I det siste har vi hørt mye om ulike problemer og naturkatastrofer, som for eksempel oversvømmelser og snøstormer i Europa, branner i Russland, stormer i USA og nå nylig skogbrannen i Israel. Eksperter på området spår at det er vanskelige tider i vente for hele verden på grunn av global oppvarming og klimaendringer som har begynt å gjøre sin virkning, og som vil føre med seg store problemer.

Hvorfor er det slik? Det er fordi vi eksisterer i naturen, og Gematria (tallenes betydning) i ordene ”natur” og ”skaperen” er like.

Baal HaSulam forklarer i artikkelen ”The Peace” at vi må se på skaperen som en naturlov. Vi må ikke tenke at han kan endre seg bare vi ber han om det. De vise kabbalistene ønsket å få slutt på denne illusjonen, slik at vi skulle slutte å tro at det er mulig å endre skaperen.

Han er grunnleggende god, og gjør alt godt. Han er uforanderlig, og dette gjelder også hans holdning til oss. Godt lys kommer ned til oss fra han, og det blir svakere og svakere jo lenger ned i virkelighetene og den skjulte materien den kommer. Det er slik vi opplever det gjennom våre sanser.

Når vi mottar dette lyset, passerer det gjennom våre egenskaper som er omvendte av det, og som fullt og helt er rettet mot det å få. Alt det gode som kommer til oss vil derfor bli ondt i henhold til hvor omvendte våre kvaliteter er i forhold til lyset. Det er fordi lyset er givende og kjærlig, mens jeg er mottakende og hatefull. På grunn av denne forskjellen ser jeg på lysets gode innflytelse som ond i alle sine ulike fremstillingsformer.

Alle ønskene mine er så egoistiske av natur at jeg er villig til å misbruke hele verden for å kunne tilfredsstille dem. Fordi jeg bruker dem kun for selvtilfredsstillelse, vil jeg lide mer og mer fra den ene generasjonen til den andre, fra det ene året til det neste etter hvert som jeg blir mer sensitiv, utviklet og avhengig.

I dette århundret har menneskeheten nådd en tilstand der den ikke vet hvor den skal fortsette, eller hvordan den skal komme seg ut av det blindsporet den har kjørt seg fast i. Siden vi lever i en global verden er vi avhengige av hverandre på alle mulige måter, samtidig som egoet vårt holder oss atskilte og fengsler oss.

Når overfloden av godhet kommer ovenfra og ned til oss, er det ikke ment for en spesiell person, men for et felles, helhetlig ego. Derfor styrer vi selv mot veldig store katastrofer.

Selv om vi prøver å unngå det, slik Baal HaSulam skriver, så er det ikke til å unngå at naturen og skaperen til slutt vil vinne og tvinge oss til å akseptere og ta i bruk loven om balanse med dem.

Vitenskapen om kabbala forklarer denne loven på en enkel måte. Den sier at skaperen påvirker oss, og at det er et system av virkeligheter eller filtre mellom han og oss som har til hensikt å slippe skaperens lys igjennom på visse betingelser.

Loven som styrer dette systemet fra skaperen til oss og fra oss til han, kalles loven om likhet i form eller loven om balanse. Det er slik at i den grad vi tar imot påvirkning fra skaperen, må vi svare han og gi tilbake til han med samme kraft for å oppnå balanse.

Siden skaperen hele tiden øker sin påvirkning på oss, må vi også korrigere oss mer og mer. Det er derfor egoet vårt fortsetter å vokse i henhold til en spesifikk formel, og det er i henhold til den samme formelen at innflytelsen fra skaperens side blir effektuert.

Om vi derimot endrer vårt ego til det å gi, vil vi oppnå balanse med han, og balansen vil være synlig. Samme hvor mye han enn påvirker oss, vil vi oppfatte det på riktig måte. Han gir til meg, og jeg gir tilbake til han.

Vi kan si det slik at vi ved å endre vår natur, våre egoistiske ønsker, til det å gi, kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet mot andre mennesker, vil løse hele problemet. Det er slik vi kan oppnå felles balanse: Naturen vil roe seg ned, og menneskeheten vil begynne å føle seg annerledes.

I tillegg vil vi oppdage den øvre dimensjonen, den øvre virkeligheten, og oppdage at hele dette systemet med filtre og virkeligheter eksisterer utenfor oss, mens vi eksisterer i balanse med skaperen, gjennom likhet i form og ved å knytte oss til han.

Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am Hall” 07/12/10

Kategori: Israel, Krise, Lidelse, Nyheter, Verden - Inga kommentarer →

The Book of Zohar — Introduction: “The Letters by Rabbi Amnon Saba,” Avsnitt 27, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 3, Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 79
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “A Handmaid that is Heir to Her Mistress,” Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Det er spesielt de laveste og mest eksterne sjelene, ”de onde”, som har det sterkeste ønsket i seg. Så snart de våkner opp og streber mot godhet, vil hele pyramiden snu seg med bunnen opp.

