Skriv ned og lær deg hva intensjonen må være under leksjonen: Å smelte sammen med hverandre som én mann med ett hjerte, innenfor et system av samhold som kalles ”gjensidig garanti”. På den ene siden føler mennesket seg selv, og på den andre siden kjenner han over denne følelsen en så sterk tilknytning til andre at han ikke er i stand til å utføre en eneste fri handling. Det er slik et trofast medlem av gruppen må forholde seg til sine venner.

Det føles som om jeg er flettet inn i et edderkoppnett der jeg mottar alle inngående og utgående signaler. Jeg har ikke noe for meg selv i hjertet eller hjernen. Nå er det kun ett punkt som står igjen, som konstant lengter mot dette nettet med all sin styrke og som ønsker å ofre seg selv for det.

Dette er avvisning av eget ego. I den grad jeg ofrer meg selv for andre, påvirker det øvre lyset meg og gjør meg til en del at det felles nettet. Da føler jeg hvordan jeg på den ene siden er trofast mot det, og på den andre siden hvordan alt er mitt.

Det er akkurat slik en mor gir alt av seg selv til sitt barn, og de begge føler at barnet er hennes. Det ene eksisterer ikke uten det andre. Dette blir nevnt i The Songs of Song: ”Jeg er til for min elskede, og min elskede er til for meg”. Det er slik vi må jobbe.

Fra første del av Morgenleksjonen 09/12/2010, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Egentlig liker jeg ikke vennene mine i det hele tatt. Hvilke tilstander kan hjelpe meg med å finne skaperen i gruppen?

Svar: I den grad du ikke liker vennene dine, liker du heller ikke skaperen. For å finne lyset, trenger du en beholder av kjærlighet. Jeg knytter meg til de indre punktene i vennene mine, med deres spirituelle ønske.

Om man er del i gruppen, er det helt sikkert at det er skaperen som har ledet en dit. Skaperen ga punktet i hjertet til vennene mine, og det er derfor vi er sammen. Jeg må knytte alle egenskapene som jeg ser i mine venner og i meg selv til dette indre punktet.

Disse egenskapene må bli støtten, selve grunnlaget for vekst og utvikling av dette punktet. Alle våre ønsker vil være med på å bygge en ny spirituell Partzuf rundt det.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Om du oppnår det du ønsker deg mest av alt ved å gå gjennom mye smerte, bør du være like takknemlig for det vonde som for det gode. Det er helt klart ikke lysets vei, men slik er livet. Vi kan likevel kun utvikle oss ved hjelp av lyset, slik det står skrevet: ” I ditt lys skal vi se lyset”.

Hvorfor kan jeg ikke føle ondskapen før den slår til og smerter meg? Hvorfor kan jeg ikke komme i forkant av slagene? Jeg vet jo at det er mulig! Om jeg tar del i gruppen, oppnår jeg en bevissthet om min ondskap gjennom vennene mine. Det er ikke lyset som kommer ovenfra som avslører dette for meg, men jeg oppdager det og kjenner det igjen selv.

Om jeg prøver å gjøre en innsats for å oppnå samhold med vennene i gruppen, ser jeg at jeg ikke klarer dette og føler meg totalt ubrukelig. På samme tid vil jeg likevel motta støtte fra det mektige målet, rope på skaperen for å be om hjelp og utvikle meg.

Når jeg har tatt imot det omsluttende lyset, vender jeg meg mot gruppen igjen, kun for å føle bitterhet på nytt og for å rope på skaperen for å be om hjelp enda en gang. Han gir meg lyset som endrer. Skaperen trekker meg nærmere seg, og holder meg oppe. Jeg begynner å føle, forstå og oppnå mer, og utvikler meg derfor videre. Slik repeterer syklusen seg.

Dette er en ustoppelig handling som ikke kan brytes, som må utføres med uendelig hyppighet, og du må delta hele tiden. Din bønn til skaperen og gruppen, samtidig som du tar imot det omsluttende lyset, skjer automatisk. Det ene følger av det andre.

Du bare ”trykker på pedalen” for å bevege deg i riktig retning, mens du derimot ikke er interessert i hvordan alle ”tannhjulene” roterer i ”motoren”. Så hvorfor venter vi på at slagene skal komme?

Fra Morgenleksjonen 03/12/10, Writings of Rabash, Brev 24

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Vi kan ikke oppnå GAR, de første tre Sefirot på hvert nivå. De er ikke en del av skapningen. ”Bokstavene”, det vil si skapningene og ønskene der lengselen etter å bli lik skaperen vekkes, starter kun med ZAT, den laveste av de syv Sefirot.

Hver Partzuf er derfor delt i to. Den øvre delen består av Keter, Hochma, Bina og den øvre del av Bina (GAR de Bina), som er del av skaperen (den øvre delen, den som produserer). Den nedre delen av Bina (ZAT de Bina), Zeir Anpin og Malchut av hvert nivå, tilhører skapningen.

Helt til den siste korreksjonen (Gmar Tikkun) jobber vi kun i ZAT, den nedre delen av hvert nivå. Det er vårt område. Det betyr at vi handler der Malchut løfter seg til Bina, og kan falle ned igjen. Kun i dette området der Malchut og Bina, barmhjertighet og dømmekraft, omgås, er det mulig for oss å eksistere, lære og få følelsen av noe, men ikke over dette nivået. Malchut stiger ikke høyere enn ZAT de Bina.

Hva som skjer når loven om Tzimtzum Bet (den andre restriksjonen) utslettes og vi begynner å jobbe under loven om Tzimtzum Aleph (den første restriksjonen), vet vi ikke ennå. Vi lærer alt gjennom våre ønsker (Kelim, beholdere).

Det er derfor uklart hvordan vi kan oppnå det som ikke har et ønske om å få: I Keter, Hochma og GAR de Bina finnes ingen Kelim, dette er ikke en skapning. Dette er på en måte skaperens hjerne, hans plan for hvordan han kan gjøre deg til et menneske. Det er derfor de er en del av han, og ikke du.

Når jeg avdekker skaperen, er det nok for meg å stige opp til midten av Bina. Gjennom dette blir jeg kjent med han, og med all den oppnådde styrken til Bina faller jeg tilbake til Malchut og gjennom dette oppnår jeg nivåene Hochma og Keter.

Først løfter jeg hele meg til Bina, og oppnår nivået der man ”gir for å gi”. Etterpå faller jeg nedover igjen fra Bina, og oppnår å ”ta imot for å gi”. Jeg når til og med Keter, men blir kun kjent med det ”gjennom hans handlinger”. Det finnes i GAR, ikke i mitt eget ”jeg”.

Når vi lærer noe i denne virkeligheten, blir vi ikke kjent med kjernen til fenomenet i seg selv, men vårt inntrykk av det, vår reaksjon på ”noe” siden alt kun skjer innenfor vårt eget Kelim eller følelser.

Fra Morgenleksjonen 03/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Så lenge du ikke har oppnådd spiritualitet må du ikke akseptere historiene til kabbalistene som fakta som ikke trenger bevis, men kun som et verktøy for din egen spirituelle utvikling. Du kan ikke bruke deres spirituelle beskrivelser og handle i henhold til dem, siden du ikke befinner deg på det nivået som de ble skrevet for.

Derfor må vi akseptere at det er hypotetisk og sannsynlig at slike lover virkelig eksisterer i den spirituelle virkeligheten. De kan likevel ikke overføres til vår materielle verden, det vil si til din nåværende tilstand og virkelighet.

Selv de vises ord stammer fra deres oppnåelse, deres virkelighet. De vet hvordan de skal håndtere disse for ikke å gjøre feil. Om du begynner å innføre de samme prinsippene i ditt eget arbeid, vil du bruke alle disse uttalelsene på en egoistisk måte siden dette er det eneste du har forståelse for. Det vil si at du vil bruke kunnskapen til hensikt for din egoisme i stedet for å gi til andre, slik kabbalistene bruker dem. Da vil den mest egoistiske formen bli skjult for deg, og derfor er det forbudt å gjøre dette.

Alle mennesker burde hatt sin egen ”dommer” som satte begrensninger for den enkelte, og sa: ”Du kan kun handle i henhold til dine egne korreksjoner”. Det er forbudt å gå ut over grensene til dine egne korreksjoner, selv om du har lest og hørt om det.

Hvem er det som leser dette da? Du! Hvem hører det? Du! Det har allerede passert gjennom deg, og det har alt blitt sugd opp av din egoistiske oppfattelse. Hvordan vet du at din oppfattelse er riktig? Det er svært sannsynlig at du misforstår siden ”alle dømmer i henhold til sin egen Kelim (beholder)”, og siden du oppfatter alt som ble sagt av kabbalister gjennom dine egne mangler.

Forstår du i hvilken grad det å studere kun dreier seg om lyset som endrer, selv for kabbalister og vismenn? Om du gjennom studiene ikke tiltrekker deg lyset som endrer, dette lyset som kan korrigere deg og som gir deg en mulighet til å jobbe i henhold til disse endringene, da har du ikke lov til å høre på noen av rådene fra Toraen. Det er faktisk slik at om du bruker den over ditt korreksjonsnivå, så vil det kun skade deg.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/11/10, ”Body and Soul”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg gi til gruppen når vi studerer sammen?

Svar: Din deltagelse og din streben mot målet, og den må være så sterk som overhodet mulig. Dette er kraften i den gjensidige garantien som hjelper oss å styrke gruppen.

Det gjelder spesielt under leksjonene, siden det er da vi er i stand til å knytte bånd til hverandre og tiltrekke oss lyset som endrer.

Fra første del av Morgenleksjonen 07/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

For øyeblikket beveger du deg framover, stiller deg selv mange spørsmål og håper på at noe skal skje. Hvem er det som står bak alle disse ønskene og handlingene dine? Dette må du finne ut av!

Mens du blir kjent med kraften som knytter sammen og styrer hele skaperverket, endrer du gradvis oppfattelsesverktøyene dine: hjertet og hjernen. Du blir mer følsom, og begynner å forstå mer og mer av hva som skjer og av skaperens handlinger.

Plutselig oppdager du en enorm virkelighet. Den er mye mer omfattende, dypere og kompleks enn det du tidligere klarte å se, og dette gjelder på alle områder. Du opplever at alt blir annerledes. Senere vil du derimot forstå at det er du som endrer deg, og at alt utenfor deg forblir det samme.

Etter hvert vil du forstå at alt du ser kun er skaperen selv. Det er fordi det ikke finnes noen andre enn han. Det du ser som denne virkeligheten er kun din skygge av han, og slik vil det være helt til du har nådd tilstanden der denne skyggen forsvinner.

For å oppnå likhet med skaperen, må vi med andre ord gå gjennom flere forandringer. I din oppfattelse kalles disse virkelighetene for Assiya, Yetzira, Beriah, Atzilut, Adam Kadmon og til slutt den uendelige virkeligheten. Dette er dine nivåer av oppfattelse, og gjennom dem blir virkeligheten presentert for deg i en mye mer reell form.

Hva endret seg egentlig? Kun din forståelse. Du endrer dine følelsesorganer, og ser hvordan  bildet av virkeligheten blir ekte, konstant og uendelig. Alt kommer an på hvilket nivå du observerer det fra i forhold til det uendelige lyset.

Deretter begynner du å forstå at den skyggen du så av skaperen, alt som ble holdt skjult, selve virkeligheten, var for ditt eget beste. Du så noen silhuetter, et bestemt bilde som du måtte slette, og så at du måtte bli lik skaperen innenfor denne skyggen for å få den til å forsvinne.

Fra leksjon 26/11/10, Baal HaSulams brev # 151

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg styrke meg selv når jeg studerer og ikke klarer å føle skaperen, og når ”Shechina befinner seg i støvet”?

Svar: Du må løfte Shechina ut av støvet. Det er nettopp dette kabbalistene skriver om.

Si at du for eksempel kjenner deg utrolig sliten fysisk. Du føler at du ikke har energi, og du klarer ikke å fokusere på leksjonen. Er dette egentlig en fysisk trøtthet, eller er den spirituell?

Det er veldig enkelt å finne ut av dette. Oppsøk en gruppe som brenner av inspirasjon, og tilbring tid med disse vennene. Sitt sammen, syng og del et måltid i hverandres selskap. Ta deretter en titt på deg selv: Holdt du på å sovne der, eller ikke?

Om du ikke sovnet der, betyr det at årsaken ikke ligger i fysisk trøtthet, men kun i den eksterne påvirkningen.

Det er ikke noe som heter fysisk trøtthet. Alt er spirituelle krefter! Rabash ga oss følgende eksempel: Et menneske klarer ikke å stå opp til leksjonen fordi han er så trøtt. Om du derimot vekker han midt på natten og forteller han at huset hans brenner, vil han umiddelbart sprette opp. Han vil ikke svare deg: ”Vent litt, jeg sover nå. Kom tilbake i morgen”.

Alt er med andre ord bestemt av hvor viktig vi tenker at det er.

Fra del tre av Morgenleksjonen 06/12/10, Beit Shaar HaKavanot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor føler vi et velbehag når vi tenner stearinlys i et rom?

Svar: Vi forbinder det med varme, lys og håp. Det er slik vi oppfatter det i henhold til vår spirituelle rot.

Hannukalysene symboliserer resultatet av menneskets krig mot sitt eget ego. Hva er egentlig et stearinlys? Det er en kropp som er fylt med olje, en veke inni oljen og en flamme som brenner veken. Hver eneste av disse komponentene har en betydning: Kroppen er den spirituelle beholderen eller Kli, oljen symboliserer lyset Hochma som avdekkes for oss, og veken står for oppdagelsene vi gjør. Alt dette til sammen gir oss en flamme, lyset.

Når et menneske gjør nok indre oppdagelser, kjemper en krig mot egoet sitt og ønsker å reise seg over det uavhengig av den egoistiske tilnærmingen der alle hans handlinger kun har en mening, nemlig å tilfredsstille seg selv, og når han ønsker å bli kvitt sin egoistiske natur, så blir dette kalt ”Makkabeernes krig mot grekerne”.

På hebraisk kalles Makkabeerne for Makabim, som er en forkortelse av setningen ”De som søker skaperen, følg meg”. Vi distanserer oss i realiteten fra ”grekerne” inni oss – den rasjonelle tenkingen, det egoistiske ønsket om nytelse – og hever oss litt over alt det jordiske for i stedet å gi til hverandre og å elske vår neste. Nivået Bina betyr: ”Gjør ikke mot andre det du selv hater”.

Et stearinlys er med andre ord et flott og vakkert symbol på den spirituelle naturen. Det er derfor vi får en så god og komfortabel følelse når lys brenner.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Høytider, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om skaperen skapte to krefter, det å ta imot og det å gi, hvor kommer ”skam” inn i bildet, og hva er roten til denne kraften? Hvorfor er den så sterk at den til og med er sterkere enn ønskene?

Svar: ”Skam” er en uavhengig ”skapning”. Om ikke skaperen hadde skapt skam, ville vi aldri ha følt oss som mottakere og motsatte av han. Skam er en hensiktsmessig egenskap som kun er ment for menneskene.

Vi snakker ikke om skam i denne virkeligheten, som i seg selv er en kopi av den øvre skammen, men den ligner til en viss grad. Øvre spirituell skam er en følelse av at du sitter overfor skaperen og er motsatt av han. Du føler hvordan denne motsetningen gjør deg liten i forhold til hans giverglede, og i hvilken grad dine egoistiske tanker er helt motsatte av tankene om å gi. Denne skammen er så sterk at en person ikke vil klare å utstå den!

Fra del to av Morgenleksjonen 30/11/10, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →