Spørsmål: I tillegg til å tenke på at vi studerer sammen og å ønske å korrigere oss, hva bør vår tilhørighet til teksten være når vi leser boken Zohar?

Mitt svar: Tilhørigheten til teksten i Zohar vil komme etter hvert, og du vil først begynne å føle hvordan den begeistrer deg. Zohar berører din innerste hjerterot, som om den var et veldig personlig, intimt brev som endret livet ditt, et brev fra noen som du er veldig glad i.

Du kommer nok til å gå gjennom ulike tilstander, og forsvinne inn i noen tanker og handlinger underveis. Når du kommer tilbake til Zohar, vil du likevel føle at den gir deg energi. Den fyller, beroliger, kjærtegner, omfavner og svøper deg, og denne teksten uttrykker tilstanden til de sjelene som er fullstendig tilsluttet skaperen.

Når et menneske har fått sin aller første følelse av spiritualitet, vet han allerede hva det betyr og han kan ikke leve uten lengre. For ham er det som en veldig personlig, indre melding fra oven.

Den første følelsen blir etterfulgt av mer komplekse og rikere følelser som gradvis forsterkes. Først trenger vi likevel den første kontakten som krever forberedelse gjennom et par år med seriøst arbeid. Om vi gjør dette sammen og virkelig ønsker å hjelpe og forplikte hverandre, vil det ta kortere tid.

Vi må etablere en kontakt for å oppnå spiritualitet. Kanskje denne kontakten ikke en gang er den begynnende tilknytningen, men en viss forventning og følelse som overskrider grensene for vår ordinære virkelighet. Alt forblir tilsynelatende som før, men over det hele finnes det i tillegg en tilstand som starter når et menneske knytter seg til boken Zohar.

Fra første del av Morgenleksjonen 14. Juni 2010, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →