Inlägg i kategori ''

En jekk for å løfte oss opp til den øvre virkeligheten

Spørsmål: Det gjenstår kun få dager til kongressen i Berlin. Vi ønsker allerede nå å føle den, og føle at hele verdens Kli befinner seg i én og samme tilstand. Hvordan kan vi oppnå dette?

Svar: For det første må vi forstå hvordan vi fortsatt kan forsterke samhørigheten mellom oss, og hvordan vi kan intensivere vårt arbeid med å spre kunnskapen om kabbala på verdensbasis. Vår spirituelle tilstand er helt avhengig av dette.

Vårt neste spirituelle nivå er avhengig av hvor mye vi klarer å utvikle oss over hele verden, da lyset vil korrigere og løfte oss i henhold til dette. Det er fordi vi ikke eksisterer for oss selv og for vår egen oppløfting, men for at kabbala skal bli kjent for alle.

I ”Messiah’s Horn” skriver Baal HaSulam at spredningen av kabbala over hele verden kalles et horn eller Messias sitt kall. Messias er en egenskap som drar mennesket ut av egoismen (virkeligheten ”Messias” eller ”Mashiach” på hebraisk kommer fra ordet ”Moshech”, å dra). Dette er derfor noe vi er nødt til å gjøre. Om vi hjelper verden litt mer, vil den komme nærmere korreksjonen av egoismen og vi vil bli løftet så mye som verden trenger. Om verden ikke trenger det, vil vi ikke bli løftet.

Hva var det ARI sa på sitt dødsleie? Chaim Vital, ARIs hovedstudent som han ga hemmelighetene om denne læren videre til, var ikke til stede akkurat da. Baal HaSulam skriver om dette i sitt brev: ”Isaac Cohen, en av ARIs studenter… kom inn i det øyeblikket han holdt på å forlate denne verden, og gråt fordi deres håp om å se en verden full av godheten, kunnskapen og lyset til skaperen, som de hadde beholdt så lenge deres lærer var i live, nå forsvant.

ARI sa da til han: ’Om det bare var én eneste fullstendig rettferdig mann blant dere, ville jeg ikke blitt tatt bort fra denne verden for tidlig…’, og studenten gråt: ’Så det er ikke mer håp for oss?’ ARI svarte: ’Jeg vil komme og undervise dere om dere gjør dere fortjent til det’. Studenten protesterte: ’Hvordan kan du komme og undervise oss når du nå forlater denne verden?’ ARI svarte: ’Hva forstår vel dere av de skjulte hemmelighetene, og måtene jeg kommer tilbake til dere på!’ Med disse ordene døde han umiddelbart for å leve videre i den framtidige virkeligheten…”

Baal HaSulam sa det samme. Han døde fordi hans studenter var utilstrekkelige for at han skulle kunne fortsette å studere med dem. Det finnes ingen andre kalkulasjoner her. Når det er behov for et menneske, blir han holdt på sin plass, men om det ikke er behov for han vil han bli tatt bort. Da vil det være annet arbeid for han å gjøre.

Det er derfor vi må forstå at vi må strebe etter å spre kabbala med alle våre krefter, og at vi da vil bli løftet. Det ene er helt og holdent avhengig av det andre! Det er ikke slik at bare en av oss ikke vil få muligheten til å løfte seg (dette er ikke aktuelt i det hele tatt!): Hele gruppens samholdsutvikling vil stoppe opp om den ikke deltar nok for å spre kabbala i verden.

La oss håpe at vi i løpet av dette året vil endre alt som er avhengig av oss, og at vi deretter virkelig vil fortjene å tre inn i den øvre virkeligheten.

Fra leksjon 1 i Moskva 14/01/2011, ”Introduction to the Book of Zohar”

På terskelen til det neste nivået

Spørsmål: Hvem eller hva er det som gir meg et eksempel på det neste nivået?

Svar: Eksempelet på det neste nivået blir gitt til deg gjennom mørke. Det er fordi det neste nivået blir avdekket som mørke. Jeg må likevel prøve å finne lyset i mørket, dette lyset som er så mektig og spesielt. Det bare på grunn av egoet mitt at det ser ut som mørke. Om jeg hadde hatt et ønske om å gi, ville jeg sett lyset og hele systemet av sjeler som er fylt med det uendelige lyset.

Mørke er derfor et eksempel på det framtidige nivået, helt til jeg snur mørke om til lys.

Fra del to av Morgenleksjonen 23/01/2011, The Zohar

Hallo, ønske!

Så snart et menneske opparbeider seg erfaring, ser han at han ikke klarer å gjøre noe alene. Alle hans begreper når det gjelder godt og ondt bygger på personlig fordeler, og derfor var oppturene og nedturene som han opplevde egentlig ikke virkelige. Han evaluerte sin gode holdning til spiritualitet, den indre oppturen, som ”dag”, mens hans negative holdning til spiritualitet virket som ”natt”. Dette er likevel ikke riktig.

”Natt” er tilstanden der mennesket utfører vurderinger, er bevisst på at de er egoistiske og at han ikke klarer å løfte seg over sin egen egoisme. Om han klarer dette, er det kun takket være lyset som gradvis vokser seg sterkere og gir han disse øyeblikkene. Skaperen hjelper mennesket til å ”ta en titt” ut av seg selv, fra utsiden, og først da smelter han sammen med giverkraften. Dette er ”dag” for han.

Jeg må være forberedt på den konstante ”terapien” fra skaperen. Den tar min ondskap som skjuler seg under et lite korn av godhet, skaper den om til en giverkraft og avdekker ny godhet for meg. Det er umulig å videreformidle disse tingene. De kommer som et resultat av indre arbeid. Rabash skriver ”Du kan ikke hilse på en venn” før dette, siden din ”venn” ikke er god ennå. Først må du oppnå fred (Shalom) eller perfeksjon (Shlemut) med skaperen, og da vil du oppnå forsoning med dine ”fiender”. Det betyr at du vil komme tilbake til dine egoistiske ønsker som du hadde løftet deg over. Du vil bruke dem og fullføre ditt arbeid med dem.

Først hilser mennesket sin ”venn”, det vil si hans ønske, og oppnår giverkraften for å kunne gi. Deretter hilser han også vennen ved å ta imot for å kunne gi – det vil si at han returnerer til sine ønsker og jobber med dem Det er slik han oppnår den endelige korreksjonen.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/01/2011, Writings of Rabash

Gi slipp på fortvilelsen

 Spørsmål: Er glede et kriterium for utvikling?

Svar: Når jeg smelter sammen med skaperen og underkaster meg hans innflytelse, føler jeg at jeg gleder han.

Spørsmål forts: Er det ikke slik at vi må oppnå fortvilelse? Bør jeg være glad selv, eller bare vite at han er glad?

Svar: Noen ganger føler mennesket fortvilelse, men dette fører ikke til utvikling. Jeg kan ikke komme nærmere skaperen i en slik tilstand. Det beste er å gjøre alt som står i din kraft for å unngå å synke ned i fortvilelsen. Det står skrevet: ”En tosk sitter med sine hender foldet, og spiser seg selv opp”. Det er Klipa å tro at vi kan utvikle oss gjennom fortvilelse.

Når jeg sørgende nyter min ondskap med håp om utvikling, holder Klipa sannheten borte fra meg. Jeg ser ikke lyset, skaperen, virkeligheten full av korreksjoner, glede eller tilfredsstillelse. Jeg er inni det onde akkurat som en mark inni en reddik, og det finnes ingen måte for meg å utvikle meg videre herifra.

Vi utvikler oss aldri ut fra ondskap. Se for deg et barn som er nedsunket i ondskap. Hvordan vil han utvikle seg? Han vil knapt være i stand til det, og kanskje ikke utvikle seg i det hele tatt.

Vi utvikler oss kun gjennom glede, tilfredsstillelse og god innflytelse. Derfor må vi bruke all vår energi på å komme ut av fortvilelsen og løpe videre, bort fra den. Et ekstra øyeblikk i fortvilelse er allerede ille. Da er det bedre at du tar deg en liten lur. Alt annet enn å bli vant til å føle fortvilelse.

Spørsmål forts: Hva betyr det å hilse skaperen først, og deretter menneskene?

Svar: Det betyr at du først må oppnå kontakt med dine tanker vedrørende målet med livet ditt, årsaken til at du ble skapt, og hvorfor du gjør, tenker og bestemmer deg for dette. Dette gjør du selvsagt for å kunne avdekke skaperen inni deg. Det betyr at du har hilst på han. Etterpå har du allerede vendt deg mot mennesket inni deg, og hilser på han for å lede han til skaperens nivå.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/01/2011, Writings of Rabash

Mennesket er over ønsket

Spørsmål: Å be for å korrigere min avvisning av vennene virker veldig mekanisk for meg. Må jeg ikke oppnå et ønske om korreksjon?

Svar: Om du venter på et ønske om korreksjon, vil du aldri oppnå det. Det er ikke ønsket som går foran arbeidet vårt, men arbeidet som går foran ønsket. Da vil behovet oppstå.

Om jeg jobber i henhold til mine ønsker, er jeg som et dyr. Om jeg jobber over ønsket, er jeg et menneske.

Fra del to av Morgenleksjonen 23/01/2011, The Zohar

Lyset av vårt samhold

Spørsmål: Om hele verden og virkeligheten rundt oss kun er en fantasi, betyr ikke det at vår oppfattelse av at vi nå leser boken Zohar også er en illusjon?

Svar: Selvsagt! Zohar er ikke en bok, men en høyere opplysning. Det er lyset som kommer til oss fra systemet til sjelene, lyset som fyller sjelene våre.

Vi kan også stille spørsmål ved hvem Rabbi Hamnuna Saba, som vi leser om i Zohar, egentlig er. Dette er et spesielt, mektig lys på et veldig høyt nivå. Hvordan oppnår jeg han? Om jeg oppnår et bestemt nivå når det gjelder samhørighet med sjelene, vil nivået av deres samhørighet, den gjensidige giverkraften mellom dem, vil bli avdekket som lys som kalles Rav Hamnuna Saba. Om det skjer på et lavere nivå, er det hans sønn. Lyset er nivået av giverkraften som finnes mellom sjelene.

Fra del to av Morgenleksjonen 23/01/2011, The Zohar

Et miljø av sjeler som elsker

 

Spørsmål: Hva betyr det å tre inn i et miljø?

Svar: Å tre inn i et miljø betyr at jeg føler eller ser for meg at jeg befinner meg innenfor et system der alle sjelene er knyttet sammen. Jeg utvikler meg sammen med dem, og er avhengig av dem. De er høyere enn meg, og gjennom dem kan jeg ta imot lyset som korrigerer og tilfredsstiller meg.

Fra del to av Morgenleksjonen 23/01/2011, The Zohar

Den daglige kabbalaleksjonen 23.01.2011

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Is the Prohibition to Greet Before One Greets the Creator at Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of ZoharIntroduction: “The Donkey Driver,” Avsnitt 109, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 60, Leksjon 35
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio