Så lenge mennesket ikke har oppnådd en fullkommen oppfattelse av virkeligheten når det gjelder den spirituelle forståelsen, vil han fortsette å støte på ulike problemer. For det første vil han ha problemer med å skille mellom den materielle og den spirituelle virkeligheten.

Vi lever på et materielt nivå og må oppfylle visse eksterne krav. Vi må organisere arbeidet i forhold som gjelder gruppen, familien og på jobb, i tillegg til hvordan vi forholder oss til vennene. Dette gjør vi ved å følge reglene i den materielle virkeligheten, som vi aksepterer som en del av det øvre styret.

Det er forventet at vi viser en tosidig respons, både fra de eksterne og de interne synspunktene. Om vi ser alt fra det ”interne” perspektivet, hvorfor trenger vi da å spre læren om kabbala i det hele tatt? Hvem er det da jeg prøver å formidle den videre til? Er det til allerede korrigerte, indre deler?

Vårt bilde av virkeligheten er ennå ikke perfekt, og det vil utvikle seg over tid. Det blir gjort slik med vilje for at mennesket som står overfor en knust virkelighet skal kunne oppnå fri vilje når det gjelder to prinsipper. ”Om jeg ikke er for meg selv, hvem er da for meg?” og ”Det finnes ingen andre enn han”.

For det andre er det motsetninger innenfor arbeidet med vennene. De er enten fullstendig korrigerte, eller jeg må jobbe sammen med dem som med mine likestilte, noe som krever et annet samarbeid og en annen type forventninger.

Denne tosidigheten berører alle nybegynnere, og de må lære seg å jobbe med dette. Spesielt takket være denne tosidigheten, ved å kombinere motsetningene før og etter handlingen, oppnår vi den korrekte analysen og dens iverksettelse.

Fra første del av Morgenleksjonen 02/11/10, ”Which Degree Should One Achieve so He Will Not Have to Reincarnate”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Does It Mean that the Creation of the World was in Donation”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Yitro (Jethro),” Avsnitt 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 40, Leksjon 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy,” Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Mennesket må forstå at hans holdning til gruppen er som et speil der han ser seg selv, og at dette speilet ikke lyver. Når vi jobber med å spre læren om kabbala, kan det til og med hende at vi kjefter på hverandre fra tid til annen. Hovedessensen ligger likevel i ens personlige holdning til vennene, som viser ens mer eller mindre riktige, eller helt feilslåtte, tilnærmingsmåte.

Jobb derfor med den eksterne gruppen eksternt, og med den interne gruppen internt. Det er slik det må fungere.

Fra første del av Morgenleksjonen 27/12/10, «What is A Big or Small Sin in the Work”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en ”flod” for gruppen?

Svar: Om gruppen som helhet ikke klarer å overkomme sitt stadig økende ønske, om vennene har oppnådd hat og ikke klarer å overkomme det, betyr dette at de drukner i vannet fra floden.

Når de føler at floden nærmer seg og at kreftene kommer over dem (Gevurot), må de sette inn en felles innsats for å bygge en ark, det vil si å uttrykke en felles givende kraft for å kunne reddes fra hvert eneste menneskes individuelle egoisme og det felles hatet. Det er akkurat slik forfatterne av boken Zohar satt og studerte, følte hat for hverandre og siden avdekket kjærligheten.

Alt er avhengig av om vennene bruker Toraen slik det var meningen eller ikke, om de bygger arken, et felles Kli, der de kan gi til hverandre, oppnå samhold og gjensidig garanti, og der de vil reddes fra floden.

Fra første del av Morgenleksjonen 29/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om jeg hele tiden tenker på hvordan jeg kan oppnå samhold med vennene mens jeg leser boken Zohar, vil det på et visst punkt bli som et ”mantra” som bare gjentar seg selv og jeg vil ikke føle den sanne intensjonen inni meg. Skal jeg fortsette slik likevel?

Svar: Du har helt rett i at din intensjon ikke er sann. Vi lever tross alt innenfor ønsket om nytelse, og det ligger i vår natur. Vi må ikke lyve for oss selv, og tenke at vi allerede er engler som svever oppi skyene.

Fra vår nåværende tilstand prøver jeg likevel å gjøre alt som står i min makt for å oppnå noe som heter den givende egenskapen, som det står skrevet: ”Vi skal gjøre og vi skal høre”. Du bør se for deg denne egenskapen så mye som du bare klarer. Ved å gjøre en innsats vil du vokse som et barn som ønsker å lære av de voksne, og som prøver alt han kan. Det er slik vi alltid vil lære og vokse.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Vi ønsker å oppnå fri vilje for å kunne nå skaperen. Akkurat nå ønsker vi ikke å utføre naturens ordrer. Reshimot vekkes i oss, og vi setter dem ut i live som om de var våre egne ønsker fordi vi ikke føler den ene som pålegger oss å gjøre dette. Målet med skapelsen er at vi skal oppnå kraften som presser oss, samt dens mål og det programmet som gjelder for oss. Fra den må vi hente ut alle kreftene og parametrene som skal til for at vi skal vokse, klare å oppnå uavhengige ønsker, forstå og iverksette utviklingsfasene våre.

Det er derfor disse iverksettelsene er et faktum over de nåværende parametrene. Parametrene kommer fra skaperen, og viser seg gjennom ønsket om nytelse eller i de korrupte Reshimot. Det står skrevet: ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten”. Fra vår side må vi bevæpne oss med den korrigerende kraften og alle de nødvendige verktøyene slik at hver eneste fase, når vi avdekker nok et parameter, vil finne metoden for å korrigere det og gjøre det likt skaperen på.

Ved å utføre dette arbeidet vil vi oppnå skaperen og få uavhengighet.

Fra første del av morgenleksjonen 29/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at vi må utvikle vår sensitivitet. Kan du forklare hvorfor dette er nødvendig, og hvordan vi skal gjøre det?

Svar: Veien til spirituell oppnåelse ligger i å øke vår sensitivitet. Vaner blir som medfødte egenskaper. Vi utvikler slike egenskaper og muligheter i oss selv som vi ikke brukte tidligere, og forsto ikke en gang at disse mulighetene lå inni oss – å føle fenomener som vi ikke klarte å oppdage før nå. De er til stede i naturen rundt oss, fordi den øvre virkeligheten er her. Hvor er den egentlig? Den eksisterer på en annen frekvens, i en annen egenskap som ikke finnes inni meg, og det er derfor jeg ikke oppdager den.

Derfor er alt avhengig av hvor mye vi vil øke vår sensitivitet i forhold til den givende egenskapen. Da vil jeg inni meg, i stedet for å se det nettet som trekker til seg, som handler mellom skapningene på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene, heller se det givende nettet som handler mellom sjelene på det menneskelige eller ”kommuniserende” nivået. Det er dette vi må oppnå. Derfor er alt avhengig av vår sensitivitet.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Bare ved å lese boken Zohar oppnår man mye, og den framkaller ulike fenomener og endringer i mennesket. Mennesket forstår ikke hva han leser, men han forsøker å forstå det, drevet av sin egen natur, selv om det fra kabbalas ståsted ikke er nødvendig i det hele tatt. Han kan lese den med den riktige intensjonen eller en som ikke er like riktig.

Uansett virker boken på han, påvirker han slik at han utvikler seg. Han kan ikke unngå å føle endringene inni seg. Han må bare sørge for å komme tilbake til boken så ofte som han kan, lese i den ved ethvert ledig øyeblikk som dukker opp og på et vis opprettholde tilknytningen til den.

Da vil han se at denne boken er bygget opp på en slik måte at den skaper et bilde av en virkelighet for han, en virkelighet som er parallell til vår egen virkelighet, og han begynner så vidt å flytte seg mellom dem. I stedet for den overflatiske fortellingen ser han for seg noe utover denne virkeligheten. Det er slik Zohar virker inni mennesket, og den skaper nye oppfattelsesegenskaper inni han.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, ”What is the Flood Water in the Work?”: Tro over fornuft er det området som tilhører helligheten…

Spørsmål: Hvordan kan vi finne dette området?

Svar: ”Tro over fornuft” betyr at jeg bevæpner meg med den givende kraften over det egoistiske ønsket, dette ønsket som vekkes i meg igjen og igjen. Dette er ikke bare et ønske om å sove, spise eller å ha det moro, men et ønske som hindrer meg i å knytte meg til andre.

Vi snakker om ett eneste kriterium: for eller mot samhold. Alle andre ønsker tilhører det bevegelige nivået. Det sanne ønsket om nytelse som tilhører det kommuniserende nivået (det menneskelige nivået), kommer fra knusingen av sjelene. Alt annet tilhører de lavere nivåene i meg: det uorganiske, det organiske og det bevegelige. Jeg forholder meg ikke til dem i det hele tatt.

Kriteriet i min analyse er derfor min holdning til samhold. Rådet er å sjekke seg selv i forhold til gruppen, siden forvirring er uunngåelig ellers i den store verden og det ikke finnes noen å jobbe med der. Om vi samles for å knytte oss til hverandre og jeg oppdager at jeg ikke klarer eller ønsker å gjøre dette, at jeg hater og avviser hele ideen i seg selv, betyr dette at jeg avdekker den onde tilbøyeligheten i meg selv.

Jeg anstrenger meg og prøver å løfte meg over dem, men oppdager at jeg ikke klarer det. På grunn av mangelen av andre valg og ved å føle hvor viktig og nødvendig det er å oppnå samhold, roper jeg ut: ”Redd meg!” Fra oven mottar jeg den givende kraften som hjelper meg å tenke på samhold og til å knytte meg til andre i det minste et lite stykke på vei.

I mellomtiden verken må eller bør andre føle dette. Vi snakker om det indre arbeidet til mennesket som begynner å føle den felles kraften av samhold innenfor dets streben etter samhørighet. Denne kraften kalles ”skaperen”.

Det er slik mennesket beveger seg framover fra en fase til den neste. Hans ønske vokser hele tiden, og motsetter seg samhold mer og mer. Han legger ned all den innsatsen han klarer, og prøver å klare alt alene. Han faller, fortviler og roper ut etter den givende kraften. I denne givende kraften, som har hjertet i gruppen som mål, oppdager han skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 29/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kjærlighet dekker alle overtredelser. Den pakker dem inn fra utsiden: Den ødelegger dem ikke, men skaper et dekke. Graden av overtredelse bestemmer graden av kjærlighet. Kjærligheten har ellers ikke noen form, da dens form bestemmes av hat.

Hva kan vi si om lykke? Ikke mye. På den andre siden er det i hendelsene rundt uhellene våre at vi oppdager utallige tilstander og skygger. Det finnes romaner, filmer og musikk som er inspirert av det.

Dette viser at alt begynner med skapelsen av den onde tilbøyeligheten: hat, uhell, sorg og problemer. Vi må avdekke ulike former av disse eksistenstilstandene slik at vi senere kan kle dem inn i kjærlighet. Det vil bli skaperens form.

Fra Morgenleksjonen 29/10/10, ”Come onto Pharaoh – 2”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet - Inga kommentarer →