Spørsmål: Er det en måte jeg kan se om jeg har klart å vekke vennene i gruppen eller ikke? Vil de se lykkeligere ut?
Svar: Kun barn kan føle seg lykkelige uten grunn, mens voksne ikke klarer dette. De kan bare juble når de har fullført oppgaven sin: å oppnå målet med å knytte seg til skaperen.
Om du leser kong Davids salmer, vil du se at han ikke snakker om annet enn skaperen: Enten roper han på skaperen for å be om hjelp, eller han velsigner han. Dette er to motsatte tilstander, og mennesket må være i begge. På den ene siden skriker og gråter han og ber skaperen om hjelp, og på den andre siden er han lykkelig over at han har et behov for å vende seg mot skaperen, for å be om hjelp fra han og for at skaperen har gitt han denne muligheten.
Egoet og kroppen hans lider, mens hans sjel gleder seg fordi den vet at takket være disse tilstandene så vil den få privilegiet med å løfte seg til spiritualitet og knytte seg til skaperen. Slik er boken om salmene den mest hellige boken, siden uansett hvordan kong David føler seg, bra eller dårlig, så opplever han en tilknytning til skaperen.
Hvordan kan man si at det er tilknytning når man føler seg dårlig? Det skal jo være slik at om jeg har oppnådd tilknytning, så vil jeg være lykkelig. Hvorfor gråter han da? Han gråter fordi han sørger over sine ukorrigerte tilstander siden hans intensjon er knyttet til skaperen.
Dette er noe som vi fremdeles ikke klarer å forstå eller handle i henhold til. Vi oppfører oss fremdeles som små barn, Når noe ikke går vår vei, sørger vi over det. Når det motsatte skjer, når vi gleder oss over noe, så glemmer vi alt annet. Vi klarer ikke å være i begge disse tilstandene samtidig, og det er synd.
Det betyr at menneskene ikke klarer å kontrollere seg selv siden vi ikke klarer å se de riktige sammenhengene i handlingene som vi gjennomgår. På den ene siden må vi gå gjennom disse ubehagelige tilstandene, og på den andre siden må vi føle tilknytningen til skaperen, han som sender oss disse uhellene, forvirringen og problemene.
I gruppen, der vennene har knyttet bånd seg imellom, kan ikke dette skje, fordi én venn vil være i en opphøyet tilstand, en annen i befinner seg i en nedtur, en tredje sover og så videre. En person opplever slik alle disse tilstandene samtidig, og befinner seg i dem alle.
Noen er sterke mens andre er svake, men alle opplever at de blir gitt problemer, feller og problemer ovenfra i henhold til deres personlige attributter. Hvert eneste én går gjennom dem, og det eneste spørsmålet man bør stille seg er hvor fort man går fra én tilstand til en annen.
Vi blir gitt en mulighet til å ”lette” tusen ganger fortere enn det vi gjennomgår i dag. Dette betyr at vi ikke trenger å vente i tusenvis av år for å oppnå spiritualitet, men at vi kan oppleve det nå i dette øyeblikk!
Fra Morgenleksjonen 03/12/10, Writings of Rabash, Letter 24
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →