Når vi snakker om å sette læren om kabbala ut i live, må vi ta hensyn til at vår nåværende Gilgul (livssyklus) er langt fra den første. Vi har gått gjennom mange sykluser, og ingen vet nøyaktig hvor mange hver av oss har. Dette vil avdekkes senere i utviklingen, men det er ærlig talt ikke særlig nyttig å se tilbake på våre tidligere inkarnasjoner siden alle var på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene av utviklingen av ønsket om å nyte.

Ut i fra dette fortsatte vi vår utvikling. Først levde vi på det uorganiske nivået, og deretter på det organiske der vi opplevde virkeligheten slik som planter gjør. Videre utviklet hver og en av oss seg til det bevegelige nivået, og oppfattet virkeligheten på samme måte som dyrene.

Slik har vi gjennomgått flere livssykluser helt til vi, slik det står skrevet i ARIs Livets tre og Baal HaSulams Studiet av de ti Sefirot, del 3, fra det bevegelige nivået, gjennom apestadiet (et mellomnivå mellom dyr og menneske), helt til vi til slutt har kommet til det menneskelige nivået i denne virkeligheten. Menneskene er også en dyrisk art, men vi er mye mer utviklet enn dyrene.

På det kommuniserende nivået i denne virkeligheten, har vi også gjennomgått mange livstider før vi oppnådde vår nåværende tilstand. I dag, i denne reinkarnasjonen, utfører vi en spesiell type arbeid for å kunne løfte oss til et helt nytt nivå og få oppleve en ny, spirituell virkelighet.

Ved hver eneste overgang, fra nivå til nivå og fra tilstand til tilstand, er det mellomstadier. Akkurat som ARI beskriver, mellom de uorganiske og organiske nivåene, er det koraller som kombinerer de uorganiske og organiske egenskapene. Mellom det organiske og det bevegelige nivået er det også en mellomskapning, et lite dyr som kalles ”hunden av området”, som lever i jorden og henter næring av den akkurat som en plante, men der kroppen handler som et dyr. Mellom dyr og menneske finnes apen, et pattedyr med elementære menneskelige karakteristikker.

For øyeblikket befinner vi oss i en overgang fra menneske i denne virkeligheten, som lever akkurat som alle de andre syv milliarder menneskene, og noe spirituelt. Vi vet ikke helt hva dette ”spirituelle” betyr, men vi er midt imellom.

I disse overgangene som vi har gjennomgått gjennom nivåene fra uorganisk til organisk, fra organisk til bevegelig, og fra bevegelig til kommuniserende (mennesket), har vi vært ubevisste på hva som har skjedd med oss og lever akkurat som alle mennesker i denne virkeligheten. Først nå må vi ta overgangen bevisst, og fullt og helt ta del i dette. Det er vi som bestemmer om det vil skje eller ikke, og hvordan. Det er kun vår vilje som kan få det til å skje.

Denne utviklingen er opp til oss. Overgangen er enestående og ulik alt annet fordi det er vi selv som utvikler mennesket i oss, et menneske som er som skaperen.

Derfor blir læren om kabbala for første gang i historien, i løpet av hele vår utvikling, avdekket for oss. Den er ment å følge oss som en instruksjonsmanual: det viktigste direktivet, en lovkode, en vitenskap, som vi vil kunne fullføre denne overgangen ved hjelp av. Om vi ikke oppklarer dette for oss selv, ikke ønsker det eller studerer det, vil vi ikke klare å gjøre dette.

Det er derfor vi kalles ”Jøder” (”Ivrim”, fra det hebraiske ordet ”Laavor”, å krysse grensen) siden vi krysser over fra den menneskelig tilstanden i denne virkeligheten til det menneskelige spirituelle nivået, akkurat som Adam HaRishon, den første mannen. For tusener av år siden ble han knust i mange deler, og nå må vi samle han sammen på nytt, både hans mannlige og kvinnelige del.

Alt dette må bli implementert i vårt felles arbeid. Vi har alle de nødvendige verktøyene for det, men det er opp til oss å fullføre det hele, å lære hva vi mangler for å kunne bli dette mennesket og realisere det.

Fra Leksjon 2, Kongress i Aravaørkenen 31/12/10

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal mennesket klare å velge den givende kraften i stedet for å ta imot?

Svar: For det første krever dette forberedelse fra hans side. Han må ha et ønske om at dette skal skje. Selv om han mister retningen fordi skaperen prøver å øke hans egoistiske ønske og sender han fremmede tanker, vil forberedelsen han gjorde på forhånd fremdeles gjøre jobben sin.

For det andre må man sette av tid til å studere og utføre handlinger som er relatert til det å gi. Dette vil også gi han krefter til å komme seg tilbake på den rette veien.

For det tredje må mennesket motivere sine omgivelser til å gi og oppnå gjensidig garanti slik at ikke en eneste av vennene skal slutte å tenke på det, men alltid strebe mot å løfte seg over fornuft og egoisme. Den konstante, felles tanken i gruppen er den sikreste garantien man kan ha.

Det står skrevet: ”Gjør alt som står i din kraft”. Til slutt vil våre felles krefter vekke lyset som endrer. Mennesket må forstå at det er nødvendig å presse skaperen til å gi han lyset. Skaperen øker konstant hans egoistiske ønske, og av og til vekker han mennesket med det givende ønsket, lyset, for å kunne tenne hans indre gnist som han igjen må ta med tilbake til gruppen. Dette kan likevel kun skje noen ganger, og vi må ikke vente på at det skal skje siden denne type oppvekking er knyttet til en veldig ubehagelig kalkulasjon.

Det er fordi skaperen ikke kan gi deg et givende ønske ”gratis”. Så om du sitter og venter på det, vil du måtte gjennomgå lidelse og betale tilbake støtten med full styrke. På den andre siden kan du spørre om det på forhånd i henhold til prinsippet ”Snu deg mot meg, og jeg vil gi det til deg”. Du kan spørre skaperen om givende krefter og deretter betale for dem.

Fra første del av Morgenleksjonen 4/1/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har det noen betydning for spirituell utvikling om vi leser boken Zohar på hebraisk eller en versjon som er oversatt til andre språk?

Svar: Jeg må nok si at det har en betydning. Det unike ved det hebraiske språket kommer fra det faktum at det har spirituelle røtter. Det er derfor formen på bokstavene, i tillegg til rekkefølgen deres, gjenspeiler kombinasjoner av spirituelle krefter.

Hebraisk er ikke mitt morsmål, og spesielt siden jeg ikke er vant til det, kan jeg gjennom kombinasjonen av bokstavene se en helt matematisk logikk. De er kalkulasjoner og tegn som uttrykkes gjennom bokstavenes form. En bokstav er et tegn.

Zohar beskriver bokstavene, deres form og rekkefølge så detaljert at om du leser teksten på et annet språk, vil du ikke være i stand til å forstå det. Det sammen gjelder rekkefølgen på ordene og bokstavsekvensene. Vi kan si at hebraisk har mange ting som virker unødvendig: for eksempel skrivemåten til bokstavene og ordene, bokstavene ”Shin” og ”Sin” som skrives på samme måte, men som uttales ulikt, og bokstavene ”Tav” og ”Tet” som skrives ulikt, men uttales på samme måte.

Andre språk er blitt endret opp gjennom historien, men det er fremdeles individuelle elementer av det gamle språket i det moderne, slik som for eksempel endingene i det franske språket. Når det gjelder hebraisk, har ikke språket endret seg gjennom tidene. Kreftene som virker for å skape spirituell mening av ordene, er organisert slik at det gjennom tusener av år ikke har vært mulig å endre skrivemåten til ordene eller formen på bokstavene.

Hvert eneste språk har en gammel og en moderne versjon, bortsett fra hebraisk som ikke har dette. Det finnes en daglig slang, men språket i seg selv har ikke blitt endret. Det kan ikke endre seg siden dets struktur er basert på kreftene som skaper tegnene som vi ser som bokstaver og ord.

Dette språket vil kun forsvinne når alle korreksjonene er ferdigstilte (Gmar Tikkun), når vi vil løfte oss fra ZAT (syv lavere Sefirot) av Bina og ZON til GAR (tre øvre Sefirot) av Bina, der bokstavene vil forsvinne inni den. Da vil også all materie løse seg opp.

Derfor, når jeg får spørsmålet:”Må jeg eller må jeg ikke lære meg hebraisk?”, vil jeg svare at det er nødvendig til en viss grad. Om mennesket har tid og anledning til å gjøre dette, er det verdt å gjøre en innsats.

Fra del to av Morgenleksjonen 30/12/10, ”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Siden krisen startet, er det mange som aksepterer det som kabbala forklarer. De er enige i at vi trenger samhold og at alt er egoismens skyld. Deretter spør de seg: ”Hva er det egentlig vi nå må gjøre?” Vi kan ikke få alle til å sette seg ned og studere Zohar, kan vi vel?

Svar: Det er helt klart at vi ikke kan få alle til å sette seg ned og studere kabbala om de ikke streber etter dette. De må likevel lære seg de grunnleggende prinsippene som Baal HaSulam forklarer i sine skrifter, skjønt på en lett tilgjengelig måte: om samfunnet, nødvendig samhold, behovet for samhørighet og for en annerledes holdning til hverandre. Det vil være nok for å trekke til oss den utviklende kraften.

Det kan sammenlignes med hvordan vi lager en barnebok, der vi bruker et språk som de kan forstå og fargerike bilder. Dette både utdanner og utvikler dem. En voksen må gis en annen type bok som er passende for hans utviklingsnivå. Innholdet vil fremdeles være det samme, bare litt forenklet og tilpasset hver gruppe: for menn, kvinner og barn. Om Baal HaSulams artikler blir tilpasset og forkortet, kan de nå inn i sinnet og hjertet til alle mennesker.

Om menneskene med en gang spør om hva de kan gjøre av fysisk handlinger, vil svaret være: ”Ikke gjør noe!” Dersom vi kun begynner å handle på det fysiske planet, vil vi ødelegge metoden. Du må først og fremst endre ditt tankesett, og det vil løse alt det andre! ”Alt oppklares gjennom tanken”, og det er umulig å begynne noe gjennom handlinger.

De eneste handlingene vi utfører har som mål å spre kunnskapen om kabbala og bistå vårt interne samhold. Ingen andre handlinger er nødvendige. Alle måltider og kongresser er en ren mulighet til å knytte oss sammen. Alt skjer innenfra. Om vi kunne klart oss uten, ville ikke handlinger være nødvendig i det hele tatt. Alle handlinger finner sted inni oss, i menneskets hjerte. Vi er nødt til å endre hjertet.

Baal HaSulams artikler er nødt til å bli ”nasjonalskatter”, og alle må forstå, diskutere og bli kjent med seg selv gjennom dem. Når menneskeheten vil gå gjennom prøvelsene som ligger foran oss, vil du se hvordan den ene etter den andre vil knytte seg til hverandre.

Mennesket befinner seg i midten. På den ene siden vil skaperen presse han både eksternt og internt ved å intensivere krisen. På den andre siden vil menneskeheten ha læren om kabbala i en enkel form, tilpasset den nåværende tilstanden, og mennesket vil begynne å endre seg. Han befinner seg mellom disse to påvirkningsfaktorene: lidelse på den ene siden og metoden kabbala, lyset, på den andre.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy” 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Does It Mean That if the Good Grows Also the Evil Grows at Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Yitro (Jethro),” Avsnitt 73, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 44, Leksjon 26
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy,” Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan det å lese boken Zohar hjelpe oss med å oppnå en generell, universell forståelse? Vil ikke det utslette det unike ved den enkelte menneskelige skapning?

Svar: Hvilke unike egenskaper er det snakk om for øyeblikket? Hvilken menneskelig skapning? Her er det snakk om ditt ”dyr” som vi må gjøre om til en menneskelig skapning.

Du har et ”esel” (”esel” på hebraisk er ”Hamor”, fra ordet ”Homer” – ”materie”), og det er kun en spirituell gnist i det. Vi ønsker å hjelpe deg med å trekke denne gnisten ut fra ”eselet”, og knytte den sammen med resten av de skinnende gnistene over flokken av ”esel”.

Se for deg syv milliarder ”esel” og en skinnende gnist over hvert av dem. Vi ønsker å knytte sammen disse gnistene, og ut av dem bygge et menneske som er lik skaperen. Først da vil de oppnå en generell forståelse av Adam HaRishons felles sjel.

Fra del to av Morgenleksjonen 3/1/11, ”Introduction to the Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Da jeg kom til Rabash for å studere, var jeg 33 år gammel. Jeg var sterk og suksessrik, jeg hadde familie, et hus og en veldrevet forretning. Jeg spurte han: ”Nå kommer jeg til å bruke hele mitt liv på deg. Jeg vil være ved din side helt til døden skiller oss, siden det ellers vil være umulig å lære noe som helst. Jeg er klar for dette, men hvordan kan jeg være sikker på at jeg er kommet til riktig plass?”

Rabash svarte at jeg gjorde helt rett i å stille meg dette spørsmålet. Jeg måtte likevel selv velge hvilken lærer jeg ville knytte meg til. Ingen kunne blande seg inn eller påvirke min beslutning. Han sa: ”Gå og prøv andre steder!”

Etter at du har bestemt deg, og foretatt valget om hvor du vil holde til, må du legge bort enhver tvil om det og ikke svinge fra side til side midt i prosessen. Du kan ikke være under noen annens innflytelse enn din lærers.

Om du blir min student, er du med andre ord forpliktet til kun å ta imot min ånd og ikke høre på noen andre. Du vil tross alt utvikle deg, og det er ikke lov for mennesket å høre på andres meninger mens han vokser.

Fra leksjon 2, Kongress i Aravaørkenen 31/12/10

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Hva består vårt organisasjonsarbeid av? På den ene siden utfører vi indre arbeid der vi alle endrer oss selv i hjertet (ønsket) vårt. Dette arbeidet er skjult fra andre på utsiden og fra verden. Selv om vi snakker mye om det, blir det gjort i hjertet og vil ikke være synlig som materielle eller fysiske handlinger. Resten av arbeidet vårt består av å produsere materiale og medium for å spre læren om kabbala siden vi er en utdanningsorganisasjon som veileder barn og voksne.

For å oppnå dette, bruker vi materiale fra våre daglige leksjoner der vi studerer artikler som er skrevet av Baal HaSulam og Rabash. Det vi produserer danner også grunnlaget for det som vil bli brukt i framtiden. Utenom dette er det faktisk ingenting annet i hele verden som er knyttet til spirituelt arbeid, avdekkingen av skaperen.

Ingen andre i vår generasjon jobber med å skape en praktisk metode for å endre mennesket og resten av verden bortsett fra oss. Om vi ikke bygger opp denne metoden på riktig måte, i henhold til dens indre innhold og kommunikasjonsform, vil vi ikke fullføre den oppgaven som vi har fått tildelt, vårt ansvar for menneskeheten. Vi må ikke bli skremt av disse sterke ordene, men heller føle at vi er utvalgte.

Vi kan ikke vente til den siste leksjonen er avsluttet med å lage en melding som vi sender til resten av verden. Ingenting vil skje om vi ikke jobber grundig med hver leksjon, tar notater, analyserer dem og arkiverer dem etter tema, graden av opphøydhet og oppfattelse. Evalueringskriteriene vil variere, men nøkkelen er å organisere materialet og gjøre det tilgjengelig for verden.

Uansett er det ingenting som vil kunne erstatte en bok. Den kan ulike former, men den vil alltid ha en tekst. Vi kan ikke slippe unna det. Om mennesket ønsker å gå dypere inn i materien etter å ha sett leksjonen på fjernsynet, må han se bokstavene foran øyene sine. Bokstavene er tross alt spirituelle former som må leses med sinnet og sjelen.

Derfor må vi ta arbeidet med å skape tekster svært alvorlig, og se på det som vår viktigste prioritet. En leksjon må skrives ned og følges opp ved å utheve nøkkeldefinisjonene, deres klassifiseringer og ved å bruke ulike typer tekstanalyser. Det er avgjørende å ha en velskrevet tekst som menneskene kan forhold seg til. Jo mer de kan jobbe med den, jo mer intensiv vil deres utvikling bli.

Vi må være takknemlige for denne type arbeid, at vi kan engasjere oss i saker over denne virkeligheten og ikke lar oss trekke inn i problemene i den animalistiske eksistensen. Vi sprer kunnskapen om skaperen til verden, og det er bra om vi av og til opplever problemer og føler oss usikre og forvirret. Det er helt klart at han vil at vi skal bry oss.

Fra samtalen om fornyelse i Morgenleksjonen 17/12/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Baal HaSulam skriver at for å kunne utvikle oss ved hjelp av lyset (”Achishena”, før tiden) må jeg ta mine onde tilbøyeligheter og gjøre dem om til egenskaper av kjærlighet. Du har derimot sagt at jeg kun vil oppdage mine onde egenskaper eller den onde tilbøyeligheten etter at jeg har passert Machsom (grensen som skiller oss fra spiritualitet).

