Spørsmål: Vil jeg utvikle meg på tross av at jeg ikke har noen spørsmål vedrørende studiene?

Svar: Mennesket må selv sjekke om han utvikler seg eller ikke. Hvordan kan han klare det? Ved å undersøke om han opplever oppturer og nedturer gjennom sine forsøk på å knytte seg sammen med andre, og gjennom avvisninger i dette arbeidet. Nå trenger jeg kun å vite om jeg er knyttet sammen med de andre, og prøve å avdekke bildene som vi studerer i Zohar, bildene av skaperen inni dette samholdet.

Streber jeg etter dette? Ja, det gjør jeg. Hvor sterk er min streben? Hvor mange ganger mistet jeg og plukket opp igjen disse tankene i løpet av leksjonen? Hvor mange ganger i løpet av dette arbeidet bekymret jeg meg for de andre slik at de også kunne holde på intensjonen? Da vil deres felles tanke også påvirke meg slik at selv om jeg mister tankene, vil jeg øyeblikkelig plukke dem opp igjen. Det er faktisk godt å ha så mange av disse raske utgangene og inngangene som mulig.

På grunn av dette trenger jeg støtten fra gruppen, og jeg må konstant holde på tanken om samhold. Det er hele arbeidet mitt. Disse tegnene hjelper meg å evaluere utviklingen min. Om jeg slutter å tenke på samholdet og aldri kommer tilbake til disse tankene igjen, utvikler jeg meg ikke.

Så ikke spør, men undersøk deg selv.

Fra del to av Morgenleksjonen 5/1/11, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Om skaperen ønsker å lede oss mot likhet i form med han, hvordan kan han da vekke følelsen av hans mektighet i oss, verdien av den givende egenskapen, slik at vi vil få et ønske om å bytte vår eksistenstilstand mot hans? Han har ikke mye valg, og vi blir tvunget til å løfte oss oppover med små skritt mens vi alltid gjør forsøk på å velge en mer opphøyd grad som befinner seg over vår nåværende tilstand.

På grunn av dette kan ikke skaperen avdekke sin kjærlighet til oss! Om kjærligheten ble avdekket, ville den øyeblikkelig ha ødelagt hele stigen av spirituelle nivåer og alt som skiller dem.

Et barn er det viktigste i en familie, krever konstant oppmerksomhet fra sine foreldre og tar for gitt at de lever kun for han. Han utnytter deres kjærlighet. Når han derimot kommer på besøk til andre, oppfører han seg helt annerledes: Han vil ikke kreve det samme som hjemme, og han vil være sjenert og redd. Hjemme har han verken skam eller frykt.

Om skaperen skulle avsløre sin kjærlighet til oss, ville vi, akkurat som bortskjemte barn, aldri klare å sette pris på hans storhet og løfte oss opp til han. I denne virkeligheten blir vi drevet av det naturlige instinktet som presser oss til å vokse og utvikle oss. I den spirituelle virkeligheten eksisterer ikke dette dyriske instinktet. Vi må utvikle slike ønsker selv.

Om skaperen avdekket seg selv som en som elsket, ville vi ignorere han totalt. Han må derfor skjule seg for å kunne gi oss en mulighet til å utvikle oss, og til å sette pris på all hans prakt i mørket. I lyset vil vi ikke klare å gjøre det.

Det er nettopp dette de urene kreftene (Klipot) klager på: De vil gjerne oppdage skaperen før de tar imot filteret. I slike tilfeller har vi ingen sjanse til å oppnå den givende kraften i det hele tatt.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/1/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg ber om en beholder for å kunne gi, ser jeg alltid at jeg ennå ikke har tilegnet meg den. Hvor kommer tro inn i bildet her?

Svar: Å oppnå tro er veldig vanskelig. Det betyr tross alt å krysse over Machsom (grensen som skiller oss og spiritualitet). Tro er egenskapen til den givende kraften (Hafetz Hesed), egenskapen til Bina, lyset som gir, Hassadim (barmhjertighet). En fullkommen tro er lyset Hassadim med opplysningen av Hochma (visdom).

Vi snakker her om et opphøyd nivå. For å oppnå det må vi løfte oss over vår egoisme, komme ut av Egypt (Machsom), bryte båndene til Farao (egoismen i oss), og oppnå kraften (egenskapen) til lyset eller det å gi. Dette er begynnelsen på tro.

Deretter kommer perioden med ”førti års tørke”, når vi oppnår tro, den givende egenskapen, og bygger den over vår egoisme. Når vi har fullført denne metoden, får jeg en tro som stiger høyt over alle mine ønsker, over hele Egypt. Nå kan jeg tre inn i den fullkomne troen, ta imot lyset Hochma inni lyset Hassadim, hans følelser, åpenbaringen.

Dette er inngangen til landet Israel. Egoismen (Farao), korrigert av lyset på nivået til den givende egenskapen (Hafetz Hesed), jobber nå med å ta imot fra skaperen for å kunne gi. Ønsket ditt streber nå med andre ord rett mot skaperen (”Israel” er Yashar [rett] – Kel [skaperen]),

Fra første del av Morgenleksjonen 2/1/11, ”Above Reason in Divine Service”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må jeg tro at alt kabbalistene sier er sant?

Svar: Det er nettopp dette vi kaller ”troen på de vise”. Du har egentlig ikke noe valg: Du tror på en kabbalist akkurat på samme måte som et barn tror på en voksen for å kunne utvikle seg.

I vår virkelighet stoler barna på de voksne, for hvordan vil de ellers overleve? Vil de oppnå noe om de ikke hører etter, ikke tilegner seg de nødvendige verktøyene og ikke lærer seg hva de må gjøre gjennom å etterligne de voksne akkurat som apekatter?

Det er ikke tilfeldig at apekatter blir sett på som et overgangsnivå mellom den animalske verden og mennesket. Å lære ved å ”etterape” er et verktøy for å bli et menneske. Et barn ser på de voksne, og kopierer dem om og om igjen.

Om det er slik det fungerer, hvordan viser barnet da sin egen intelligens? Det gjør han gjennom uttrykkelig å observere og kopiere eksterne bevegelser. Takket være dette vil han senere forstå deres indre betydning.

Det blir beskrevet slik: ”Fra dine handlinger vil jeg kjenne deg”. Vi har ikke noe annet valg enn å godta kabbalistenes råd som befinner seg over vår fornuft, siden disse anbefalingene kommer fra veldig høye nivåer. Det betyr at vi må oppføre oss slik som barn oppfører seg overfor voksne.

Noen ganger er disse rådene til og med vanskelige å forstå siden ordene til en vismann alltid forvrenges i deg. Uansett er det slik at i den grad du klarer å tyde og fullføre dem, vil du lykkes. Noen tar imot fra ”munn til munn” og utvikler seg veldig raskt. Andre tar imot fra ”munn til øre” og utvikler seg noe senere. Dette er likevel slik det fungerer: Den yngre lærer fra den eldre.

Nøkkelen er å akseptere rollen som ”apekatt”, og lære fra mennesket. Dette er tross alt to [ulike] utviklingsnivåer.

Fra første del av Morgenleksjonen 2/1/11, ”Above Reason in Divine Service”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - 1 kommentar →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Are the Misfortunes that Come to the Wicked Which Start From the Righteous in Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Yitro (Jethro), “And You Behold the Secret of the Eyes,” Avsnitt 88, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 46, Leksjon 27
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy,” Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →