Synspunkt (Michael Khazin, økonom): «Forumet i Davos er ikke lengre av stor interesse for publikum. Økonomien er i resesjon og både forretningsfolk og politikere er veldig klar over det. Det er nødvendig at man diskuterer hva og hvordan det kan endres, men der er behov for mennesker som kan gjøre det og slike ser man ikke i Davos. 

«Dagens Davos kalles et «post-krise forum», som både er morsomt og dumt: reduksjon av privat etterspørsel og forsvinning av middelklassen indikerer at krisen fortsetter. Avslaget til å diskutere de virkelige problemene i den moderne økonomien produserer en illusjon om at krisen er over. Som resultat, gir diskusjonene i Davos, på samme måte som tidligere år, ikke noen reell løsning på verdensøkonomien.»

Min kommentar: Generelt sett er følelsen dårlig og alle fortsetter med det de gjorde før og vanen skaper illusjonen om normalitet. Men naturen (kreftene som styrer mennesket og våre utviklingsmuligheter) står ikke stille: alt i den utvikler seg mot generell harmoni og menneskehetens forsinkelse i å bli lik naturen, i bevegelse mot en harmonisk (integrert) tilstand vil bli følt som en voksende altoverdekkende krise.

(126292)

Kategori: Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Wired):
«Nå, takket være ny observasjonsteknologi, sterk programvare og statistiske metoder, blir kollektive mekanismer avdekket. Ja, nok fysikere, biologer og ingeniører har involvert seg til selve forskningen synes å ha truffet en tetthets-avhengig forskyvning. Uten klare ledere eller en overgripende plan, finner dette kollektivet av kollektiv- besatte at reglene som produserer majestetiske samhold utav et lokalt sammenstøt, viser seg overalt, fra neuroner til mennesker. En atferd som kan synes utrolig sammensatt, kan ha et avvæpnende enkelt grunnlag. Og reglene kan forklare alt, fra hvordan kreft sprer seg – til hvordan hjernen arbeider – og hvordan robot-kjørte biler en dag kanskje kommer til å navigere på motorveiene. Måten individer arbeider sammen er kanskje viktigere enn måten de arbeider alene. Aristoteles var den første til å hevde at helheten kan være større enn summen av sine deler.»

Min kommentar: Konseptet av universalitet i en hvilken som helst enhet der hver del slutter å fornemme seg selv, men fornemmer den kollektive helheten, er ikke nytt. Det simpelthen glipper bort fra oss, når vi ser alt gjennom den snevre egoismen  vår. I dag viser naturen oss veien til integrering, fordi den manifesterer seg slik for oss.

Foreningen av biter til en sammenhengende helhet skaper en spesiell kraft og egenskap som ikke eksisterer i den enkle summen av dem, fordi de er forenet over og overkommer egoismen sin.

(126253)

Kategori: Helse, Krise, Nyheter, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si at noen entrepenører, etter å ha støttet hverandre, kommer fram til konklusjonen om nødvendigheten av gjensidig integrerende samarbeid og bestemmer seg for å endre retning. Hvilke strategiske endringer kan de foreta hvis de kjenner til dette?

Svar: Problemet er at entrepenører eksisterer i et egoistisk samfunn som er som en kreftsvulst og de er en del av den. Derfor er det vanskelig å forestille seg at de ville begynne å forandre den handelskulturen de befinner seg i. Det er bare mulig hvis de er et stort antall som gradvis bevisstgjøres om de nødvendige endringene som må forekomme hos dem og i kontakten dem imellom.

En slik reform er mulig å gjennomføre i et land, i et lukket system, men bare hvis dette landet kan komme bevisst til en integrerende form ved å bygge riktige forbindelser mellom alle befolkningsgruppene, mellom overklassem, middelklassen og de lavere klassene. Men om vi bare forklarer en liten businessmann hvordan han kan omorganisere virksomheten sin i forhold til de aktuelle trendene i en verden i endring, er det tvilsomt at det lar seg gjøre.

Det er fordi han er lukket i et system av konkurranse og korrupsjon, hvor alle ligger og lurer på hverandre, et rigid system. For at han skal kunne finne en ny retning for den lille virksomheten sin, å produsere de mest nødvendige produktene og å selge dem til en pris som er tilstrekkelig for sin egen eksistens og ikke mer, ville han ha blitt som en liten fisk blant haier som øyeblikkelig ville sluke ham med hud og hår. Han ville aldri kunne overleve i en så fiendtlig omgivelse.

(125403)

Fra KabTV`s Through Time, 16/8/13

Kategori: Barn, Globalisering, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Synspunkt (Hans Hellighet, den 14. Dalai Lama av Tibet) : «Planetens ressurser blir utarmet; antall naturkatastrofer er økende. Det representerer nye utfordringer for folk. For å løse dem, må vi lære å se på hele menneskeheten som en helhet.

«I dagens verden, med dens globale økonomiske og miljømessige problemer, blir landegrensene mindre viktige. Det samme kan sies om religiøse ulikheter. Globale utfordringer som tårner seg opp foran oss, går utenom rammeverket til land og religioner. De relaterer til hele menneskeheten og derfor må vi samhandle.

«Gjennom undervisning kan vi endre folks tankemåte, slik at prioriteten ikke blir på selvet – men på det globale vi. Hver av oss er en del av et større vi. Og motsatt er hele verden en del av oss. Så det er i vår egeninteresse seriøst å ivareta velferden til hele menneskeheten og miljøet.

«Den sosialistiske ideen er grunnlagt på velferden til samfunnet som en helhet og ikke det ene individet. Marxistisk økonomi snakker om lik fordeling av godene, mens i kapitalismen søker alle egen vinning.

«Vi kan bare forandre verden ved å stole på folks godvilje gjennom undervisning, istedet for med tvang.

«Det moderne undervisningssystemet forkuserer på materialistiske verdier. Når det gjelder spirituelle verdier; kjærlighet, medfølelse, tilgivelse – så handler ulike religiøse tradisjoner om dem. Vi må lære barn grunnlaget for etikk. Det er vanskelig å gjøre det, bare basert på religion. Vi trenger sekulær etikk.»

Min kommentar: Konklusjonen er riktig, men det finnes ingen løsning, kun ønsker. Men det er også bra – hvis det blir hørt. Vanligvis nikker folk og sier seg enige med slike som Dalai Lama og glemmer det igjen. Men de må høre det og deretter, med nok lidelse, vil de huske – ikke bare ønsker, de vil også finne løsningen: integrert undervisning.

(124760)

Kategori: Krise, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg tror samtidsmennesker har behov for en klar forståelse av hva som skjer i verden. De absorberer en stadig strøm av informasjon om naturkatastrofer, tragiske begivenheter og problemer av sosial karakter og har allikevel ikke et tydelig bilde av hva som foregår.

Svar: Selvfølgelig, vi må se på hele systemet generelt. Men samtidsmennesker føler ennå ikke den universale frykten for fremtiden. For å gjøre det, må man være på et helt annet nivå, ha et bredere verdensbilde og være istand til å se fjernere horisonter. Etter min mening, vil denne frykten dukke opp hos vanlige mennesker når naturen begynner å vekke oss gjennom alvorlige katastrofer som berører oss. Noe som mangler sidestykke er iferd med å nærme seg og du er ute av stand til å unngå det.

Det lar seg på et vis gjøre å mykne noe, skjule det, stikke av fra eller å gjemme seg for hva som foregår i samfunnet. Du har ennå ikke følelsen av å være en kanin stengt inne i et hjørne, med en kvelerslange som nærmer seg. På det stadiet vil vi ikke være istand til å foreta noe som helst, for naturen selv rister oss for å gjøre oss oppmerksomme på at det er en fatal, hensynsløs skjebne. Det er ønskelig å innse dette, ikke under selve akten, når ulykken allerede er uunngåelig, men på forhånd, for å beskrive den og for å forstå hvordan man kan unngå den.

Vi må vise alt dette i læreboken til den integrerte metoden, snakke om selve egoismens vesen og om hvordan vi i denne verden ikke er istand til å fikse den, for vi har ingenting å fikse den med. Vi blir drevet av lysten om å fylle og mette oss selv, til og med på bekostning av andre. Eller vi har rett og slett lyst til å ydmyke andre, fordi vi føler oss bedre selv, når vi hever oss over dem. Det er en enorm egoistisk kraft som trekker i alle retninger.

Egoet er naturens eneste kraft. Alle fysiske, kjemiske, biologiske og genetiske lover er avledet kun fra egoet. Hele vår verden er et eneste stort ego. Det er ønsket om å ta imot, om å bli fylt, ønsket om å absorbere, om å bli sterkere, om å oppnå maksimal tilfredsstillelse, osv. I tillegg til dette fornemmer jeg og veier konstant tilstanden min opp mot omgivelsen. Hvis jeg har èn kjepp i hånden og naboen min har to, føler jeg meg allerede skadelidende.

Ut fra dette ser vi at det finnes ikke den makt i verden som kan dempe egoet. Så hvor finnes den andre kraften som står klar til å utjevne det? Det er spesifikt hva vi nå må finne.

Man finner bare denne kraften i et samfunn som er organisert på riktig måte. Når et slikt samfunn iakttar tsunamien som nærmer seg begynner de å samle seg for at de innenfor den rette forbindelsen som de har mellom seg, vil oppdage den generelle altruistiske egenskapen hvorved alle blir innlemmet i hverandre og blir til èn samlet helhet. Og denne kraften vil motsette seg og stå opp mot både det individuelle og det kollektive egoet. Når vi har begge kreftene i våre hender og kan bruke dem riktig, vil vi oppnå et balansert samfunn , et riktig forhold med hensyn til oss selv, til samfunnet, til naturen og til verden.

(122968)

From a TV program «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken rolle har egoet i overgangen til en ny formasjon, tatt i betraktning at det endelig er fullt utviklet?

Svar: Det vil bistå oss ved å vise hvordan og hvor vi tilføyer den motsatte kraften av godhet så de kan utvikles på gjensidig balansert vis.

Egoet er lederen vår i og med at det viser oss hva som må gjøres. De egoistiske ønskene i hvert tilfelle vil bestemme individets aktiviteter, vi fjerner på ingen måte noe som helst her og vi forkaster ikke det vi har skapt. Vi tilføyer simpelthen et positivt komponent til alt som nå gradvis dør og animerer.

Spørsmål: Du har sagt at den altruistiske kraften er kreativ. Kan egoet også skape?

Svar: Det kan skape på en fantastisk måte. Se hva det gjorde med oss! Alt er for det beste. Ingenting i naturen er galt.

Dette er naturens program som vi utfører ubevisst under påvirkning fra kreftene i den. Hver gang vi føler en gitt tilstand er dårlig for oss, begynner vi å bevege oss videre til neste stadie, til en bedre tilstand. Egoet viser oss ubevisst at det blir bra for oss her – og ikke der. Det leder oss innenfra, sier hva vi må gjøre.

Egoet styrer all vår styrke, alle egenskapene og leder oss fremover, nøyaktig og skarpt. Noen ganger henfaller vi til noe, for eksempel oppbygging av sosialisme eller andre ting, men det er bare for å innse forgreningen på blindveien og etterpå fortsetter vi å utvikle oss videre.

(123874)

Fra KabTV`s «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Peace in the World» (Fred i verden): Men når vi trenger dypt inn i det, ser vi at motsetningen mellom å ta imot for egen vinning og å gi til andre ikke er annet enn psykologi, siden vi faktisk gir til andre uten egen vinning… Derfor, hvis retningen endrer seg fra selv-mottak til giverglede, vil individet nyte hele produktet han produserer uten mye lidelse.

I dag, når vi produserer mye mer enn det vi trenger, burde våre liv teoretisk sett være generøse, mangfoldige og fredfulle. Med disse ressursene kunne vi ha kvittet oss med alle vanskeligheter og problemer, etter å ha forstått at kroppen bare har behov for et grunnleggende essensielt nivå og at vi må bruke resten av energien på å komme i balanse med naturen, skaperen, for å bli lik ham. Uansett hva han viser oss, må vi øyeblikkelig søke etter likhet i form, hengivenhet, selv på en egoistisk måte. Ved det oppnår vi god helse, fred, gode familieforhold, osv.

Her i verden har vi faktisk kun èn mulighet til å oppnå et fredelig liv; å produsere det som er viktig og å bruke all resterende energi på det spirituelle. Ellers skader vi oss selv, for vi produserer ikke annet enn problemer.

Hva er en riktig fordeling? Si at vi bruker ti timer per dag på spirituell utvikling og at vi vekselvis gir en time eller mer til samfunnets materielle behov. Automatikk gjør oss absolutt istand til å koble om til en slik modell.

Da vil vi se at verden har fullført forrige etappe med industriell utvikling og har beveget seg videre til neste etappe, til spirituell utvikling. Det blir den endelige, korrigerte levemåten i denne verden; et menneske lever, sørger for behovene for sitt «dyriske» nivå og utvikler seg selv på menneskelig nivå, på nivå av å bli lik skaperen. Det er dette vi har foran oss i dag, i henhold til evolusjonsprosessen og det finnes ikke noe annet å oppfinne.

Så på det nåværende trinnet må vi involvere oss mer i oppbyggingen av et nytt samfunn, nye forhold og det nye mennesket. Da vil vi se hvordan alle gledene vi ønsket oss på tidligere nivåer og ikke klarte å oppnå, blir avdekket. Du kan kun oppnå dem på menneskelig nivå, siden formene for å realisere dem med må være lik skaperen.

Herfra er det tydelig at der ikke er noen vits i å forvente nye nytelser her i denne verden. Her vil vi bare oppnå mer lidelse, som uansett vil tvinge oss enten til å ta riktig form, eller å synke ned i lidelse. Og disse vanskelighetene kommer til å gjøre jobben sin, som vil si at vi ved dem blir smartere og tar riktige avgjørelser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/7/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Jeg studerer hele foredragserien din «Et nytt liv». Tusen takk. Hvor ser du at årsaken for vanskelighetene med oppdragelsen av moderne barn kommer fra?

Svar: For første gang i historien går vi inn i en helt ny verden, uten å vite eller føle det, fordi sansene våre er egoistiske og vi kan ikke føle fremtidens verden før vi har korrigert dem. Tidligere hadde vi forventninger og var istand til å forestille oss en fremtidig verden, en «morgendag» som venter oss.

Dette fører til spesielle utfordringer for overgangen til et nytt liv. Ingen kjenner det, bortsett fra kabbalistene. Det er dette jeg underviser studentene mine i. Læren om den nye virkeligheten og å trenge inn i den, å korrigere den menneskelige natur, som er en utstrakt og vanskelig prosess.

Problemet ligger i undervisning av den nye generasjonen, både de unge og de voksne. Tidligere forberedte foreldrene barna til å gå inn i en verden de hadde god kjennskap til. De stod klar til å formidle sine barn påkrevde levevaner. Dagens foreldre kan ikke forberede sine barn på et fremtidig liv, fordi de selv ikke forstår det. Konklusjon: de trenger begge å gå gjennom systemet for integrerende undervisning og oppdragelse.

Kategori: Barn, Globalisering, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Daily Mail): «Bruken av antidepressiver i Storbritannia har femdoblet seg siden 1991, viser nyere data. Det viser seg også at bruken av slike medikamenter har økt med 20% i Europa i lignende periode. Denne økningen av forbruk i Europa viser seg å være sammentruffet med en gradvis nedgang i selvmordsantall…

«Mellom 1995 og 2009 økte bruken av antidepressiver over hele Europa gjennomsnittlig med nesten 20%, med en korresponderende 0,8% nedgang i selvmordstilfeller.

«Sverige, Norge og Slovakia har sett den største økningen i bruk av antidepressiver med 1000% økning i Sverige mellom 1980 og 2009 – mens den laveste økningen har skjedd i Nederland, Sveits, Bulgaria, Frankrike og Luxemburg.

«Storbritannia har hatt en femdoblet økning (495%) i bruken av antidepressiver siden 1991 og et fall på 14% i selvmordsstatistikken i samme periode.

Min kommentar: Alt går i retning av legalisering av sedativer. Det er det eneste som kan forklare den store anti-røykekampanjen: medikamenter istedenfor vanlige sigaretter. Eliten er opptatt av å berolige befolkningen.

Kategori: Depresjon, Krise, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Alle forsøk på å opprette fred før vi er korrigerte fører til ødeleggelse.
«Fred» blant egoister forhindrer dem bare fra å korrigere situasjonen. Kun kategorien «sannhet» er værre når den realiseres uten ordentlig forberedelse.

Disse er generelt de virkelige beholderne, ønskene, bak de kategoriene, som det er best vi ikke avdekker før vi har oppnådd skjermen (Masach). Begynner vi for eksempel i dette øyeblikket å behandle hverandre utfra sannhetens standpunkt, vil ingen lengre være istand til å være enige. Vi er i virkeligheten alle forskjellige, vi konfronterer hverandre, alle er bare istand til å godta det som er bra for dem og avvise det som er dårlig for dem og slik oppstår det en utålelig situasjon.

De spirituelle lovene i det menneskelige samfunnet er en «dødelig gift», til vi omformer dem til «livets kilde». Og derfor er det at verden i dag er gradvis synkende. Inntil nå var det kun vanskeligheter som presset oss videre og nå har vi fått en mulighet til å avansere på rett vei, på samholdets vei. Vi klarer allerede å fornemme noe i tåkedisen, å gjenkjenne stien og ta et skritt for å øke hastigheten med Reshimot som sakte avdekkes hos oss. Men uansett, jo høyere de spirituelle kategoriene er, dess kraftigere er deres destruktive potensial om de misbrukes av de ukorrigerte beholderne, ønskene.

Vi må derfor først tilegne oss skjermen. Da vil uansett «kjærligheten dekke over alle overtredelser», det vil si at jeg i utgangspunktet vil sikte mot medfølelse og slik realiserer jeg gradvis katogerien sannhet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/7/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise, Spiritualitet - Inga kommentarer →