Spørsmål: Hva blir korrigert når man knytter seg til sin neste siden jeg i dette øyeblikket elsker han, mens jeg bokstavlig talt allerede hater han et sekund senere?

Svar: Innenfor tilknytningen med sin neste, vil denne virkeligheten – virkeligheten med atskillelse og forståelsen av denne – bli ødelagt. Jeg, som er en egoist, og denne virkeligheten som skiller oss, vil forsvinne fra min bevissthet og mine følelser når jeg oppnår den riktige samhørigheten med min neste.

Denne virkeligheten er tross alt din følelse når du kun føler deg selv. Om du heller begynte å føle din neste mer, ville denne virkeligheten gradvis forsvinne. I stedet vil du begynne å føle den øvre virkeligheten.

Fra leksjonen i Moskva 14/01/11, The Zohar

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil vi fremdeles forbli tannhjul når vi befinner oss i det felles systemet til sjelene, og oppnår skaperens nivå?

Svar: Ja, når vi befinner oss i dette systemet og har oppnådd likhet med skaperen, vil vi fremdeles være tannhjul. Hver og en av oss oppnår likevel total frihet, for når vi snurrer rundt sammen med alle i henhold til ønskene til alle andre, vil vi nettopp gjennom dette føle en fullkommen frihet.

Om jeg elsker dem og snurrer rundt for deres skyld, med alle deres egenskaper, da er jeg helt fri. Fra et egoistisk synspunkt vil dette virke motsatt, selvfølgelig. Om jeg behandler dem på en altruistisk måte og med kjærlighet, da vil det bli nettopp slik. Det er fordi jeg ikke har andre ønsker enn å snurre rundt for deres skyld. Om jeg får denne muligheten, vil jeg være helt fri.

Fra leksjonen i Moskva 14/01/11, The Zohar

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Fri vilje, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom Masach (filter) og Machsom (grensen som skiller oss og den spirituelle virkeligheten)?

Svar: Å krysse grensen til Machsom kan sammenlignes med å oppnå det første antiegoistiske filteret. Slike grenser finnes mellom hvert eneste nivå, men vi kaller dem bare nivåer.

Det aller første spirituelle nivået, ”Machsom”, er så enestående fordi mennesket ikke har anelse om hva den givende kraften er. Etter at han har oppnådd det, begynner han derimot allerede i det små å se for seg hva det å gi egentlig betyr: Han ser et eksempel på den øvre og etterligner han. Mennesket har allerede en viss tilknytning til skaperen. I motsetning til han, når han løfter seg opp til det første nivået, må han bryte gjennom denne ”grensen” mens han ennå er fullstendig blind.

Fra del tre av Morgenleksjonen 01/12/10, Beit Shaar HaKavanot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi knytte motsetninger sammen?

Svar: Motsetninger kan kun knyttes sammen gjennom motstand som motsetter seg begge parter. Det er uviktig hva motstanden består av, men den eksisterer og den er det eneste som kan knytte de to motsatte fenomenene sammen.

La oss se for oss to mennesker, mann og kvinne, som ikke kommer overens. De henvender seg til en spesialist, en psykolog, som kan knytte dem sammen. Hvordan? Han er ikke enig med noen av dem, han plasserer seg i midten, mellom dem.

En slik dommer må også finnes inni oss: Jeg knytter ikke to motsetninger sammen uten en tredje faktor, siden en direkte tilknytning mellom dem vil være umulig. Om jeg prøver å gjøre det, vil jeg skape en kortslutning som igjen vil forårsake ødeleggelser.

Dette har også sammenheng med båndene mellom mann og kone. På grunn av at det egoistiske ønsket vokser, føler de at de er motsatte av hverandre og mellom to motsetninger må det være en høyere forbindelse.

Zeir Anpin og Malchut (ZON) i virkeligheten Atzilut knytter seg kun sammen under forutsetning av at de løfter seg til Partzuf Aba ve Ima. Før dette er det ingen tilknytning mellom dem, siden den kun blir skapt på grunn av oppløftingen, oppnåelsen av skaperen.

I framtiden vil familier kun eksistere på grunn av det høyere spirituelle målet, og for å kunne oppnå det vil ektefeller støtte hverandre.

Fra Morgenleksjonen 10/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kvinner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det slik at selv når mennesket vet hva som er bra for han, går han hen og gjør ting som skader han?

Svar: Dette er et fenomen som vi til og med ser hos små barn. Hvor mange ganger må du straffe et barn før han begynner å forstå noe? Når det først skjer, er dette et resultat av straffen eller vokste han bare opp og ble klokere? Kanskje avstraffelsene ikke hadde noen positiv effekt i det hele tatt? Dette er et viktig spørsmål: Hva forårsaker at vi endrer våre handlinger?

I virkeligheten endrer vi oss ikke på grunn av avstraffelse. Det er ikke noe som heter belønning og straff i det hele tatt i henhold til vår forståelse av begrepene. Vi lærer aldri under innflytelsen av skjebnens uhell. Vi bare utvikler oss helt til vi vokser ut av vårt Reshimo. Da vil nye Reshimot dukke opp i oss, omgivelsene rundt oss vil endre seg, og vi vil også endre oss under dets innflytelse. Vi endrer oss bare på grunn av konfrontasjonen med to parametere: våre indre informasjonsopplysninger (Reshimot) og samfunnet rundt oss. Når de påvirker hverandre, vil de avgjøre vår tilstand.

Vi må lede våre Reshimot i balanse med omgivelsene. Det er alt vi jobber for. Dette er den grunnleggende loven i universet: likhet, balanse og likevekt. Alt i naturen streber automatisk mot dette. Når en ubalanse dukker opp inni oss i forhold til omgivelsene, må vi derfor bevisst eller ubevisst (avhengig av menneskets utvikling) øyeblikkelig legge all vår energi i å prøve å lede oss selv mot balanse.

Når du for eksempel trer inn i et visst samfunn eller blant viss gruppe av mennesker, vil du alltid tilpasse deg siden du ønsker å bli lik de andre. Det er slik alt er bygget opp, og dette er loven om likevekt, den opprinnelige loven som skaperen satte foran alt. Siden han har skapt en natur som er motsatt av han selv (ønsket om å nyte), ønsker han at den gradvis oppnår balanse med han selv (ønsket om å gi). Det er derfor vekst skaper et sinn inni ønsket, og da oppnår skapningen bevissthet og følelser, avdekker skaperen og blir likestilt og identisk med han.

Mennesket skiller seg fra andre uanimalske skapninger ved at det utvikler et sinn som bevisst leder skapningen mot likevekt med skaperen. Derfor ligger hele vår frie vilje i det å konstant skape et miljø rundt oss som vil ”dra oss oppover” mot skaperen. Det betyr at vi må ta vare på omgivelsene slik at de alltid kan være på et nivå som er høyere enn oss. Da vil vi ønske å bli lik det, og slik vil vi opprettholde utviklingen mot skaperen. Ved å se for oss gruppen som høyere, mektigere og mer perfekt enn oss selv, vil vi utvikle oss videre.

Alt er derfor avhengig av at vi skaper de riktige omgivelsene siden de vil gjøre det mulig for oss å automatisk dra oss selv videre. I dette ligger hele loven om utvikling.

Fra leksjonen i Moskva 17/01/11, Shamati

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må prøve å bygge opp en følelse av en endeløs kongress, og kontinuerlig la oss inspirere av det at flere tusen mennesker er samlet på ett sted. Jeg må til enhver tid føle de samme ”elektriske vibrasjonene”, uansett hvor jeg befinner meg. Avstand påvirker ikke dette spirituelle kraftfeltet. Det er avhengig av oss: Vi kan gjøre denne eksistenstilstanden permanent.

Dette unike feltet med spirituell samhørighet og retning kalles en kabbalistisk gruppe. I den bevares alle påvirkningene, ikke bare fra de 7000 menneskene som fysisk er til stede, men også påvirkningen fra millioner av venner som vi har rundt om i verden.

For det første må vi skape en gruppe som inkluderer flere tusen av våre studenter, der alle er gjensidig knyttet til hverandre i vårt komplette nettverk. Om deler av denne gruppen oppnår tilstanden Arvut (gjensidig garanti), begynner de å sende denne opplysningen ut til andre og den kan aldri stanses.

Dette kalles den autentiske sirkulasjonen av kabbala. Alle vil ha en mulighet til å komme, se, lære og undersøke om dette er noe for han eller ikke. Om det ikke passer i dag, så vil det kanskje gjøre det i morgen.

Denne kongressen må vise oss et eksempel på en slik tilstand, og den må bli permanent slik at vi kan løfte oss høyere og høyere. Dette fører til at omgivelsene gjør inntrykk på mennesket, og det er vår jobb å skape dette inntrykket.

Om miljøet bestemmer hele min framtid og farten på min spirituelle utvikling, må jeg kun bekymre meg for hvordan jeg kan forsterke dette miljøet slik at det konstant inspirerer meg og drar meg framover ”etter ørene”.

I dette tilfellet vil jeg helt klart komme til kongressen. Hva vil ellers kunne utvikle meg? Jeg eier ikke andre muligheter enn denne. Jeg kommer, men vi må fortsette å spre den samme påvirkningen hele tiden. Ingen annen motor gir spirituell vekst.

Fra del fire av Morgenleksjonen 4/11/10, ”Exile and Redemption”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Jeg får styrke til å oppnå spiritualitet fra omgivelsene, og dette er en unik kraft. Vi kommer til læren om kabbala med et ønske om spiritualitet, men dette er et egoistisk ønske om å oppnå både dette og de framtidige virkelighetene.

Dette enorme ønsket presser mennesket framover. Om han har til hensikt å knytte seg til vennene sine, må han utslette seg selv og øke betydningen av vennene. Slik løfter han sin holdning til vennene opp til et minimumsnivå. Han utsletter seg selv, ønsker å oppnå samhørighet og å anerkjenne vennene som det viktigste som finnes.

Dette er en veldig ubehagelig og frastøtende anstrengelse, men man har ikke noe valg. Om vi gjør dette vil vi kunne ta imot betydningen av målet fra vennene, og få styrken til å løfte oss. Denne styrken er spirituell. For å kunne vende meg mot min venn, utslettet jeg tross alt meg selv og økte hans verdi. Siden jeg forholdt meg til han i henhold til den spirituelle loven, betydningen av vennen, fikk jeg styrke fra han for å kunne løfte meg til tross for at han er akkurat som meg.

Selv om jeg handler av fortvilelse siden jeg ønsker å oppnå den spirituelle virkeligheten på en egoistisk måte, får jeg den samme kraften fra min venn, som løfter meg over meg selv. Ved å handle på denne måten ovenfor vennene mine, oppnår jeg den riktige tilnærmingen til spiritualitet. Vennene legger kanskje ikke merke til det, og er heller ikke klar over hva som gir meg spirituell kraft. Jeg tilegner meg den ved å utføre en egoistisk handling, og utsletter meg selv i forhold til den til tross for bitterheten.

Det er veldig vanskelig, men jeg klarer å overkomme meg selv, og jeg får krefter til å utvikle meg videre fra vennene mine. Dette er hovedinnholdet i vår arbeid, og dette er hovedmålet for den kommende kongressen.

Fra leksjon på Samholdsdagen 31/10/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold - Inga kommentarer →