Talmud Eser Sefirot, Volum 3, del 8, spørsmål 36: ”Place”. Tid, sted og bevegelse er praktisk talt like begreper som bestemmer relativ endring og fornyelse av form (ønsker). Når vi derimot snakker om rekkefølgen ved nedgangen gjennom nivåene, kalles dette endring av ”sted”, mens når vi snakker om årsak og virkning kalles det ”tidsrekkefølgen”.

Hvorfor er tid, sted og bevegelse praktisk talt like begreper? Det er fordi de er endringer som finner sted i våre ønsker, Kelim. Ønsket om nytelse går gjennom endringer. Hvorfor tror og føler jeg én endring som om tiden går, og en annen som endring av sted eller bevegelse? Hvorfor opplever jeg alt som skjer som endringer i tid, sted eller bevegelse?

Er ikke bevegelse et sted? Om jeg endrer sted, betyr det jo at jeg er i bevegelse. Likevel blir jeg fortalt: ”Nei, det kommer inn under en helt annen kategori”. Alle kategoriene er derimot endringer som finner sted innenfor ønsket om nytelse. Sammenlignet med hva? Kun sammenlignet med den givende kvaliteten som det har, rettere sagt i den grad det er inkludert i Bina.

Malchut kan bli inkludert i Bina i tre former som kalles tid, bevegelse og sted. De gir Malchut ulike følelser. Hvilke? Når vi snakker om rekkefølgen ved nedgangen gjennom nivåene, det vil si den suksessive endringen av tilstandene, så kalles dette endring av ”sted”, det vil si at ens nivå eller indre tilstand endrer seg. Når vi derimot snakker om årsak og virkning, om hva som skjer først og hva som skjer etterpå, det vil si at det er rekkefølgen og ikke stedet som endrer seg, kalles det ”tidsrekkefølgen”. Om vi snakker om hvilken tilstand som er til stede på hvert sted, kalles dette ”sted”.

Fra del to av Morgenleksjonen 16/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, Dargot HaSulam “The Creator Has Created the Evil Inclination and Created Torah as the Spice”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utvalg, kapittel “Tzav (Command),” avsnitt 162
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen, “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “The Freedom,” Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jo mer jeg utvikler meg, jo mer takknemlig bør jeg være for at det finnes en øvre kraft som utvikler meg. Jeg vet likevel ikke hvordan jeg skal gjøre det, og hvordan jeg skal kunne stole på eksistensen av en øvre kraft?

Svar: Ikke stol på den! Ikke tro på den øvre kraften før du aktiverer din kraft nedenfra. Det finnes ingen skaper uten skapningen. Vi utvikler oss kun i henhold til vår forespørsel, MAN, ved å påvirke naturkreftene gjennom denne bønnen.

Når kabbalistene beskriver Partzufim, så forteller de oss kun om givende handlinger. Partzufim eksisterer ikke i seg selv. Akkurat på samme måte skriver de om vår innsats og eksistens: Det finnes ingen skaper og ingen virkeligheter, det finnes ingenting om mennesket ikke aktiverer sin givende kraft.

Så snart mennesket aktiverer den givende kraften, vil virkelighetene øyeblikkelig oppstå, ikke i forhold til en selv, men på en generell måte siden man ikke eksisterer uten. Hele virkeligheten, inkludert den spirituelle virkeligheten, eksisterer ikke utenfor mennesket. Det er dette kunnskapen kabbala slår fast i seksjonen ”Oppfattelsen av virkeligheten”.

Hva kan da mennesket egentlig stole på? Utenfor mennesket finnes det ingenting, alt er kun inni han. Om vi ikke aktiverer oss selv, skaper vi ikke virkelighetssystemet.

Så snart jeg er villig til å gi, vil jeg umiddelbart stå ansikt til ansikt med det uendelige lyset. Mellom dette lyset og meg vil da virkelighetene bli født, og dette er et kommunikasjonssystem mellom meg og den uendelige virkeligheten. Om jeg derimot ikke utfører givende handlinger, vil ikke noe eksistere i det hele tatt.

Hele den spirituelle virkeligheten (vi snakker ikke her om den materielle virkeligheten, for den er kun en innbilning) eksisterer inni mennesket i den grad han har den givende kraften. Om han ikke har den givende kraften, er det heller ingenting som eksisterer. Vi kan ikke si at det er noe utenfor mennesket uten at han selv bygger det, skaper det og tar det i bruk.

Fra del to av Morgenleksjonen 08/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - 1 kommentar →

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom behovet for å forberede leksjonen før kongressen og nå etterpå?

Svar: Det er mer tydelig for oss nå at vi er underlagt styringen fra vårt egoistiske ønske, ønsket som aldri vil la oss avdekke skaperen alene, uten hjelp ovenfra. Vi har avdekket litt mer av hjelpeløsheten vår, og at vi umulig vil klare å oppnå noe alene. Vi har tvert imot begynt å forstå at det finnes en øvre kraft som kan gjøre dette om vi virkelig ønsker det.

Dette står nå litt klarere for oss, men ”litt” er egentlig ganske mye! Det er en avdekking ovenfra. Vi omtaler det som ”opplysningen av dagen”, ”opplysningen fra lyset”, og dette lyset gjør egoismen synlig. Baal HaSulam kalte dette ”avdekkingen av det onde”. Kongressen hadde denne hensikten.

Fra Morgenleksjonen 10/12/10, ”Introduction to The Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

The Book of Zohar — Introduction: “The Letters by Rabbi Amnon Saba,” Avsnitt 32, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 27, Leksjon 13
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 81
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “A Handmaid that is Heir to Her Mistress,” Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I det siste har jeg følt meg veldig trøtt, og sovner under leksjonen. Betyr dette at mitt ønske om målet ikke er sterkt nok?

Svar: Vi må forstå at hver eneste tilstand kommer ovenfra, fra skaperen, siden ”det finnes ingen andre enn han”. Jeg må forholde meg til hver eneste tilstand som en konstruktiv opplevelse, tenke at den kommer fra skaperen og at den hjelper meg med å utvikle meg mot målet. Om jeg klarer dette, har jeg allerede oppnådd en nyttig tilstand som virkelig er med på å bygge meg opp. I dette henseendet er ikke alt avhengig av tilstanden i seg selv, men av min holdning til den: Hvem kommer den fra?

Det har ikke noe å si hvilken tilstand jeg befinner meg i – god, dårlig, noe midt imellom eller total handlingslammelse – selv om jeg forblir i tilstanden i flere måneder. Om jeg alltid forholder meg til den som den riktige tilstanden for å kunne oppdage, korrigere og utvikle meg, så bekymrer jeg meg ikke om hva som egentlig skjer.

Jeg reiser alltid MAN og forblir i intensjonen, og som tilsvar får jeg MAD ovenfra, tilstanden som kommer til meg. Intensjonen kommer fra meg, mens tilstanden kommer fra den øvre.

Derfor må vi se på alt som kommer til oss fra den øvre som en velsignelse. Hva som enn skjer med oss, kommer det uten tvil fra han som er god og som gjør godt, og det finnes ingen andre enn han. Jeg må behandle hver eneste tilstand som en nødvendig del av prosessen.

Om jeg hele tiden endrer meg og fordyper meg i studiet, gruppen og intensjonen, vil jeg ikke bekymre meg for det jeg får fra han. Det er heller omvendt, for det er mulig at jeg hver eneste gang vil oppleve hardhendt behandling (Gevurot) fra han, men jeg vil forstå at nettopp denne behandlingen vil hjelpe meg i utviklingen. Det er tross alt slik et seriøst menneske blir behandlet, en som forventes å utvikle seg, i motsetning til en baby som blir behandlet med omsorg og som man ikke forventer noe av. Alt er derfor avhengig av om du er en helt eller ikke…

Fra del to av Morgenleksjonen 15/12/10, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål fra Tyskland: Hvordan kan vi reise MAN på riktig måte mens vi venter på den store kongressen i Berlin?

Svar: Fra 28. til 30. januar 2011 vil det avholdes en europeisk kabbalakongress i Berlin. Vi må forberede oss til denne kongressen mer enn vi noen gang har forberedt oss til en kongress tidligere. Det er fordi Europa er det vanskeligste kontinentet, kilden til alle kriger og problemer i verden. Dette har vært tilfelle opp gjennom hele historien, og det fortsetter å være slik den dag i dag.

Derfor er det viktig at vi klarer å hjelpe europeerne til å stoppe opp og tenke på ekte samhold, i stedet for hvordan de kan oppnå felles gevinst gjennom samarbeid gjennom EU. Dette vil da være et stort framskritt for hele verden. Uhensiktsmessige handlinger vil ellers begynne å utvikle seg på dette kontinentet nok en gang, og jeg tror at Europas innbyggere allerede begynner å føle på kroppen at dette holder på å skje.

Derfor må vi alle sammen jobbe i fellesskap mot en positiv innflytelse for Europa.

Fra del to av Morgenleksjonen 15/12/10 Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Lidelse, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

The Book of Zohar — Introduction: “The Letters by Rabbi Amnon Saba,” Avsnitt 29, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 8, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 81
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “A Handmaid that is Heir to Her Mistress,” Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Når vi vender oss mot en kabbalistisk tekst, spesielt boken Zohar, må vi forstå viktigheten av spirituell oppnåelse. Til slutt vil dette tross alt være det eneste vi ønsker: ikke kunnskap, skolevitenskap eller generell kunnskap om materie, men kun ren oppnåelse der mennesket kan avdekke skaperen. Det er dette kriteriet alt vil verdsettes etter.

På veien mot oppnåelse er det loven om likhet i form som arbeider. Den godtar ingen kompromisser. På den ene siden er mennesket fullt og helt avhengig av innflytelsen fra den øvre kraften. Ingenting annet kan hjelpe han, siden han kun trenger hjelp ovenfra. Alle som forstå dette bygger den rette handlingen.

Toraen snakker om dette mens den beskriver det egyptiske eksilet: ”Sønnene av Israel ropte ut fra arbeidet, og deres rop løftet seg opp til skaperen”. De visste med andre ord helt klart at de ikke ville oppnå noe av seg selv.

På den andre siden er det slik at spirituell framgang alltid bygges av kombinasjonen av motsetninger. Derfor må vi også delta i prosessen selv. Som et resultat av dette gjør vi kraftanstrengelser samtidig som vi er sikre på at kun et ”mirakel fra oven” vil føre oss ut av Egypt og til Israel.

Man må oppnå fortvilelse på grunn av ens egen innsats, og mennesket bør ikke prøve å unnslippe denne følelsen. Man må i tillegg være sikker på at det vil være hjelp å få fra oven, og ikke slutte å be om det med alle sine krefter.

Mennesket må være i tilstanden til sønnene av Israel som ropte ut fra arbeidet. Det er da alt inni han, sammen med de eksterne omgivelsene, smelter sammen til en helhet og skaper disse handlingene, og leder han betydelig nærmere utgangen fra Egypt.

Derfor må vi prøve å se oss selv for oss i denne tilstanden. Det er der vi foretar alle de nødvendige handlingene, og senere må vi ikke rømme fra fortvilelsen, men heller motsatt, vi må overføre hele kraften av fortvilelsen vår til et rop, et krav om korreksjon.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/12/10, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spiritualitet, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Helt siden jeg begynte å studere kabbala føler jeg meg så liten, som om jeg er et lite foster, og jeg føler at jeg får mindre og mindre selvtillit etter hvert som tiden går. Hvordan skal jeg plutselig få virkelig selvsikkerhet gjennom denne ene kraften som styrer hele universet, som lager alle problemene for meg og som er min eneste støtte?

Svar: Vanligvis finner mennesket støtte i religion når han tror at det finnes en skaper som er god, som vil ta vare på han og som han kan stole på. Dette verdenssynet ligger så dypt inni mennesket og er en viktig støtte for han, og det er derfor kabbalistene ikke tar til motmæle mot religion.

Før eller siden kommer det likevel en tid der det nye ønsket våkner til live i mennesket, og han ikke lenger kan roes ned av blind tro fra fortiden. Han utvikler seg og vokser ut av det. Tradisjonelle handlinger er ikke lenger nok for han: Han ønsker å bli kjent med skaperen! Ideelt sett skulle vi ha utviklet oss fra religion (Dat) til kunnskap (Daat), og forstått det som står skrevet, ”Kjenn skaperen”. Det er likevel ikke slik det skjer i virkeligheten.

Det er kun mulig å oppnå dette ved å knytte seg til en kabbalistisk gruppe. Ingen andre virkemidler eksisterer. Gruppen må være den plassen der du kan oppnå skaperen, den givende egenskapen.

Følelsen av usikkerhet kommer kun fra mangelen av den givende egenskapen. Så snart du er klar for å gi, vil du føle en total selvsikkerhet og oppnå frihet fra deg selv! Det er fordi det å gi er Bina.

Deretter vil du leve uten frykt, og din eneste bekymring i livet vil være ”Når vil jeg oppnå gjerningene fra forfedrene gjennom mine egne gjerninger? Når vil jeg bli i stand til å gi til skaperen?” Når vil jeg med andre ord klare å løfte meg enda høyere enn Bina?

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/12/10, ”A Handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - 1 kommentar →