Spørsmål: Hvordan skjer den spirituelle korreksjonen?

Mitt svar: Først går den øvre spirituelle Partzuf ned til den lavere. Den øvre knytter seg til den lavere, og tar opp i seg dens form og kvaliteter. Når lyset deretter kommer, og takket være båndene som har blitt knyttet mellom den øvre og den lavere, vil den lavere blir løftet sammen med den øvre når denne stiger oppover igjen.

Videre er det slik at nedturen og knusningen gir en mulighet for en påfølgende korreksjon. Først går den øvre ned til den lavere, blir korrupt og likestiller seg med den lavere slik at de blir som en helhet. Lyset, som er en del av den øvre som har falt ned til den lavere, kommer deretter og slik kan den øvre våkne opp fordi det er hans lys som er det givende lyset.

Den lavere kan ikke våkne opp av dette lyset, siden han ikke lar seg inspirere av fortellingen om kjærlighet og det å gi. Lyset bærer kun med seg ønsket om nytelse. Takket være båndet drar den øvre også den lavere opp sammen med seg når han løfter seg, og slik opplever de nedturen sammen. Dette er korreksjonsmirakelet.

Fra første del av Morgenleksjonen, 5. Juli 2010, Rabashs artikkel, ”Go Forth From Your Country”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Noen ganger føler han seg trøtt, at han trenger hvile og at dette ikke er noe som passer for han. Selv om han på forhånd visste at disse tilstandene ville komme, glemmer han likevel hva han må gjøre. Alle artiklene omtaler dette. De forklarer den indre kampen, prøvelsene og hvordan den skikkede blir løftet der den onde faller. En person når på denne måten en tilstand der han virkelig blir gitt frihet til å velge.

Dette krever mange heldige omstendigheter, der man med heldige omstendigheter mener at han er i stand til å bygge opp et forhold til omgivelsene, gruppen, læreren og kabbalabøkene som ikke lar han gi opp. Han tar på seg ulike plikter, og deltar i alle aktivitetene i gruppen for at denne vanen skal gå i blodet på han. Dette hindrer han i å forlate disse handlingene, siden det vil føre til at de som er rundt han vil se ned på han.

Om han forstår hvor svak hans egen natur er og bygger opp disse båndene, vil han være i stand til å holde seg fast og bli værende. Det er akkurat som når sjømenn på dekk tjorer seg fast til båten med rep, slik at bølgene ikke kan skylle dem over bord og ut i det åpne havet. De vet at de ikke har styrken til å holde seg fast når sjøen er tøff, og derfor binder de seg fast i forbindingsrepene.

Du kan ikke gjøre prosessen med å knytte deg fast når du allerede er blitt skylt over bord. Alt forberedes på forhånd. Sjømenn forstår at de ikke har styrken til å overvinne den enorme kraften i en stormfull sjø som kaster dem rundt i alle retninger.

Det er på denne måten mennesket også må forberede seg, og gruppen må gi garantier for støtte slik at han ikke vil miste retningen selv under de mest stormfulle forholdene. Han må også bruke alle sine egenskaper, som stolthet, det felles egoet og alle slags kalkulasjoner, for å være sikker på at han ikke vil komme ut av kurs og at han vil nå målet.

Fra første del av Morgenleksjonen 8. juli 2010, Writings of Rabash ”And the Children Racketed Withing Her”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Boken Zohar (avsnitt 370, kapittel VaYetze) sier at ”Ingen mann må noensinne overse et annet menneske i denne virkeligheten”. Hva betyr det å overse noen, eller å ta noen for gitt, i det spirituelle arbeidet?

Mitt svar: Å ta noen for gitt betyr at man mangler sensitiviteten for å knytte bånd til andre. Det betyr at jeg nettopp nå klarer å finne den rette balansen mellom høyre og venstre side, ønsket om nytelse og intensjonen om å gi, men jeg anstrenger meg ikke for å gjøre dette. Det er å overse.

Du er ikke oppmerksom på mulighetene som du blir gitt til enhver tid, og du tar dem for gitt. Du verken føler eller forstår dem, og i stedet tenker du at alt er avhengig av deg. Dette betyr at du tar noe for gitt.

Vi befinner oss i den uendelige virkeligheten. Alle nivåene, alle virkelighetene og alle de høyeste og mest perfekte tilstandene er inni oss: Reshimot blir vekket opp i oss til enhver tid. Hvert eneste sekund gir skaperen oss muligheten til å utvikle oss, og til å løfte oss til et nytt nivå. Dette betyr at han vekker oss til live igjen.

Dessverre legger vi bare merke til 1/1000 av alle disse mulighetene, og det er bare når vi er på vårt beste. Dette betyr at vi tar skaperens holdning overfor oss for gitt.

Hans holdning overfor oss endrer seg aldri. Han prøver alltid å lære oss noe og hjelpe oss til å utvikle oss, men vi ønsker det ikke. I mellomtiden går tiden… Det står skrevet at skaperen erstatter en engel med en annen om et menneske ikke er i stand til å knytte det rette båndet til det som han blir gitt fra oven.

Dette er et alvorlig problem, siden vi ikke er i stand til å tolke de vanlige tilstandene som vi går gjennom hele tiden. Dette er avhengig av vår sensitivitet. Jeg føler kanskje min nåværende tilstand som en enorm tragedie, som det står skrevet: ” Den skikkede ser menneskets onde tilbøyelighet som stor og kraftfull, som et mektig fjell, mens den onde ser den som en tynn tråd”. Alt er avhengig av vår sensitivitet, hvor oppmerksomme vi er og at vi ikke tar detaljene for gitt.

Det er dette som er vår oppgave: Å være mer oppmerksomme, og å vekke oss selv ved hjelp av gruppen. Den hjelper hver og en av oss til å forstå at vi hvert eneste øyeblikk har muligheten til å utvikle oss.

Dette betyr ikke at de predikerer moral til meg. Det er heller slik at om alle er i en konstant tilstand av press, så kan også jeg ta imot disse vibrasjonene fra dem og jeg vil bli overmannet av frykt: Hvordan kan jeg forsikre meg om at jeg ikke går glipp av mulighetene for å utvikle meg, disse mulighetene som jeg får hvert eneste sekund?

Fra del to av Morgenleksjonen 08/07/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →