Vi er alle et resultat av lyset, og derfor må vi også oppnå det. Alle våre sterkeste ønsker, bønner og lengsler er rettet mot lyset.

Disse er de eneste ønskene vi har, men de er ubevisste, og sannheten er at vi kun lever for dette. Alle andre tilfredsstillelser og kilder til nytelse, slik som mat, klær, nye biler etc kommer fra lyset. Vi oppfatter de kun i en viss form, som en slags nytelse, for eksempel en bil, et barn, varme, hvile, et flott landskap og så videre. Det er likevel bare lyset som viser meg alle disse objektene, og det er alt jeg føler.

Alle mennesker vil derfor gradvis slutte å interessere seg for alle disse tingene, og vil i stedet prøve å finne kilden – selve lyset, og ikke alle avledningene. Jeg vil ikke lenger ha et ønske om å kjøpe meg en spesiell bil lengre, for hva gir det meg egentlig? Den gir meg nytelse. Jeg ønsker derimot nå å få denne nytelsen i sin ”rene form”, uten den faktiske bilen. Hvorfor trenger jeg denne metallklumpen? Jeg får bare nytelse fra den når jeg kjører den, og når jeg ikke gjør det har jeg ingen glede av den. Når jeg så blir trøtt av å kjøre rundt, så står den bare utenfor huset, mens jeg fremdeles leter etter nytelse.

Når vi gjennomgikk vår historiske utvikling, prøvde vi konstant å finne ting eller ”bølger” som var bedre og mer hensiktsmessig. Det er derfor alt i verden i dag bare blir mindre av størrelse, kvantitet blir til kvalitet. Vi er akkurat på samme måte: I stedet for å undersøke den materielle verden, begynner vi å lengte etter spirituell tilfredsstillelse.

Menneskene forstår det ikke ennå, men tallet på selvmord, terrorangrep, økningen i narkotikamisbruk og skilsmisser er alle indikatorer på menneskets enorme mangel på tilfredsstillelse. Den er så stor at mennesket ikke klarer å tilfredsstille denne mangelen i løpet av dette livet. Dette er et tegn på menneskets behov for lyset i seg selv, heller enn alle de andre substituttene som lyset viser i oss.

Fra programmet ”Kabbalah for Beginners” 08/12/10

Kategori: Depresjon, Egoisme, Historie, Krise, Lidelse, Oppfattelse, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Historien om skapelsen av Adam viser hans skapelse, og deretter splittelse og formering. Biologer slår fast at opprettholdelse av liv i biosfæren kun er mulig gjennom lukkede biogeokjemiske kretsløp. Levende vesener vil ellers fort bruke opp alle ressurser, og vil bli forgiftet av biproduktene av sine nødvendige handlinger.

For at kretsløpene skal være lukket, må det likevel finnes et samfunn med mikroorganismer av ulike slag som utveksler biogeokjemiske funksjoner seg i mellom. Noen mikroorganismer bruker ressurser fra sine omgivelser, og tilfører systemet avfallsprodukter fra sine egne nødvendige handlinger. Andre benytter deres avfallsprodukter igjen, og gir sitt eget avfallsprodukt (den opprinnelige ressursen) tilbake omgivelsene. Ingen mikroorganismer kan lukke kretsløpet selv, siden det ville vært en evig bevegelsesmaskin.

Dette er tydelig i det kjemiske førlivsstadiet. Det er ikke et eneste organisk molekyl som har så mye energi at de klarer å reprodusere seg selv, og samtidig opprettholde homeostasis i omgivelsene. Kun komplekse organismer som består av et stort antall ulike molekyler som har etablert ”et gjensidig fordelaktig samarbeid” (symbiose) er i stand til å oppnå dette.

Derfor er det helt klart at den første levende skapningen ikke var en encellet mikroorganisme, men et polymorft fellesskap som kjennetegnes ved den aktive utvekslingen av genetisk materiale. Mangfold, symbiose, oppgavedeling og informasjonsutveksling er de grunnleggende egenskapene til livet på jorden, og ikke egenskapene som utviklet seg fra et enkelt, organisk molekyl. I dag blir det mer og mer tydelig at felleskap framfor enkle mikrobiale arter var de første som dannet grunnlaget for livets utvikling på jorden.

Kategori: Krise, Utvikling - Inga kommentarer →

Karl Marx, Lønn, pris og profitt, kapittel 6: Våre ønsker og nytelser har sin opprinnelse i samfunnet vi lever i. Vi måler dem derfor i henhold til vårt samfunn, og ikke i henhold til objektene som tjener deres tilfredsstillelse. Siden de er sosiale av natur, er de også relative i sin natur.

Min kommentar: Forskjellen mellom kabbala og Marxs metoder for å oppnå et perfekt samfunn er som følger: I henhold til kabbala blir en person endret med hjelp av Toraen (lyset som endrer). I henhold til Marx kan menneskets natur kun endres gjennom innflytelsen av det miljøet man lever i og sosiale relasjoner.

Det er mulig at Marx var oppmerksom på at han kun beskrev den første fase av korreksjon, nemlig samhold, og at menneskene i forsøket på å knytte seg til hverandre etterpå ville forstå sin manglende egenskap til å overkomme egen natur. Da ville de forstått at de kan bruke det øvre lyset for å finne sammen. (Se Baal HaSulams artikkel ”Criticism og Marxism” i avisen ”Hauma”).

Kategori: Fri vilje, Krise - Inga kommentarer →