonen, 22/12/10, ”The Peace”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise - Inga kommentarer →

Naturen vil ikke reddes gjennom alle våre forsøk på å bevare og forbedre miljøet. Kun lyset som endrer vil kunne hjelpe, siden det vi mangler er kraften for å finne balansen i det mennesket som ligger inni hver og en av oss. Dette lyset vil lede oss tilbake til en balanse med naturen som kalles Elokim, skaperen.

Den samme kraften som vil komme for å gjøre oss lik skaperen, vil også føre til balanse i de uorganiske, organiske og bevegelige delene inni oss. Vi vil begynne å bruke naturen på en riktig måte, det vil si å kun hente ut det vi har behov for, siden vi vil føle at vi ikke trenger mer.

Min fysiske kropp er som et dyr og føler det som et dyr føler, mens mennesket i meg vil føle det som et mennekse skal føle. De vise sier «Mennesket og dyret bevarer du, gode Gud». Han vil spare begge, ikke meg.

Jeg vet ikke hvilke materielle handlinger som kommer til å skje framover. Kanskje vi kommer til å brenne flere trær, hvem vet? Vi må bare la lyset som endrer få arbeide, og bruke det som et verktøy. Det kommer tross alt fra det øvre nivået, og vil føre til balanse i alle deler av naturen og organisere den på best mulig måte.

Ikke prøv å dømme det som finnes i sinnet ditt. Bare la den øvre kraften gjøre sin jobb, inviter den og ønsk at den skal få påvirke oss. Hvordan kan vi ellers få svar på hvordan den riktige virkeligheten skal se ut?

Fra del fire av Morgenleksjonen 21/12/10 «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan kabbalakongresser hjelpe til med å endre verden mot lysets vei, veien for å akselerere tiden (Ahishena)?

Svar: Det finnes ikke tvil om at vi gjennom enkelte handlinger, som for eksempel ved å delta på kabbalistiske kongresser, forårsaker korreksjoner i verden. Alle forsøk på å knytte seg til målet, oppnå likhet med skaperen eller den øvre kraften, å oppnå den givende egenskapen og kjærlighet til sin neste, korrigerer oss og hele verden på samme tid.

Derfor inviterer vi alle til å ta del i den europeiske kongressen i Berlin i slutten av januar, og til den store sammenkomsten i Arava som vil finne sted denne helgen! Spesielt europeere bør føle at situasjonen blir mer og mer alvorlig for hver dag som går. Det er derfor vi må knytte oss sammen, og dra ”Den som er god og som gjør godt” mer inn i denne verden! Så lenge vi bare lærer, kan vi tillate oss å gjøre det selv på en egoistisk måte…

Fra del fire av Morgenleksjonen 23/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørmål: Hvordan kan vi slippe unna de truende naturkatastrofene? Hva kan vi gjøre?

Svar: Du må sannsynligvis bygge en ark slik som Noa gjorde, og gjemme deg i denne. ”Noas ark” er Bina, den givende egenskapen. En person går inn i den, og dette redder han da han er beskyttet på alle kanter akkurat som et barn i mors mage.

Bina trekker Malchut opp i seg, og beskytter den fra grelle lys, Gevurot (mot, styrke), slik som tyfoner og branner. Alle katastrofer er uttrykk fra lyset Hochma (kunnskap) som ikke er kledd inn i lyset Hassadim (barmhjertighet).

Et slag oppstår når lysets kraft kommer direkte, og ikke i følge med kjærlighetens og barmhjertighetens lys (Hassadim). I stedet for å omfamne deg, slår det deg.

Det samme lyset omfamner deg når det er kledd inn i lyset Hassadim, men uten det vil Hochma slå deg. Alle våre korrigeringer skjer derfor for å tiltrekke seg lyset Hassadim, kraften fra Bina.

Fra del fire av Morgenleksjonen 19/12/10 ”A Handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Om verden gir den riktige oppdragelsen til dagens oppvoksende generasjon, vil vi om 15 til 20 år leve blant nye mennesker, i en ny menneskehet. Det vil være unødvendig å bekymre seg for hva vi skal gjøre med de voksne. Ved å begynne i tre til fire års alderen, vil vi på en metodisk måte kunne oppdra et barn til å tilegne seg en ny oppfattelse og å strebe mot det å gi.

Fram til det første tempelets fall, ble hele nasjonen Israel oppdradd og levde etter denne ideen. Det står skrevet at fra Dan i nord til Beer Sheba i sør, det vil si over hele landet, var det ikke ett eneste barn som ikke visste hva ”i henhold til å få” og ”i henhold til å gi” betydde. På den tid fulgte de metoden som var blitt overlevert fra Abraham da han forlot Babylon.

Vi må gjøre det samme etter hvert, og muligheten blir gitt oss allerede nå. Til slutt vil vi lære barna våre hvordan de skal forholde seg til hverandre, hvordan oppnå samhørighet, være venner, agere sammen og elske.

Under dagens forhold er dette veldig vanskelig fordi barn er resultat av det moderne utdanningssystemet og alle problemene som det medfører. Vi prøver likevel å forklare dem at det å elske andre som seg selv er en universell naturlov. Det finnes ingen måte å komme unna dette på. Du kan yte motstand eller sloss mot det om du vil, men til syvende og sist vil du bare skade deg selv. Historien viser oss hvordan stormakter falt, og at nasjonene som gikk av med seieren endte opp i rennesteinen etterpå.

Blind egoisme tenker at suksess i konkurranse gir fordeler, trofeer og makt: ”Se på meg, jeg er en helt!” Om man i stedet ser nøyere etter, kan man se at denne holdningen ikke lønner seg i det lange løp. Vi er knyttet til naturen, og vi trenger denne gjensidigheten.

Det er derfor vi legger det å elske andre som seg selv inn i den moderne, profesjonelle utdannelsen. For å oppnå dette bruker vi ulike former for å presentere det, slik som leker, sanger, dialoger, debatter og diskusjoner for å lede barnet til en ny oppfattelse av virkeligheten.

Vi befinner oss ved begynnelsen av reisen. La oss håpe at vi i løpet av dette året vil klare å få på plass et internasjonalt utdanningsnettverk som vil kunne veilede alle våre grupper over hele verden. Vi vil lage filmer, bøker og informasjonsbrosjyrer, samarbeide med psykologer og andre spesialister og om noen få år vil vi se hvordan våre barn vil dra nytte av dette.

I dag er det helt nødvendig å utvikle og utvide en sunn oppvekst slik at våre barn ikke vokser opp med jungellovene, og blir menneskehatere slik det er pr i dag. Når de vokser opp vil våre barn lykkes innen områder som vitenskap, yrkesrettede forberedelser, oppførsel og gjennom deres holdning til samfunnet og verden generelt. Det vil bli slik fordi de internt vil være lik skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 05/10/10, ”What to Look for in the Assembly of Friends”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

I det siste har vi hørt mye om ulike problemer og naturkatastrofer, som for eksempel oversvømmelser og snøstormer i Europa, branner i Russland, stormer i USA og nå nylig skogbrannen i Israel. Eksperter på området spår at det er vanskelige tider i vente for hele verden på grunn av global oppvarming og klimaendringer som har begynt å gjøre sin virkning, og som vil føre med seg store problemer.

Hvorfor er det slik? Det er fordi vi eksisterer i naturen, og Gematria (tallenes betydning) i ordene ”natur” og ”skaperen” er like.

Baal HaSulam forklarer i artikkelen ”The Peace” at vi må se på skaperen som en naturlov. Vi må ikke tenke at han kan endre seg bare vi ber han om det. De vise kabbalistene ønsket å få slutt på denne illusjonen, slik at vi skulle slutte å tro at det er mulig å endre skaperen.

Han er grunnleggende god, og gjør alt godt. Han er uforanderlig, og dette gjelder også hans holdning til oss. Godt lys kommer ned til oss fra han, og det blir svakere og svakere jo lenger ned i virkelighetene og den skjulte materien den kommer. Det er slik vi opplever det gjennom våre sanser.

Når vi mottar dette lyset, passerer det gjennom våre egenskaper som er omvendte av det, og som fullt og helt er rettet mot det å få. Alt det gode som kommer til oss vil derfor bli ondt i henhold til hvor omvendte våre kvaliteter er i forhold til lyset. Det er fordi lyset er givende og kjærlig, mens jeg er mottakende og hatefull. På grunn av denne forskjellen ser jeg på lysets gode innflytelse som ond i alle sine ulike fremstillingsformer.

Alle ønskene mine er så egoistiske av natur at jeg er villig til å misbruke hele verden for å kunne tilfredsstille dem. Fordi jeg bruker dem kun for selvtilfredsstillelse, vil jeg lide mer og mer fra den ene generasjonen til den andre, fra det ene året til det neste etter hvert som jeg blir mer sensitiv, utviklet og avhengig.

I dette århundret har menneskeheten nådd en tilstand der den ikke vet hvor den skal fortsette, eller hvordan den skal komme seg ut av det blindsporet den har kjørt seg fast i. Siden vi lever i en global verden er vi avhengige av hverandre på alle mulige måter, samtidig som egoet vårt holder oss atskilte og fengsler oss.

Når overfloden av godhet kommer ovenfra og ned til oss, er det ikke ment for en spesiell person, men for et felles, helhetlig ego. Derfor styrer vi selv mot veldig store katastrofer.

Selv om vi prøver å unngå det, slik Baal HaSulam skriver, så er det ikke til å unngå at naturen og skaperen til slutt vil vinne og tvinge oss til å akseptere og ta i bruk loven om balanse med dem.

Vitenskapen om kabbala forklarer denne loven på en enkel måte. Den sier at skaperen påvirker oss, og at det er et system av virkeligheter eller filtre mellom han og oss som har til hensikt å slippe skaperens lys igjennom på visse betingelser.

Loven som styrer dette systemet fra skaperen til oss og fra oss til han, kalles loven om likhet i form eller loven om balanse. Det er slik at i den grad vi tar imot påvirkning fra skaperen, må vi svare han og gi tilbake til han med samme kraft for å oppnå balanse.

Siden skaperen hele tiden øker sin påvirkning på oss, må vi også korrigere oss mer og mer. Det er derfor egoet vårt fortsetter å vokse i henhold til en spesifikk formel, og det er i henhold til den samme formelen at innflytelsen fra skaperens side blir effektuert.

Om vi derimot endrer vårt ego til det å gi, vil vi oppnå balanse med han, og balansen vil være synlig. Samme hvor mye han enn påvirker oss, vil vi oppfatte det på riktig måte. Han gir til meg, og jeg gir tilbake til han.

Vi kan si det slik at vi ved å endre vår natur, våre egoistiske ønsker, til det å gi, kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet mot andre mennesker, vil løse hele problemet. Det er slik vi kan oppnå felles balanse: Naturen vil roe seg ned, og menneskeheten vil begynne å føle seg annerledes.

I tillegg vil vi oppdage den øvre dimensjonen, den øvre virkeligheten, og oppdage at hele dette systemet med filtre og virkeligheter eksisterer utenfor oss, mens vi eksisterer i balanse med skaperen, gjennom likhet i form og ved å knytte oss til han.

Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am Hall” 07/12/10

Kategori: Israel, Krise, Lidelse, Nyheter, Verden - Inga kommentarer →