De kan utføre noen enkle og støttende handlinger, og om disse handlingene blir utført på en uselvisk og helhjertet måte vil de ikke lenger være mekaniske handlinger. Et slikt menneske forstår kanskje ikke hva som må gjøres, men han er villig til å holde fast i deg. I det øyeblikket han gjør det, begynner han å ta imot alt du har og vokser! Innenfor dette lille ønsket, vil de enorme spirituelle ønskene (sjelene) plutselig bli avdekket.

I den spirituelle virkeligheten vil hver eneste lille celle ta imot alt som kroppen har, om den bare knytter seg til kroppen. Den vil oppnå alle sine ønsker, og bli bevisst på alt som skjer der.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/12/10, ”A handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Samfunn, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Den som intet våger, intet vinner, som ordtaket sier. Uansett hvilket mål jeg velger å jobbe mot, krever det en innsats. Arbeidere må utføre jobben sin, akkurat som tyver, forskere, sportsutøvere og så videre. Alle oppnådde resultater krever forarbeid.

Skapningen er tross alt laget av et ønske om å ta imot nytelse, og streber som all annen materie mot hvile. Hver eneste bevegelse (handling) krever energi (motivasjon) fra oss. Denne regelen styrer alle nivåene i naturen, fra det ubevegelige til det kommuniserende.

I vår virkelighet setter vi mer og mer krefter inn på å oppnå det ønskede resultatet og for å oppnå nytelse, samtidig som egoismen vår vokser.

Når kabbalistene forklarer den spirituelle virkeligheten, legger de vekt på reglen: ”Graden av lidelse bestemmer graden av belønning” og ”Jeg jobbet og fant”. Formelen forblir den samme, men den forutsetter ett hensyn: Spirituelle handlinger utføres utenfor ønsket om nytelse.

Etter å ha oppnådd det menneskelige nivået, begynner lengselen etter likhet med skaperen (behovet for å avdekke han) å våkne til live i mennesket. Han finner gruppen, og hans utvikling fortsetter i følgende rekkefølge:

1. Jeg studerer kunnskapen om kabbala sammen med gruppen for å oppnå samhold
2. Min egoisme vokser utelukkende på grunn av studiene. Det er nå et totalt annerledes ego, ulikt vanlig egoisme i den materielle verden. Etter hvert som det vokser, begynner jeg å forstå hvor utilstrekkelig jeg er når det gjelder å oppnå målet om å gi. Jeg oppdager hatet mitt mot vennene, og motstanden min mot å knytte meg til dem.
3. Jeg behøver bevissthet rundt viktigheten av målet, og denne bevisstheten kommer også fra studiene og gruppen.
4. Jeg havner i en krise, og vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg til slutt forstår at jeg trenger hjelp fra det omsluttende lyset (Ohr Makif).
5. Jeg begynner å studere på en annen måte for å trekke det omsluttende lyset (Ohr Makif) til gruppen.
6. Da finner jeg!

Det er ikke like enkelt å forstå egoismen på den spirituelle veien som i den materielle virkeligheten. I denne virkeligheten gjør jeg enkelt og greit et krafttak, og oppnår et resultat. Spirituell utvikling krever i stedet at egoismen som motsetter seg samhold forsterkes. Samtidig må viktigheten av det å gi også øke, for hva skal jeg ellers jobbe for?

Jeg studerer for å tiltrekke meg det omsluttende lyset (Ohr Makif), og kun da finner jeg det jeg ønsker. Hva er det jeg finner? Den givende kraften.

Vi trenger derfor nye egenskaper. Vi begynte med et ønske om å få, og til slutt oppnår vi en givende natur. Mens vi leter, må vi gjøre vår egen anstrengelse samtidig som vi opplever innflytelse fra det omsluttende lyset.

Fra første del av Morgenleksjonen 10/12/10, Writings of Rabash, Dargot Hasulam, Artikkel 545

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - 1 kommentar →

Det holder at vi har et ønske om samhold, og så vil lyset knytte oss sammen. Hver og en av oss har et ønske som har utviklet seg gjennom tusenvis av år, og et punkt som nylig har dukket opp og som drar oss mot noe ukjent.

Dette er likevel ikke nok! Vi har å gjøre med en bipolar effekt, et delt ønske: Den ene delen drar det til én side, og den andre, ”punktet i hjertet”, drar det i motsatt retning, til den spirituelle virkeligheten. Hva gjør jeg med denne bipolariteten?

Alt du kan gjøre er å tilegne deg ett ønske med et annet. Det er derfor jeg deltar i gruppen, og får flere ønsker inn i punktet i hjertet. Jeg oppnår det takket være innsatsen jeg legger i gruppen, og fordi at jeg ikke prøver å bryte meg inn i den spirituelle virkeligheten. Det er heller slik at jeg handler i henhold til regelen ”fra kjærlighet til vennene til kjærlighet for skaperen”. Jeg legger med andre ord innsatsen min inn i vårt felles ønske.

Fra gruppen vil jeg deretter få styrken som inkluderer den opprinnelige kraften av punktet mitt i hjertet, og i tillegg det som gruppen har lagt til det. Denne tilleggskraften som jeg mottar blir kalt ”spirituell lengsel” (Ishtotekut). Mitt opprinnelige ønske kalles ”Ratzon ve Ishtotekut” (se Del 1, Talmud Eser Sefirot).

Det øvre lyset påvirker den spesielle lengselen som er bygget over mitt eget naturlige ønske, og det utfører en korreksjon inni meg: Den knytter meg til de andre i ett felles ønske, plassen der skaperen vil bli avdekket.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/12/10, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

The Book of Zohar — Introduction: “The Letters by Rabbi Amnon Saba,” Avsnitt 24, Leksjon
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 20, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Beit Shaar HaKavanot,” Avsnitt 78
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “A Handmaid that is Heir to Her Mistress,” Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal jeg gjøre om jeg ikke ønsker å være en del av gruppen, og kun later som fordi jeg er blitt fortalt at det er nødvendig for å nå målet?

Svar: Jeg skal late som, ikke fordi jeg må men for å hjelpe vennene og gi dem styrke. I realiteten kjemper jeg mot min egen egoisme og forvirrer den. Jeg bruker all den stryke jeg klarer å hente fram, men det er ikke nok. I mellomtiden forstår jeg at om gruppen utstråler sin styrke mot meg, så vil jeg bli inspirert og klarer å heve meg over meg selv. Hvordan klarer jeg å innprente en slik ”opplysning” i gruppen?

For å oppnå dette, gir jeg til vennene mine. Jeg gir min vekkelse videre til dem, tar dem inn i varmen og inspirerer dem selv om jeg mangler dette selv. Jeg later som med hensikt for å oppnå det samme fra vennene i retur, bare at det blir hundre ganger sterkere. Mitt skuespill tenner dem, enten de liker det eller ikke. Det har ingen betydning at jeg lyver, for de blir uansett inspirerte og stråler det samme tilbake til meg.

Det ser ut til at min falske gnist er blitt til en ekte flamme. Jeg begynte med å late som, men resultatet ble at det tok full fyr. All ilden som kommer fra ønsket er min. Ved å bruke omgivelsene har jeg fullført målet med å endre egoisme til det å gi.

Gruppen, akkurat som en forsterker, har flerdoblet min første lille inspirasjon mangfoldige ganger. Med dette hardt opparbeidete ønsket vender jeg meg nå mot skaperen i fullt alvor, uten falskhet i det hele.

Fra første del av Morgenleksjonen 06/12/10, ”Introduction from The Book of Zohar”, Artikkel ”Who Created These”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hver morgen før leksjonen kommer vi oss på beina igjen, og begynner med blanke ark. Det samme kan skje i løpet av dagen også. Det står skrevet ”La det som du allerede har hørt bli som nytt for deg for hver dag som går”. Mennesket må hele tiden føle at han er en ny skapning, etablere kontakt igjen og igjen, starte med det spirituelle arbeidet og komme nærmere skaperen.

Hver gang han gjør denne fornyelsen, realiserer han et nytt Reshimot, helt til han når et tilstrekkelig antall. Dette tallet er ikke kjent på forhånd, men klokken tikker og hjulene snurrer rundt, og i et gitt øyeblikk vil hovedhjulet til venstre hoppe fra ett nummer til det neste.

Det samme vil skje med oss. Derfor må vi hvert eneste øyeblikk fornye kontakten, intensjonen og streben mot målet, slik det står skrevet ”Ved slutten på handlingen ligger den opprinnelige tanken”. Jeg må allerede nå ha målet i minne, det målet som jeg håper å oppnå til slutt. Hvor går jeg? Hva ønsker jeg egentlig? Hver gang må jeg se for meg dette på nytt, men mer presist, klart, håndgripelig og forståelig.

Ved det siste målet vil alle mine håp, anstrengelser, ønsker og skuffelser komme sammen, smelte sammen som en helhet og bli tilfredsstilt. Arbeidet mitt er fullført når jeg får kontakt med det siste punktet, punktet som kalles ”samholdsdråpen”. I den vil jeg, hele forståelsen som jeg har av virkeligheten og skaperen (egenskapen for å kunne gi, den øvre kraften) bli en helhet. Det er denne tilstanden jeg må se for meg nå.

Baal HaSulam sier det slik: Mennesket må strebe etter samhold mellom Israel, Toraen og skaperen. Si hva du enn vil. Det viktigste for oss er å tenke på det endelige samholdspunktet. Jo klarere jeg føler det og ser det for meg, jo mer glede vil det gi meg. Da vil jeg garantert oppnå det nåværende Reshimot, og vil fortløpende utvikle meg mot de avsluttende handlingene.

Fra første del av Morgenleksjonen 12/12/10, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om den lavere Partzuf befinner seg i mørket, hvor får den styrken sin til å løfte seg opp for å ta imot lyset?

Svar: Den lavere Partzuf har ingen styrke til å løfte seg til den øvre Partzuf, men den kan ta imot ønsket om å gjøre dette. Et menneske mottar den første oppvåkningen ovenfra, men senere må han realisere den selv. Det står skrevet: ”Skaperen legger menneskets hånd i den gode skjebnen, og sier ’Velg dette’”.

Om du ikke gjør det, vil du få muligheten en gang til selv om det vil skje på en annen måte. Det blir tatt hensyn til hvilke tilstander du går gjennom, men kun i forbindelse med fri vilje. Det betyr at du må svare på en korrekt måte, ellers vil omgivelsene som gir deg valgmulighetene neste gang bli mer ”aggressive” og ikke like gunstige.

Om du går glipp av sjansen til å gjøre det som er forventet av deg andre gangen også, vil en ny vekkelse skje enda en gang. Skapelsesplanen må jo settes ut i live. Omstendighetene blir tøffere og mer ubehagelige, og slik vil det fortsette videre.

Hver gang et menneske ikke handler som forventet når en vekkelse blir sent han fra oven, vil situasjonen som gir han det samme valget bli mer utfordrende. Om han ikke aksepterer egenskapene til barmhjertighet (Hassadim) og ikke bruker dem til å korrigere seg, vil barmhjertigheten gå over til å bli tøffe egenskaper som skal overkommes (Gevurot).

Alt er derfor bestemt ut i fra vår respons på hva som skjer rundt oss.

Fra første del av Morgenleksjonen 06/12/2010, ”Introduction to the Book of Zohar”, Artikkel ”Who Created These”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Lidelse - Inga kommentarer →

Vi er alle et resultat av lyset, og derfor må vi også oppnå det. Alle våre sterkeste ønsker, bønner og lengsler er rettet mot lyset.

Disse er de eneste ønskene vi har, men de er ubevisste, og sannheten er at vi kun lever for dette. Alle andre tilfredsstillelser og kilder til nytelse, slik som mat, klær, nye biler etc kommer fra lyset. Vi oppfatter de kun i en viss form, som en slags nytelse, for eksempel en bil, et barn, varme, hvile, et flott landskap og så videre. Det er likevel bare lyset som viser meg alle disse objektene, og det er alt jeg føler.

Alle mennesker vil derfor gradvis slutte å interessere seg for alle disse tingene, og vil i stedet prøve å finne kilden – selve lyset, og ikke alle avledningene. Jeg vil ikke lenger ha et ønske om å kjøpe meg en spesiell bil lengre, for hva gir det meg egentlig? Den gir meg nytelse. Jeg ønsker derimot nå å få denne nytelsen i sin ”rene form”, uten den faktiske bilen. Hvorfor trenger jeg denne metallklumpen? Jeg får bare nytelse fra den når jeg kjører den, og når jeg ikke gjør det har jeg ingen glede av den. Når jeg så blir trøtt av å kjøre rundt, så står den bare utenfor huset, mens jeg fremdeles leter etter nytelse.

Når vi gjennomgikk vår historiske utvikling, prøvde vi konstant å finne ting eller ”bølger” som var bedre og mer hensiktsmessig. Det er derfor alt i verden i dag bare blir mindre av størrelse, kvantitet blir til kvalitet. Vi er akkurat på samme måte: I stedet for å undersøke den materielle verden, begynner vi å lengte etter spirituell tilfredsstillelse.

Menneskene forstår det ikke ennå, men tallet på selvmord, terrorangrep, økningen i narkotikamisbruk og skilsmisser er alle indikatorer på menneskets enorme mangel på tilfredsstillelse. Den er så stor at mennesket ikke klarer å tilfredsstille denne mangelen i løpet av dette livet. Dette er et tegn på menneskets behov for lyset i seg selv, heller enn alle de andre substituttene som lyset viser i oss.

Fra programmet ”Kabbalah for Beginners” 08/12/10

Kategori: Depresjon, Egoisme, Historie, Krise, Lidelse, Oppfattelse, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →