Etter den første restriksjonen (Tzimtzum Aleph) og skapningens avgjørelse om å kun ta imot lys gjennom et anti-egoistisk filter, begynner vi å eksistere i en annen virkelighet. Den enkle loven om å ta imot i henhold til størrelsen på ønsket er ikke lenger den eneste loven som virker her, slik det var før restriksjonen i Malchut i uendeligheten.

Etter restriksjonen blir det umulig å ta imot noe som helst med et åpent ønske. Denne loven virker over oss, og om det finnes et ønske om å ta imot nytelse under Malchut i uendeligheten, kan ikke lyset skinne inn i det fordi det er nødt til å gå gjennom denne loven, denne betingelsen som ligger innebygd i naturen.

Det er heller ikke nok å kun sette opp en restriksjon. Spørsmålet er hva du ønsker etter restriksjonen og videre framover? I den grad du ønsker å bli som skaperen gjennom dine handlinger, å gi akkurat slik som han gjør, vil du kunne ta imot lyset, en liten nytelse som kalles lyset Hassadim (barmhjertighet) som fyller deg.

Lyset Hassadim inneholder også NRNHY, alle nivåene i Bina, helt til du oppnår et nivå der alle dine ønsker begynner å bli fylt med lyset Hassadim fordi din intensjon er å bli Hafetz Hesed: ”Jeg ønsker ikke noe for meg selv! Jeg tar imot nytelse gjennom å være som skaperen, gjennom ikke å ta imot noe som helst.”

Dette er nivået til den rettferdige. Han ser at skaperen ikke tar imot, og derfor ønsker han heller ikke å ta imot. Han ser med andre ord på hans handlinger, ikke på intensjonen. Skaperen tar ikke imot noe, og jeg ønsker å inneha stryken til å slutte å ønske tilfredsstillelse.

Lyset kommer så til meg, og gir meg en mulighet til å ikke ta imot, uavhengig av hvor mye jeg blir gitt. I neste øyeblikk gis jeg likevel et enda større ønske om å ta imot nytelse ovenfra.

Lyset utvikler dette ønsket inni meg, og jeg vil få et ønske om å ta imot enda en gang. Igjen vil jeg be om hjelp: ”Gi meg styrke til å slutte å ta imot”, og styrken vil bli gitt til meg. Deretter blir jeg fylt med nytelsen som kalles Hassadim, og jeg er fornøyd med å være som skaperen gjennom å ikke ta imot.

Hver eneste gang mitt tomme ønske om å ta imot nytelse økes inni meg på denne måten, vil jeg i stedet for å ønske meg dette og få tilfredsstillelse, heller overkomme det og be om styrke for å holde fast på ønsket om å være som skaperen i stedet for ønsket om å bli tilfredsstilt. Jeg ønsker å være fornøyd med Hassadim, på samme måte som GAR av Bina.

Å oppnå GAR av Bina betyr at jeg har tilegnet meg ønsket om å gi. Nå er jeg Hafetz Hesed, jeg har fullført ”angeren av frykt”. Hva betyr ”av frykt”? Det betyr å ikke ta imot noe for seg selv, og å være som skaperen ved å ikke ta imot.

Dette gjør meg ikke akkurat som skaperen, men det gjør oss like når det gjelder våre Kelim (beholdere). Han har ingen ønske om å ta imot noe som helst, men det har jeg. Det er likevel slik at jeg har korrigert disse ønskene slik at de ikke plager meg lengre. Jeg har oppnådd styrke på et slikt nivå at selv om jeg har et uendelig Kli (ønske) om å ta imot nytelse, er det fylt med lyset Hassadim, og jeg ønsker ikke noe annet enn det. Hvorfor? Skaperens storhet skinner på meg, jeg ønsker å være akkurat som han og jeg nyter å være som han.

Etterpå vil et nytt, tomt ønske på nytt avdekkes inni meg som jeg ikke forstå noe av. Her blir det på samme måte som gjennom de fire fasene av direkte lys, der man først ved å ikke ta imot noe i GAR på nivået BET (to), begynner å forstå: ”Skaperen gir, han er en giver, så hvordan kan jeg gi gjennom mine handlinger akkurat som han?”

Når jeg nå utvikler meg nedenfra og oppover, begynner jeg å forstå at om jeg klarer å ta imot for å kunne gi, vil jeg bli akkurat som han. Dette er målet mitt, og virkemidlene er å ta imot med hensikt å gi videre.

Hvordan skal jeg klare dette? Jeg ber om enda mer styrke fra lyset slik at det kan korrigere meg, og gjøre meg i stand til å ta imot inni disse Kelimene slik at nytelsen som jeg føler kun vil bli med hensikt å gi tilbake til verten. Jeg føler denne nytelsen, jeg nyter alle dens aspekter, som det står skrevet: ”Smak og se at skaperen er god”. Jeg utvikler en enorm tilfredsstillelse av dette, og ingenting av det jeg føler forvirrer meg. Jeg forsikrer meg om at denne nytelsen kun kan føles på betingelse av at jeg klarer å gi denne nytelsen til han.

Deretter føler jeg hvor mye jeg har gitt til han, og hvor mye han nyter det. Dette gjør at mitt Kelim vokser enda mer siden jeg forstår hvem det er jeg tilfredsstiller. Nå blir jeg som han, og til og med større enn han fordi jeg gir han nytelse!

Mitt Kelim utvikler seg til og med langt utenfor grensene til ønsket om å ta imot nytelse, som skaperen skapte i meg. Når jeg har knyttet meg til gruppen, vil jeg bli eier av syv milliarder spirituelle gnister i stedet for kun én gnist. Jeg knytter meg nå til skaperen, og blir eier av et enormt Kli, like stort som skaperen som jeg gir til.

Jeg ser på hans Kli, der han tar imot nytelse, som mitt eget fordi jeg tilfredsstiller han. Kan du forstå hva dette virkelig dreier seg om? Her er det snakk om å gå over i en annen dimensjon, og det er ikke mulig å snakke om det… Det er en gradvis utviklingsprosess, der man hvert eneste øyeblikk får forståelsen av hva som må gjøres videre.

Fra del to av Morgenleksjonen 03/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Zohar - Inga kommentarer →