Om verden gir den riktige oppdragelsen til dagens oppvoksende generasjon, vil vi om 15 til 20 år leve blant nye mennesker, i en ny menneskehet. Det vil være unødvendig å bekymre seg for hva vi skal gjøre med de voksne. Ved å begynne i tre til fire års alderen, vil vi på en metodisk måte kunne oppdra et barn til å tilegne seg en ny oppfattelse og å strebe mot det å gi.

Fram til det første tempelets fall, ble hele nasjonen Israel oppdradd og levde etter denne ideen. Det står skrevet at fra Dan i nord til Beer Sheba i sør, det vil si over hele landet, var det ikke ett eneste barn som ikke visste hva ”i henhold til å få” og ”i henhold til å gi” betydde. På den tid fulgte de metoden som var blitt overlevert fra Abraham da han forlot Babylon.

Vi må gjøre det samme etter hvert, og muligheten blir gitt oss allerede nå. Til slutt vil vi lære barna våre hvordan de skal forholde seg til hverandre, hvordan oppnå samhørighet, være venner, agere sammen og elske.

Under dagens forhold er dette veldig vanskelig fordi barn er resultat av det moderne utdanningssystemet og alle problemene som det medfører. Vi prøver likevel å forklare dem at det å elske andre som seg selv er en universell naturlov. Det finnes ingen måte å komme unna dette på. Du kan yte motstand eller sloss mot det om du vil, men til syvende og sist vil du bare skade deg selv. Historien viser oss hvordan stormakter falt, og at nasjonene som gikk av med seieren endte opp i rennesteinen etterpå.

Blind egoisme tenker at suksess i konkurranse gir fordeler, trofeer og makt: ”Se på meg, jeg er en helt!” Om man i stedet ser nøyere etter, kan man se at denne holdningen ikke lønner seg i det lange løp. Vi er knyttet til naturen, og vi trenger denne gjensidigheten.

Det er derfor vi legger det å elske andre som seg selv inn i den moderne, profesjonelle utdannelsen. For å oppnå dette bruker vi ulike former for å presentere det, slik som leker, sanger, dialoger, debatter og diskusjoner for å lede barnet til en ny oppfattelse av virkeligheten.

Vi befinner oss ved begynnelsen av reisen. La oss håpe at vi i løpet av dette året vil klare å få på plass et internasjonalt utdanningsnettverk som vil kunne veilede alle våre grupper over hele verden. Vi vil lage filmer, bøker og informasjonsbrosjyrer, samarbeide med psykologer og andre spesialister og om noen få år vil vi se hvordan våre barn vil dra nytte av dette.

I dag er det helt nødvendig å utvikle og utvide en sunn oppvekst slik at våre barn ikke vokser opp med jungellovene, og blir menneskehatere slik det er pr i dag. Når de vokser opp vil våre barn lykkes innen områder som vitenskap, yrkesrettede forberedelser, oppførsel og gjennom deres holdning til samfunnet og verden generelt. Det vil bli slik fordi de internt vil være lik skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 05/10/10, ”What to Look for in the Assembly of Friends”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem er ”Jeg” og hvordan kan jeg distansere meg fra dette ”virkelighetsshowet”? Om alle mine tanker og følelser kun er en ”film”, hvor er jeg da?

Svar: Pr i dag klarer du ikke å distansere deg fra ”filmen” du ser fordi du er inni den selv, inni det rene ønsket om nytelse. Om du klarer å leve innenfor begge ønskene (ønsket om å nyte og ønsket om å gi), vil du kunne styre begge kreftene: kraften fra skaperen og kraften fra skapningen. Om lyset opplyser deg og skjenker deg sin givende egenskap, vil du klare å se forskjellen mellom deg og filmen.

I dag klarer du ikke å analysere din egen virkelighet fordi du kun har ett ønske: å ta imot nytelse. Du aner ikke om lyset påvirker deg eller ikke. Du er som en baby som ikke vet hvem som tar vare på han, eller hva som skjer rundt han. Babyen skriker fordi han kjenner en dårlig følelse, men han vet ikke en gang hvem han skriker til for å få hjelp.

Fra Kabbalah for Beginners, ”Perception of Reality”

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

The Book of Zohar — Introduction: “The Letters by Rabbi Amnon Saba,” Avsnitt 39, Leksjon 7;  ”Wisdom On Which the World Stands,” Avsnitt 41, “Manula and Mifteha,” Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 26, Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 85
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “Peace in the World,”, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å gjøre seg liten foran gruppen? Er ikke selvutslettelse det å gi avkall på egoisme?

Svar: Selvutslettelse betyr ikke at man tar bort egoisme. Jeg ”gjør meg liten” foran min leder som forteller meg hva jeg skal gjøre, foran politiet og til og med foran mine egne barn. Når mine barn ber om noe, gir jeg avkall på mitt eget ønske om å hvile meg og tar vare på deres behov.

Jeg utsletter egentlig ingenting på denne måten, for jeg bare bytter et problem med et annet. Jeg foretrekker noe foran noe annet, og lener meg på den sterke egoismen. Dette er ikke fri vilje.

Når jeg forstår at jeg må gjøre meg liten foran gruppen fordi jeg oppnår mer ved å gjøre dette, er det ikke selvutslettelse. Det er en god egoistisk kalkulasjon. Virkelig selvutslettelse er når jeg på en egoistisk måte vet at jeg ikke trenger dette. Etter å ha gått gjennom saken fra alle bauger og kanter, finner jeg ikke noen fordeler med dette og jeg klarer likevel å heve meg over min fornuft og mine følelser.

Vi oppnår dette gradvis, og alt annet skjer ”innenfor fornuften”. Jeg velger gruppen fordi det er bedre for meg å være inni den enn utenfor. Mange mennesker oppsøker ulike klubber alt etter hva som er deres interesser fordi det er verdt det. Religion er også basert på å oppnå personlige fordeler.

Læren om kabbala er basert på prinsipper som er motsatte av vår egen egoisme. Her velger vi ikke noe som er til vår fordel. Selv om det i begynnelsen ser ut til at vi streber mot det minst onde, og til og med godhet som er definert som evighet og perfeksjon, løfter vi oss likevel over vår egen egoisme på veien. Da må man gjøre seg selv liten, og ta del i ønsket i gruppen.

Som i en kommandobrigade må vi uten tanke for oss selv sette den felles oppgaven ut i live for å oppnå noe. Først handler vi rent egoistisk, men etter hvert innser vi at vi må avvise oss selv fordi felles styrke og felles samhold er bedre enn personlig suksess.

Fra første del av Morgenleksjonen 25/10/10, ”Show Me Your Honor”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er gruppens forstand, og hvordan kan jeg forstå den?

Svar: Det vi leser i artikler, snakker og synger om, det vi studerer, det vi oppfatter som vårt samhold, det vil si ønsket og streben som vi må fylle gruppen med, tankene som opptar gruppen, alle disse tingene er forstanden til gruppen.

Gruppen er som skaperen. Den er vårt samhold. Når vi er som én, ser vi at det finnes ingen andre enn skaperen, den gode som gjør godt. Det er slik vi beskriver den øvre kraften som leder oss mot målet.

Dette kommer mer og mer fram gjennom samhold, det vil si den ”gjensidige garantien”, når alle samles på veien mot målet, og når alt som skjer kun presser oss mot det. Målet er å oppnå den type samhold mellom oss som gjør at vi avdekker vår integrerte sammenknytning, Adams ene system. Der handler vi alle som celler i en kropp, i gjensidig harmoni.

Denne harmonien, loven, den felles givende kraften som regjerer mellom oss, er skaperen (Boreh), som stammer fra ordene ”kom” (Bo) og ”se” (Reh). ”Skaperen” er det vi oppnår ved å knytte oss til hverandre, han er flyten i vårt felles liv.

Det er her alle tankene og ønskene i gruppen kommer fra. Jeg er en egen celle, mens gruppen er en levende kropp, Malchut av den uendelige verden, Shechina, som inneholder den spirituelle anvendelsen. Det er slik jeg må se det for meg.