Akkurat nå ser det derfor ut som om jeg ikke utvikler meg ved hjelp av lyset, men heller gjennom lidelser (”Beito”, til sin tid)?

Svar: Til en viss grad har du uansett allerede erkjent det onde i deg siden du er i forberedelsesfasen. Du kan eksistere på fire utviklingsnivåer:

1. Som et vanlig menneske i denne verden
2. I forberedelsesfasen
3. Innen egenskapen ”Hafetz Hesed” (der du ikke ønsker noe for deg selv)
4. Innen egenskapen kjærlighet

 ”Hafetz Hesed” og kjærlighet er spirituelle nivåer, mens ”som et vanlig menneske” og ”i forberedelsesfasen” er fysiske nivåer. Den fysiske verden betyr at intensjonen er ”for en selv”, mens spiritualitet  betyr ”for å kunne gi”. Den spirituelle virkeligheten er atskilt fra den fysiske ved Machsom. 

Når du har oppnådd spiritualitet, vil du på den ene siden ha den onde tilbøyeligheten, skapelsesmaterien, mens du på den andre siden har en god tilbøyelighet og lyset som endrer. Under, i den fysiske virkeligheten, eksisterer ingen av dem.

Selv nå, mens du er i forberedelsesfasen, har du uansett noen tanker om spiritualitet, en omtrentlig forståelse av den venstre og høyre linjen og av oppturer og nedturer. Det er derfor dette kalles forberedelse, og det er dette du jobber innenfor.

Du utvikler deg uansett. Du har en ide om hva som står skrevet i de kabbalistiske tekstene, men enn så lenge er det kun et bilde innenfor din egoistiske substans. Du forstår og føler likevel noen ting. Dette er en stor prestasjon! Er ikke forberedelsesprosessen verdt noe? Den kan vare i flere tiår, men hva gjør vel det? Du vil gå gjennom den, og tre inn i evigheten!

Derfor må vi ikke nedvurdere forberedelsesperioden. Du går gjennom en veldig intens, mektig og kraftfull prosess, og du bør verdsette den! Om mennesket ikke setter pris på den, blir han fratatt alle sine krefter. Vi må hele tiden være i denne prosessen, og hver gang må vi legge noe mer til det, ved å organisere kongresser som blir sterkere og sterkere, tett fulgt av dypere oppdagelser.

Selv nedturene blir klarere og tydeligere, og du klarer bedre å forstå deres årsaker og anerkjenne de indre egenskapene. Det er det som betyr noe.

Fra del fire av Morgenleksjonen 23/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil alle mennesker som kommer til kabbalakongressen føle glede?

Svar: Vi inviterer alle. Hvem som helst kan komme og være sammen med oss. Det er mennesker som har deltatt i denne prosessen gjennom femten år, og de har allerede oppnådd høyere nivåer. Det er likevel mennesker som er helt nye, og kanskje de ikke en gang vet hvorfor de kom.

Jeg er veldig glad på deres vegne, og misunner dem. De kan så å si ”finne sin egen virkelighet i løpet av et øyeblikk”. De kan komme og være sammen med de andre, akkurat som et barn som er født på 2000-tallet som får alt som vår sivilisasjon har forberedt for han de siste to tusen årene, og vil være klare for å nyte det. Hvorfor er det slik? Det er fordi han ble født nettopp nå, og det er hans rett.

Det samme gjelder mennesker som befinner seg på kongressen for første gang. De forstår ingenting, men siden vi har forberedt hele infrastrukturen for dem, lagt fram alle de nødvendige betingelsene og etablert et samhold mellom oss, knytter de seg til oss som nyfødte barn selv om de ikke forstår hva som skjer, men de tar imot alle fordelene likevel.

Det er derfor jeg er glad på deres vegne og misunner dem. Jeg måtte gjøre en enorm innsats, svette og lide før til jeg oppnådde noe som helst, og jeg ser hvor lett det er for et nytt menneske å tre inn i denne prosessen nå og forstå den. Hvor kommer denne forståelsen fra? Den kommer ut i fra løse luften, bare på grunn av at han knytter seg til de andre.

Fra Kabbalah for Beginners, ”Happiness” 28/10/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →