The Book of Zohar — Introduction: “Vision of Rabbi Chiya,” Avsnitt 51, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 31, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 102
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Rav Yehuda Ashlag “Peace in the World, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Spørmål: Hvordan kan vi slippe unna de truende naturkatastrofene? Hva kan vi gjøre?
Svar: Du må sannsynligvis bygge en ark slik som Noa gjorde, og gjemme deg i denne. ”Noas ark” er Bina, den givende egenskapen. En person går inn i den, og dette redder han da han er beskyttet på alle kanter akkurat som et barn i mors mage.
Bina trekker Malchut opp i seg, og beskytter den fra grelle lys, Gevurot (mot, styrke), slik som tyfoner og branner. Alle katastrofer er uttrykk fra lyset Hochma (kunnskap) som ikke er kledd inn i lyset Hassadim (barmhjertighet).
Et slag oppstår når lysets kraft kommer direkte, og ikke i følge med kjærlighetens og barmhjertighetens lys (Hassadim). I stedet for å omfamne deg, slår det deg.
Det samme lyset omfamner deg når det er kledd inn i lyset Hassadim, men uten det vil Hochma slå deg. Alle våre korrigeringer skjer derfor for å tiltrekke seg lyset Hassadim, kraften fra Bina.
Fra del fire av Morgenleksjonen 19/12/10 ”A Handmaid that is Heir to Her Mistress”
Spørsmål: Vi vet at én komponent på det ”kommuniserende” nivået i naturen er lik summen av alle komponentene på det bevegelige nivået til sammen. Om det er slik at kun én eneste levende kabbalist i vår generasjon er nødvendig, hvorfor må vi alle da presse oss selv?
Svar: For at én slik person skal dukke opp, må alle andre gjøre en innsats. Verken Moshe (Moses), Abraham eller noen andre klarte å oppnå full korreksjon på verdensbasis fordi hele menneskeheten ikke hadde gått gjennom prosessen med gjensidig samhørighet.
Tårnet i Babel har ikke falt ennå, knusningen av det første og andre tempelet har ikke skjedd og sammensmeltingen mellom sjelene fra Israel og nasjonene har ikke funnet sted. Det står skrevet ”Israels mennesker kom i eksil kun for å smelte sjelene til nasjonene sammen med seg selv.”
Israels sjeler må knytte seg til sjelene til nasjonene, og smelte sammen med dem på en slik måte at det på det indre nivået ikke vil være noen forskjell mellom dem. Vi kan ikke se det, men fra i dag av har dette skjedd.
Bare se hvor mange mennesker fra nasjonene i verden som våkner opp til korreksjon. Hvorfor skjer dette? Dette skjer på grunn av den gjensidige inkluderingen av sjelene. For å oppnå dette var det nødvendig å gå gjennom alle eksilnivåene, og spesielt det siste.
Det er derfor punktene i hjertet dukker opp i dag. Kun nå, etter at vi har fullført hele prosessen med gjensidig inkludering, vil vi være i stand til å utføre korrigeringer. Om vi alle gjør en innsats sammen, vil vi garantert bli én sjel.
Når du hører at korrigeringene vil bli utført av noen, betyr dette at vi vil bli som én og at vi vil presse han til å inkludere seg selv i alt. Én er med andre ord det samme som alle, og det er dette gjensidig inkludering handler om.
Fra Kabbalah for Beginners, ”The Integration” 27/10/10
Om vi ønsker å påvirke slik at det skjer positive endringer i verden, ikke gjennom lovverket eller gjennom tvang, men på en realistisk måte, må disse endringene finne sted i menneskets bevissthet. Det er nødvendig å gjøre det kjent at læren om kabbala snakker om mennesket og dets endring gjennom personlige valg og realistiske metoder.
Gruppene våre ekspanderer og den eksterne spredningen av kabbala øker, men selve nøkkelen ligger i den felles, indre samhørigheten. Vi representerer en spesiell del av menneskeheten som er knyttet til alle de andre delene. Derfor vil det samholdet som vi oppnår oss imellom spre seg som lys gjennom kommunikasjonskanalene uten at vi eller andre er bevisste på dette.
Da vil menneskene på en enkel og naturlig måte føle at kraften av samhold lever mellom oss. Det er dette som er den korrekte metoden for å spre kabbala til andre.
Fra første del av Morgenleksjonen 05/11/10, ”The Matter of Shechina”
The Book of Zohar — Introduction: “BeHibaraam (When They Were Created) – BeAvraham (In Abraham),” Avsnitt 45
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
The Book of Zohar — Introduction: “Vision of Rabbi Chiya,” Avsnitt 48, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 31, Leksjon 17
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 93
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Rav Yehuda Ashlag “Peace in the World,” Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Det står skrevet: ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, og jeg skapte Toraen som et krydder”. Denne setningen inneholder hele reiseruten til mine indre endringer, korrigeringer. Jeg eier ikke et bare ønske, men et ondt ønske. Hvorfor det? Det er ondt fordi det ikke er rettet mot skaperen. Jeg ser ikke verdien i det å gi.
Er det i mine øyne ille å ikke ha en givende egenskap? Det føles jo så bra å ta imot, mens det å gi gjør meg så usikker. Hva skal jeg gjøre? Det er ikke nødvendig å endre virkeligheten siden jeg er hele virkeligheten selv. Alt jeg trenger å endre er derfor mine verdier.
Pr i dag verdsetter jeg muligheten til å ta imot. Det er selve essensen i mitt liv, min troverdighet, den instinktive og rasjonelle tilnærmingen til alt jeg gjør. Videre må jeg utføre en indre endring, og erstatte verdien av det å ta imot med verdien av det å gi.
Derfor identifiserer jeg meg med skaperen, og prøver å komme nærmere han. Jeg tenker på hvordan jeg kan gi til han, og skaper meg selv om til en beholder som tar imot hans goder. Det jeg gjør mot han, gjør han også mot meg.
På grunn av dette blir Toraen gitt oss som et krydder, læren om kabbala. Den vil til slutt tillate oss å endre rekkefølgen på prioriteringene, og sette det å gi, og ikke det å motta, på toppen av listen. Vi kan naturligvis ikke tenke oss noe slikt: Vi kjemper imot med nebb og klør. Selv når vi får velge, unngår vi det til enhver pris.
Derfor ble vi gitt våre omgivelser. Ut av stakkars, små egoister har skaperen skapt et samfunn som stadig snakker om det å gi og å ha kjærlighet til andre. Hvorfor bare snakking? Det er fordi alt annet komme an på den enkelte.
Mennesket må begynne med å se sine venner i et annet lys, ikke tvinge dem til å gi, men endre sin egen holdning overfor dem. Fra utsiden vil de alltid forbli ”talere”, men alle har en mulighet til å se deres storhet, givende kraft, kjærlighet til andre og samhørigheten som finnes i hjertene deres.
Hver og en av oss står fritt til å se det de ønsker i gruppen. Om mennesket forstår at dette er hans sjanse, da vil vennenes ”taler” bli sett på som det viktigste som finnes i livet, den viktigste verdien i hans liv. Plutselig vil omgivelsene begynne å påvirke han, og fyller han med bevissthet om verdien til skaperen og den givende kraften.
Selvpålagt motivasjon gir resultater, og mennesket tiltrekker seg den kollektive kraften fra Toraen. Hele denne prosessen ligger i hans hender, og han har ikke behov for noe. Skaperen har gitt han ønsket og ledet han til gruppen, men mennesket ordner ellers alt det andre gjennom egen innsats og ikke ved å presse andre til å gjøre noe.
Alt handler om holdninger. Noen forholder seg til gruppen for å få fordeler av det selv, mens andre ”tjener opp” verdien av å gi gjennom den. Det er mange variabler mellom disse to aspektene. Her ligger den frie viljen til mennesket: Anerkjenner han gruppen som et verktøy for å løfte skaperen i egne øyne?
Fra første del av Morgenleksjonen, 17/12/10, ”The Creator Created the Evil Inclination, and He Created the Torah as a Spice”
Å lese i boken Zohar er en meget spesiell type lesing. Vi er ønsket om å ta imot nytelse. Skaperen dyrker dette ønsket i oss, og leder oss til gruppen. Vi snakker her om mennesker som i henhold til sin egen, indre utvikling nå forventes å begynne å avdekke spiritualitet.
Fra gruppen får jeg et tilleggsønske som heter ”å strebe”, og dette ønsket oppnår jeg takket være mitt arbeid i gruppen og fordi jeg gjør en innsats for å oppnå samhørighet til vennene. På tross av min uvillighet til å forenes med dem, jobber jeg for det ved å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå en vekkelse fra dem.
Derfor tar jeg imot følgende fra gruppen: 1) tilleggsvekkelse eller lengselen etter spiritualitet, 2) bevissthet om det onde, min egoistiske natur og uvillighet til å jobbe mot samhørighet med andre og 3) verdien av målet om å bli lik skaperen, å oppnå den givende egenskapen.
Når jeg kjenner til alle disse forholdene, begynner jeg å lese i boken Zohar. Mens jeg leser Zohar med ønsket om å oppnå den givende kraften, med bevisstheten min om å ta imot nytelse og ved å bruke tilleggsønsket som jeg oppnådde gjennom gruppen, ber jeg om endring.
Hva betyr det å ”be om endring”? Om jeg allerede opererer innenfor disse ønskene og kreftene allerede påvirker meg, vil jeg garantert bli forandret siden Zohar i seg selv er lyset.
Hva betyr det at ”Jeg drar lyset til meg, tiltrekker meg det”? Min holdning til studiene må være på et slikt nivå at jeg nå, mens jeg leser Zohar, trer inn i lysets kraft slik at det kan påvirke, endre og korrigere meg.
I seg selv gjør ikke lyset noe som helst. Ønsket vokser og forandrer seg i henhold til det konstante lyset som forblir hvilende. Når jeg derfor ber om at lyset endrer meg, spør jeg egentlig ikke lyset om dette. Jeg spør etter mitt ønske om forandring, og blir sterkere ved å be om lyset.
Når vi leser Zohar, må vi tenkte på den øvre materien. Som et resultat av dette, vil vi forstå at alt er opp til oss selv og at vi står foran den uforanderlige kraften som ønsker å hjelpe og endre oss til det bedre.
Derfor begynner jeg å lese Zohar med alle mine bønner om korreksjon, et større egoistisk ønske som er motsatt av lyset, ønsket om å bli endret og bli lik lyset, i alle fall tilnærmet lik. Jeg må føle denne essensielle bønnen om endring i mitt ønske om å få på samme måte som en torn som stikker meg.
Det er slik min tilnærming til å lese Zohar må være. Jeg må føle denne ”tornen”. Om jeg hadde hatt en flis i fingeren min, så ville jeg nok ikke, uansett hvor hardt jeg enn prøvde, klare å fokusere på studiene, lesing og å høre etter siden en kraftig, stikkende smerte ville ha distrahert meg.
Vi må føle denne ”sterke smerten” inni oss mens vi leser Zohar slik at den ikke forsvinner. I det øyeblikket jeg ikke føler den lengre, studerer jeg ikke lenger Toraen, men en slags fantasivitenskap. Det står skrevet: ”Tro at alle nasjoner besitter visdom”.
”Nasjonene” er de som ikke ønsker endring. Om mennesket ønsker endring, betyr det at han ”studerer Toraen” siden den inneholder lyset som endrer og bringer oss tilbake til kilden, skaperen. Det er her forskjellen ligger.
Det samme mennesket kan være ”nasjonene” i det ene øyeblikket, og ”Israel” (strebe mot skaperen) i det neste. Så snart han ikke ønsker å endre seg, blir han sett på som ”nasjonene i verden”. Da studerer han en fantasivitenskap. I det øyeblikket han ønsker å endre seg og bli lik skaperen, ”studerer han Toraen”, det betyr at han ber om lyset som endrer.
Fra del to av Morgenleksjonen 17/12/10, The Zohar
Spørsmål: Hvilken nasjon vil ha størst problemer med å slutte seg til prosessen med å oppnå fred i verden i henhold til sine spirituelle røtter?
Svar: Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet akkurat nå siden prosessen er veldig sammensatt. Det behøver likevel ikke å være så vanskelig fordi den virkende kraften er lyset, og den skimter ønskene.
Nettopp på grunn av dette vil de laveste ønskene føle sin lavhet, og begynne å løfte seg. Derfor er det mulig at en samhørighet vokser fram mellom ønskene der de første som våkner opp, vil være de som vi minst ventet.
Plutselig fant vi for eksempel mange i Sør-Amerika som streber mot spirituell utvikling, og for å finne den riktige følelsen og forståelsen av metoden for å oppnå skaperen. På den andre siden har vi Europa som alltid har blitt sett på som verdens kulturelle hovedstad, men som fremdeles vender det døve øret til kabbala. Man vet likevel aldri hva som vil skje i morgen. Alt kan bli snudd opp ned!
Det er derfor vi sprer vitenskapen om kabbala over hele verden, og alle som er ment å våkne opp vil da våkne.
Fra del fire av Morgenleksjonen 20/12/10, ”Peace in the World”
The Book of Zohar — Introduction: “Manula and Mifteha,” Avsnitt 42, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 29, Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 88
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Rav Yehuda Ashlag “Peace in the World,” Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Vi må forstå at jo mer vi prøver å nærme oss hverandre, jo mer vil hver og en av oss oppdage at han hater andre. Det er fordi hver gang jeg prøver å komme nærmere deg, oppdager jeg hvor forskjellige vi er. Jo nærmere jeg kommer deg, jo større avstand blir det til plassen som jeg kom fra, der jeg var alene.
La oss si at jeg tar et skritt nærmere deg, det vil si at jeg blir mer og mer kjent med deg. Jo mer jeg blir kjent med deg, jo mer vil hatet mitt mot deg vokse. Hvorfor? Det er fordi jeg oppnår en større forståelse av hvor ulike vi er. Det forårsaker et problem som må overkommes før vi kan utvikle oss.
Det andre problemet er at jo nærmere jeg kommer deg, jo lengre bort kommer jeg fra meg selv. For å bli kjent med deg, må jeg ta avstand fra mine egne kvaliteter og oppnå dine.
La oss si at du er en selger og jeg er en kunde. Du gir meg en pris og jeg gir deg min, og gradvis forhandler vi oss fram til et kompromiss. Jo mer jeg går i din retning, jo lengre beveger jeg meg bort fra mitt opprinnelige tilbud. Det blir mer og mer vanskelig for meg fordi jeg legger igjen min tidligere mening for komme nærmere deg. Selv om du også tar avstand fra din mening, bekymrer ikke dette meg. Jeg bekymrer meg kun for meg selv.
I den grad jeg kommer nærmere deg, oppdager jeg 1) vår ulikhet og 2) distansen fra meg selv. Derfor er det slik at jo mer vi utvikler oss og kommer nærmere skaperen, korrigeringene, jo mer vil vår Aviut, eller tykkelsen av ønsket, øke. Tungheten vi føler vil også øke proporsjonalt. Det blir mer og mer vanskelig for meg på grunn av forståelsen av at vi er forskjellige, og at jeg må bevege meg enda lengre bort fra deg.
I den grad vi utvikler oss vil vi alltid opparbeide oss flere Kelim, ønsker for korrigering, og øke dem. Vi vil plutselig oppdage ønsker som er mye større enn det vi trodde før. Det er bra fordi jeg da har noe å korrigere, og jeg har mye mer enn jeg hadde før. Tidligere tenkte jeg: ”Hvem bryr seg vel, jeg trenger kun å korrigere 10 gram”. Plutselig oppdager jeg at det ikke dreier seg om 10 gram, men 50 kilo. Ved å korrigere disse ønskene vil jeg da oppnå 50 kilo med lys.
Spørsmål: Når oppstår da korreksjon?
Svar: Korreksjon skjer når du avviser det store hatet som du føler, og ikke tar hensyn til den store avstanden du må ta fra deg selv fordi det viktigste for deg er å føle samhørighet med meg. Dette er en avvisning av oss begge. Ønsker du å leve i kjærlighet? Så vis at du elsker! Hvordan? Ved å avvise hat og ikke ta hensyn til at du må ta avstand fra deg selv. I vår virkelighet er alt enkelt: Du kjøper en ring til din brud, og hun blir din. Innen spiritualitet er denne avvisningen svært vanskelig.
Fra del to av Morgenleksjonen 20/12/10, Talmud Eser Sefirot
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)