Gruppen er Malchut, Shechina, det vil si ”plassen”, det felles ønsket, der jeg avdekker skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 25/10/10, ”Show Me Your Honor”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om skaperen bare gir meg lidelse, hvordan kan jeg da komme nærmere han?

Svar: Skaperen sender deg lidelse med vilje for at det skal bli lettere for deg å løfte deg over egoet ditt, og det er egoet som føler dette som lidelse. Så snart du har løftet deg over ditt eget ego, vil du klare å utvikle en annerledes holdning til andre mennesker: en holdning som ikke er basert på det å få, men det å kunne gi.

Deretter vil du begynne å føle skaperen og en virkelighet som ikke eksisterer med en hensikt om å kunne ta imot og oppfylle ønskene til egoet ditt, men som er basert på det å gi og å tilfredsstille ønsket om å gi. Her vil du oppnå en følelse av den andre dimensjonen av virkeligheten.

Naturen som vi eksisterer i er delt i to. I vår halvdel er vi styrt av at vi forestiller oss virkeligheten inni oss. Når jeg derimot oppfatter og tar imot inntrykk av den virkeligheten som jeg er inni meg selv, kan jeg ikke forstå noe mer enn virkeligheten i denne verden. I den andre halvdelen, på motsatt side, er det et fokus på en natur som er motsatt av vår egen: Det å gi uten at jeg knytter det tilbake til meg. Gjennom virkemidlene i vitenskapen kabbala har vi muligheten til å tilegne oss denne tilleggsnaturen, og å begynne å føle den andre delen av virkeligheten.

Ved å løfte oss over vårt ego, over det du føler i ønsket om å få, jobber du allerede innenfor ønsket å gi i seg selv. Det ser ut til at du kan eksistere i to former, og derfor kjenne to dimensjoner. Etterpå vil du allerede forstå hvorfor skaperen er skjult for oss.

Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am Hall” 14/12/10

Kategori: Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom å være klar over den onde tilbøyeligheten og det å korrigere den?

Svar: Ønsket om å få er skapt av lyset, og kan ikke forandre seg på egen hånd. Utenfor lyset er ønsket ”0”. Det eksisterer simpelthen ikke! Det er helt og fullt avhengig av lysets påvirkning på det.

Det finnes ikke noe annet i hele skapelsen utenom lyset og ønsket som ble skapt av det. Avhengig av lysets påvirkning på dette ønsket om å få, kan ønsket variere i styrke fra ”helt egoistisk” til ”helt altruistisk”. Det bestemmes av intensiteten til lysets påvirkning på det. Når vi snakker om ønsket om å få, bør vi også nevne hva det er og at det er fullstendig definert av lyset.

Det er akkurat som en metallhaug som ligger under en magnet: Alle bevegelsene til denne metallhaugen er bestemt av handlingene til magneten. Vi er for evig og alltid avhengige av lyset og dets innflytelse på oss. Om det slutter å påvirke oss, vil vi forsvinne!

Når lyset fyller ønsket om å få, vekker det en nytelse i oss og når ønsket er tomt, lider vi. Når lyset trekker seg bort fra oss (fra ønsket), får det oss til å føle at lyset er kilden til vår eksistens (skjuling av skaperen).

Når lyset kommer ut fra skjulestedet sitt og kommer nærmere oss, får det oss til å innse den onde tilbøyeligheten som finnes i vår egoisme sammenlignet med dets egenskaper, kjærlighet og det å gi, selv når vi ikke føler det som dette. Når lysets nærhet blir enda større opplever vi det som en bevissthet om at egoisme er uakseptabelt. I denne tilstanden blir skaperen (lyset) en garantist for at denne personen ikke lenger vil være en slave for sin egen egoisme. Om lyset trekker seg tilbake, vil mennesket helt sikkert falle inn i sin egen naturlige egoisme igjen.

Læren om kabbala forklarer oss hvordan vi kan kontrollere lysets innflytelse på oss, og på denne måten raskt og enkelt lede oss til perfeksjon. Alternativet er å utvikle oss mot det gjennom å oppleve ondskap selv. Under alle omstendigheter er vi for evig og alltid avhengig av det mektige lyset fordi det helt klart vil lede oss til perfeksjon.

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

The Book of Zohar — Introduction: “The Letters by Rabbi Amnon Saba,” Avsnitt 34, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 38, Leksjon 14
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 82
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “A Handmaid that is Heir to Her Mistress, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Etter den første restriksjonen (Tzimtzum Aleph) og skapningens avgjørelse om å kun ta imot lys gjennom et anti-egoistisk filter, begynner vi å eksistere i en annen virkelighet. Den enkle loven om å ta imot i henhold til størrelsen på ønsket er ikke lenger den eneste loven som virker her, slik det var før restriksjonen i Malchut i uendeligheten.

Etter restriksjonen blir det umulig å ta imot noe som helst med et åpent ønske. Denne loven virker over oss, og om det finnes et ønske om å ta imot nytelse under Malchut i uendeligheten, kan ikke lyset skinne inn i det fordi det er nødt til å gå gjennom denne loven, denne betingelsen som ligger innebygd i naturen.

Det er heller ikke nok å kun sette opp en restriksjon. Spørsmålet er hva du ønsker etter restriksjonen og videre framover? I den grad du ønsker å bli som skaperen gjennom dine handlinger, å gi akkurat slik som han gjør, vil du kunne ta imot lyset, en liten nytelse som kalles lyset Hassadim (barmhjertighet) som fyller deg.

Lyset Hassadim inneholder også NRNHY, alle nivåene i Bina, helt til du oppnår et nivå der alle dine ønsker begynner å bli fylt med lyset Hassadim fordi din intensjon er å bli Hafetz Hesed: ”Jeg ønsker ikke noe for meg selv! Jeg tar imot nytelse gjennom å være som skaperen, gjennom ikke å ta imot noe som helst.”

Dette er nivået til den rettferdige. Han ser at skaperen ikke tar imot, og derfor ønsker han heller ikke å ta imot. Han ser med andre ord på hans handlinger, ikke på intensjonen. Skaperen tar ikke imot noe, og jeg ønsker å inneha stryken til å slutte å ønske tilfredsstillelse.

Lyset kommer så til meg, og gir meg en mulighet til å ikke ta imot, uavhengig av hvor mye jeg blir gitt. I neste øyeblikk gis jeg likevel et enda større ønske om å ta imot nytelse ovenfra.

Lyset utvikler dette ønsket inni meg, og jeg vil få et ønske om å ta imot enda en gang. Igjen vil jeg be om hjelp: ”Gi meg styrke til å slutte å ta imot”, og styrken vil bli gitt til meg. Deretter blir jeg fylt med nytelsen som kalles Hassadim, og jeg er fornøyd med å være som skaperen gjennom å ikke ta imot.

Hver eneste gang mitt tomme ønske om å ta imot nytelse økes inni meg på denne måten, vil jeg i stedet for å ønske meg dette og få tilfredsstillelse, heller overkomme det og be om styrke for å holde fast på ønsket om å være som skaperen i stedet for ønsket om å bli tilfredsstilt. Jeg ønsker å være fornøyd med Hassadim, på samme måte som GAR av Bina.

Å oppnå GAR av Bina betyr at jeg har tilegnet meg ønsket om å gi. Nå er jeg Hafetz Hesed, jeg har fullført ”angeren av frykt”. Hva betyr ”av frykt”? Det betyr å ikke ta imot noe for seg selv, og å være som skaperen ved å ikke ta imot.

Dette gjør meg ikke akkurat som skaperen, men det gjør oss like når det gjelder våre Kelim (beholdere). Han har ingen ønske om å ta imot noe som helst, men det har jeg. Det er likevel slik at jeg har korrigert disse ønskene slik at de ikke plager meg lengre. Jeg har oppnådd styrke på et slikt nivå at selv om jeg har et uendelig Kli (ønske) om å ta imot nytelse, er det fylt med lyset Hassadim, og jeg ønsker ikke noe annet enn det. Hvorfor? Skaperens storhet skinner på meg, jeg ønsker å være akkurat som han og jeg nyter å være som han.

Etterpå vil et nytt, tomt ønske på nytt avdekkes inni meg som jeg ikke forstå noe av. Her blir det på samme måte som gjennom de fire fasene av direkte lys, der man først ved å ikke ta imot noe i GAR på nivået BET (to), begynner å forstå: ”Skaperen gir, han er en giver, så hvordan kan jeg gi gjennom mine handlinger akkurat som han?”

Når jeg nå utvikler meg nedenfra og oppover, begynner jeg å forstå at om jeg klarer å ta imot for å kunne gi, vil jeg bli akkurat som han. Dette er målet mitt, og virkemidlene er å ta imot med hensikt å gi videre.

Hvordan skal jeg klare dette? Jeg ber om enda mer styrke fra lyset slik at det kan korrigere meg, og gjøre meg i stand til å ta imot inni disse Kelimene slik at nytelsen som jeg føler kun vil bli med hensikt å gi tilbake til verten. Jeg føler denne nytelsen, jeg nyter alle dens aspekter, som det står skrevet: ”Smak og se at skaperen er god”. Jeg utvikler en enorm tilfredsstillelse av dette, og ingenting av det jeg føler forvirrer meg. Jeg forsikrer meg om at denne nytelsen kun kan føles på betingelse av at jeg klarer å gi denne nytelsen til han.

Deretter føler jeg hvor mye jeg har gitt til han, og hvor mye han nyter det. Dette gjør at mitt Kelim vokser enda mer siden jeg forstår hvem det er jeg tilfredsstiller. Nå blir jeg som han, og til og med større enn han fordi jeg gir han nytelse!

Mitt Kelim utvikler seg til og med langt utenfor grensene til ønsket om å ta imot nytelse, som skaperen skapte i meg. Når jeg har knyttet meg til gruppen, vil jeg bli eier av syv milliarder spirituelle gnister i stedet for kun én gnist. Jeg knytter meg nå til skaperen, og blir eier av et enormt Kli, like stort som skaperen som jeg gir til.

Jeg ser på hans Kli, der han tar imot nytelse, som mitt eget fordi jeg tilfredsstiller han. Kan du forstå hva dette virkelig dreier seg om? Her er det snakk om å gå over i en annen dimensjon, og det er ikke mulig å snakke om det… Det er en gradvis utviklingsprosess, der man hvert eneste øyeblikk får forståelsen av hva som må gjøres videre.

Fra del to av Morgenleksjonen 03/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om jeg tar imot andres ønsker som mine egne, betyr ikke det at jeg også tar imot alle lidelsene til hele menneskeheten sammen med nytelsene? Jeg gjør jo dette for å oppnå overjordisk nytelse, men hvorfor trenger jeg ekstra lidelse?

Svar: Du vil ikke ta imot all lidelsen til alle andre, men ønskene deres. Hvordan kan du nyte å oppfylle andres ønsker om de ikke er tomme først? Du er nødt til å føle tomheten deres.

Det føles helt klart ikke godt å ha tomme ønsker, men om du tar dem til deg med den hensikt at du skal tilfredsstille dem, vil du være glad for at de er tomme! Det betyr at du har en mulighet til å fylle dem! Det er som en mor som er glad for at hun forberedte så mye mat, fordi hennes sultne barn spiser så godt.

Derfor finnes det ingen lidelse her, men kun nytelse! Det er som om det står et godt måltid foran deg, og du opparbeider deg god appetitt før måltidet. Dette er tross alt den eneste tingen du mangler for å kunne ta imot den.

Lyset er i hvileposisjon, og vi befinner oss i et hav av lys. Jo mer du tar imot fra andre tomme beholdere eller ønsker, jo mer vil du klare å fylle dem med lys og all den nytelsen vil bli din! Dette lærer vitenskapen om kabbala oss, siden det er ”kunnskapen om å ta imot” eller nytelse.

Du er som en mor som har 7 milliarder sultne barn, og du har nok melk til dem alle – hele det uendelige lyset. Kan du tenke deg hvilken nytelse det er?

Fra del fire av Morgenleksjonen 17/12/10, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →