Spørsmål: Jeg forstår at egoisme er årsaken til krisen, men jeg ser ikke forbindelsen til hvordan vi kan stige til en viss grad som et resultat. Hva er tegn på at vi har å stige opp til et nytt nivå, og ikke fortsette lineært?

Svar: Du kan finne opp hva du vil, forskjellige regler og spesielt sosiale og økonomiske. Politikere gjør hva de mener er riktig, og økonomer styrer alt slik de tror ting bør være, men alt dette fører ingen vei.

Vi kan lære noe hvis vi lytter til de som forstår planen bak vår evolusjon  og dens mål. Som andre ikke kan se da det ikke befinner seg i vårt ego, natur. tenkning eller følelser. Folk som føler og oppnår dette må prøve å forklare det til alle, og resten av menneskeheten vil følge dem som små barn som følger de som vet hva som skjer. Det finnes ingen annen måte. Det er som en flokk som følger en hyrde som bringer flokken til brønnen eller hjem igjen. Slik vil det også være i dette tilfellet.

Selv om veldig få forstår den neste fasen, må hele menneskeheten følge dem for å kunne bli reddet og nå den rette tilstanden men minimale tap.

Fra KabTV’s “The Last Generation” 8/12/15

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Ebola-epidemien truer verden ved å sette menneskeheten i grenselandet mellom liv og død. Hvor kommer viruset fra og hva kan vi gjøre for å stanse det?

Svar: Ebola-epidemien tiltrekker hele verdens oppmerksomhet, men faktum er at vi har mange problemer å forholde oss til som er like alvorlige.

Alle problemene stammer fra ubalansen i medmenneskelige forhold. Det er vanskelig å utmerke hvilke av de problemene vi forårsaker vil føre til krig, sykdommer, tsunamier, eller vulkanutbrudd.

Det finnes mange naturlige faktorer som kan være mer truende for menneskeheten enn Ebola. Eksperter forventer, feks, et stort vulkanutbrudd i California. Vulkanaktiviteten er stadig økende der, og et utbrudd kan være nært forestående.

Hvis det skjer, kan asken dekke himmelen i en slik grad at vi ikke kommer til å se solen. Temperaturen vil synke til minus 50 grader celsius. Det er uklart hvordan vi vil klare å overleve under slike forhold.

Vi eksisterer innenfor ett samlet system, og ubalansen i dette systemet har nådd den kritiske røde linjen, som fremkaller de negative kreftene i naturen. Alt avhenger av nivået og typen av ubalanse vi forårsaker. Det er ingen som straffer oss med hensikt på denne måten, det er snarere systemets naturlige reaksjon. Når systemet er ute av balanse, slår det tilbake på oss.

Vi kan kanskje se på det som en straff, siden vi på tidligere nivåer ble utviklet av slag som presset oss fremover. Istiden er et slikt eksempel. Baal HaSulam sier at da planeten jorden ble dannet, gjennomgikk den flere faser av oppvarming og nedkjøling, og hver periode varte i ca tretti millioner år før jordskorpen hvorpå liv kan eksistere ble opprettet på toppen av denne gigantiske vulkanen.

Det har alltid forekommet ekstreme prosesser på jordens overflate, men de roet seg ned og brakte jorden i en balansetilstand som gjorde forekomsten av livsformer mulig. Temperaturforskjellen mellom vinter og sommer er for det meste ca 20 grader, noe som er en ubetydelig forskjell sammenlignet med hva som var tilfellet på denne planeten før den oppnådde balanse, da temperaturen steg til 2000 grader og sank til minus 50 eller 200.

Balanse ble oppnådd, der visse betingelser sørger for at vi kan eksistere. Levende protein eksisterer takket være jordens temperaturbalanse, i hav og på land.

Ettersom mennesket utviklet seg, hevet det seg over hele dette systemet. Alle naturens komponenter er koblet til ett og samme system; atmosfæren, havet og kontinentene. Jorden eksisterer ikke i henhold til lovverket i stater og nasjoner som er atskilt av grenser, men som en planet med èn økologi og generelle, kollektive, naturlige prosesser. Det er menneskene som bor på denne planeten som forstyrrer balansen.

Dette systemet har ingen intensjon om å straffe oss – det reagerer i forhold til våre handlinger. Derfor får vi det vi fortjener. Det slår tilbake på oss når vi på menneskelig nivå forstyrrer denne balansen. Lik en negativ faktor som forårsaker ubalanse, får menneskeheten et tilbakeslag.

(145769)

Fra KabTV’s «A New Life», 19/10/14

Kategori: Helse, Krise, Spørsmål og svar, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vanlige mennesker forestiller seg ikke en gang at det finnes en form for høyere makt som nærmer seg oss og fremkaller problemer i våre liv. I antikken var det profeter som fortalte menneskene om skaperens handlinger. Men hvem skal i dag forklare folk hva det er som skjer med dem?

Svar: Kabbalistenes oppgave er å fortelle hva det er som skjer med alle sammen, og det viktigste er å si at det finnes en remedie til å korrigere den ubehagelige situasjonen vi er havnet i. Vi har muligheten til å forvandle alle negative fenomen til positive, å forvandle mørke til lys.

Spørsmål: For å gjøre dette, hvilken endring må skje i oss?

Svar: Alle endrinegene er rettet mot forbindelse. Vi føler ingenting annet. Vi er nødt til å overvinne hatet, avvisningen av hverandre, vår likegyldighet, og å forstå at det bare er gjennom forbindelsen mellom oss vi bringer den øvre makten nærmere oss på en god måte. Denne kraften vil kle seg i oss og vi vil da oppleve å få et fantastisk herlig liv.

Alle vil ha behov for å lære tilkoblingsmetoden og forening, for å forstå hva som må gjøres og hvordan. På den måten gjør vi oss fortjent et fantastisk liv og eliminerer alle katastrofer, problemer, sykdommer, krig og antisemittisme.

Det er et kraftig våpen som dette vi har i våre hender, men vi har ingen anelse om det – og det er dette som er problemet. Folk må oppdage og vite hva den øvre kraften er og hvordan man bruker den gjennom vår forbindelse. Krigen gjennomføres ikke med en ekstern fiende, men snarere inni Israels folk.

I mellomtiden skremmer det folk når man nevner skaperen, en høyere makt, fordi de forbinder det med religiøse konsepter som de er vant til. Ingen vet nøyaktig meningen bak disse ordene, men alle har sitt konsept som de tilsynelatende forstår.

Men i all vesentlighet er skaperen den kollektive kraften i naturen. Vi lærer om mange krefter i fysikk, kjemi, biologi og zoologi. Men den kollektive kraften som inkluderer de andre systemene i seg – dette er det vi kalle «skaperen.» Det er det hele!

Skaperen er ikke et slags mystisk bilde, men den kollektive kraften som holder inni seg hele skaperverket som ble opprettet av den. Derfor kalles det slik.

Dessuten symboliserer skaperen (Boreh) «Bo Reh» (kom og se). Det betyr at vi kan komme, avansere med vår korreksjon og «se». Gjennom forbindelsen med hverandre nærmer vi oss den øvre kraften, og slik danner vi evnen til å føle skaperen i oss.

Loven om likhet i form eksisterer i henhold til hvordan vi bare kan føle et fenomen som vi har felles kjennetegn med. Så hvordan skaffer vi oss felles kjennetegn med skaperen, så vi kan føle ham? Disse egenskapene oppnår vi gjennom vår forbindelse med andre.

(142268)

Fra KabTV`s «Kabbalists Write – Preparing the People of Israel for Light», 20/8/14

Kategori: Israel, Israel i dag, Kabbala disseminasjon, Krise, Religion, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Lykke er ikke målt etter rikdom eller etter størrelsen på ens hus, heller ikke etter hvor mange elektriske apparater det finnes på kjøkkenet, ei etter suksess i næringslivet. Det er umulig å måle lykke med materielle verdier.

Først av alt, lykkefølelsen er ikke subjektiv: den omfatter hele grupper av mennesker. På den ene siden, finnes det en måling av helhet i indeksen for lykke: hvis alle rundt meg er ulykkelige, kan heller ikke jeg være lykkelig.

La oss si jeg kan føle meg sterk, dette er også midlertidig fordi det krever bekreftelse fra en del av samfunnet. Lykken kan føles i kollektiv enhet når det er støtte og enighet mellom folket.

Selv om en person deretter ønsker å oppnå det han har lært av samfunnet: penger, status, makt, berømmelse osv.. søker han i all hovedsak, helt ubevisst etter lykkefølelsen. Men siden de ikke lærer han dette, forblir han trist hele livet, med en følelse av mangel på reell oppfyllelse. I sine siste dager av livet, når han ser tilbake forstår han at det ikke var noen fordel for hans liv; ikke for seg selv, ikke for sine barn eller barnebarn, da de, som han heller ikke vil bli lykkelige.

Å finne formelen for lykke å lære den til andre, er det aller viktigste i livet. Hvis du ikke lærer andre, kan du selv ikke være lykkelig. Fordi lykkefølelsen, som studier har vist, er avhengig av at den blir følt bandt folkene rundt deg. Dette er hva kabbala snakker om

[140423]
Fra kongressen i Sochi “Dag en” 7/13/14, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Etter tusener av år med menneskelig utvikling, anerkjenner menneskeheten det onde i sin natur. Vi innser endelig hva som foregår og vi ser at våre liv er fulle av lidelse og vår historie er meget smertefull.

Vi trodde vi var smarte, avanserte, opplyste og veldig høyt utviklet, men i det lange løp er vi tomme, uten håp og uten noen fremtid for nye generasjoner som kommer.

I denne vanskelige situasjonen er jeg klar til å overveie en ny metode og en ny form for levemåte. Det kan ikke være et liv der jeg drives av mine indre egoistiske drifter med utnyttelse av andre fra generasjon til generasjon, men en helt annen tilbøyelighet; utnyttelse av meg selv til andres beste.

Dette er valget vi står overfor, den eneste tilnærmingen som er diktert av naturen, dilemmaet mellom to tilbøyeligheter: den onde (egoistiske) tilbøyeligheten, og den gode (altruistiske) tilbøyeligheten. Det finnes ingen tredje mulighet. Mennesket har utviklet seg i tusener av år med ønske om å utnytte miljøet, den uorganiske, organiske og animale naturen, og mennesker – og alt dette utelukkende for seg selv. Nå står kun èn ting igjen: å endre modellen til det motsatte. Altså å komme i balanse med miljøet. For årsaken til min lidelse er at alle ønsker å utnytte hverandre på samme måte som jeg gjør. Til syvende og sist blir vi oppbrukt. Vi bruker hverandre opp. Vi blir opprørte, hjelpesløse og forsvarsløse. Kort sagt er vi kommet til en blindvei.

Vi har simpelthen ikke annet valg. Vi må sjekke oss selv og innse hvordan det er opp til oss selv å endre tilnærmingen vi har til livet, og da, i stedet for at alle trekker «dyna mot seg selv». blir det klart at den eneste løsningen er å snakke om samarbeid og balanse mellom oss.

For jorden står klar til å forsørge oss med alt vi trenger, men på grunn av egoet, er vi som tåpelige unger som stjeler fra hverandre og til syvende og sist er ingen fornøyde og ingen er fullt ut tilfredse med livet. Den eneste løsningen er å balansere forholdene mellom oss alle. La oss begynne med dette: Hvordan forandrer vi oss?

På det nåværende tidspunkt vil jeg dra alt mot meg selv, også om jeg ikke trenger det. Hovedsaken er at det ikke blir noe igjen til de andre. Slik nyter jeg, ikke bare min egen tilfredshet, men også frarøvelsen fra de andre. Det er ikke nok at jeg har mer enn andre. Jeg vil ikke at de skal ha noe. Det faktum at de har noe plager meg, for jeg måler alltid min egen situasjon opp mot andres, og jeg er glad når jeg har mer og de har mindre.

Så det er opp til oss å innse hva som er godt og dårlig i naturen vår og hvordan vi kan kompensere, fullstendiggjøre og korrigere den.

Spørsmål: Selv om jeg ønsker å oppnå balanse, hvilket grunnlag har jeg for å evaluere handlingene mine? Hvordan vet jeg hva som er bra for meg og hva som er skadelig?

Svar: Ting som fører til at det blir bedre for andre er bra, og de andre vil tenke på ting som er bra for meg. Vi prøver å være gode mot hverandre, motsatt av det som skjer i dag.

Spørsmål: Hver og en av de andre har sine egne ønsker. Betyr det at det alltid er opp til meg selv å endres innenfra, at jeg tilpasser meg til dem? Det krever stor følsomhet for mennesker.

Svar: Det viktigste er å ønske å være god mot andre og å ha en god holdning til andre. I begynnelsen kommer tiltrekningen mot dette fra å ikke ha noe annet valg, og vi fortsetter å jobbe med det. Vi organiserer workshops, leker, begivenheter og diskusjoner, helt til vi – inni oss – er overbeviste om at det er mulig å klare det sammen – faktisk med kjærlighet – ved at vi hever oss over egoet, som forresten ikke forsvinner, men bare vokser seg større.

Vi danner denne forbindelsen midt i ansiktet på egoet, over ulike meninger, over motsetninger, og vi bygger gode relasjoner mellom hverandre og balansert kontakt.

Slik utformer vi en ny levestandard, et nytt nivå som kalles «menneske» (Adam) – og legger forrige nivå bak oss.

Spørsmål:  Betyr dette at en fundamental avtale ikke er nok? Det er ikke knappen som aktiverer samarbeidet?

Svar: Den knappen har jeg inni meg, i hjertet mitt, og for å trykke på den, slipper jeg fri alle de gode impulsene mine og bruker dem for å gjøre godt mot andre, så stenger jeg, trekker sammen og fryser de dårlige impulsene.

For dette må vi selvfølgelig bygge opp alle støtteordninger for den nye verdenen, vi må bygge dem opp med våre egne hender. Med deres hjelp lærer vi å se forskjell på godt og ondt, mellom å gi til andre og å ta imot fra dem, mellom å bruke meg selv til deres beste og å utnytte dem til fordel for meg selv.

(138995)

Fra KABTV`s «A New Life», 10/4/14

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra NaZachot.Ru): «Det er på tide man reviderer definisjonen av en levende organisme, formulert på grunnlag av menneskelig psykologi. I følge den anses kun mennesker og dyr å være former av organisert materie som besitter egenskaper i overensstemmelse med rasjonelt liv.

«Naturlige objekter som avviker vesentlig i størrelse, energiforbruk, levealder, frekvens av forbrenning, anses ikke som «levende og rasjonelt» materie. «Fokus på mennesket» har ført vitenskapen til en blindvei i forståelsen av naturens lover.

«Dette gjelder spesielt forholdet mellom mennesket og planeten. Menneskeheten ødelegger systematisk naturlige deler av kloden og erstatter dem med kunstige, som ofte er unaturlige og noen ganger skadelige for livet på jorden.

«Jorden er ikke bare klar over menneskers eksistens på overflaten og «iakttar» atferden deres gjennom sine sanseorganer, men den kontrollerer faktisk samfunnet. Grunnlaget for denne kontrollen er lovenes geopsykologi – som styrer folk på ubevisst nivå. Den administrerende kroppen er jorden selv, som er organismen menneskene lever i.

«Dessuten, under visse omstendigheter: økning i folkeantall, overskridelse av tillatte standarder, forurensing av deler av jorden med den menneskelige sivilisasjonens avfallsprodukter: atmosfæren, hydrosfæren, eller ødeleggelse av plantelivet – begynner planeten å kvitte seg med irriterende og farlige skapninger som truer den.

«Noen ganger får mennesker ubevisst ordre om selvdestruksjon, som fører til kriger, eller det oppstår viruser som er dødelige for mennesker. Det er på tide vi begynner å se på jorden vår, ikke som et dødt legeme i bane rundt sola, men som en levende organisme.

«Jorden er ikke bare levende, den er en rasjonell skapning. Den kommuniserer konstant med solen vår og med galaksens sentrum. Informasjonen går gjennom kanaler som strekker seg fra jordens kjerne til overflaten.

«Atomsprengninger, mega-dyp boring, avhending av radioaktive og giftige elementer i jordskorpa, forårsaker uro i den levende planeten og den begynner å reagere på handlingene til et lite utviklet menneskelig samfunn. Jordskjelv, orkaner, oversvømmelser – er de første varselsignalene på jorden.

«Naturen og jorden lever sine liv, der alt er i balanse. De besitter egenskapen av selvforsvar og selvrensing i begrenset grad, som viser at der på jorden og i rommet, ikke bare er kamper, men gjensidig støtte og samhandling.

Min Kommentar: Kabbala anerkjenner naturens enhet og universale sinn, helt siden den ble avdekket av Adam for 5780 år siden. I alle kabbalisters skrifter, er holdningen til naturen som til en enestående, rasjonell, høyere organisme. De uorganiske, organiske og levende delene av naturen lever instinktivt i overensstemmelse med naturens lover om harmoni og samhandling.

Kun mennesket er motsatt naturen i alle sine handlinger og får den ut av balanse. Vi har kommet til et kritisk stadie hvor jorden ikke lenger kan opprettholde oss. Som læren om kabbala sier det, vil bare studie av naturens enhet og overholdelse av loven om fullstendig samhandling, tillate oss å gjenoppbygge vår sivilisasjon.

(137555)

Kategori: Israel, Krise, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre hvis det er vanskelig for meg å snakke med folk og jeg ikke vet hvordan jeg skal formidle metoden for tilkobling til en person jeg snakker med?

Svar: Det kan ikke være noen problemer da vi forklarer folk hvordan det er mulig å komme ut av krisen. Hvis slike problemer ikke eksisterte i verden, ville vi ikke hatt muligheten til å tilnærme oss dem. Men fra dag til dag synker verden ned i større og større problemer og kaos med formidabel hastighet. Ingen vet hva som vil skje i dag eller i morgen.

I en slik situasjon må vi rett og slett gå ut til verden å forklare dem hvorfor dette skjer. Dette blir faktisk gjort bevisst av naturen som presser på oss. Vi utvikler oss konstant under dens press, selv nå presser den oss så vi vil fortsette vår utvikling.

Denne gangen derimot bør ikke vår utvikling skje gjennom all slags kriger. Mot hvem kan vi kjempe i dag om vi alle er i samme trøbbel? Ingenting vil hjelpe om vi begynner å sloss mot hverandre da vi ikke har noe å erobre. Du ønsker å leve i en nasjon? Kom igjen!

Problemene menneskeheten opplever i dag kan ikke løses på en jordisk måte. Vi har ikke de verktøyene som kreves for å rette opp i situasjonen. Det er fordi vi allerede har brukt opp alle de midler som finnes i denne verden, men vi føler oss fortsatt dårlige. Menneskeheten ble forvirret: hvis vi starter en revolusjon mot noen, skader vi oss selv.

Revolusjoner vil ikke hjelpe, men kun ødelegge nasjoner som vi kan se fra det siste eksempelet i Ukraina, eller konsekvensen av den arabiske vår, en bølge av uro som har passert gjennom den arabiske verden. Vi har ikke verktøyene til nytte for vår situasjon. Naturen forplikter oss til å flytte fra eksterne tiltak til interne tiltak og å endre oss selv.

Dette er nøyaktig hva vi må forklare og å synliggjøre for alle. Å komme ut av krisen er mulig kun gjennom intern revolusjon inni et menneske, ikke gjennom eksterne omveltninger. Dette er vårt budskap som vi bringer ut til folket. Vi har en metode for å endre en person hvor han ikke bare oppnår et rolig liv i denne verden, men oppdager en helt ny, evig og fullstendig dimensjon i tillegg til den han lever i nå.

Dette tillegget vil være så meningsfylt at han så og si vil koble seg fra dette materialistiske livet og vil leve helt og holdent i den spiritualistiske verden uten å føle livet og døden til sin fysiske kropp. Han vil heve seg over den i en følelse av evig eksistens.

Vi er nødt til å oppnå en tilstand som dette og på denne måten vil vi selvsagt løse alle problemer, fjerne all tvil å svare på alle spørsmål. Dette er den eneste metoden som gjør det mulig å forlate krisen som vil ekspandere mer og mer. Jeg håper at alle vil forstå så raskt som mulig at dette er den eneste måten.

 
Fra den Daily Kabbalah Lesson 4/10/14, Talk About Dissemination: Questions and Answers with Dr. Laitman

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise, Verden - Inga kommentarer →

I nyhetene(fra abovetopsecret): Det er en økende misnøye i landet. Og det blir bare verre. Skytingen og bombene, de er ikke uavhengige tilfeldige hendelser. De er et symptom på at en mye større epedemi er på spill.

“Vi er en nasjon hvor mange av våre innbyggere er overarbeidet, utmattet, økonomisk fastspent, fremmedgjort og frakoblet. Vi stempler inn dag ut og dag inn og føler oss veldg ofte motarbeidet og uinspirert. Selvfølgelig vil vi være opprørt, irriter og sint.

«Noen beskriver dette som «Amerikas vrede epedemi.» Og det er et par grunner til dette: usikkerhet i arbeidsmarkedet og i økonomien, lengre arbeidsdager – i gjennomsnitt ca en måned mer nå enn de gjorde i 1970. og med mindre ferie.

“En fersk studie fra USA Today viser at 60% av amerikanere rapporterer at de føler seg sinte eller irritable. Det er opp fra 50% siden en lignende avstemning ble gjort i 2011.

Min kommentar: De er ikke klar over behovet for å endre mennesket (det er faktisk ingen ting vi kan endre) på en ond, dum måte eller en god, smart måte.

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Synspunkt (Joseph E. Stiglitz, Nobelprisvinner i økonomi og professor ved Colombia Universitet):“Kort tid etter den globale finanskrisen brøt ut i 2008 advarte jeg om at med mindre  riktige retningslinjer ble vedtatt, japansk stil utilpasshet – langsom vekst og nesten stillestående inntekter i årene som kommer – kunne sette inn. Mens ledere på begge sider av Atlanteren hevdet at de hadde lært av erfaringene fra Japan, begynte de straks å gjenta noen av de samme feilene. .

”Politikernes respons på krisen mislyktes å løse disse problemene, det forverret dem og skapte nye – og ikke bare i USA. Resultatet er økt gjeld i mange land, som sammenbruddet av BNP undergravde statsinntektene. Videre har under-investering i både offentlig og privat sektor skapt en generasjon av unge mennesker som har brukt mange år på tomgang og blitt stadig mer fremmedgjort på et tidspunkt i livet der de burde finslipe sine ferdigheter og øke sin produktivitet.”

”Istedenfor er våre nåværende problemer et resultat av mangelfulle retningslinjer. Det finnes alternativer. Men vi vil ikke finne dem i den selvtilfredse selvgodheten til eliten, deres inntekter og aksjeporteføljer er igjen stigende. Kun noen mennesker kan det se ut som at må tilpasse seg en permanent lavere levestandard. Dessverre er disse menneskene folk flest.”

Min kommentar: Vår natur, egoisme, er over vårt sinn og vi befinner oss i dens makt. Det tvinger oss til å handle irrasjonelt, selv under trusselen om vår egen død. Som det sies: Dødsengelen bringer et sverd til en mann og sverdet har en dråpe gift på spissen, og han blir tvunget å åpne munnenog svelge det, å oppfylle sin egoisme, en følelse av et liv, selv om dette fallet dreper han. Eliten kan ikke begrense seg i å utnytte samfunnet, selv under trussel av uro, krig og selvutslettelse.”

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →